Er det rasistisk å spørre om OPPHAV?

[Samfunnsdebatt]

Ser endel mener det er slemt å tro noen ikke er norsk, men her er ikke spørsmål om noe med identitet og norskhet.

Man kan komme fra en by i Norge og være helt norsk, men ha opphav fra et annet land? 

Å anta dette som noe rasistisk i Norge, blir vel å tilegne at det skal være dårligere å ha annet enn norsk opphav... Den holdningen blir rasistisk tenker jeg. Men ikke å spørre om opphav. 

[Loboto]

Er det relevant? Feks å spørre en kollega som er ny på jobben. Hva er relevansen? 

[Samfunnsdebatt]

Loboto skrev (23 minutter siden):

Er det relevant? Feks å spørre en kollega som er ny på jobben. Hva er relevansen? 

- Jeg ser det er så mange som er mørkhudet som har opparbeidet seg en sannhet om når f.eks eldre spør med hyggelige intensjoner de om hvor de kommer fra, at de blir fornærmet og triste fordi dette da tilsier i de rasisme med at de  dermed ikke er «norske nok». 

Men formålet fra disse eldre som prater, er kun å slå av en hyggelig prat om det som de ser. Enten det er barnevogn, utenlandske klær eller hudfarge, sportssykkel og annet. Vise interesse for den andre. På samme måte som yngre også gjør.

Å påstå eller insinuere at noen ikke er norsk nok som andre her eller har dårligere biologisk opphav, er rasistisk. Men spørsmålet de eldre mener å spørre om er ikke om de er nok norske.

Det er et spørsmål om opphav, men blir tolket feil fordi den som snakker spør ikke med ordet opphav. Og personen som blir spurt får dårlige følelser i seg fra denne forvirringen om at det spørsmålet «hvor kommer du fra» går på tvers av hvor de identifiserer at de kommer fra.

- I tillegg så er det mange som ikke vet hva de skal svare på spørsmålet om «hvor de kommer fra». Menes det da opphav eller hvor de har bodd/ har familien sin / har sin tilhørighet? Å endre det til spørsmål om «opphav» ville jo klargjort det, og tatt bort alle indre refleksjonene om «hvor en kommer fra». Da kan en komme fra et sted, og ha opphav fra et annet sted. 

Endret 15. februar 2023 av Samfunnsdebatt

[AnonymBruker]

Samfunnsdebatt skrev (7 timer siden):

Ser endel mener det er slemt å tro noen ikke er norsk, men her er ikke spørsmål om noe med identitet og norskhet.

Man kan komme fra en by i Norge og være helt norsk, men ha opphav fra et annet land? 

Å anta dette som noe rasistisk i Norge, blir vel å tilegne at det skal være dårligere å ha annet enn norsk opphav... Den holdningen blir rasistisk tenker jeg. Men ikke å spørre om opphav. 

Nemlig! Dette har jeg tenkt mange ganger, men ikke våget å si høyt. Vi antar at alle vil være fra Norge, og at de som ikke er det helst vil slippe å bli minnet på det. Hvorfor? Det er like bra å være født i for eksempel Kina som i Norge. Det virker som om folk tenker: "Stakkars henne, hun er tydeligvis ikke etnisk norsk. Da må vi passe på å ikke spørre hvor hun kommer fra, for da blir hun sikkert lei seg!". Hvorfor skulle hun bli lei seg? Å være født, eller ha opphav i et annet land er bare spennende i mitt hode.

Anonymkode: c66e6...777

[AnonymBruker]

Nei, selvfølgelig ikke.

Anonymkode: 83e38...d00

[AnonymBruker]

Det spiller ingen rolle for meg om det klassifiseres som rasistisk eller ikke; jeg har fått med meg at en del mennesker ikke setter pris på det så da gjør jeg det ikke. På samme måte som at jeg ikke bevisst plager folk på andre måter.

Det er selvfølgelig ingen som stopper deg i å spørre om ting du vet de ikke har lyst til å bli spurt om, men jeg tror ikke du skal bli veldig overrasket over at noen ser på deg som en kjip person. Men det tror jeg du er vandt til.

