Hvordan er det å bo på et sted der alle kjenner alle?

[AnonymBruker]

Hvordan er det å bo på et sted der alle kjenner alle?

Anonymkode: 1c7ea...566

[AnonymBruker]

Det oppleves forsjellig fra person til person . Min mening er at det føles trygt å være omgitt av folk som kjenner meg. 

Anonymkode: 967bd...14a

[AnonymBruker]

Jungeltelegrafen går fort og alle har en formening om deg... Itilegg her ihvertfall, må man ikke finne på å stikke seg. Bygge seg en virksomhet f.eks. nei fy da er man mislikt på bygda da. Ute på den lokale puben på en fredag? Alkis tvert... 

Anonymkode: 18e10...922

[AnonymBruker]

Jeg har bare vært på besøk på sånne steder, og det var ille nok. De jeg gikk med var jo ikke i fred noe sted, møtte en haug folk bare på butikken, og alle skulle kommentere hva man kjøpte. Inkludert de i kassa. Huff. 😅

Anonymkode: 00413...5a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jungeltelegrafen går fort og alle har en formening om deg... Itilegg her ihvertfall, må man ikke finne på å stikke seg. Bygge seg en virksomhet f.eks. nei fy da er man mislikt på bygda da. Ute på den lokale puben på en fredag? Alkis tvert... 

Anonymkode: 18e10...922

Ja, og en uskyldig spøkefull kommentar blir til at man har sagt ting i fullt alvor, hvis noen har sett noe som kan bety flere ulike ting, går de alltid for den verste varianten. 

 

Anonymkode: a130b...008

[AnonymBruker]

K L A U S T R O F O B I S K

Anonymkode: 4921d...7d3

[Wednesday Addams]

Det er nok veldig annerledes å bo på slikt sted fra man er liten enn å være innflytter dit. Mine foreldre dro med min bror og meg til et lite tettsted med under 400 beboere - og vi var outsiderne som kom fra Oslo liksom. Det var slitsomt å skulle prøve passe inn på et sted der alle de andre barna på skolen hadde vokst opp sammen, mange av de var til og med i familie med hverandre, og vi var de som liksom skulle prøve finne vår plass i den settingen. 

Som flere her påpeker, så er det også mye sladder i slike små miljøer. Du kan knapt hente posten i morgenkåpa uten at det går sladder om det dagen etterpå. 

[AnonymBruker]

Veldig fint. Blir akseptert og får være den jeg er. Ingen "bygdetroll", men folk i alle aldre som genuint bryr seg om hverandre. Rolig, avslappende og trygt.

Anonymkode: 4d492...313

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Veldig fint. Blir akseptert og får være den jeg er. Ingen "bygdetroll", men folk i alle aldre som genuint bryr seg om hverandre. Rolig, avslappende og trygt.

Anonymkode: 4d492...313

Min erfaring også. Og helt annen erfaring enn annen post ovenfor. Jeg starter for meg selv og følte hele bygda heier og fortsatt støtter opp om meg. 

Anonymkode: a65df...bf2

[Andro]

Vi er fåmælte folk, som ikke trenger å snakkes bare fordi vi vet hvem hverandre er.
Har det fint med det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Min erfaring også. Og helt annen erfaring enn annen post ovenfor. Jeg starter for meg selv og følte hele bygda heier og fortsatt støtter opp om meg. 

Anonymkode: a65df...bf2

Dere er så naive.

Anonymkode: 49ba0...66c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Dere er så naive.

Anonymkode: 49ba0...66c

Og du har fasiten? 

Anonymkode: 967bd...14a

[AnonymBruker]

Det gir en følelse av å ikke være fri.

Anonymkode: 0c7c6...112

[AnonymBruker]

Kommer an på bygda. Jeg hadde delt bosted som liten og bodde hos moren min på et sted med 700 stk og besøkte faren min på et sted med 300 stk. På stedet med 700 stk var det konstant dårlig stemning, skulende blikk og lite aksept for meninger. Skravla gikk uansett hva du gjorde. Moren min fikk vite på jobb at jeg var gravid som 14 åring. De ryktene kom fordi jeg bare hadde guttevenner. 
På stedet med 300 stk var det bedre stemning, større aksept. Rykter og slarv var det jo det og, men jeg opplevde det som mye mer raust enn det andre stedet. 

Anonymkode: efa7b...5f0

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på et sted med 20-25 innbyggere. Jeg kjente alle, var beslektet med ca 3/4 av dem, og det opplevdes som både trygt og godt. Jeg hadde en stor «flokk» som alltid var der. Det var veldig flott å være der i mange år som voksen og, selv om jeg flyttet derfra for en del år siden. Skolesituasjonen var elendig, gikk på skole i nabobygda (og etterhvert to bygder bortafor på ungdomsskole), og det er et problem hvis man ikke passer inn. Det er ingen andre å velge mellom, du må henge med idioter du ikke liker, eller være alene. 

I voksen alder har jeg innsett at det var ikke så bra samhold der som jeg trodde som barn. Drama blir veldig mye større. Det er og et problem at man ikke nødvendigvis kan velge den beste kandidaten til en jobb, men må ta det man får. Det igjen vises på kvaliteten i enkelte skoler, helseinstitusjoner, og kommunal drift. Det ansettes folk i faste stillinger til ting de overhodet ikke har kvalifikasjoner til, men de får jobben fordi de vil bo der. 

Det jeg til slutt har landa på, etter mange år i storby (både i og utenfor Norge) er vel det at dritfolk fins overalt. Det fins sladrete og ufine folk som ødelegger for andre i byen og, og det fins rause og fantastiske mennesker på bygda, det er ikke en naturlig fordeling der. På landet er det bare vanskeligere å komme unna de kjipe. I byen kan man ofte unngå dem, med mindre de bor rett ved deg.. 

Anonymkode: 1d684...196