Er det å ha grenser for adferd i et forhold, det samme som å ha lav selvtillit?

[Fremmed fugl]

Sånn generelt i livet, er mitt inntrykk at dem som har god selvtillit og høy emosjonell forståelse, er dem som er flinke på å sette grenser for seg selv og forvente det fra andre. Men andre veien rundt, så syns jeg gjerne at dem med lav selvtillit gjerne ender opp mer eller mindre grenseløse. Man kan nok bruke ordet selvrespekt.

Men leser regelmessig i tråder her på KG at det er andre veien rundt i romantiske relasjoner. Er det noe spesielt som skifter ting 180 grader når det er romantikk involvert, som gjør at dem som ellers i livet har evne å sette grenser, plutselig blir "grenseløse" og dem som ellers sliter med grenser får selvtillit til å stå opp for seg selv?

Klarer ikke helt å skjønne den. Er det at folk blander sammen det med å ha grenser med sjalusi. Utrygghet er sentralt i sjalusi, så er vel ikke urimelig å tenke at det er grunnen.

Ønsker grenser i et forhold -> Sjalu -> Utrygg -> Lav selvtillit

Men er to svakheter i argumentet. For det første er det opplagt at man ikke trenger å ha sjalusi som drivkraft for å ønske grenser. Jeg ønsker diverse grenser i arbeidsrelasjoner, eller til mine svigers... klarer ikke å se at det har mye med sjalusi å gjøre. Ja, et ønske om grenser kan handle om utrygghet og sjalusi, men er langt ifra et krav. Den andre store svakheten er trinnet mellom utrygg og lav selvtillit. Igjen kan man være utrygg på grunn av lav selvtillit. Men er igjen ikke noe krav. I mange situasjoner er det ønskelig å føle seg utrygg, da det vil motivere til fornuftige handlinger som vil øke tryggheten. Som her på østlandet der det nå i vinter har vært perioder med svært glatte veier. Vi utrygge har kjørt sakte og prøvd å begrense kjøring. Er det fordi at vi er personer med lav selvtillit? Mitt svar er fordi at vi har gjort enn fornuftig vurdering av kjøreforholdene.

Fint å høre hva andre tenker om dette. Gjerne fra dere som mener at det å ønske grenser i et romantisk forhold er et tegn på lav selvtillit.

[AnonymBruker]

 Har du eksempler som viser hva du mener? 

Jeg tenker at i utgangspunktet har folk grenser for hva som er greit og ikke i romantikk, basert på personlig erfaring. Det er ikke som en felles, offentlig vei som alle kan bli enige om er glatt. 

Anonymkode: e86d1...dbf

[Anonymbruker***]

Jeg vil si de fleste romantiske forhold har ganske tydelige grenser. De fleste godtar ingen former for utroskap, verken fysisk eller emosjonell. Situasjoner som virker nærliggende utroskap er heller ikke greit for de fleste (lange chattesamtaler med eller intim vinkveld med nytt bekjentskap av motsatte kjønn.). Mye av tiden skal tilbringes sammen, og de fleste har vell vane/forventning om daglig kontakt. Bor man sammen er det stort sett en viss enighet om økonomi, renhold, rutiner og felles måltider. "Meldeplikt" om man ikke kommer hjem tiden man forventer.

Grensene jeg ser blir kategorisert som overkontrollerende og et resultat av sjalusi her på kg er av den mer ekstreme sorten. Typ partner får ikke lov til å dra på firmafest, ha venner av motsatte kjønn, det forlanges å få se gjennom telefonen når en ønsker, kryssforhør etter en kveld på byen, regler om hvordan man skal kle seg o.l.

[Nordic99]

Å ha høy selvtillit er ikke det samme som å ha god emosjonell forståelse, men har du selvtillit med kombinasjon av høy emosjonell intelligens og selvinnsikt kan du være ''farlig'', flink til å se sosiale mønster og ikke redd for å gå i det, flink til å manipulere osv.

Å ha høy selvaktelse kan være ofte være et hinder, og folk som har høy selvaktelse har en høyere tendens til å være høy på seg selv og overvurderer egne evner, egenskaper og ferdigheter. 
Er noe vi ofte ser hos menn blant annet, på et generalisert nivå er menn mindre emosjonelt sensitive enn damer, så de har en tendens til å bli sett på som ''harde'' og ''kalde'', der når de lager grenser kan de være laget på ulogiske grunner og mangel på emosjonell forståelse. 