Anonymkode: c0ec2...bce

[svartkatt]

Jeg spør alltid hvilken bakgrunn eller etnisitet folk har.. det kan være pga hudfarge eller skrivemåte/talemåte. Det blir som regel flettet inn i samtalen, og jeg understreker oftest at jeg finner bakgrunn interessant. Jeg spør hvor etnisk norske kommer fra også. Jeg tror ikke det er blitt oppfattet rasistisk noen gang. 

[AnonymBruker]

Å dekke vår egen nysgjerrighet er ikke viktigere enn å ta hensyn til at det er slitsomt for andre mennesker å hele tiden få spørsmål om sitt opphav. Selv om vi ikke mener noe vondt med det, så kan det være vondt for noen født i Norge å hele tiden få spørsmål om opprinnelse, fordi det er stadig en påminnelse "vi er forskjellige selv om du føler deg norsk". Jeg har sluttet å spør hvor folk kommer fra. Og som regel blir det naturlig og hyggelig samtale senere i bekjentskapet, der de forteller det selv. Jeg spør etnisk norske med annen dialekt, men ikke folk som har annen etnisitet. 

Anonymkode: 95781...83c

[Tanuki]

Det kan oppleves som ubehagelig og innvaderende å bli spurt om opphav (hvor en egentlig er fra). DU er kanskje oppriktig nysgjerrig, men personen har sikkert fått samme spørsmål mange ganger og er lei. 

 

[AnonymBruker]

Jeg tror vi må slutte å ha som utgangspunkt at folk skammer seg over hvor de kommer eller stammer fra. Å være norsk er slett ikke saligheten for mange og mange er svært stolt over sitt hjemland/opphavsland. 

Jeg har bodd mange år i et asiatisk land og verken jeg, eller familien min, ble lei oss eller følte oss som offer for rasisme når noen spurte hvor vi opprinnelig kom fra. 

Anonymkode: c3d31...ea9

[AnonymBruker]

9 hours ago, Samfunnsdebatt said:

Ser endel mener det er slemt å tro noen ikke er norsk, men her er ikke spørsmål om noe med identitet og norskhet.

Man kan komme fra en by i Norge og være helt norsk, men ha opphav fra et annet land? 

Å anta dette som noe rasistisk i Norge, blir vel å tilegne at det skal være dårligere å ha annet enn norsk opphav... Den holdningen blir rasistisk tenker jeg. Men ikke å spørre om opphav. 

Om ikke rasistisk, så er det iallfall frekt. Den som spør kan iallfall insinuere at personen ikke er «norsk nok». 
 

Jeg har en norsk forelder og en utelandsk, og jeg er 100% norsk kulturelt sett, selv om jeg genetisk sett er «halvt norsk».
Gjennom barndommen og oppveksten måtte jeg stå parat og hele tiden svare folk på hvor jeg «egentlig» kom fra. 

Det var et mareritt. Uansett hva jeg svarte, ble det ikke bra nok. 
Om jeg sa at jeg var norsk, fortsatte de å grave i det uendelige. De nøyde seg ikke med det svaret. Om jeg fortalte hvor min mor kom fra, ble jeg feilaktig tatt for å være tokulturell og måtte svare på mange rare spørsmål om min mors land. Det nyttet liksom ikke å si at jeg hadde etnisk norsk far. Jeg ble ikke velkommen inn i varmen som norsk uansett. 
 

Jeg ble traumatisert av dette og i dag bor jeg i utlandet. Ingen her spør meg om hvor jeg «egentlig» kommer. 

Anonymkode: e4db6...fa0

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tror vi må slutte å ha som utgangspunkt at folk skammer seg over hvor de kommer eller stammer fra. Å være norsk er slett ikke saligheten for mange og mange er svært stolt over sitt hjemland/opphavsland. 

Jeg har bodd mange år i et asiatisk land og verken jeg, eller familien min, ble lei oss eller følte oss som offer for rasisme når noen spurte hvor vi opprinnelig kom fra. 

