Jeg gikk stort gråteanfall av den trasne 4 åringen min

[AnonymBruker]

Hun har bare såvidt bikket 4 fire år, men jeg trodde tiden med trass, surmuling og temperament skulle bli betydelig bedre i denne alderen. Slik som hos søsknene. Her blir det derimot bare verre. Hun sutrer eller blir irritabel for alt. Ingenting er godt nok og alt blir feil. Hadde det bare vært en episode i løpet av dagen, men her er det snakk om fra morgen til kveld, med kun er par positive øyeblikk lek og latter innimellom. Kjenner dette begynner å slite på meg mentalt nå og i kveld fikk jeg altså et lite sammenbrudd foran henne. Fordi jeg hele tiden må holde inne sinne og frustrasjon jeg selv kjenner på når hun hyler og gråter for absolutt ALT. Inni meg har jeg aller mest lyst å hyle tilbake, men heldigvis klarer jeg å la være. Samboer og barnefar sliter like mye. Vi har ingen konflikter ellers hjemme hos oss. I barnehagen leker hun fint og de har aldri sagt noe negativt. Hun har godt språk og forstår det meste vi sier til henne. Vi er rolige og behersket når vi kommuniserer med henne ifm rampete eller trasne ting hun gjør.

Nå skal jeg legge frem en typisk hverdag hos oss og som gjorde at jeg brøt sammen i kveld.

Opp kl 07. Hun er alltid vanvittig trøtt og sur selv om vi starter leggerutinene allerede kl 18 kvelden før. Hun vil ikke opp av sengen. Hyler og sutrer. Løper tilbake og legger seg i sengen gang på gang. Nekter å gå på do. Nekter å samarbeide. Hyler og skriker og gråter. Jeg må kle på henne med omsorgsfull tvang og tvangpusse tennene hennes og stelle håret med tvang. Har forsøkt å trekke det ut for å slippe tvang tidligere, men det bare drar ut og det hjelper ikke samtidig som vi jo kommer for sent selv om vi står opp tidligere disse dagene.

Hun vil ikke i barnehagen og er vanskelig å levere. Hun er sur, lei og fornærmet og vil aldri gi meg en klem eller vinke farvel når barnehageansatte tar over. De som jobber i bhg sier likevel det går fort over og at hun er fort blid igjen og leker godt.

Så blir hun hentet av faren kl 16. Da begynner hun med en gang å gnåle og vil bare bli bært. Gjør han ikke det setter hun seg bare ned på bakken og hyler og gråter. De kommer seg ikke hjem og det blir pinlig for faren når alle ser på. Så er det ofte surmuling hele turen hjem. Når hun kommer inn døren er det beste øyeblikket i løpet av dagen. Da stormer hun mot meg og gir meg en klem. Sitter litt på fanget og vi snakker om barnehagedagen. Så er det middag og alt blir feil igjen. Maten er ikke god nok, ikke kald nok, ikke varm nok. Hun kaster mat på gulvet og hyler. Hun ødelegger stemningen rundt bordet og søsknene blir også leie seg. Vi må ofte bytte på å ta henne med ut, men det er ikke alltid det hjelper. Noen ganger blir det verre. Så er det litt lek og hun hyler og gråter fordi hun ikke får til å ta på dukken klær og blir sint fordi jeg ikke kan hjelpe henne med det samme imens jeg står med oppvasken. Det dårlige humøret fortsetter. Så er det badetid. Hun vil gjerne bade. Men når vannet er fylt opp så vil hun ikke likevel. Jeg må overtale henne lenge og hun er sur. Så må jeg fylle opp nytt vann fordi det har blitt for kaldt. Hun setter seg men begynner fort å klage på at det er for mye badeskum /som hun ba om i utgangspunktet) Hun hyler og gråter fordi jeg ikke får ut skummet og godtar ikke når jeg sier hun bare må vente litt så forsvinner det av seg selv. Hun sitter i badekaret og hyler og hyler. Jeg spør om hun vil komme opp, men hun vil ikke det heller. Bare sitte i badekaret og hyle fordi jeg ikke får ut skummet med det samme. Da begynner jeg omsider å koke etter å ha vært talmodig i timesvis. Sier mamma må ta en time out og går utenfor et øyeblikk på meg øreplugger. Da hyler og gråter hun 10 ganger verre ‘fordi hun ikke vil være alene’. Og jeg skjønner jo at jeg ikke kan la henne være det når hun reagerer sånn. Så jeg sitter inne hos henne og koker i mens hun fortsetter og hyle pga skummet samtidig som hun ikke vil ikke ut av badekaret. Tilslutt får jeg altså sammenbrudd. Jeg begynnerå gråte høylytt selv uten kontroll og sier; «Ella, vær så snill!! Mamma blir så fortvilet når du aldri er glad. Mamma vet ikke hva hun skal gjøre. Jeg gjør så godt jeg kan, men du blir jo aldri fornøyd. Mamma er så sliten og jeg blir lei meg selv» ..Jeg sier dette imens jeg gråter høyt. Og jeg klarer ikke å stoppe. Jeg hulker og maskaraen renner. Pappaen som akkurat har kommer hjem fra handletur stormer inn og tar over. Hun ble rolig etter dette.

