Sykmeldt pga samlivsbrudd?

[AnonymBruker]

Har bare hatt jobben min i 3 mnd, og nå ser det ut til at jeg straks står midt oppe i et samlivsbrudd. Er der «vanlig» å sykmeldes pga dette? Hodet henger ikke med, men jeg er selvfølgelig livredd for å skape et dårlig inntrykk på min nye arbeidsplass…

Anonymkode: 96bd7...f63

[AnonymBruker]

Jeg ble selv sykemeldt pga et samlivsbrudd, men slet med en dyp depresjon. Snakk med legen din 

Anonymkode: e05af...0e7

[Jaytee]

Man kan ikke styre hva som skjer i livet, og derfor er det veldig fint at man har ordninger som egenmeldinger og sykmeldinger i arbeidslivet. Du har rett på egenmelding etter å ha jobbet fire uker. Kanskje det hjelper å koble av litt i tre dager for litt selvpleie? 

[AnonymBruker]

Jeg jobber som leder og kan fra mitt ståsted bekrefte at det er absolutt full forståelse for det. Samlivsbrudd er en av største ting som kan skje i ens liv. Jeg ville satt stor pris på et møte og snakke ut om situasjonen hvor vedkommende informerer så enkelt eller så detaljert de vil, på helt ærlig vis, om hvor mye tid de føler at de trenger. Så tilpasser vi jobb etter det. For det første så stopper ikke livet opp på jobb når/hvis du blir borte i noen måneder, for det andre så betaler nav alt etter en viss (liten) tid, så alt etter det har økonomisk sett uansett ikke så mye å si for bedriften. Ta all den tiden du selv føler at du trenger, uten dårlig samvittighet!

Anonymkode: 756c8...d62

[AnonymBruker]

Kanskje delvis sykemelding kan hjelpe? Jeg synes det hjalp å gå litt på jobb for å tenke på noe annet da jeg ble deprimert etter ett brudd. 

Folk er jo selvfølgelig forskjellige. Du må kjenne etter hva som er riktig for deg. 

Anonymkode: d301a...ff8

[AnonymBruker]

Samlivsbrudd er ikke en diagnose for sykemelding. Men bivirkningene av det kan være det. Som hodepine, depresjon, forvirring, utmattelse ect. Prat med legen.

Anonymkode: 09a86...99e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg jobber som leder og kan fra mitt ståsted bekrefte at det er absolutt full forståelse for det. Samlivsbrudd er en av største ting som kan skje i ens liv. Jeg ville satt stor pris på et møte og snakke ut om situasjonen hvor vedkommende informerer så enkelt eller så detaljert de vil, på helt ærlig vis, om hvor mye tid de føler at de trenger. Så tilpasser vi jobb etter det. For det første så stopper ikke livet opp på jobb når/hvis du blir borte i noen måneder, for det andre så betaler nav alt etter en viss (liten) tid, så alt etter det har økonomisk sett uansett ikke så mye å si for bedriften. Ta all den tiden du selv føler at du trenger, uten dårlig samvittighet!

Anonymkode: 756c8...d62

Samlivsbrudd og kjærlighetssorg gir ikke rett til sykepenger.

Hvis den psykiske ubalansen gjør en arbeidsufør, har en rett til sykepenger, men en har ikke rett til sykepenger for vanlige belastninger i livet, inkludert samlivsbrudd og dødsfall blant sine nære. 

Anonymkode: ab43a...3a8

[AnonymBruker]

uansett om du velger sykemelding eller ikke, så ville det være viktig at du er åpen om hva du sliter med. Tror jeg. Da du muligens blir distré, trist og uproduktiv innimellom. 

Ellers kan det fort bli "herregud, hu der nye er no  ikkje verdt noka som helst". 

Anonymkode: 8c6de...40b

[AnonymBruker]

Hva hjelper det å ligge hjemme. Det er en del av livet for veldig mange. Kom deg opp og få tankene på noe annet. 

Anonymkode: df8eb...7fb

[Fremmed fugl]

Jobb er terapi.

[AnonymBruker]

Men er du syk da..?
Jeg gikk gjennom en skilsmisse og bestemte meg for å la jobben være mitt fristed til å konsentrere meg om andre ting. Gikk på jobb hver dag. Vurdere ikke et sekund å sykmelde meg, var jo ikke syk..

Det har faktisk mye med innstilling å gjøre. 

Anonymkode: 7147b...851

[Snok1]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Men er du syk da..?
Jeg gikk gjennom en skilsmisse og bestemte meg for å la jobben være mitt fristed til å konsentrere meg om andre ting. Gikk på jobb hver dag. Vurdere ikke et sekund å sykmelde meg, var jo ikke syk..

Det har faktisk mye med innstilling å gjøre. 

