Hva tror dere? Elsker han meg virkelig, eller er det bare praktisk å bli?

[AnonymBruker]

Vi sliter i ekteskapet. Etter 15 år sammen er sexen dabbet fullstendig av. Vi fungerer ikke lenger sammen på det punktet, og har ikke gjort det på lenge. Jeg har satt ned foten, jeg vil ikke tvinge meg selv til pliktsex mer, men han sier det er greit og at han vil vente på meg til jeg er klar igjen. Han er supertålmodig og har til og med sagt han ikke trenger å ha sex med noen igjen i hele sitt liv.
Men. Jeg mistenker at sannheten egentlig er en annen. Penger. Han vil ikke ha råd til å bo alene, og hvis vi skilles, blir han tvunget til å flytte inn hos moren, med mindre han flytter et par timer unna og leier et krypinn. (Jeg arvet mye penger for noen år siden og kjøpte ut min del av huset, mens vi sammen betaler på hans del av lånet.) 

Hva tror dere? Klamrer han seg til meg, eller kan det være at han virkelig elsker meg og ikke vil jeg skal forlate han? (Han har aldri sagt han elsker meg gjennom 15 års ekteskap.)

K41

Anonymkode: 8ff75...201

[Jaytee]

Veldig vanskelig å si når det er flere gråsoner her. Men du må ikke føle deg tvunget til å tviholde på et dødt ekteskap, hvis du føler at det ikke gjør deg lykkelig lenger uavhengig av hva som vil skje med han. Noen ganger må man sette sin egen lykke først. 

[AnonymBruker]

Jaytee skrev (44 minutter siden):

Veldig vanskelig å si når det er flere gråsoner her. Men du må ikke føle deg tvunget til å tviholde på et dødt ekteskap, hvis du føler at det ikke gjør deg lykkelig lenger uavhengig av hva som vil skje med han. Noen ganger må man sette sin egen lykke først. 

Ja, det har du rett i, men samtidig vil et samlivsbrudd der han må flytte til moren eller langt, langt unna i en knøttliten leieleilighet, gå hardt utover barna våre. For dem vil det være en brutal overgang, ikke bare at vi går ifra hverandre, men også å måtte bo 50% av tiden sånn. Og det er nok det han tenker og, mistenker jeg.

Anonymkode: 8ff75...201

[AnonymBruker]

Du skal ikke betale på hans del av lånet uten skriftlig kontrakt på at da skal du eie ekstra andel tilsvarende andel du betaler på hans del av lånet.

Jeg tenker du bør stole på magefølelsen. Du føler ikke han han elsker deg av de riktige grunnene, du føler at han er med deg av praktiske grunner. Jeg tror du har rett, han har det som plommen i egget nå i forhold til å måtte flytte hjem igjen til mor! Men det er ikke ditt ansvar! Ikke vær i et forhold som ikke er givende for deg hvor du ikke blir elsket helt og holdent!

Anonymkode: 294a0...c59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, det har du rett i, men samtidig vil et samlivsbrudd der han må flytte til moren eller langt, langt unna i en knøttliten leieleilighet, gå hardt utover barna våre. For dem vil det være en brutal overgang, ikke bare at vi går ifra hverandre, men også å måtte bo 50% av tiden sånn. Og det er nok det han tenker og, mistenker jeg.

Anonymkode: 8ff75...201

Barna deres MÅ jo ikke bo 50% av tidenhos han og moren hans. Om barna er eldre enn 12 bestemmer de selv, er de yngre enn tolv bestemmer dere som foreldre og har han vett i hodet så lar han du få ha hovedomsorg og at han heller kan komme på besøk og ha dagsturer med de. Det fungerte helt fint i min oppvekst med far som kom innom sånn.

Om han setter seg på bakbena og ikke vil samarbeide så kommer uansett barnevernet aldri til å gå med på 50% så lenge han bor hos moren sin.

Ikke bruk barna som et argument for å holde sammen. Altfor mange gjør det og ødelegger eget liv, barna klarer seg, bedre for de å vokse opp med lykkelig mor enn å se et usunt kjæresteforhold. Da vil det smitte og de selv vil ta til takke med kjærlighetsløs partner og kanskje ende i voldelig forhold fordi de ikke vet hvor mye eller lite kjærlighet som er normalt i gode forhold

Anonymkode: 294a0...c59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du skal ikke betale på hans del av lånet uten skriftlig kontrakt på at da skal du eie ekstra andel tilsvarende andel du betaler på hans del av lånet.

Jeg tenker du bør stole på magefølelsen. Du føler ikke han han elsker deg av de riktige grunnene, du føler at han er med deg av praktiske grunner. Jeg tror du har rett, han har det som plommen i egget nå i forhold til å måtte flytte hjem igjen til mor! Men det er ikke ditt ansvar! Ikke vær i et forhold som ikke er givende for deg hvor du ikke blir elsket helt og holdent!

Anonymkode: 294a0...c59

Nei, jeg vet, men jeg har hatt bedre inntekt enn han bestandig, og siden vi har hatt fellesøkonomi, har jeg betalt like mye på lånet som han. Jeg har igrunnen betalt mest av alt hele tiden. Men sånn er det bare.