Har du liten tro på deg selv, og gjør deg selv liten er det ikke vanskelig å utnytte. Husk at de fleste mennesker er ikke villig til å ta en bit av sin tid for å gjøre noe gratis for andre, men mennesker elsker gratis arbeid selv, det sparer dem tid, ressurser og energi. - Altså, lett for at du fort blir anerkjent som dørmatte. 

Å sette grenser i et forhold er viktig, det viser at du på lik linje som partner har en stemme, et forhold er 5050 uansett hvordan du snur å vender på det. Er det noe du ikke føler er greit, så sier du ifra og samme veien tilbake. Problemene kommer som regel når EQ'en ikke er den samme, som ofte forekommer i et heterofilt forhold. Blir litt som å forklare matte til en som ikke skjønner matte, så det er et dilemma for seg selv. 

Endret 14. februar 2023 av Nordic99

[ClausSaus]

Fremmed fugl skrev (1 time siden):

Sånn generelt i livet, er mitt inntrykk at dem som har god selvtillit og høy emosjonell forståelse, er dem som er flinke på å sette grenser for seg selv og forvente det fra andre. Men andre veien rundt, så syns jeg gjerne at dem med lav selvtillit gjerne ender opp mer eller mindre grenseløse. Man kan nok bruke ordet selvrespekt.

Men leser regelmessig i tråder her på KG at det er andre veien rundt i romantiske relasjoner. Er det noe spesielt som skifter ting 180 grader når det er romantikk involvert, som gjør at dem som ellers i livet har evne å sette grenser, plutselig blir "grenseløse" og dem som ellers sliter med grenser får selvtillit til å stå opp for seg selv?

Klarer ikke helt å skjønne den. Er det at folk blander sammen det med å ha grenser med sjalusi. Utrygghet er sentralt i sjalusi, så er vel ikke urimelig å tenke at det er grunnen.

Ønsker grenser i et forhold -> Sjalu -> Utrygg -> Lav selvtillit

Men er to svakheter i argumentet. For det første er det opplagt at man ikke trenger å ha sjalusi som drivkraft for å ønske grenser. Jeg ønsker diverse grenser i arbeidsrelasjoner, eller til mine svigers... klarer ikke å se at det har mye med sjalusi å gjøre. Ja, et ønske om grenser kan handle om utrygghet og sjalusi, men er langt ifra et krav. Den andre store svakheten er trinnet mellom utrygg og lav selvtillit. Igjen kan man være utrygg på grunn av lav selvtillit. Men er igjen ikke noe krav. I mange situasjoner er det ønskelig å føle seg utrygg, da det vil motivere til fornuftige handlinger som vil øke tryggheten. Som her på østlandet der det nå i vinter har vært perioder med svært glatte veier. Vi utrygge har kjørt sakte og prøvd å begrense kjøring. Er det fordi at vi er personer med lav selvtillit? Mitt svar er fordi at vi har gjort enn fornuftig vurdering av kjøreforholdene.

Fint å høre hva andre tenker om dette. Gjerne fra dere som mener at det å ønske grenser i et romantisk forhold er et tegn på lav selvtillit.

Du har isolert sett helt rett i det du skriver: Det er fraværet av egne grenser eller håndhevelse av disse som er et tegn på manglende selvtillit og selvrespekt.

Men det er et viktig "men" her:

Det er stor forskjell på å ha grenser for sin egen del og å sette begrensninger for andre – altså være kontrollerende, som ikke tyder på hverken selvtillit eller selvrespekt.

Og dette går jo som kjent igjen over en lav sko som forsøk på hersketeknikk her på KG: Å beskylde folk som setter grenser for hva de selv ønsker å være med på for å ønske å "kontrollere" andre, og dermed mangle selvtillit.

Slikt må man bare trekke på smilebåndet av.

Jeg har f.eks ingen interesse av en dame som har ligget med "halve bygda". Det er vel en kjent sak.

Dette betyr ikke at jeg mener en slik dame hun har gjort noe galt, ei heller at jeg ønsker å nekte kvinner å ligge med så mange de bare vil. Dette ville vært kontrollerende.

Men det betyr faktisk ikke annet enn at jeg etterpå ikke er interessert i henne.

Så er det selvfølgelig individuelt hvor man setter grensene sine. Men å sette grenser for andre er altså noe ganske annet.

[ESFP]

Fremmed fugl skrev (3 timer siden):

Er det noe spesielt som skifter ting 180 grader når det er romantikk involvert, som gjør at dem som ellers i livet har evne å sette grenser, plutselig blir "grenseløse" og dem som ellers sliter med grenser får selvtillit til å stå opp for seg selv?

