Jeg vil være singel, men elsker kjæresten min

[AnonymBruker]

Saken er at jeg og kjæresten min har vært ilag siden jeg var 20, vi hadde ett års opphold men fant tilbake til hverandre. Jeg er 25 nå. Forholdet er bra, vi har bil sammen, barn og ting fungerer veldig fint. Lite krangling og han er helt herlig. 
Men saken er den at jeg savner å være singel, bare tenke på meg og barna og leve singellivet. Som sagt så har jeg vært i forhold siden jeg var 20 med han. Før det var jeg i forhold i 5 år, siden jeg var 15. Så jeg har alltid vært i ett forhold. Men jeg vet ikke om det rette er å dra når vi egentlig har det flott sammen, og han er det alle ser etter i en mann. Han har jo noen irriterende sider, men jeg kommer aldri til å finne en som han. 
Har så dårlig samvittighet for å tenke slik, men jeg tenker på det hver dag. 

Anonymkode: 5014f...489

[AnonymBruker]

Hva er det med singellivet du savner? 

Anonymkode: faf79...88c

[Needleader97]

Litt alenetid? 

Elsker dere hverandre kan dere snakke om dette? At du trenger litt tid for deg selv, om han tar av seg barn en liten stund? reise bort litt om du kan planlegge på forhånd? Trenger ikke bety at du ønsker å være singel bare litt tid for deg selv. Det er lov å tenke på seg selv uten at man automatisk skal være verken singel eller egoist.

[Needleader97]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har så dårlig samvittighet for å tenke slik, men jeg tenker på det hver dag. 

Ift dette: hva med å ta det opp med en psykolog? Evt en veldig nær venn/venninne? 

[kvinneguide]

Det er kanskje naturlige tanker som kan komme når du har vært i forhold siden du var femten? Nå spiller det liten rolle om mannen er perfekt for «alle», det viktige er jo at han er den rette mannen for deg! Er det bare dere to hele tiden eller gir dere hverandre frihet og støtter hverandre i å vokse? Hvis ikke kan det være lurt å begynne der.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Saken er at jeg og kjæresten min har vært ilag siden jeg var 20, vi hadde ett års opphold men fant tilbake til hverandre. Jeg er 25 nå. Forholdet er bra, vi har bil sammen, barn og ting fungerer veldig fint. Lite krangling og han er helt herlig. 
Men saken er den at jeg savner å være singel, bare tenke på meg og barna og leve singellivet. Som sagt så har jeg vært i forhold siden jeg var 20 med han. Før det var jeg i forhold i 5 år, siden jeg var 15. Så jeg har alltid vært i ett forhold. Men jeg vet ikke om det rette er å dra når vi egentlig har det flott sammen, og han er det alle ser etter i en mann. Han har jo noen irriterende sider, men jeg kommer aldri til å finne en som han. 
Har så dårlig samvittighet for å tenke slik, men jeg tenker på det hver dag. 

Anonymkode: 5014f...489

Dette er et GODT eksempel på hvorfor man ikke skal få barn når man er ung.

Det er barna det går utover. Og du, skulle du friste å ta steget med å være singel, så er det ikke slik lenger at du har "rett til barna" - barnet skal ha like stor rett til å være med deg og far, 50/50. 

Anonymkode: ad7e7...7b1

[AnonymBruker]

Needleader97 skrev (5 minutter siden):

Ift dette: hva med å ta det opp med en psykolog? Evt en veldig nær venn/venninne? 

Er du seriøs, du mener hun skal belaste et allerede sprengt helsevesen med "jeg ønsker mest av alt å være singel"? 

Dette er komisk. 

Anonymkode: ad7e7...7b1

[AnonymBruker]

Ikke-tilfredsstilt hypergami er en form for eksistensiell smerte/krise. Man skal ikke undervurdere det.

Anonymkode: 00f7a...66c

[Needleader97]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Er du seriøs, du mener hun skal belaste et allerede sprengt helsevesen med "jeg ønsker mest av alt å være singel"? 

Dette er komisk. 

Anonymkode: ad7e7...7b1

Komisk nok, men alle problemer er relative. Verken du eller jeg vet hvor alvorlig problem dette er. 

Noen skriker om selvmord bare de har en dårlig dag. Andre går tyst årevis uten at de sier noe. Hvem er vi til å dømme hvem som har størst problemet?

[Serafin]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er et GODT eksempel på hvorfor man ikke skal få barn når man er ung.

Det er barna det går utover. Og du, skulle du friste å ta steget med å være singel, så er det ikke slik lenger at du har "rett til barna" - barnet skal ha like stor rett til å være med deg og far, 50/50. 

Anonymkode: ad7e7...7b1

Nei, det stemmer ikke. Man må til mekling hos familievernkontoret. Og så blir det da forhandlinger mellom mor og far om hvor mange % omsorgstid de skal ha hver for seg for barna sine.  

[Blått]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hva er det med singellivet du savner? 

Anonymkode: faf79...88c

Et tips jeg gidder til alle mine gifte venner: aldri skill deg med mindre det er tungtveiende årsaker til det. Har du funnet en god mann som behandler deg bra og som du elsker - ja, så hold på han. Datingen når det kommer til slutten av 20-årene og oppover i 30-årene, tja, ja, hva kan man si? Det er en grunn til at de er single. Tror de er guds gave til kvinner og kvinner skylder dem sex bare fordi de sier hei, klandrer kvinner fordi at de blir avvist når avvisning kan ha alt med at det bare ikke er kjemi der, er blitt traumatisert av en kvinne (fakta her er at hun har modnet og sett hva slags søppel av et mannfolk han er), osv. å finne seg en ordentlig, snill og god mann som elsker deg for deg - ja, det er vanskelig.  

Så jeg, stiller samme spørsmål som AB, hva er det egentlig med singellivet du føler du savner? For jeg kan love deg at gresset er absolutt IKKE grønnere på andre siden. 

Endret 14. februar 2023 av Blått

[anonym78910]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Saken er at jeg og kjæresten min har vært ilag siden jeg var 20, vi hadde ett års opphold men fant tilbake til hverandre. Jeg er 25 nå. Forholdet er bra, vi har bil sammen, barn og ting fungerer veldig fint. Lite krangling og han er helt herlig. 
Men saken er den at jeg savner å være singel, bare tenke på meg og barna og leve singellivet. Som sagt så har jeg vært i forhold siden jeg var 20 med han. Før det var jeg i forhold i 5 år, siden jeg var 15. Så jeg har alltid vært i ett forhold. Men jeg vet ikke om det rette er å dra når vi egentlig har det flott sammen, og han er det alle ser etter i en mann. Han har jo noen irriterende sider, men jeg kommer aldri til å finne en som han. 
Har så dårlig samvittighet for å tenke slik, men jeg tenker på det hver dag. 

Anonymkode: 5014f...489

Kanskje dere kan få litt barnevakt og gjøre ting sammen med dine venner og han med sine. Av og til gjøre noe sammen uten barna. Egentid er viktig men det er ingen dans på røde roser økonomisk eller emosjonelt å gå fra hverandre og dele omsorgen 50/50.

[AnonymBruker]

Du er bare 25, du kommer til å finne en som han igjen eller enda bedre! Vær singel og lev livet ditt, syns du har mistet mange år på å bli mor og i forhold så ung

Anonymkode: 1078c...952

[AnonymBruker]

Du misbruker ordet "elsker"

Anonymkode: 29d1e...0e7