Nå ligger jeg våken og det går opp for meg at vi må gjøre noe. Skammer meg sånn for at jeg begynte å gråte slik foran henne. Og sa det jeg sa. Samtidig prøver jeg å tenke det hadde vært verre om jeg hadde ropt sint tilbake. Da eskalerer det jo totalt. Nå ble hun faktisk rolig. Sikkert i sjokk. 
 

Har noen tips til hva vi kan gjøre? Har lest alt jeg kommer over på nett om tema sinte og trasne barn. Jeg følger tipsene og er så pedagogisk korrekt jeg bare klarer. Prøver å sette ord på følelsene sammen med henne. Sier rolig at jeg forstår hun er sint og  for ditt og datt, men at hun ikke får slå og klype…eller kaste og ødelegge ting. Jeg prøver å se barnet bak sinneanfallene. Prøver å finne ut hva som kanskje plager henne. Men nå kommer vi helt til kort. Vi aner ikke hva vi skal gjøre. Vi har ventet i 2 år på at denne trassen skal gå over av seg selv. Slik det gjorde hos søsknene.

Tviler på helsesøster har noen bedre råd enn det vi allerede har lært av Hedvig Montgomery sine bøker? Bup blir ihvertfall altfor drastisk når hun er så liten syns vi.

Hva ville dere gjort her🥺

Anonymkode: a68f7...69a

[AnonymBruker]

Hun er fire. Hun har godt av å lære at voksne også blir leie og gråter. Hun bør også lære at når hun er så "hylete" så blir det ikke bedre for noen av dere. Hun må bruke stemmen sin og bruke ord.

Vi har hatt en gutt som har vært slik. Måtte til slutt bare si at når du husker slik så skjønner vi ingenting, du må prate skikkelig til oss. Og bare overså ham når han hylte, han fikk kun påminnelse om å prate skikkelig.

I stille stunder så har vi pratet om adferden hans, hvordan han påvirker omverden. Og det å gi ham nøkler til hvordan han heller kan formidle ting.

Temaet om at vi ikke alltid kan gjøre slik han vil har også vært oppe mange ganger. 

Hun husker sikkert ekstremt godt slik fireåringer pleier, bruk det til egen fordel. Ikke undervurder henne.

Ha det koselig sammen når hun ter seg bra, og påpek hvor koselig dere har det. Og bruk disse fine stundene i dårlige situasjoner.

Når hun hyler og er missfornøyd og kommer med urimelige krav. Be henne prate skikkelig til dere, slik at dere kan høre hva hun vil. Gi henne en bekreftelse på at dere har hørt henne og at dere skjønner hvorfor hun vil som hun vil, men det går desverre ikke i dag. Vi kan heller kose oss med det spillet vi hadde der så fint med i går hvis du vil. 

Det er dere som må fortelle henne hva dere aksepterer og ikke. Hun skriker til dere fordi dere står på bånn pinne for henne når hun gjør det. Slutt med det!

