Å ønske foreldre døde

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg orker mer, har vokst opp med en utrolig ondskapsfull manipulerende forelder som gjorde alt de kunne for å bryte meg ned, slo meg, ba meg gå og dø, lo av meg hvis jeg gråt, slo meg hvis jeg hadde behov, og hvis jeg sa noe eller forsvarte meg, var jeg en ondskapsfull liten drittunge og andre skulle bare visst om hvor jævlig jeg var. Den vekslet mellom dette og fullstendig overflod av kjærlighet, ene dagen elsker dn meg høyere enn himmelen, en annen dag angrer den på at jeg ble født. Den løy og manipulerte barnevern og domstoler om at alle tar feil og de er rett. Den vet hva de skal si. Det var tøft å vokse opp og se de vite hvordan det skulle være, men velge å være sadistisk overfor meg. Jeg var alltid den voksne fra jeg var barn, prøvde å oppdra den og prøvde å hjelpe, fikk alltid straff for det. 

Som voksen har jeg tatt mange dumme valg, gjort mye dumt for å dekke over de følelsene dette skapte, jeg vet jeg er ganske skadet og prøver å gi meg selv ro og fred til å bare leve videre nå.

Nå er den oppe i åra og avhengig av praktisk hjelp, det er litt demens og hjelpeløshet i bildet. Jeg har begrenset kontakt, men kjenner det tynger meg veldig ned å måtte løfte opp når de ringer og banner og skriker til meg over ting den ikke forstår. Jeg er bare så sliten. Skulle ønske det tok slutt, jeg klarer ikke bare snu ryggen og be de klare seg selv for det har den aldri klart og det er for sent nå. Uansett hva jeg sier eller gjør så inntar de offerrollen og får meg til å føle meg som verdens verste person, slik de alltid gjorde. Jeg kan ikke gjøre eller ordne noe for dem uten at de tar det som kritikk eller fornærmelse.

Jeg føler meg utilstrekkelig og fæl hver dag, som tenker sånn, men jeg tenker det hadde vært bedre for alle om den bare gikk bort snart.. 

Anonymkode: 24033...154

[AnonymBruker]

Hvorfor bryter du ikke kontakt?

Hvorfor ønsker du deg selv så mye vondt, at den situasjonen fortsatt tynger deg?

Du har ETT liv, så hvorfor ikke gjøre det beste ut av den tiden man har? 

Anonymkode: 7a3d7...aee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor bryter du ikke kontakt?

Hvorfor ønsker du deg selv så mye vondt, at den situasjonen fortsatt tynger deg?

Du har ETT liv, så hvorfor ikke gjøre det beste ut av den tiden man har? 

Anonymkode: 7a3d7...aee

Det er ikke så enkelt som å bare bryte og gå videre, selv etter år i terapi sitter jeg her. Jeg ser jo det selv. 

Anonymkode: 24033...154

[AnonymBruker]

Vet du. Her ville jeg overlatt min forelder til velferdsstaten. Konsentrer deg om deg selv.

Anonymkode: 47742...210

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke så enkelt som å bare bryte og gå videre, selv etter år i terapi sitter jeg her. Jeg ser jo det selv. 

Anonymkode: 24033...154

Men du vil du deg selv vondt.

Jeg har selv kuttet ut en av mine foreldre, og har ikke opplevd alt du skriver. Har ikke dårlig samvittighet, men synes selvsagt det er trist at jeg ikke har den nærme familien. 

Anonymkode: 7a3d7...aee

[Nymerïa]

Hvis du ikke vil bryte kontakt så håper jeg i det minste at du avslutter samtalen når de setter i gang. Det kommer ingenting godt ut av at du bare tar i mot dritten.

Du har min fulle forståelse, både for at dette er helt lammende og for at det ikke er så enkelt å bryte ut.

