Foreldre som vil at barnet deres skal ha en diagnose?

[AnonymBruker]

Er dette vanlig? Og hva er galt med sånne folk?

Som ungdom fikk jeg Asperger diagnosen. Foreldrene mine presset nok veldig på for at jeg skulle få diagnosen. De virket veldig fornøyde da jeg fikk den, men jeg var skuffet. Jeg har aldri vært enig i diagnosen. De brukte den også til å styre og kontrollere meg, og trykke meg ned og si at jeg ikke kunne klare noe på grunn av denne diagnosen. Fikk ikke så mye frihet, og fikk ikke lov til å gjøre det andre ungdommer kunne, og når jeg spurte hvorfor så sa de fordi du har Asperger. Også etter jeg ble myndig. Måtte gå på spesialskole på vgs, og jeg hadde ingenting jeg skulle sagt i den saken. Ingen hørte på hva jeg hadde å si. Med diagnosen slapp de tydeligvis å tenke selv. Og anbefalte behandler jeg gikk til at det var noe jeg ikke burde få gjøre så sa de det er på grunn av diagnosen og fordi han har sagt det. Som voksen jobber jeg og lever et normalt liv, men det liker de ikke og prøver å styre meg. Jeg har også fått diagnosen slettet i voksen alder da jeg ville utredes på nytt og de fant ut at det var feil. Sa det til foreldrene mine og spesielt faren min er veldig skuffet og sint for dette. Han har seriøst sagt jeg bør vurdere å få tilbake diagnosen. Aldri i livet om det skjer. Han har også drevet og skrytt av at du har en diagnose og da og da måtte du testes. Jeg skjønner ikke hvorfor det var så viktig for dem at jeg hadde Asperger. Hvorfor?

Noen flere som har opplevd lignende?

Anonymkode: e2e23...264

[AnonymBruker]

Jepp, har et barn i fosterhjem på niende året der fosterforeldre letter med lupe for å sette en diagnose. Heldigvis er ikke barnevernet, skole eller bup enige.

Så her er det  sak om tilbakeføring pga fosterforeldrenes sykligjøring.

Anonymkode: 2b4ee...96e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er dette vanlig? Og hva er galt med sånne folk?

Som ungdom fikk jeg Asperger diagnosen. Foreldrene mine presset nok veldig på for at jeg skulle få diagnosen. De virket veldig fornøyde da jeg fikk den, men jeg var skuffet. Jeg har aldri vært enig i diagnosen. De brukte den også til å styre og kontrollere meg, og trykke meg ned og si at jeg ikke kunne klare noe på grunn av denne diagnosen. Fikk ikke så mye frihet, og fikk ikke lov til å gjøre det andre ungdommer kunne, og når jeg spurte hvorfor så sa de fordi du har Asperger. Også etter jeg ble myndig. Måtte gå på spesialskole på vgs, og jeg hadde ingenting jeg skulle sagt i den saken. Ingen hørte på hva jeg hadde å si. Med diagnosen slapp de tydeligvis å tenke selv. Og anbefalte behandler jeg gikk til at det var noe jeg ikke burde få gjøre så sa de det er på grunn av diagnosen og fordi han har sagt det. Som voksen jobber jeg og lever et normalt liv, men det liker de ikke og prøver å styre meg. Jeg har også fått diagnosen slettet i voksen alder da jeg ville utredes på nytt og de fant ut at det var feil. Sa det til foreldrene mine og spesielt faren min er veldig skuffet og sint for dette. Han har seriøst sagt jeg bør vurdere å få tilbake diagnosen. Aldri i livet om det skjer. Han har også drevet og skrytt av at du har en diagnose og da og da måtte du testes. Jeg skjønner ikke hvorfor det var så viktig for dem at jeg hadde Asperger. Hvorfor?

Noen flere som har opplevd lignende?