Jeg har en forståelse av at dette handler om hvor nær relasjonen er, selvfølelse mer enn selvtillit og hvilke ubevisste tanker man har om seg selv. 

De som er grenseløse i nære relasjoner har ofte lav selvfølelse og en grunnleggende tro på at de ikke er verdt å elske om de ikke presterer godt og setter den andres behov foran sine egne. 

De som sliter med grenser, men som i en romantisk relasjon har tydelige grenser, handler det da om grenser eller kan det være en vegg som blir satt opp for å hindre at den andre kommer for nær? 

[Fremmed fugl]

ClausSaus skrev (3 timer siden):

Du har isolert sett helt rett i det du skriver: Det er fraværet av egne grenser eller håndhevelse av disse som er et tegn på manglende selvtillit og selvrespekt.

Men det er et viktig "men" her:

Det er stor forskjell på å ha grenser for sin egen del og å sette begrensninger for andre – altså være kontrollerende, som ikke tyder på hverken selvtillit eller selvrespekt.

Og dette går jo som kjent igjen over en lav sko som forsøk på hersketeknikk her på KG: Å beskylde folk som setter grenser for hva de selv ønsker å være med på for å ønske å "kontrollere" andre, og dermed mangle selvtillit.

Slikt må man bare trekke på smilebåndet av.

Jeg har f.eks ingen interesse av en dame som har ligget med "halve bygda". Det er vel en kjent sak.

Dette betyr ikke at jeg mener en slik dame hun har gjort noe galt, ei heller at jeg ønsker å nekte kvinner å ligge med så mange de bare vil. Dette ville vært kontrollerende.

Men det betyr faktisk ikke annet enn at jeg etterpå ikke er interessert i henne.

Så er det selvfølgelig individuelt hvor man setter grensene sine. Men å sette grenser for andre er altså noe ganske annet.

Tenker du at det er det siste som er det springende punktet?

En sammenblanding mellom det å ha egne grenser for hva man syns er greit i en romantisk relasjon, og det å tvinge på noen annen disse grensene?

La oss si at min kjæreste til daglig konsekvent prioriterer (som jeg opplever det):

Sine foreldrer

Sine søsken

Han hyggelig Geir fra jobben

Hun venninnen til kusinen sin

Jobben

Hobbyer

Alenetid

Fremfor vårt forhold, så vil jeg kunne ha en grense der jeg ikke tenker at et slikt forhold er greit for meg. Hvis hun ønsker å fortsette å prioritere slikt, så har jeg valget å prioritere et liv uten et forhold med henne. Hvis vi klarer å kommunisere godt, så vil hun da vite det, og kunne gjøre sine frie valg basert på dette.

Da er vi vel egentligen inne på at det er målkonflikter i forholdet.

[AnonymBruker]

Du blander grenser og regler. Å sette grenser i forhold er sunt, å lage regler for andre er usunt. 

Anonymkode: c8236...2e9

[ESFP]

Fremmed fugl skrev (16 minutter siden):

Tenker du at det er det siste som er det springende punktet?

En sammenblanding mellom det å ha egne grenser for hva man syns er greit i en romantisk relasjon, og det å tvinge på noen annen disse grensene?

La oss si at min kjæreste til daglig konsekvent prioriterer (som jeg opplever det):

Sine foreldrer

Sine søsken

Han hyggelig Geir fra jobben

Hun venninnen til kusinen sin

Jobben

Hobbyer

Alenetid

Fremfor vårt forhold, så vil jeg kunne ha en grense der jeg ikke tenker at et slikt forhold er greit for meg. Hvis hun ønsker å fortsette å prioritere slikt, så har jeg valget å prioritere et liv uten et forhold med henne. Hvis vi klarer å kommunisere godt, så vil hun da vite det, og kunne gjøre sine frie valg basert på dette.

Da er vi vel egentligen inne på at det er målkonflikter i forholdet.

I en slik situasjon er det en grense å kjenne at du trenger et forhold der du er høyere på prioriteringslisten. Om hun er villig til å gi deg det du trenger blir helt opp til henne, og hennes grenser. Det viktige med grenser er å kommunisere tydelig og at den andre kan ta sine egne valg og ikke blir tvunget til å endre seg. 

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du blander grenser og regler. Å sette grenser i forhold er sunt, å lage regler for andre er usunt. 

Anonymkode: c8236...2e9

Litt usikker hva du tenker på. Jeg har ikke instruksmyndighet ovenfor en kjæreste, så kan ikke lage noen "regler". Eller mener du at noen har en slik myndighet i forhold? I

[ESFP]

Fremmed fugl skrev (Akkurat nå):

Litt usikker hva du tenker på. Jeg har ikke instruksmyndighet ovenfor en kjæreste, så kan ikke lage noen "regler". Eller mener du at noen har en slik myndighet i forhold? I

Veldig mange forsøker å ha slik makt i forhold... 