Anonymkode: c3d31...ea9

Du er norsk og ingen stiller spørsmål med at du har bakgrunn herfra og hører hjemme her. Noen som er adopterte eller har foreldre som har innvandret hit føler kanskje aldri at de faktisk tilhører et sted eller en folkegruppe. Da er det sårt å stadig bli spurt om et land hvor du eller foreldrene dine er fra, men som man egentlig ikke identifiserer seg med.

Utseende kan man ikke ta av seg eller skjule. Det beste er å bruke sosiale antenner og heller spørre mer hvis vedkommende selv begynner å nevne «opphavet».

Anonymkode: d3495...601

[Daria]

svartkatt skrev (3 timer siden):

Jeg spør alltid hvilken bakgrunn eller etnisitet folk har.. det kan være pga hudfarge eller skrivemåte/talemåte. Det blir som regel flettet inn i samtalen, og jeg understreker oftest at jeg finner bakgrunn interessant. Jeg spør hvor etnisk norske kommer fra også. Jeg tror ikke det er blitt oppfattet rasistisk noen gang. 

-Å, så spennende og eksotisk du er! jeg sier ikke at det er det du mener, men jeg har ingen problemer med å se at det lett kan tolkes sånn, Det er forskjell på å spørre noen om hvor de er oppvokst og å spørre noen på bakgrunn av utseende og uttale hvor de egentlig stammer fra. Det trenger ikke være rasistisk, det trenger ikke være vondt ment, men det kan likevel være ganske umusikalsk og korttenkt når man vet at identitet og tilhørighet kan være et så betent spørsmål for mange. Det er som å spørre noen om legning basert på hva de har på seg eller om helseproblemer ut fra hvordan de beveger seg eller andre fysiske trekk.

[AnonymBruker]

Samfunnsdebatt skrev (11 timer siden):

Ser endel mener det er slemt å tro noen ikke er norsk, men her er ikke spørsmål om noe med identitet og norskhet.

Man kan komme fra en by i Norge og være helt norsk, men ha opphav fra et annet land? 

Å anta dette som noe rasistisk i Norge, blir vel å tilegne at det skal være dårligere å ha annet enn norsk opphav... Den holdningen blir rasistisk tenker jeg. Men ikke å spørre om opphav. 

Nei, det er ikke rasistisk å stille slike spørsmål. 

Anonymkode: fc53a...eaf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du er norsk og ingen stiller spørsmål med at du har bakgrunn herfra og hører hjemme her. Noen som er adopterte eller har foreldre som har innvandret hit føler kanskje aldri at de faktisk tilhører et sted eller en folkegruppe. Da er det sårt å stadig bli spurt om et land hvor du eller foreldrene dine er fra, men som man egentlig ikke identifiserer seg med.

Utseende kan man ikke ta av seg eller skjule. Det beste er å bruke sosiale antenner og heller spørre mer hvis vedkommende selv begynner å nevne «opphavet».

Anonymkode: d3495...601

Den lille promillen av mennesker som lever av å søke å bli såret vil alltid bli såret. De får heller gå i seg selv og stille seg spørsmålet, hva i alle verden, hvorfor bruker jeg så mye tid på så mye unødvendig tull på dette. 

Er du over 40 så er det ingen som tar til tårene for slik for å si det slik. Det kan tvert om være bli en veldig god samtale, kanskje den hvite kvinnen eller mannen har vært der deres opphav er fra, eller kanskje den hvite kvinnen eller mannen selv har blitt forlatt av sine foreldre eller adoptert.. 

Denne generasjonen ser spøkelser på hvert eneste hushjørne og skal lage problemer med alt som blir sagt. Helt håpløst, bruk heller tiden deres på noe nyttig. For dette fører ingen vei. 

Om 5 år så er hele denne tullete debatten om "å ta hensyn til alles følelser" ute av dagligspråket, det er min spådom. 

