Blitt diagnostisert med PTSD - Føler meg helt forferdelig..

[AnonymBruker]

Jeg har blitt henvist videre til traumebehandling, men jeg kjenner meg så motløs. Sannsynligvis har jeg kompleks PTSD, og jeg leser at dette er vanskelig å behandle. Det virker helt uoverkommelig, bare tanken på å grave i traumene gir meg lyst til å kaste opp.

Anonymkode: 5b7b6...0ca

[AnonymBruker]

Trenger du å grave i traumene da? Jeg har og kompleks ptsd, behandlingen min er ikke sånn.

Anonymkode: cb68c...a0f

[AnonymBruker]

Du må jo ikke grave i gammel dritt om DU ikke ønsker det. Snakk med behandler om frykten din og ikke ta bekymringer på forskudd. 

Anonymkode: e0d9f...10c

[Andrine&]

Sett pris på at du i det hele tatt får hjelp, det er mange som må takle dette alene fordi de får avslag på hjelp. Husk å sett grenser underveis, det er du som bestemmer hva som skal tas opp og ikke.

[AnonymBruker]

Du må ikke grave i traumene. Målet kan være økt livskvalitet, hvordan håndtere traumereaksjoner, verktøy som du kan bruke når triggerne blir for sterke etc

Anonymkode: b27d2...7b5

[AnonymBruker]

Du må ikke grave i traumene. Jeg har lest om traumebehandling. Jeg har også KPTSD og får ingen behandling. 

Anonymkode: d7317...746

[AnonymBruker]

Min behandler, som er spesialist på traumer, mener at man bør gå tilbake til det som er grunnen til traumene. 

Anonymkode: e866e...5ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min behandler, som er spesialist på traumer, mener at man bør gå tilbake til det som er grunnen til traumene. 

Anonymkode: e866e...5ff

Ok, og hva skal man gjøre med det? Snakke om alle detaljer?

Anonymkode: d7317...746

[Nevrosererroser]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min behandler, som er spesialist på traumer, mener at man bør gå tilbake til det som er grunnen til traumene. 

Anonymkode: e866e...5ff

Min behandler som var spesialist på traumer og jobba på en DPS som i hovedsak behandla traumepasienter mente at man ikke burde fokusere på fortid men å vere tilstede i nåtid.

En kan ikke endre historien sin men en kan jobbe med symptomtrykk, mestringsstrategier og hverdag.

[AnonymBruker]

Terapi har ikke hjulpet meg særlig. Jeg tror det kan hjelpe hvis man får kontinuitet hos samme terapeut i årevis. 

I dag forteller jeg omtrent hele historien min på en time til ny terapeut uten å blunke, blir bare litt rød i fjeset. 

Der er så mange rare terapeuter omkring også. 

Man må leve med fortida, jeg mener fokusere på fremtid mer enn bli hengende i fortid. Det er uansett bare smertefullt å snakke om. 

Å fylle dagen med positive ting er viktig💕 vær kreativ. 

Anonymkode: 0d027...582

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har blitt henvist videre til traumebehandling, men jeg kjenner meg så motløs. Sannsynligvis har jeg kompleks PTSD, og jeg leser at dette er vanskelig å behandle. Det virker helt uoverkommelig, bare tanken på å grave i traumene gir meg lyst til å kaste opp.

Anonymkode: 5b7b6...0ca

Klem.. i samme båt. Legen tror det kan være ptsd. Håper på å få en utredning, henvist til psykolog  fungerer ok i jobb men hver dag er et slit. Har starta på medisiner som tar det verste av angst og tankekjør, hvertfall på dagtid. 

 

Anonymkode: bc6ab...8e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ok, og hva skal man gjøre med det? Snakke om alle detaljer?

Anonymkode: d7317...746

For min del har jeg fortrengt det meste, noe kom opp i behandlingen, og da ville behandler snakke om det. Det funket til en viss grad, men så var det stopp. 

Nevrosererroser skrev (23 timer siden):

Min behandler som var spesialist på traumer og jobba på en DPS som i hovedsak behandla traumepasienter mente at man ikke burde fokusere på fortid men å vere tilstede i nåtid.

En kan ikke endre historien sin men en kan jobbe med symptomtrykk, mestringsstrategier og hverdag.

Poenget er å finne triggerene, hendelsene osv, som gir symptomer. Man blir ikke kvitt problemet før man vet hva problemet er.

Jeg vet ikke om dette er den beste måten, men slik hun la det frem, viste og forklarte, så virket det logisk. Og at det å bare jobbe med symptomer ol, bare var et plaster på et problem som trenger endel mer enn et plaster. 

Dette gjaldt for meg, mine traumer og oppvekst var ganske brutal, jeg husker lite, og i voksen alder smalt det fullstendig. Jeg ante ikke hva det var før jeg havnet på dps til traumebehandling. 

 

Anonymkode: e866e...5ff

[AnonymBruker]

Takk for alle svar ❤

Jeg tror jeg først og fremst er litt sjokkert og skremt. Det ble plutselig så ekte. Jeg har fornektet så utrolig lenge at jeg er traumatisert. Det er vanskelig å snu tankegang.

