Er 2-åringer like klengete som 1-åringer?

[AnonymBruker]

Eller når kan de sitte litt for seg selv å leke mens jeg sitter i sofaen og ikke på gulvet?

Og når slutter de å ville bli bært bært bært og bare vært? Vil alltid opp fra vognen og matstolen. Roper og skriker til vi plukker opp.

Anonymkode: 2c102...b97

[AnonymBruker]

Det er naturlig at små barn søker til omsorgspersonen får «lading», spesielt hvis de ikke er helt trygge. Så derfor må du være tilgjengelig og ta i mot når barnet kommer til deg (feks når det leker og trenger en lading hos deg), og så signaliserer barnet når det er klart for å leke igjen. Dersom du avviser og presser barnet til å være på egenhånd da så vil det ta lengre tid og barnet vil antagelig bli mer av det du kaller klengete. Forøvrig et  grusomt negativt ord og du virker litt lite interessert i samspill med barnet ditt
Søk opp trygghetssirkelen. 
 

 

Anonymkode: fdcff...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Eller når kan de sitte litt for seg selv å leke mens jeg sitter i sofaen og ikke på gulvet?

Og når slutter de å ville bli bært bært bært og bare vært? Vil alltid opp fra vognen og matstolen. Roper og skriker til vi plukker opp.

Anonymkode: 2c102...b97

Et barn vil alltid ha behov for oppmerksomhet og omsorg, så å vente på at barnet slutter å trenge deg høres forferdelig ut.. er du en kald person? Hadde ikke skrevet sånn om mitt eget barn, jeg tror barn merker om mor eller far er uinteressert eller ikke ønsker å bære de, som om de er til bry - da ville jeg gråt og ropt enda mer 

Anonymkode: 4f0f9...461

[Flamme]

For min del, synes jeg 2 års alderen var langt mer krevende enn 1 år. Men også mye mer gøy med en 2åring, det skal sies!

[AnonymBruker]

Du er mamma, de kommer til å klenge til de blir voksne. Overgangen du søker (ikke kroppskontakt / oppmerksomhet ) bør skje gradvis og på barnets initiativ. 
 

Tenk på hva som skjer dersom du blir avvist av en du er glad i. Du har neppe lyst til å ta initiativ igjen. Min mor kuttet alle bånd ganske tidlig med meg, hardt og brutalt.. Og jeg trenger ikke mamma nå, og søker kanskje litt mye omsorg av venner og partner. Det har jeg alltid gjort. Når jeg tenker på henne nå i voksen alder vil jeg ikke være der hos henne,  hun har valgt meg bort. Ho fikk det som hun ville med andre ord, og vel så det.

 

 

Anonymkode: 17257...387

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er naturlig at små barn søker til omsorgspersonen får «lading», spesielt hvis de ikke er helt trygge. Så derfor må du være tilgjengelig og ta i mot når barnet kommer til deg (feks når det leker og trenger en lading hos deg), og så signaliserer barnet når det er klart for å leke igjen. Dersom du avviser og presser barnet til å være på egenhånd da så vil det ta lengre tid og barnet vil antagelig bli mer av det du kaller klengete. Forøvrig et  grusomt negativt ord og du virker litt lite interessert i samspill med barnet ditt
Søk opp trygghetssirkelen. 
 

 

Anonymkode: fdcff...905

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Et barn vil alltid ha behov for oppmerksomhet og omsorg, så å vente på at barnet slutter å trenge deg høres forferdelig ut.. er du en kald person? Hadde ikke skrevet sånn om mitt eget barn, jeg tror barn merker om mor eller far er uinteressert eller ikke ønsker å bære de, som om de er til bry - da ville jeg gråt og ropt enda mer 

Anonymkode: 4f0f9...461

Nei er ikke en kald person. Barnet har bare ville bli bært siden fødsel, sovet på meg, spist på fanget, bæresele fremfor vogn, samsovet om natten, jeg har gjort LANGT mer enn de fleste foreldre gjør for barna sine. Problemstillingen er at barnet BARE vil være på meg HELE tiden, ikke kun mellom utforskning etc. jeg begynner og bli rimelig sliten og hun er TUNG. Må få lov til å lure på når det blir bedre før dere stempler andre dere ikke kjenner situasjonen til som dårlige omsorgspersoner. Typisk KG.