Trist det har blitt sånn, men jeg klarer snart ikke mer å leve på en løgn. Jeg er utsultet på ekte kjærlighet, men det vil gå utover barna å få oppleve det igjen.

Ts

Anonymkode: 8ff75...201

[Hjelpsom]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vi fungerer ikke lenger sammen på det punktet, og har ikke gjort det på lenge. Jeg har satt ned foten, jeg vil ikke tvinge meg selv til pliktsex mer, men han sier det er greit og at han vil vente på meg til jeg er klar igjen. Han er supertålmodig og har til og med sagt han ikke trenger å ha sex med noen igjen i hele sitt liv.

Tror ikke han mener 100% det han sier. Men jeg tilbød noe lignende til min eks under bruddet. Prøve en siste gang uten forpliktelser og uten sex om nødvendig, bare prøve å se om vi kunne reparere ting igjen. Hun ville heller ikke bli for hun var da ellerede klar til å bryte. 

Det kan jo hende han ikke vil ha deg til å utføre pliktsex heller, det er ikke en god følelse når det skjer for den som ønsker det heller. Man vil jo ha sex med partner fordi den har lyst og ikke bare for å tekkes ens egen lyst. Men tror nok å si at dere aldri trenger å ha sex mere i hele deres liv er å love for mye, tror ikke han egentlig vil det, selv om han kanskje er villig til å vente lenge. Man sier mye under et brudd, både slemme og gode ting og det går begge veier. Den som blir forlatt er ofte også desperat til å få en siste sjanse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Barna deres MÅ jo ikke bo 50% av tidenhos han og moren hans. Om barna er eldre enn 12 bestemmer de selv, er de yngre enn tolv bestemmer dere som foreldre og har han vett i hodet så lar han du få ha hovedomsorg og at han heller kan komme på besøk og ha dagsturer med de. Det fungerte helt fint i min oppvekst med far som kom innom sånn.

Om han setter seg på bakbena og ikke vil samarbeide så kommer uansett barnevernet aldri til å gå med på 50% så lenge han bor hos moren sin.

Ikke bruk barna som et argument for å holde sammen. Altfor mange gjør det og ødelegger eget liv, barna klarer seg, bedre for de å vokse opp med lykkelig mor enn å se et usunt kjæresteforhold. Da vil det smitte og de selv vil ta til takke med kjærlighetsløs partner og kanskje ende i voldelig forhold fordi de ikke vet hvor mye eller lite kjærlighet som er normalt i gode forhold

Anonymkode: 294a0...c59

Barnevernet? Hvorfor skal de blandes inn? Og hvorfor vil de ikke godta at han har barna 50% hjemme hos moren? Hun har et stort, flott hus med masse plass, jeg ser ingen grunn til at det skulle bli et problem?

Ts

Anonymkode: 8ff75...201

[AnonymBruker]

Useless skrev (34 minutter siden):

Tror ikke han mener 100% det han sier. Men jeg tilbød noe lignende til min eks under bruddet. Prøve en siste gang uten forpliktelser og uten sex om nødvendig, bare prøve å se om vi kunne reparere ting igjen. Hun ville heller ikke bli for hun var da ellerede klar til å bryte. 

Det kan jo hende han ikke vil ha deg til å utføre pliktsex heller, det er ikke en god følelse når det skjer for den som ønsker det heller. Man vil jo ha sex med partner fordi den har lyst og ikke bare for å tekkes ens egen lyst. Men tror nok å si at dere aldri trenger å ha sex mere i hele deres liv er å love for mye, tror ikke han egentlig vil det, selv om han kanskje er villig til å vente lenge. Man sier mye under et brudd, både slemme og gode ting og det går begge veier. Den som blir forlatt er ofte også desperat til å få en siste sjanse.

Hvor lenge gikk dere uten sex for «å prøve en siste gang uten forpliktelser?» Og hva gjorde dere i denne perioden? Sexolog, psykolog?

Ts

Anonymkode: 8ff75...201

[Hjelpsom]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor lenge gikk dere uten sex for «å prøve en siste gang uten forpliktelser?» Og hva gjorde dere i denne perioden? Sexolog, psykolog?

Ts

Anonymkode: 8ff75...201

Det ble ikke, hun var bestemt på å forlate meg da hun kun satt igjen med forrakt. Tilbød både samlivsterapai hos Fvk. Sinnemestringskurs, frihet uten forpliktelser og null sexpress/sexforpliktelser. 

Sånn vi hadde det før hun gikk kunne ingen av oss leve med i lengden, og spesielt ikke hun. Så hun gjorde vel rett i å gå og jeg forstår det, for alt jeg hadde å tilby virket nok på henne som tomme ord, og når det eneste hun følte for meg var forrakt så ble det nok umulig for henne å forsøke igjen og det er jo veldig forståelig.

Hvis du/ts ikke er kommet til det punktet ennå så bør du nok handle nå før du utvikler samme følelsene for han. Det er leit å lese at han ikke har sakt en eneste gang på 15 år at han elsker deg. Det var vel det eneste jeg var flink til, hadde ikke noe problem med å si det. Det var andre problemer med meg. 

[AnonymBruker]

Du beskriver jo en atferd som er konsistent hos ham da?

Hadde du masse penger i starten av forholdet og? 

Og hva sier han når dere har vært i parterapi? 

Anonymkode: f9b9f...a5d