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke lage regler for kjæresten min om at han kun får lov til å ligge med meg, men kan sette grenser for meg selv og ikke være i et forhold hvor partneren ligger med andre enn meg. Gjør han det, så vet jeg pga høy selvtillit at jeg fortjener en som kun ligger med meg. Og jeg kan forlate mannen jeg elsker om han ikke vil kun ha meg. Hadde jeg hatt veldig lav selvtillit, så kunne jeg kanskje tenkt at ingen vil ha meg, så da må jeg godta at han ligger med andre siden han forlater meg hvis ikke. Kanskje jeg tenker at jeg er så lite verdt at jeg ikke fortjener at han er trofast. Men så kan det hende at jeg synes det er helt greit at han ligger med andre, og at jeg er så selvsikker at jeg "vet" at det er meg han elsker og vil bli gammel med selv om han ligger med andre. Jeg kan også være sykelig sjalu og nekte kjæresten min å si hei til kvinnelige ansatte i butikken og lage en helsikkens sjau hvis han gjør det fordi jeg tror at han vil forlate meg og bli sammen med henne hvis hun vil ha han. Da har jeg lav selvtillit selv om jeg vil kontrollere kjæresten.

Anonymkode: 3f4b8...36e

[Fremmed fugl]

ESFP skrev (7 minutter siden):

Veldig mange forsøker å ha slik makt i forhold... 

Da ulike former av manipulasjon vel er virkemidlet. Det vanligste jeg kommer på er den utro som ved buk av unnlatelse løgn manipulerer den andre til å "tvinges" ånakseptere et forhold med andre grenser enn den selv ønsker og man har avtalt.

[ClausSaus]

Fremmed fugl skrev (16 minutter siden):

Litt usikker hva du tenker på. Jeg har ikke instruksmyndighet ovenfor en kjæreste, så kan ikke lage noen "regler". Eller mener du at noen har en slik myndighet i forhold? I

Du har helt rett i at ingen har myndighet til å lage regler for andre. Men det hindrer likevel ikke enkelte fra å prøve.

Og det bør være der streken trekkes:

Grenser for deg selv og hva du vil være med på er sunt. Grenser for hva andre "får lov til" er et forsøk på å kontrollere dem, og hører ikke hjemme i et forhold.

Så får dere finne ut av hverandre, og om det er grunnlag for et forhold mellom dere.

Du nevner også kommunikasjon i et tidligere innlegg, og den greia der er noe av et tveegget sverd.

For i utgangspunktet er kommunikasjon både sunt og nødvendig i et forhold – det vet de fleste. Men ikke all kommunikasjon skal være nødvendig, og følgelig er ikke all kommunikasjon nødvendigvis sunn.

Eksempel: Skal hun du er sammen med la være å dra på hyttetur med eksen sin fordi du må fortelle henne at dette ikke er greit for deg?

Skal ikke dette være noe hun forstår selv?

Er det ikke faktisk et ganske stort rødt flagg om hun i det hele tatt tenker at dette kan være innafor?

Endret 14. februar 2023 av ClausSaus

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg kan ikke lage regler for kjæresten min om at han kun får lov til å ligge med meg, men kan sette grenser for meg selv og ikke være i et forhold hvor partneren ligger med andre enn meg. Gjør han det, så vet jeg pga høy selvtillit at jeg fortjener en som kun ligger med meg. Og jeg kan forlate mannen jeg elsker om han ikke vil kun ha meg. Hadde jeg hatt veldig lav selvtillit, så kunne jeg kanskje tenkt at ingen vil ha meg, så da må jeg godta at han ligger med andre siden han forlater meg hvis ikke. Kanskje jeg tenker at jeg er så lite verdt at jeg ikke fortjener at han er trofast. Men så kan det hende at jeg synes det er helt greit at han ligger med andre, og at jeg er så selvsikker at jeg "vet" at det er meg han elsker og vil bli gammel med selv om han ligger med andre. Jeg kan også være sykelig sjalu og nekte kjæresten min å si hei til kvinnelige ansatte i butikken og lage en helsikkens sjau hvis han gjør det fordi jeg tror at han vil forlate meg og bli sammen med henne hvis hun vil ha han. Da har jeg lav selvtillit selv om jeg vil kontrollere kjæresten.