Anonymkode: 5b7b6...0ca

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver! Jeg var der for 1,5 år siden. Så møtte jeg min behandler, har cptsd og vi har enda ikke snakket gjennom et eneste traume slik mange tenker at traumebehandling er. Men allikevel har vi jobbet med triggere og reaksjoner. Så akkurat nå har jeg det mye bedre med meg selv, er mye roligere og tryggere i meg selv. Greier bedre å sette grenser, holde meg innenfor toleransevinduet og håndtere hvis jeg havner utenfor. 

Anonymkode: 654c3...060

[AnonymBruker]

Dere som sier man ikke må grave opp i traumene... Det er fortrenging som opprettholder lidelsen. Man kan ha det bra på overflaten med å fortrenge men aldri bli kvitt symptomene (marerittetene, flashbacks, angst, uro, søvnproblemer, evn relasjonsproblemer og selvbildeproblemer, i noen tilfeller også spiseforstyrrelser og lignende) og sårbarheten for triggerne ( utløst ptsd når man blir utsattffor triggere. Triggere varierer fra person til person).

For å forbedre symptomene og tåle triggere bedre er man helt nødt til å rippe opp i traumene og forstå hjernen sin. Det sagt så skal man ikke rive opp alt på likt og leve seg gjennom det, en god psykolog tar det gradvis og i ditt tempo når du er trygg og det gjøres i en prosess over flere år, ikke iløpet av en time eller måned.

 

Anonymkode: cde62...d7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.2.2023 den 18.49):

Ok, og hva skal man gjøre med det? Snakke om alle detaljer?

Anonymkode: d7317...746

Nei du behøver ikke snakke om alle detaljer. Min traumebehandling og bearbeiding av traumene har vært mer om hva slags følelser jeg hadde under traumene, og ikke detaljer dypt inn i hendelsene

Anonymkode: cde62...d7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dere som sier man ikke må grave opp i traumene... Det er fortrenging som opprettholder lidelsen. Man kan ha det bra på overflaten med å fortrenge men aldri bli kvitt symptomene (marerittetene, flashbacks, angst, uro, søvnproblemer, evn relasjonsproblemer og selvbildeproblemer, i noen tilfeller også spiseforstyrrelser og lignende) og sårbarheten for triggerne ( utløst ptsd når man blir utsattffor triggere. Triggere varierer fra person til person).

For å forbedre symptomene og tåle triggere bedre er man helt nødt til å rippe opp i traumene og forstå hjernen sin. Det sagt så skal man ikke rive opp alt på likt og leve seg gjennom det, en god psykolog tar det gradvis og i ditt tempo når du er trygg og det gjøres i en prosess over flere år, ikke iløpet av en time eller måned.

 

Anonymkode: cde62...d7c

Man trenger faktisk ikke grave seg ned i alle detaljer og grums for å bearbeide traumer og nøytralisere triggere. Det er sant at det er en prosess, men du må ikke snakke om alt for å bearbeide.

Anonymkode: cb68c...a0f

[_popcorn_]

Ryddet for forherligelse av lovbrudd og svar til det. 

_popcorn_, adm

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere som sier man ikke må grave opp i traumene... Det er fortrenging som opprettholder lidelsen.

 

Anonymkode: cde62...d7c

Nei, det tror jeg ikke. Jeg kan fortelle om alle mine traumer fra barndommen og oppvekst uten å lee en muskel eller gråte en tåre, når som helst til hvem som helst. Jeg fortrenger ikke at det skjedde, men det føles ikke som at det skjedde med meg. Jeg ser på bilder av meg selv på den tiden og ser bare en random jente. Jeg tenker på hva som skjedde med den jenta og jeg føler mindre empati enn jeg ville gjort for en fremmed jeg leste om i avisa. 

Det er bare en unge. Jeg fortrenger ingenting, men føler ikke noe, heller, samme hvor mye jeg snakker om det. Men har jeg flashbacks, mareritt, er jeg så redd at jeg nesten ikke tør å gå ut, kan jeg rømme fra butikken fordi jeg ser en mann der med feil blikk? Ja, absolutt. 

Anonymkode: d7317...746

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere som sier man ikke må grave opp i traumene... Det er fortrenging som opprettholder lidelsen. Man kan ha det bra på overflaten med å fortrenge men aldri bli kvitt symptomene (marerittetene, flashbacks, angst, uro, søvnproblemer, evn relasjonsproblemer og selvbildeproblemer, i noen tilfeller også spiseforstyrrelser og lignende) og sårbarheten for triggerne ( utløst ptsd når man blir utsattffor triggere. Triggere varierer fra person til person).

For å forbedre symptomene og tåle triggere bedre er man helt nødt til å rippe opp i traumene og forstå hjernen sin. Det sagt så skal man ikke rive opp alt på likt og leve seg gjennom det, en god psykolog tar det gradvis og i ditt tempo når du er trygg og det gjøres i en prosess over flere år, ikke iløpet av en time eller måned.

 

Anonymkode: cde62...d7c

Ja, det ligger å ulmer i underbevisstheten. 

Jeg har gått i emdr behandling der man går i traumene. Ikke alle da det wr snakk om mange år, men det verste. Da ble jeg kvitt flashbacks og mareritt. Måtte avslutte før vi var ferdig da andre symptomer ble sterkere. Men absolutt verdt det. 

Anonymkode: 81f87...e35