Anonymkode: e2e23...264

Har et familiemedlem med Asperger. Hen ser det ikke selv, men det er veldig tydelig for de rundt hen… For vår del var det viktig å få på plass en diagnose for at hen skulle kunne ha krav på hjelp , tilrettelegging og økonomisk trygghet (uføretrygd). Men, denne personen fungerer verken sosialt eller i jobb. Det virker jo som du faktisk har fått en feil diagnose? Det betyr ikke at alle som får en diagnose er feildiagnostisert. De fleste må gjennom lang utredning , og de skal utelukke mye annet før de stiller Asperger diagnosen… 

Anonymkode: fb02f...2ca

[AnonymBruker]

De jeg kjenner som ønsker diagnose på barna sine gjelder barn med store problemer med å fungere uten hjelpen som fulgte etterpå.

Så godt å høre at du fungerer godt i livet og er i jobb! Du har all grunn til å være stolt av deg selv, som har kommet så langt på tross av foreldre som har holdt deg tilbake ❤️

Anonymkode: 3e0d2...3c2

[AnonymBruker]

Stemoren min pushet veldig på at jeg skulle utredes for asperger, og at det var et stort problem for meg og jeg måtte få hjelp mot det og hele pakka. Både jeg og moren min var skeptiske til dette, og mente at selv om jeg hadde trekk som samsvarte aspergerdiagnosen, var det også mye hvor jeg ikke kjente meg igjen i det hele tatt.

Gått til fire psykologer. Tre av dem så ingen grunn til at jeg hadde asperger, og den fjerde mente at det var ting jeg mulig slo ut på, men det var også stor sannsynlighet at jeg ikke hadde det. Begynte på en utredning og konklusjonen var at jeg ikke hadde asperger 🤷‍♂️

Anonymkode: 0fc3e...9b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Har et familiemedlem med Asperger. Hen ser det ikke selv, men det er veldig tydelig for de rundt hen… For vår del var det viktig å få på plass en diagnose for at hen skulle kunne ha krav på hjelp , tilrettelegging og økonomisk trygghet (uføretrygd). Men, denne personen fungerer verken sosialt eller i jobb. Det virker jo som du faktisk har fått en feil diagnose? Det betyr ikke at alle som får en diagnose er feildiagnostisert. De fleste må gjennom lang utredning , og de skal utelukke mye annet før de stiller Asperger diagnosen… 

Anonymkode: fb02f...2ca

Her var det gjort på en dag og siden det var flere i familien med diagnosen og siden den er arvelig ble det tatt for gitt. 

Anonymkode: 998df...d05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her var det gjort på en dag og siden det var flere i familien med diagnosen og siden den er arvelig ble det tatt for gitt. 

Anonymkode: 998df...d05

Aldri hørt om😳 Vi brukte en av Norges dyktigste innen nevropsykologi, og de brukte flere mnd med intensiv - timer… Var et team av nevropsykolog, psykolog , psykiater. De snakket med familiemedlemmer blant annet for å kartlegge sosial kompetanse og oppvekst. 

Anonymkode: fb02f...2ca

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker said:

Er dette vanlig? Og hva er galt med sånne folk?

Anonymkode: e2e23...264

https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/factitious-disorder/symptoms-causes/syc-20356028#:~:text=Factitious disorder imposed on another,the intention of deceiving others.

 

"Factitious disorder is a serious mental disorder in which someone deceives others by appearing sick, by purposely getting sick or by self-injury. Factitious disorder also can happen when family members or caregivers falsely present others, such as children, as being ill, injured or impaired.

 

Factitious disorder symptoms can range from mild (slight exaggeration of symptoms) to severe (previously called Munchausen syndrome). The person may make up symptoms or even tamper with medical tests to convince others that treatment, such as high-risk surgery, is needed."

 

Anonymkode: f9b37...173

[AnonymBruker]

Mulige årsaker:

Få div hjelpestønader, trygd osv fra staten

Dekke over omsorgssvikt og påstå at barnets vansker skyldes diagnose

Munchausen by proxy

Anonymkode: 152f4...c86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jepp, har et barn i fosterhjem på niende året der fosterforeldre letter med lupe for å sette en diagnose. Heldigvis er ikke barnevernet, skole eller bup enige.

