Dere med emetofobi..

[AnonymBruker]

..altså frykt for å kaste opp. Har dere noen "overlevelsesteknikker" når det er norovirus på alle kanter? Det er i barnehagen, på skolen og på jobben til mannen, overalt! Og jeg har helt hetta for at noen i familien skal få det. Har dere noen tips for å takle dette? Jeg får helt sammenbrudd bare jeg tenker på det 😭

Anonymkode: 6190e...640

[Sandum.PT]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

..altså frykt for å kaste opp. Har dere noen "overlevelsesteknikker" når det er norovirus på alle kanter? Det er i barnehagen, på skolen og på jobben til mannen, overalt! Og jeg har helt hetta for at noen i familien skal få det. Har dere noen tips for å takle dette? Jeg får helt sammenbrudd bare jeg tenker på det 😭

Anonymkode: 6190e...640

Jeg identifiserte meg som emetofobiker fra jeg var 8 - 10 år gammel og omtrent til 25-årsalderen. Jeg har gått flere runder med psykolog, noen mer vellykkede enn andre. En av de beste rundene mine var en psykolog jeg synes var meget flink. Han sa til meg:

"Du kan godt få lov til å sitte her og se filmer av folk som kaster opp, men jeg tror ikke det vil hjelpe deg. Jeg tror ikke du har emetofobi. Jeg tror bare at du er en person med et generelt høyere angstnivå, og at du har opplevd ting som har utløst panikkangsten din. Det viktigste du kan gjøre er å jobbe med å akseptere at du har et litt høyere angstnivå i kroppen enn andre. Deretter må du jobbe med tvangstanker og angst på normal måte: møte frykten."

Dette var et stort identitetsskifte hos meg. Jeg var ikke lenger han med emetofobi. Jeg var bare en fyr med litt høyere angstnivå, og en panikkangst som tilfeldigvis var knyttet til oppkast og kvalme. Og tro meg, jeg kunne våkne på natta midt i et panikkangstanfall uten å merke at det startet. Skjelvende kunne jeg få følelsen av at jeg MÅTTE gå ut av huset. Jeg gikk rundt klokka tre på natta og ringte pappa og måtte snakke og snakke til anfallet ga seg.

Men dette skiftet i identitet hjalp meg, selvsagt sammen med en solid jobb om å gå GJENNOM frykten, og ikke finne alle mulige slags måter å UNNGÅ den på. Å unngå ting som utløser angsten din vil bare gjøre den verre. Å utsette seg for ting som gir angsten, i samråd med kyndig veileder, vil kunne hjelpe kjempemye. For meg var bare det å snakke en stor hjelp.

Betyr det at jeg ikke er stressa når det er omgangssyken i hus? Absolutt ikke. Faktisk fikk jeg det både i november og desember, og nesten hele familien hadde det i romjulen. Vi startet rett før julemiddagen. Datteren min fikk det i januar. Det har vært mye diaré og oppkast i vinter. I fjor også hadde vi det hele julen, på reise til og med, og jeg måtte fly hjem samme dag som jeg fikk det. Og sitte baki bilen i en time fra flyplassen.

Ja, jeg har stresset. Men vet du hva? Det gjør nok flertallet av de uten emetofobi også. Det er ikke noe digg å kaste opp. Det er ikke noe gøy å ha unger som sprer galle rundt i hele huset. Det ER stressende å vite at man nesten er sikkert på å få det snart.

DET ER IKKE NOE UNORMALT I DET.

Så jeg har lært meg å akseptere at jeg har et høyere angstnivå enn andre, jeg blir jævlig stressa når omgangssyken kommer, men jeg skal IKKE holde på med masse overlevelsesteknikker for å prøve å unngå det. Jeg har jobbet mye med aksept, og jeg har ikke hatt et panikkangstanfall på fem - seks år.

Det går an å komme seg forbi dette. Snakk med noen. Finn en psykolog du føler passer for deg. Prøv flere. Det fungerer!

Jeg er et levende bevis på det, etter 15 år med panikkangst knyttet til oppkast og kvalme.

[Kalevala]

Jeg hadde emetofobi fra jeg var tenåring frem til starten av 40-årene.  Da fikk jeg antidepressiva mot depresjon og angst, og vipps forsvant både emetofobi, flyskrekk og høydeskrekk.  (Depresjonen ble også borte)

Er enig med @Sandum.PTover her, jeg løste det bare på en annen måte.

[AnonymBruker]

Jeg har spist en vival og en Zofran flere ganger i uka på jobb nå i det siste. Helt forferdelig noia og blir selv kvalm når jeg for angst.. Hater, hater, hater denne angsten og har prøvd alt for å bli kvitt den… Utrolig slitsomt… 

Anonymkode: d7c03...457

[AnonymBruker]

Jeg hadde det i mange år. Kunne aldri gjør noe, ville ikke være sosial, satt bare hjemme. Fikk angst medisin, antidepressiva osv.  For jeg var livredd for å kaste opp. En dag jeg skulle ta en tablett, så satt jeg den fast og måtte få den opp. Med å stikke fingen i halsen. Spydde mye. Etter det ble det bare bedre og bedre. Trodde aldri jeg skulle bli kvitt den.  Høres helt teit ut sikkert, men da hjalp det! Så ble jeg gravid og hadde ekstrem svangerskapskvalme, spydde hver dag. Nå er jeg ikke redd for å kaste opp mer! Ekkelt ja, og får panikk rett før, men ikke sånn så før! 

Anonymkode: 51b51...dc1

[AnonymBruker]

Søk opp the thrive programme, eneste som har hjulpet meg.

 

Du kan se videoer på youtube av andre som har gått gjennom thrive og fått hjelp med emetofobi (og andre ting).

Anonymkode: 70f2a...722