Anonymkode: 2c102...b97

[Regnbuefisk]

Det var voldsomt så kjipt tonefall alle hadde her. Skulle tro det var en konkurranse om å kjefte så mye som mulig på ts 😕

Jeg synes det meste er utrolig mye lettere med en to-åring! De skjønner så mye mer, og klarer så mye mer. De kan hente det de vil leke med, kan gå ut av stolen selv når de har spist ferdig, og kan i mye større grad fortelle hva de trenger.

Det er en stor forskjell på å "lade opp" på fanget, søke trøst og trygghet eller hvile når man er syk, og å klenge. Klenging er stressende, kaotisk og ikke det minste produktivt. Her i huset blir det mye klenging når barna er slitne. Jeg skjønner hvorfor, men det er skikkelig lite hyggelig.

Jeg tror ar det å underholde seg selv er veldig likt som å lære å gå. Barn lærer det fortere og blir flinkere hvis de får mange muligheter til å trene. Men noen er også naturlig tidlig ute, og noen er seinere. Jenta di kommer helt garantert til å få det til hun også!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Nei er ikke en kald person. Barnet har bare ville bli bært siden fødsel, sovet på meg, spist på fanget, bæresele fremfor vogn, samsovet om natten, jeg har gjort LANGT mer enn de fleste foreldre gjør for barna sine. Problemstillingen er at barnet BARE vil være på meg HELE tiden, ikke kun mellom utforskning etc. jeg begynner og bli rimelig sliten og hun er TUNG. Må få lov til å lure på når det blir bedre før dere stempler andre dere ikke kjenner situasjonen til som dårlige omsorgspersoner. Typisk KG.

Anonymkode: 2c102...b97

Ts, det sitter folk her og bare klør i fingrene etter å slenge ut belærende kommentarer om «trygghetssirkelen». Som om foreldre ikke kan synes det er intenst og slitsomt med barn som klenger hele tiden, det gjør en ikke til en dårlig forelder. For vår del var barnet veldig i utforskermodus mellom 1-2 og ville gå mye selv og undersøke, spesielt om vi var ute. Har du merket noe forskjell på ute/inne? 

Anonymkode: d56e1...c76

[AnonymBruker]

Så utrolig surt folk svarer her da. Jeg syntes absolutt klengingen blir bedre. Nå er min 2,5 og vi kan snakke litt mer sammen, ALL kontakt må ikke være så fysisk lenger. 

Anonymkode: cfe32...7f9

[AnonymBruker]

De aller færreste to-åringer kan leke alene noe mer enn 4-5 minutter om gangen. Det finnes selvsagt individuelle forskjeller, men du kan altså ikke forvente noe mer enn dette (håpe på kan du selvsagt 😛 )

Jeg har to barn, hvor den ene i en alder av fem fremdeles er helt rævva på å lake alene, og aldri gjør det på "kommando" uten å klenge, sutre, og utagere for å tvinge meg til å gripe inn og gi oppmerksomhet.. 

Minsten som nettopp fylte to, har dager hvor han BARE klenger, og så har han plutselige innfall av egenlek hvor han kan putle på i flere minutter alene, uoppfordret. 

Anonymkode: ff824...79a

[Regnbuefisk]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

De aller færreste to-åringer kan leke alene noe mer enn 4-5 minutter om gangen. Det finnes selvsagt individuelle forskjeller, men du kan altså ikke forvente noe mer enn dette (håpe på kan du selvsagt 😛 )

 

Her legger du lista alt, alt for lavt synes jeg 😅 min erfaring er at barn helt utmerket klarer å underholde seg selv, forutsatt at de er i fin form (dvs friske, mette, uthvilte og har fått løpt av seg det største overskuddet av energi). Noen dager er formen dårlig av ulike grunner, og da trenger de hjelp og trøst.

Hvis foreldrene virkelig ikke er tilgjengelige for å finne på noe, så lærer de kjapt å gjøre det selv. Cluet her er å på ordentlig ikke være tilgjengelig. Hvis det funker å mase, eller å utagere og finne på bøll, så fortsetter de med det.