 

Anonymkode: 95beb...c9c

[AnonymBruker]

Å kjære.. Jeg hadde dratt ut proppen av badekaret, vasket hår og kropp i full fart, på med pysj og kjapp tannpuss og rett i seng! Hun styrer deg jo totalt!? Helt misforstått alt du. Barnet ditt trenger mye omsorg, men det hadde jammen meg ikke hatt vindt av tydelige grenser heller. 

Anonymkode: aa3eb...0c1

[AnonymBruker]

Min jente på snart 5 kan ha dager der hun har lignende oppførsel og «alt» er galt. Jeg tror de har godt av å se at vi voksne har en grense. På den måten kan de lære å ta hensyn til andre, samtidig som de også ser at det er ok at de selv setter grenser. Jeg tror dette trasset hører til alderen desverre. Det blir nok bedre senere, rundt skolealder når de er mer emosjonelt utviklet. Jeg merker ihvertfall at det gradvis blir enklere her nå som hun nærmer seg 5 år.
 

Synes dere håndterte denne situasjonen bra jeg. Hun har ikke vondt av å se at du reagerer som du gjør. Og mye bedre det enn å eksplodere i raseri og si ting hverken en selv eller barnet glemmer. Å snakke med henne i «fredstid» er nok lurt, det har vi hatt godt utbytte av her. 

Anonymkode: e7966...de6

[AnonymBruker]

Vi bedriver såkalt «gentle parenting» så langt det lar seg gjøre, men som andre sier her - en 4åring har godt av å skjønne at nok er nok og at det er grenser for hva man finner seg i.

En 4åring har godt av å lære seg at dårlig oppførsel får konsekvenser. 
 

Vår 4åring har sett meg både sint og lei meg, og er blitt et meget empatisk lite menneske som sier unnskyld når det går over stokk og stein, på samme måte som vi sier unnskyld til barnet.

Kan du forberede barnet mer? Vi pleier feks minne barnet om reglene før vi gjør bestemte ting, feks dra på butikken «ikke ta på noe vi ikke skal ha, ikke løp fra meg, vi skal ikke ha godteri. Hva skjer om du ikke hører etter? Stemmer, da drar vi uten å kjøpe noe». 

Høres forferdelig slitsomt ut, TS, sett klare grenser og hold ut ❤️

Anonymkode: 53755...e18

[AnonymBruker]

I all verden. Dere oppdrar jo en liten tyrann. Virker som dere foreldre løper rundt som forvirrede tjenere som desperat prøver å tekkes dronningen. På tide å sette seg i respekt og vise hvem som bestemmer tenker jeg. 

Anonymkode: a2e4c...5f6

[AnonymBruker]

Dette blir ikke helt det samme, og overhodet ikke sikkert det er noen likheter her, men vi har i perioder litt samme problem som dere. Ikke like drastisk, men du skriver at hun ikke er klar til å stå opp. Vi har motsatt problem, vår spretter opp klokken 5 og nekter å legge seg igjen, de gangene hun legger seg og prøver å sove videre klarer hun bare ikke. Hun bør helst sovne klokken 18, da er det også størst sjans for at hun faktisk sover litt lenger på morgenen, pluss at hun totalt får mer søvn. Poenget er at i perioder hvor vi ikke legger henne tidlig nok, forpester det hele dagen hennes. Hun er en helt annen person med nok søvn. En dag går som regel fint, men blir det flere dager på rad er det helt tydelig at hun ikke har sovet nok, og dette vises gjennom at hun blir trass og/eller veldig sår. 
Barnet deres sover jo lenge, men kan det være at hun har enda større behov for søvn? Ser du skriver at dere starter leggerutine tidlig, sovner hun raskt på kvelden? Har hun hvilestund i barnehagen?
Ellers vil jeg bare si at det høres ut som dere gjør en god jobb, dette går over, selv om det er vanskelig å tenke dette nå. Alle barn er ulike, og noen er jo også bare mer trassig enn andre. 