Så her er det  sak om tilbakeføring pga fosterforeldrenes sykligjøring.

Anonymkode: 2b4ee...96e

Er disse frikjøpt fra jobb eller forsterket fosterhjem som riskerer å miste økonomiske goder dersom barnet ikke får diagnose?

Anonymkode: 152f4...c86

[Laraa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har et familiemedlem med Asperger. Hen ser det ikke selv, men det er veldig tydelig for de rundt hen… For vår del var det viktig å få på plass en diagnose for at hen skulle kunne ha krav på hjelp , tilrettelegging og økonomisk trygghet (uføretrygd). Men, denne personen fungerer verken sosialt eller i jobb. Det virker jo som du faktisk har fått en feil diagnose? Det betyr ikke at alle som får en diagnose er feildiagnostisert. De fleste må gjennom lang utredning , og de skal utelukke mye annet før de stiller Asperger diagnosen… 

Anonymkode: fb02f...2ca

Ikke nødvendigvis. Jeg gikk gjennom hele ungdomsskolen og nesten hele videregående med gode karakterer og venner. Senere i livet har jeg studert og kommet meg i jobb. fikk jeg diagnosen i en alder av 18. Du kan være ganske sosialt oppgående med Asperger, men bruke så enormt mye energi og ressurser på veien dit, at du til slutt brenner deg ut. Det gjelder særlig kvinner med Autisme og ADHD. Det er en myte at du er ufør, deprimert, ustelt og tafatt med Asperger. 

[AnonymBruker]

Laraa skrev (3 minutter siden):

Ikke nødvendigvis. Jeg gikk gjennom hele ungdomsskolen og nesten hele videregående med gode karakterer og venner. Senere i livet har jeg studert og kommet meg i jobb. fikk jeg diagnosen i en alder av 18. Du kan være ganske sosialt oppgående med Asperger, men bruke så enormt mye energi og ressurser på veien dit, at du til slutt brenner deg ut. Det gjelder særlig kvinner med Autisme og ADHD. Det er en myte at du er ufør, deprimert, ustelt og tafatt med Asperger. 

Tror du misforsto hva jeg skrev   

Anonymkode: fb02f...2ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jepp, har et barn i fosterhjem på niende året der fosterforeldre letter med lupe for å sette en diagnose. Heldigvis er ikke barnevernet, skole eller bup enige.

Så her er det  sak om tilbakeføring pga fosterforeldrenes sykligjøring.

Anonymkode: 2b4ee...96e

Traumer og omsorgssvikt kan gi like symptomer uten at det er diagnose,  så ikke sikkert de tar så veldig feil...

Anonymkode: 31e7b...288

[minister-mio]

Dette innlegget har du skrevet før også. Det virker ikke som om forholdet ditt til foreldrene dine gjør deg noe godt. Du er voksen nå, de kan forsøke å styre deg så mye du vil, men du kan bare smile og la være å gjøre som de vil.

[AnonymBruker]

Husker jeg ble spurt av psykologen om jeg klarte å gå på do selv. Jeg ble veldig forundret og flau da han spurte om det, og jeg var 14 år. Klarte jo det, så de må ha løyet til han og sagt at jeg ikke klarte det. 

Anonymkode: e2e23...264

[AnonymBruker]

minister-mio skrev (28 minutter siden):

Dette innlegget har du skrevet før også. Det virker ikke som om forholdet ditt til foreldrene dine gjør deg noe godt. Du er voksen nå, de kan forsøke å styre deg så mye du vil, men du kan bare smile og la være å gjøre som de vil.

Det stemmer. Takk for bra svar ❤️

Anonymkode: e2e23...264

[AnonymBruker]

Skolen har flere ganger ønsket å utrede sønnen min for ADHD. Han ble utredet i 1. og i 6. klasse. 

Han var urolig og ukonsentrert på skolen, så da mente de at det måtte være ADHD.  De var så opphengt i den diagnosen at de klarte ikke å se noen annen grunn til uroen.  De innkalte stadig til møter om at vi måtte pushe på for at han måtte få diagnosen.  Vi visste jo at han ikke hadde ADHD, da han var og er en meget velfungerende gutt på alle plan.  