Anonymkode: 7147b...851

Jeg gjorde samme vurdering og er veldig glad for at jeg valgte å stå i det.

Endret 14. februar 2023 av Snok1

[AnonymBruker]

En venninne av meg gjennom gikk i fjor høst et veldig overraskende samlivsbrudd. Mannen gjennom 10 år hadde funnet ei anna, og var klar til å flytte inn til henne. Min venninne var sykemeldt i et par måneder. Helt knust, sov ikke, spiste ikke. Eksisterte bare, for barnas skyld. Hun hadde ikke hatt noe på jobb som sykepleier å gjøre i den tilstand. 

Et samlivsbrudd er nok tøft. Hvordan man har det mens det står på er jo forskjellig fra person til person. Så bare du selv kjenner om du er i stand til å jobbe. 

Anonymkode: 71ba6...ce8

[AnonymBruker]

Det er nok vanligere enn man tror, diagnosen blir depresjon eller utbrenthet eller lignende. Jeg kjenner en mann som går mot samlivsbrudd nå, han henger knapt sammen i sømmene, men mannfolk sykemelder seg jo "aldri". Skal heller jobbe til han stuper, han.

Men for han er det nok også rett, hodet hans henger med så lenge han distraherer seg med jobb, han har også en jobb hvor han må være "på" hele tiden. For andre blir det umulig å utrette jobben sin, jeg er sånn. Jeg gikk gjennom et brudd under korona/hjemmekontor, eneste grunnen til at jeg ikke sykemeldte meg var at jeg kunne sitte og grine på hjemmekontoret og ta pauser når jeg ville og bare sove og drikke alkohol ellers. Jeg tok vel et par egenmelding-dager, hvor jeg klarte ikke jobbe i det hele tatt og kunne ikke late som heller.

Jeg hadde nok taklet jobb på kontoret bedre enn alene på hjemmekontor, men det hadde ikke vært ideelt det heller.. 

Anonymkode: d03c2...294

[AnonymBruker]

«Vanlig» er det vel ikke, men får noen så er det jo det riktige. 
Jobbet med en som gikk igjennom et samlivsbrudd, han snakket med sjefen og delte deretter situasjonen med oss nærmeste kollegaer. Om at han nå gikk igjennom dette og at det var tøft, så om han var litt «rar og annerledes» så var det årsaken. Synes det var veldig ryddig av han, og fint å «tørre»!

For noen blir jobb et fristed. Noen trenger å komme seg ut, de klarer kanskje ikke å levere 100 % men behøver noe å tenke på. Andre knekker helt og komme seg ikke ut av senga. Så samlivsbrudd alene er ikke grunn til sykemelding, blir jo en personlig vurdering. Tøft er det jo alltid, men vi mennesker må jo igjennom noen tøffe runder i løpet av livet.

Anonymkode: 2b721...48e

[AnonymBruker]

Jeg har vært 50% sykemeldt nesten i et år pga samlivsbrudd. Jeg har en jobb der jeg må ha full fokus og en tung jobb. Jeg sliter med utmattelse og leddsmerter. Jeg starter i 100% nå. 

Anonymkode: 80a94...425

[Christina82]

Ryddet for brukerdebatt og tilsvar til dette. 

Christina82, mod

[AnonymousBruker]

Et samlivsbrudd er jo for mange en egen sorg, og sorg går hardt utover helsa. Så ja, så absolutt er det en god "grunn" så lenge du selv får noe ut av det. Går det an å prate med den nye jobben, for at de skal forstå? Hvis de vet hva som skjer, kan det være lettere, og jeg tviler på at de vil danne et dårlig inntrykk av deg da, så lenge du er ærlig.

Men dersom du ikke er åpen for å dele, så er jo uansett sykemelding innafor dersom du selv føler det er det beste. Møter du opp helt knust, utslitt og nedstemt, får de i hvert fall et dårlig inntrykk.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Men er du syk da..?
Jeg gikk gjennom en skilsmisse og bestemte meg for å la jobben være mitt fristed til å konsentrere meg om andre ting. Gikk på jobb hver dag. Vurdere ikke et sekund å sykmelde meg, var jo ikke syk..

Det har faktisk mye med innstilling å gjøre. 

Anonymkode: 7147b...851

Det er ikke bare å «innstille seg» for alle! Jeg har gått gjennom ett brudd hvor jeg var knust, spydde og reagert som om det hadde vært et dødsfall. Fikk et skikkelig sammenbrudd. Hadde ingenting på jobb å gjøre! Et annet forhold som ble slutt, et langvarig samboerskap, synes jeg også var tungt, men da hjalp det å gjøre ting for å få tankene bort, som å gå på jobb…. 

Anonymkode: e6c26...749