Anonymkode: f47cd...cc8

[AnonymBruker]

Først og fremst virker du veldig glad i jenta di, varm og god og jeg tenker det også er fint for barnet å se at du har sterke følelser. Jeg kjenner dere ikke og vet ikke hvordan deres hverdag egentlig er. Kan bare svare utifra det jeg leser, og for meg ser det ut som barnet trenger tydeligere grenser. Jeg synes det er greit å fortelle barn på den alderen f.eks."Jeg har allerede svart/prøvd" "Du får ikke banan før kveldsmat" 2-3 ganger før du ignorerer. Sånn jeg ser det virker det som ungen vet at dere gjør alt for henne og derfor herser hun dere rundt og hun blir faktisk stresset av å ha så mye kontroll. Barn skal ikke ha kontroll i huset og få viljen sin for ofte. Dette barnet trenger tydeligere grenser enn de andre barna deres trengte, alle er jo forskjellige. Barn og voksne. Er det kanskje mer stahet i barnet også? Jeg jobber i barnehage og der er det ei lita jenta på 3-4 som er helt utrolig utrolig sta og hun er sjenert også så hun vil ofte at de voksne f.eks. Skal hente ting til henne, legge noe i hylla hennes, dra på buksa hennes etter dobesøk osv selv om hun fint klarer det selv ! Det som funker på henne er etter å ha gitt 2-3 "jeg vil du prøver selv" beskjeder er faktisk å si "jeg kommer ikke til å gjøre det for deg" også se litt tomt ut i lufta og ignorere henne litt, evnt snakke med et annet barn, gjøre noe annet men være i nærheten. 

Jeg lurer også på hvordan barnet er i barnehagen i forhold til å følge beskjeder og regler? Hvordan er det rundt evnt. Besteforeldre? Er det samma greie der? Hvis jenta er annerledes hos andre er det nok grenser det gjelder. Hvis ikke, kan hun ha helseproblemer som ikke er fanget opp? Nedsatt hørsel eller syn, astma osv? Dette kan gjøre barn slitne og gretne.

 

(og sorry hvis det ble veldig surrete skrevet, ligger her med covid òg 40 i feber. Hodet fungere ikke helt 😅) 

Anonymkode: b6f4c...c32

[Kaisada]

Allerede kl. 7 går det til H, med bruk av tvang. Hun er stor nok til å kle seg selv, delta i tannpuss og stell. 

Du ruinerer det lille hun har av tillit ved tvangsbruk. Hun har en stemme, hør på den og la henne få velge noe og bli ansvarlig. 

[AnonymBruker]

Kaisada skrev (1 minutt siden):

Allerede kl. 7 går det til H, med bruk av tvang. Hun er stor nok til å kle seg selv, delta i tannpuss og stell. 

Du ruinerer det lille hun har av tillit ved tvangsbruk. Hun har en stemme, hør på den og la henne få velge noe og bli ansvarlig. 

Hjelpes.. Nei, det er ikke feil å pusse tennene med vennlig tvang. At man er stor nok til å gjøre noe selv, hjelper ikke en dritt om ungen nekter å gjøre det, selv etter alt av pedagogisk korrekte tiltak. 

Anonymkode: 9ecca...34a

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hjelpes.. Nei, det er ikke feil å pusse tennene med vennlig tvang. At man er stor nok til å gjøre noe selv, hjelper ikke en dritt om ungen nekter å gjøre det, selv etter alt av pedagogisk korrekte tiltak. 

Anonymkode: 9ecca...34a

Hjelpes, joda.

[AnonymBruker]

Kaisada skrev (17 minutter siden):

Allerede kl. 7 går det til H, med bruk av tvang. Hun er stor nok til å kle seg selv, delta i tannpuss og stell. 

Du ruinerer det lille hun har av tillit ved tvangsbruk. Hun har en stemme, hør på den og la henne få velge noe og bli ansvarlig. 

Et lite barn forstår ikke sitt eget beste, og man kan ikke la barn få velge og ikke pusse tennene blant annet.

Tvangsbruk er ikke bra, da det ofte fører til enda større kamper. Men det er da man som voksen må tenke ut noen lure "frivillig tvang" metoder. Når vesla her ikke vil pusse tennene og nekter til tross for flere forsøk, så sier jeg bare, " som du vil, da får du legge deg uten tannpuss så kanskje karius og baktus kommer og lager hull i tennene dine". Sikkert ikke pedagogisk korrekt etter boka, men det funker bra uten noe videre bråk. Og det er jo sant, pusser man ikke tennene så kan det bli hull.