Anonymkode: fc53a...eaf

[Nevrosererroser]

Litt av greia med å spørre om opphav eller hvor man eeegentlig kommer fra er det at det kan bli noe litt forlangende over det. En må stå skolerett og forsvare landet eller kulturen en kanskje ikke føler særlig tilhørlighet til. En kan bli satt i bås med stereotypier og fordommer som ikke stemmer fordi man har tilhørlighet en annen plass enn hvor opphavet kommer fra.

Det er ikke utelukkende positivt å bli sett på som spennende eller interessant, litt avhengig av arena er det også fort forstyrrende om man da går utenfor tema. 
Spørr man kort og aksepterer det som deles uten å grave vil det stort sett bli møtt mer positivt enn at den andre parten får en bekreftelse på anneledeshet om opphavet blir temaet.

Jeg har samisk opphav og har opplevd en del spørsmål rundt det fra begge sider, jeg  påstår ikke å ha opplevd rasisme eller lignende, jeg har bare fått en bitteliten smakebit på hvor ubehagelig det kan vere å stå i en slik samtale.

[AnonymBruker]

Daria skrev (26 minutter siden):

-Å, så spennende og eksotisk du er! jeg sier ikke at det er det du mener, men jeg har ingen problemer med å se at det lett kan tolkes sånn, Det er forskjell på å spørre noen om hvor de er oppvokst og å spørre noen på bakgrunn av utseende og uttale hvor de egentlig stammer fra. Det trenger ikke være rasistisk, det trenger ikke være vondt ment, men det kan likevel være ganske umusikalsk og korttenkt når man vet at identitet og tilhørighet kan være et så betent spørsmål for mange. Det er som å spørre noen om legning basert på hva de har på seg eller om helseproblemer ut fra hvordan de beveger seg eller andre fysiske trekk.

Jeg måtte le litt,men fra spøk til alvor,å høre at man ser eksotisk ut er faktisk det verste. Jeg føler meg som et dyr i dyrehagen. Slik noen nevnte tidligere i tråden så er det mest naturlig når det flettes inn i samtalen. Jeg har ingenting imot når noen spør hvor jeg egentlig kommer fra så lenge det kommer naturlig,ellers er det bare ubehagelig.

Anonymkode: 03b53...b78

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Er du over 40 så er det ingen som tar til tårene for slik for å si det slik. Det kan tvert om være bli en veldig god samtale, kanskje den hvite kvinnen eller mannen har vært der deres opphav er fra, eller kanskje den hvite kvinnen eller mannen selv har blitt forlatt av sine foreldre eller adoptert.. 

 

Hvem i himmelens navn bryr seg om hvor «den hvite kvinnen eller mannen» har vært, eller om vedkommende er adoptert?
Har det falt deg inn at man ikke nødvendigvis har lyst til å sitte og snakke om at man ble forlatt av sine foreldre med en VILT FREMMED nysgjerrigper?

Jeg er forøvrig over 40.

Anonymkode: 43c87...924

[svartkatt]

Daria skrev (48 minutter siden):

-Å, så spennende og eksotisk du er! jeg sier ikke at det er det du mener, men jeg har ingen problemer med å se at det lett kan tolkes sånn, Det er forskjell på å spørre noen om hvor de er oppvokst og å spørre noen på bakgrunn av utseende og uttale hvor de egentlig stammer fra. Det trenger ikke være rasistisk, det trenger ikke være vondt ment, men det kan likevel være ganske umusikalsk og korttenkt når man vet at identitet og tilhørighet kan være et så betent spørsmål for mange. Det er som å spørre noen om legning basert på hva de har på seg eller om helseproblemer ut fra hvordan de beveger seg eller andre fysiske trekk.

Javel. 

[Tiuren]

Om man prøver så godt man kan er det mulig å ta det meste opp som noe negativt. 

Jeg er så dritt lei av at alle skal spørre "om jeg har det bra", det har de da ingenting med. Eller om hva jeg mener om været, jeg har da for pokker ingen plikt til å legge ut om mine metrologiske preferanser til fremmede!!!