Da han begynte på ungdomsskolen tok de tak i urolighetene hans med mye øyne.  De oppdaget at han har dysleksi og er svært evnerik. 

På barneskolen var han bare et stort problem,  mens på ungdomsskolen ble han en stor ressurs.  

Det er skummelt når folk blir så opphengt i diagnoser, så de ikke klarer å se barnet for den de er. 

Anonymkode: a245f...a4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.2.2023 den 22.09):

Skolen har flere ganger ønsket å utrede sønnen min for ADHD. Han ble utredet i 1. og i 6. klasse. 

Han var urolig og ukonsentrert på skolen, så da mente de at det måtte være ADHD.  De var så opphengt i den diagnosen at de klarte ikke å se noen annen grunn til uroen.  De innkalte stadig til møter om at vi måtte pushe på for at han måtte få diagnosen.  Vi visste jo at han ikke hadde ADHD, da han var og er en meget velfungerende gutt på alle plan.  

Da han begynte på ungdomsskolen tok de tak i urolighetene hans med mye øyne.  De oppdaget at han har dysleksi og er svært evnerik. 

På barneskolen var han bare et stort problem,  mens på ungdomsskolen ble han en stor ressurs.  

Det er skummelt når folk blir så opphengt i diagnoser, så de ikke klarer å se barnet for den de er. 

Anonymkode: a245f...a4d

Hei!

Vi har en liknende gutt, bare yngre enn deres. 

Det har vært endringer i lærerstaben, så nå ser de gutten vår for hva han er, evnerik (stort læringspotensial) og med dysleksi, såkalt dobbelteksepsjonell. 

Vi er dermed på rett vei, men jeg føler at de første skoleåras mislykkethet sitter sånn i gutten at det er vanskelig å nå inn til ham. Selvfølelsen er helt på bunn. (Som jo er helt vanlig med slike barn). 

 

Hvis du har noen tips, eller erfaringer, så hadde jeg sett stor pris på det!

 

(Og siden dette jo er kg, så må jeg bare legge til at det er bup og ppt som har kartlagt ham, og funnet ham evnerik. Det er ikke "bare" noe jeg sier).

Anonymkode: 01713...18c

[AnonymBruker]

Diagnose: muligheter for tilretteligging, hjelp, medisinering, osv osv. 

Ikke diagnose: ingen hjelp av noe som helst slag.. 

Ingen VIL at barnet skal HA en diagnose, men om barnet faktisk lider av noe, ønsker man å få vite hva det er, så man kan skaffe barnet hjelp. Så enkelt er det... 

Jeg har selv aspergers. Jeg har en nevø som også har aspergers og adhd. Jeg fikk ikke diagnosen før jeg var voksen - og gikk da gjennom hele skoleangen uten noen som helst form for hjelp og tilrettelegging. Søsteren min sto på for å at nevøen min skulle få offisiell diagnose - og han får nå en personlig assistent på skolen, adhd-medisiner, og masse hjelp.. 

Anonymkode: 0fdd6...50b

[AnonymBruker]

Jeg skjønte at min datter var på spekteret et eller annet sted, men unnlot å søke hjelp pga at hun fungerte godt på de fleste arenaer. Jeg tenkte også at det ikke var noe poeng med en diagnose når vi foreldre tok de hensynene vi skulle, og leste oss opp på aspergers syndrom, som vi regnet med at hun hadde.

MEN da hun nærmet seg tenårene måtte vi faktisk ha hjelp. Plutseig ble problemene store, og vi måtte ha fagfolk inn. Da ble hun utredet, fikk diagnosen Aspergers syndrom, og ikke minst fikk hun selv vite hvorfor hun følte seg så annerledes enn andre.

Så jeg er enig i at man ikke trenger å utrede bare for å utrede. Men ofte trenger man hjelp, og det får man ikke uten en utredning. Som mange andre sier over

Anonymkode: c6690...b4b