Anonymkode: a15cb...aa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Først og fremst virker du veldig glad i jenta di, varm og god og jeg tenker det også er fint for barnet å se at du har sterke følelser. Jeg kjenner dere ikke og vet ikke hvordan deres hverdag egentlig er. Kan bare svare utifra det jeg leser, og for meg ser det ut som barnet trenger tydeligere grenser. Jeg synes det er greit å fortelle barn på den alderen f.eks."Jeg har allerede svart/prøvd" "Du får ikke banan før kveldsmat" 2-3 ganger før du ignorerer. Sånn jeg ser det virker det som ungen vet at dere gjør alt for henne og derfor herser hun dere rundt og hun blir faktisk stresset av å ha så mye kontroll. Barn skal ikke ha kontroll i huset og få viljen sin for ofte. Dette barnet trenger tydeligere grenser enn de andre barna deres trengte, alle er jo forskjellige. Barn og voksne. Er det kanskje mer stahet i barnet også? Jeg jobber i barnehage og der er det ei lita jenta på 3-4 som er helt utrolig utrolig sta og hun er sjenert også så hun vil ofte at de voksne f.eks. Skal hente ting til henne, legge noe i hylla hennes, dra på buksa hennes etter dobesøk osv selv om hun fint klarer det selv ! Det som funker på henne er etter å ha gitt 2-3 "jeg vil du prøver selv" beskjeder er faktisk å si "jeg kommer ikke til å gjøre det for deg" også se litt tomt ut i lufta og ignorere henne litt, evnt snakke med et annet barn, gjøre noe annet men være i nærheten. 

Jeg lurer også på hvordan barnet er i barnehagen i forhold til å følge beskjeder og regler? Hvordan er det rundt evnt. Besteforeldre? Er det samma greie der? Hvis jenta er annerledes hos andre er det nok grenser det gjelder. Hvis ikke, kan hun ha helseproblemer som ikke er fanget opp? Nedsatt hørsel eller syn, astma osv? Dette kan gjøre barn slitne og gretne.

 

(og sorry hvis det ble veldig surrete skrevet, ligger her med covid òg 40 i feber. Hodet fungere ikke helt 😅) 

Anonymkode: b6f4c...c32

Takk for gode tips. Hun er i følge bhg ansatte flinke og lydig der, men hos besteforeldrene er hun innimellom helt lik fordi hun er såpass trygg hos dem. Vi har vært inne på tanken om helseproblemer. Hun sliter bla litt med mandlene og sover muligens litt dårlig pga det. Skal følge med videre🌸

Anonymkode: a68f7...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Et lite barn forstår ikke sitt eget beste, og man kan ikke la barn få velge og ikke pusse tennene blant annet.

Tvangsbruk er ikke bra, da det ofte fører til enda større kamper. Men det er da man som voksen må tenke ut noen lure "frivillig tvang" metoder. Når vesla her ikke vil pusse tennene og nekter til tross for flere forsøk, så sier jeg bare, " som du vil, da får du legge deg uten tannpuss så kanskje karius og baktus kommer og lager hull i tennene dine". Sikkert ikke pedagogisk korrekt etter boka, men det funker bra uten noe videre bråk. Og det er jo sant, pusser man ikke tennene så kan det bli hull.

Anonymkode: a15cb...aa7

Karius&Baktus metoden funket godt da hun var 2-3 år og frem til nå nylig. Hun kunne hele boka utenat😅 Men nå har hun allerede avslørt at julenissen ikke finnes (pga storesøsknene), så nå tror ikke på Karius&Baktus heller lengre..🙄

Anonymkode: a68f7...69a

[AnonymBruker]

Takk for mange gode ord og støtte, samt gode råd&tips❤️ Tar alt med med videre. Både søvn og helsa generelt skal sjekkes bedre opp. Samt gode råd for bedre grensesetting. Autonomi med med verken for mye eller for lite kontroll.