[Eva-Lena]

Har du søsken som kan ta litt ansvar for å hjelpe foreldrene dine? Hvis ikke så synes jeg du skal tenke på deg selv. Kontakt fastlegen deres og be om hjelp til hva du skal gjøre så de kan få hjelp av feks hjemmesykepleien hver dag.

Du ødelegger bare deg selv enda mer ved å fortsette dette forholdet.

[AnonymBruker]

Jeg har ønsket mi mor død.

Det er ikke hennes skyld, men helsevesenet.

Hun fikk ikke nok hjelp, så jeg bodde hjemme hos henne slik at jeg visste at hun spiste og fikk i alle fall litt hjelp.

Men det var mye for meg. Vaske opp spy fra egen mor, komme hjem til at hun hadde diare og ikke kom seg i tide på do, vaske opp toalettet, gangen, soverrommet, henne! Ja, da ble det for mye.

Jeg studerte da, men alt etter var meg ta vare på min mor. Ja, hun kunne ikke handle heller, eller vaske tøy, eller vaske leiligheten. Ikke engang svare på brev.

Ja, da ønsket jeg mamma død, på grunn av at det ble for mye for meg.

Anonymkode: 573d2...63f

[Kaisada]

Gjør deg selv en tjeneste og la det offentlige helsenorge ta seg av dem, slik de skulle tatt seg av deg og tatt deg ut av hjemmet da du var barn. 

Du har ikke et fnugg av ansvar for sadistiske foreldre som bare skader deg.

[GammelKaktus]

Du må ikke stille opp, du vet det? Da har overhodet ingen forpliktelser til dette mennesket. Gi ansvaret til det offentlige og trekk deg ut, for din egen del. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tror ikke jeg orker mer, har vokst opp med en utrolig ondskapsfull manipulerende forelder som gjorde alt de kunne for å bryte meg ned, slo meg, ba meg gå og dø, lo av meg hvis jeg gråt, slo meg hvis jeg hadde behov, og hvis jeg sa noe eller forsvarte meg, var jeg en ondskapsfull liten drittunge og andre skulle bare visst om hvor jævlig jeg var. Den vekslet mellom dette og fullstendig overflod av kjærlighet, ene dagen elsker dn meg høyere enn himmelen, en annen dag angrer den på at jeg ble født. Den løy og manipulerte barnevern og domstoler om at alle tar feil og de er rett. Den vet hva de skal si. Det var tøft å vokse opp og se de vite hvordan det skulle være, men velge å være sadistisk overfor meg. Jeg var alltid den voksne fra jeg var barn, prøvde å oppdra den og prøvde å hjelpe, fikk alltid straff for det. 

Som voksen har jeg tatt mange dumme valg, gjort mye dumt for å dekke over de følelsene dette skapte, jeg vet jeg er ganske skadet og prøver å gi meg selv ro og fred til å bare leve videre nå.

Nå er den oppe i åra og avhengig av praktisk hjelp, det er litt demens og hjelpeløshet i bildet. Jeg har begrenset kontakt, men kjenner det tynger meg veldig ned å måtte løfte opp når de ringer og banner og skriker til meg over ting den ikke forstår. Jeg er bare så sliten. Skulle ønske det tok slutt, jeg klarer ikke bare snu ryggen og be de klare seg selv for det har den aldri klart og det er for sent nå. Uansett hva jeg sier eller gjør så inntar de offerrollen og får meg til å føle meg som verdens verste person, slik de alltid gjorde. Jeg kan ikke gjøre eller ordne noe for dem uten at de tar det som kritikk eller fornærmelse.

Jeg føler meg utilstrekkelig og fæl hver dag, som tenker sånn, men jeg tenker det hadde vært bedre for alle om den bare gikk bort snart.. 

Anonymkode: 24033...154

Ser noen spør hvorfor du ikke bsre bryter. Det er desverre ikke så lett. Du er blitt psykisk og fysisk misbrukt og manipulert hele livet. Av egne foreldre. Skjønner deg godt. Ønsket mine død og. 

Anonymkode: 50d15...f2e