Elske seg selv?

[choop]

Er veldig nysgjerrig på hva dere mener:

Må/burde man elske seg selv før man kan elske andre?

[Hedda-78]

Tja, det spørs vel kva du meiner med å "elske seg sjølv". Eg trur nok at ein bør ha eit visst nivå av sjølvkjensle for å kunne gi 100% av seg sjølv til ein annan, men det finst jo ingenting som er så bra for sjølvkjensla som å elske og bli elska!

[Usikker]

At en er "glad i seg selv" betyr nok noe - det synes utenpå om en er fornøyd eller ikke!

.Derfor skjønner jeg hvordan noen skal bli glad i meg noen gang - det skjønner jeg ikke!

Jeg er glad utenpå jeg - nesten hele tiden. Men det betyr ikke at det er det "riktige" bildet som andre ser.

Jeg er fryktelig redd og usikker på meg sjøl - min alder til tross! (joda, det har blitt bedre med årene......) Og akkurat den usikkerheten og redselen min kan jeg ikke skjønne at noen skal kunne "leve med" - jeg klarer det knapt nok sjøl!!!!! :cry:

Hilsen Usikker

som føler seg som en usikker unge noen ganger.....

- og det er ikke noen god følelse!!!!-

[choop]

Skjønner hva du mener Usikker. Jeg deler samme skjebne som deg. Skjønner ikke hvordan noen kan elske meg heller. Det var igrunn derfor jeg stilte spørsmålet her. Kanskje noen har noen gode råd til oss?Det er ihvertfall ikke noe allright å ikke elske seg selv.

Hilsen Choop

[Gjest Missuganda]

Man kan lære seg til å bli glad i seg selv - gjennom å være glad i andre....

[Bettie]

Kanskje å elske seg selv er å akseptere den man er - på godt og vondt? Jeg tror det er vanskelig å akseptere seg selv, hvis man stadig må ha bekreftelse fra andre - bli elsket av andre.

Tar du en titt i speilet, så ser du et unikt menneske, kanskje ikke perfekt- men fri og bevare oss for de perfekte........ Uansett hva andre sier, er du helt spesiell, og uansett hva andre sier, har du sider som som gjør deg til noe spesielt i verden.

Og det er dette unike og spesielle som andre ser - og blir glad i.

[orakel]

Mye rett i det du skriver Bettie.

Hvis man ikke elsker seg selv, hvordan kan man da elske andre? Man har ihvertfall ikke så mye å gi.

Etter min mening må man være glad i seg selv og akseptere seg selv for den man er, først da kan man akseptere andre, med deres feil og mangler og bli glad i dem.

[Gjest Lea]

Enig i det de andre har skrevet her jeg.

Man trenger ikke å elske seg selv 100%, bare man aksepterer den man er på godt og vondt.

Det at en annen person gir en komplimenter og er glad i en gjør at det er lettere å godta seg selv.

Men for å kunne fungere i et forhold må man nok synes at den man er er en OK person. Partneren vil synes at det er slitsomt å være sammen med en som hele tiden er misfornøyd med seg selv og syter over dette. Det er ikke lett å gi komplimenter til en person som hele tiden anklager deg for å lyve f.eks.

Tror at det er en ballansegang her jeg. En som elsker seg selv 100% vil muligens være for opptatt med seg selv til å kunne fungere sammen med en annen.

Så å elske seg selv er nok en liten overdrivelse, men å akseptere seg selv er et must.

Synes jeg da!