Løser vi ikke denne floken snart blir det nok en tur til helsesykepleier likevel😌

Anonymkode: a68f7...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.2.2023 den 1.16):

Hun har bare såvidt bikket 4 fire år, men jeg trodde tiden med trass, surmuling og temperament skulle bli betydelig bedre i denne alderen. Slik som hos søsknene. Her blir det derimot bare verre. Hun sutrer eller blir irritabel for alt. Ingenting er godt nok og alt blir feil. Hadde det bare vært en episode i løpet av dagen, men her er det snakk om fra morgen til kveld, med kun er par positive øyeblikk lek og latter innimellom. Kjenner dette begynner å slite på meg mentalt nå og i kveld fikk jeg altså et lite sammenbrudd foran henne. Fordi jeg hele tiden må holde inne sinne og frustrasjon jeg selv kjenner på når hun hyler og gråter for absolutt ALT. Inni meg har jeg aller mest lyst å hyle tilbake, men heldigvis klarer jeg å la være. Samboer og barnefar sliter like mye. Vi har ingen konflikter ellers hjemme hos oss. I barnehagen leker hun fint og de har aldri sagt noe negativt. Hun har godt språk og forstår det meste vi sier til henne. Vi er rolige og behersket når vi kommuniserer med henne ifm rampete eller trasne ting hun gjør.

Nå skal jeg legge frem en typisk hverdag hos oss og som gjorde at jeg brøt sammen i kveld.

Opp kl 07. Hun er alltid vanvittig trøtt og sur selv om vi starter leggerutinene allerede kl 18 kvelden før. Hun vil ikke opp av sengen. Hyler og sutrer. Løper tilbake og legger seg i sengen gang på gang. Nekter å gå på do. Nekter å samarbeide. Hyler og skriker og gråter. Jeg må kle på henne med omsorgsfull tvang og tvangpusse tennene hennes og stelle håret med tvang. Har forsøkt å trekke det ut for å slippe tvang tidligere, men det bare drar ut og det hjelper ikke samtidig som vi jo kommer for sent selv om vi står opp tidligere disse dagene.

Hun vil ikke i barnehagen og er vanskelig å levere. Hun er sur, lei og fornærmet og vil aldri gi meg en klem eller vinke farvel når barnehageansatte tar over. De som jobber i bhg sier likevel det går fort over og at hun er fort blid igjen og leker godt.

Så blir hun hentet av faren kl 16. Da begynner hun med en gang å gnåle og vil bare bli bært. Gjør han ikke det setter hun seg bare ned på bakken og hyler og gråter. De kommer seg ikke hjem og det blir pinlig for faren når alle ser på. Så er det ofte surmuling hele turen hjem. Når hun kommer inn døren er det beste øyeblikket i løpet av dagen. Da stormer hun mot meg og gir meg en klem. Sitter litt på fanget og vi snakker om barnehagedagen. Så er det middag og alt blir feil igjen. Maten er ikke god nok, ikke kald nok, ikke varm nok. Hun kaster mat på gulvet og hyler. Hun ødelegger stemningen rundt bordet og søsknene blir også leie seg. Vi må ofte bytte på å ta henne med ut, men det er ikke alltid det hjelper. Noen ganger blir det verre. Så er det litt lek og hun hyler og gråter fordi hun ikke får til å ta på dukken klær og blir sint fordi jeg ikke kan hjelpe henne med det samme imens jeg står med oppvasken. Det dårlige humøret fortsetter. Så er det badetid. Hun vil gjerne bade. Men når vannet er fylt opp så vil hun ikke likevel. Jeg må overtale henne lenge og hun er sur. Så må jeg fylle opp nytt vann fordi det har blitt for kaldt. Hun setter seg men begynner fort å klage på at det er for mye badeskum /som hun ba om i utgangspunktet) Hun hyler og gråter fordi jeg ikke får ut skummet og godtar ikke når jeg sier hun bare må vente litt så forsvinner det av seg selv. Hun sitter i badekaret og hyler og hyler. Jeg spør om hun vil komme opp, men hun vil ikke det heller. Bare sitte i badekaret og hyle fordi jeg ikke får ut skummet med det samme. Da begynner jeg omsider å koke etter å ha vært talmodig i timesvis. Sier mamma må ta en time out og går utenfor et øyeblikk på meg øreplugger. Da hyler og gråter hun 10 ganger verre ‘fordi hun ikke vil være alene’. Og jeg skjønner jo at jeg ikke kan la henne være det når hun reagerer sånn. Så jeg sitter inne hos henne og koker i mens hun fortsetter og hyle pga skummet samtidig som hun ikke vil ikke ut av badekaret. Tilslutt får jeg altså sammenbrudd. Jeg begynnerå gråte høylytt selv uten kontroll og sier; «Ella, vær så snill!! Mamma blir så fortvilet når du aldri er glad. Mamma vet ikke hva hun skal gjøre. Jeg gjør så godt jeg kan, men du blir jo aldri fornøyd. Mamma er så sliten og jeg blir lei meg selv» ..Jeg sier dette imens jeg gråter høyt. Og jeg klarer ikke å stoppe. Jeg hulker og maskaraen renner. Pappaen som akkurat har kommer hjem fra handletur stormer inn og tar over. Hun ble rolig etter dette.