Anonymkode: 3f4b8...36e

God forklaring. 👍

[AnonymBruker]

4 minutter siden, ClausSaus said:

Eksempel: Skal hun du er sammen med la være å dra på hyttetur med eksen sin fordi du må fortelle henne at dette ikke er greit for deg?

Skal ikke dette være noe hun forstår selv?

Er det ikke faktisk et ganske stort rødt flagg om hun i det hele tatt tenker at dette kan være innafor?

Dette er litt sånn jeg tenker rundt grenser. Grensene går på meg selv, hvem jeg ønsker å ha i livet mitt eller ikke. De er ikke for å kontrollere noen andres adferd. Deres adferd bare passer inn i livet mitt eller ikke.

Jeg gir f.eks. ikke noe ultimatum. "Dersom du drar på den hytteturen er det slutt mellom oss!". Det er ønsket om å gjøre det som er det vesentlige, og som forteller meg at her er det på tide å gå videre. Jeg gir heller ikke noen videre forklaring enn at vi "passer ikke så godt sammen". Noen videre forklaring blir bare en form for kontroll.

Anonymkode: 027a4...799

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er litt sånn jeg tenker rundt grenser. Grensene går på meg selv, hvem jeg ønsker å ha i livet mitt eller ikke. De er ikke for å kontrollere noen andres adferd. Deres adferd bare passer inn i livet mitt eller ikke.

Jeg gir f.eks. ikke noe ultimatum. "Dersom du drar på den hytteturen er det slutt mellom oss!". Det er ønsket om å gjøre det som er det vesentlige, og som forteller meg at her er det på tide å gå videre. Jeg gir heller ikke noen videre forklaring enn at vi "passer ikke så godt sammen". Noen videre forklaring blir bare en form for kontroll.

Anonymkode: 027a4...799

Bingo.

[ESFP]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er litt sånn jeg tenker rundt grenser. Grensene går på meg selv, hvem jeg ønsker å ha i livet mitt eller ikke. De er ikke for å kontrollere noen andres adferd. Deres adferd bare passer inn i livet mitt eller ikke.

Jeg gir f.eks. ikke noe ultimatum. "Dersom du drar på den hytteturen er det slutt mellom oss!". Det er ønsket om å gjøre det som er det vesentlige, og som forteller meg at her er det på tide å gå videre. Jeg gir heller ikke noen videre forklaring enn at vi "passer ikke så godt sammen". Noen videre forklaring blir bare en form for kontroll.

Anonymkode: 027a4...799

Samtidig er det lurt å kommunisere i en relasjon. Hvis du ikke liker at partneren din drar på hyttetur, bør man være nysgjerrig på seg selv om hvorfor. Hvis det handler om usikkerhet og redsel for utroskap eller lignende, må man jobbe med den usikkerheten. Hvis man forteller partneren sin at man er urolig og ikke liker at hen reiser på hyttetur fordi man selv er usikker og redd for utroskap, får partneren en mulighet til å være en støtte gjennom eget arbeid med usikkerhet. Det kan skape en nær relasjon. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, ESFP said:

Samtidig er det lurt å kommunisere i en relasjon.

Både ja og nei. Spesielt tidlig i relasjonen er jeg litt for å bare se den andre an, og ikke spille med så åpne kort at den andre bare tilpasser seg. Jeg vil se den ekte personen.

Seinere i relasjonen, når det f.eks. er etablert at hun uansett ikke er en sånn som drar på hytteturer med single kompiser når hun er i et forhold, så kan man kommunisere litt mer åpent.

Men de grunnleggende tingene om hvem man er som person, og hvordan man ser på forhold og hva det innebærer, må nesten vedkommende få demonstrere selv over tid, uten at jeg påvirker og legger føringer.

Anonymkode: 027a4...799

[ClausSaus]

ESFP skrev (17 minutter siden):

Samtidig er det lurt å kommunisere i en relasjon. Hvis du ikke liker at partneren din drar på hyttetur, bør man være nysgjerrig på seg selv om hvorfor. Hvis det handler om usikkerhet og redsel for utroskap eller lignende, må man jobbe med den usikkerheten. Hvis man forteller partneren sin at man er urolig og ikke liker at hen reiser på hyttetur fordi man selv er usikker og redd for utroskap, får partneren en mulighet til å være en støtte gjennom eget arbeid med usikkerhet. Det kan skape en nær relasjon. 

Øhhh… snakker vi fortsatt om å dra på hyttetur med eksen?

For det gjør man nemlig ikke hvis man er i et forhold.

Og det er ikke den andre i forholdet som er "problemet".