Nå ligger jeg våken og det går opp for meg at vi må gjøre noe. Skammer meg sånn for at jeg begynte å gråte slik foran henne. Og sa det jeg sa. Samtidig prøver jeg å tenke det hadde vært verre om jeg hadde ropt sint tilbake. Da eskalerer det jo totalt. Nå ble hun faktisk rolig. Sikkert i sjokk. 
 

Har noen tips til hva vi kan gjøre? Har lest alt jeg kommer over på nett om tema sinte og trasne barn. Jeg følger tipsene og er så pedagogisk korrekt jeg bare klarer. Prøver å sette ord på følelsene sammen med henne. Sier rolig at jeg forstår hun er sint og  for ditt og datt, men at hun ikke får slå og klype…eller kaste og ødelegge ting. Jeg prøver å se barnet bak sinneanfallene. Prøver å finne ut hva som kanskje plager henne. Men nå kommer vi helt til kort. Vi aner ikke hva vi skal gjøre. Vi har ventet i 2 år på at denne trassen skal gå over av seg selv. Slik det gjorde hos søsknene.

Tviler på helsesøster har noen bedre råd enn det vi allerede har lært av Hedvig Montgomery sine bøker? Bup blir ihvertfall altfor drastisk når hun er så liten syns vi.

Hva ville dere gjort her🥺

Anonymkode: a68f7...69a

Hvordan er DIN oppførsel da? Om du for det meste er rolig og konsekvent så burde hun ikke ha så mye anfall....har hun og faren et bra forhold? Har hun det bra i bhg.? Du må SPØRRE henne hvorfor hun er lei seg, ikke gi deg før du får et bra svar...spør og spør. Rolige foreldre gir som oftest rolige barn. 

Anonymkode: 3df5a...22d

[Lindsay Bluth]

Vi tar morgenstellet foran TVen for å få tennene pusset og klærne på. Så det kan være verdt et forsøk for å slippe for mye tvang på morgenen? Da er vi veldig konsekvente og skrur av (pauser) hvis det ikke er noe samarbeid. Evt skrur helt av hvis det ikke bedrer seg. Bruk et program som varer kort som Peppa eller noen av de 5 minutters programmene på Netflix.

Jeg synes du har fått mange gode råd om å sette mer grenser. Jeg tenker at  din egen meltdown er et sterkt signal til deg selv om å være mer i kontakt med egne grenser. Jeg elsker selv Hedvig Montgomery og at man tar barnets perspektiv. Men det kan fort bikke over I at man som forelder blir for ettergivende ovenfor barna og glemmer egne grenser. Det er stor forskjell på å være sint på barnet og det å sette en tydelig grense. For eksempel når hun hyler i badet kan man si "Jeg orker ikke være her når du hyler sånn, jeg går ut litt og kommer tilbake når du har roet deg." Hun er 4 år og ikke en liten baby som må passes på hele tiden. Det er viktig for henne å lære seg å roe seg selv og noen trenger å skrike fra seg før de selv finner noe annet å fokusere på. Dere foreldre kan ikke ordene opp i alle disse store følelsene for henne. Et synet lite "triks" er å spørre om hun trenger en klem. Det kan noen ganger hjelpe når de har mistet seg selv helt i hylingen og ikke vet hva de vil lenger.