Jeg forventer aldri at barna mine skal leke helt alene, de kan gjerne holde seg i nærheten. Men jeg tar ikke på meg jobben med å fylle tiden deres.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De aller færreste to-åringer kan leke alene noe mer enn 4-5 minutter om gangen. Det finnes selvsagt individuelle forskjeller, men du kan altså ikke forvente noe mer enn dette (håpe på kan du selvsagt 😛 )

Jeg har to barn, hvor den ene i en alder av fem fremdeles er helt rævva på å lake alene, og aldri gjør det på "kommando" uten å klenge, sutre, og utagere for å tvinge meg til å gripe inn og gi oppmerksomhet.. 

Minsten som nettopp fylte to, har dager hvor han BARE klenger, og så har han plutselige innfall av egenlek hvor han kan putle på i flere minutter alene, uoppfordret. 

Anonymkode: ff824...79a

Så de andre jeg kjenner har super-barn da? Som har hold på for seg selv siden de var baby med å leke i babygymen, sitte i vippestolen og observere osv? De gjør det enda som 2 åringer. 

Anonymkode: 2c102...b97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 

Nei er ikke en kald person. Barnet har bare ville bli bært siden fødsel, sovet på meg, spist på fanget, bæresele fremfor vogn, samsovet om natten, jeg har gjort LANGT mer enn de fleste foreldre gjør for barna sine. Problemstillingen er at barnet BARE vil være på meg HELE tiden, ikke kun mellom utforskning etc. jeg begynner og bli rimelig sliten og hun er TUNG. Må få lov til å lure på når det blir bedre før dere stempler andre dere ikke kjenner situasjonen til som dårlige omsorgspersoner. Typisk KG.

Anonymkode: 2c102...b97

Det kom jo ikke akkurat frem av innlegget, du stilte spørsmål hvor det virket som du bare venta på å slippe å forholde deg til barnet. 
og uansett- måten man er på og responderer på dem på har mye å si - så er fortsatt et godt tips å prøve å søke kunnskap og reflektere over egen væremåte 

Anonymkode: fdcff...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 

Nei er ikke en kald person. Barnet har bare ville bli bært siden fødsel, sovet på meg, spist på fanget, bæresele fremfor vogn, samsovet om natten, jeg har gjort LANGT mer enn de fleste foreldre gjør for barna sine. Problemstillingen er at barnet BARE vil være på meg HELE tiden, ikke kun mellom utforskning etc. jeg begynner og bli rimelig sliten og hun er TUNG. Må få lov til å lure på når det blir bedre før dere stempler andre dere ikke kjenner situasjonen til som dårlige omsorgspersoner. Typisk KG.

Anonymkode: 2c102...b97

Da er det på tide at du lærer barnet at det er trygt at mamma går på badet, kjøkkenet - gjør andre ting. At mamma kommer tilbake, og at x kan leke litt/se på barne-TV alene litt. Dette er noe dere må øve på så barnet føler seg trygg på å være alene, og trygg på at du kommer tilbake. Rett og slett ☺️

Anonymkode: 2656e...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det kom jo ikke akkurat frem av innlegget, du stilte spørsmål hvor det virket som du bare venta på å slippe å forholde deg til barnet. 
og uansett- måten man er på og responderer på dem på har mye å si - så er fortsatt et godt tips å prøve å søke kunnskap og reflektere over egen væremåte 

Anonymkode: fdcff...905

Dette også, vi kjenner ikke deg ts - så ta til deg de gode rådene ☺️. Vi kan ikke vite grunnen til adferden, når informasjonen er så svekket i HI. Grunnen kan være 

1. barnet føler seg ikke trygg alene, dette må øves på.

2. foreldre responderer ikke godt nok på barnets emosjoner, og barnet søker stadig bekreftelse og trygghet, fordi hen ikke blir validert. 
 

Som forelder er det viktig å alltid tilegne seg ny kunnskap som er til barnets beste. Og ha evnen til å se innover og reflektere over egen adferd. 

Anonymkode: 2656e...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Da er det på tide at du lærer barnet at det er trygt at mamma går på badet, kjøkkenet - gjør andre ting. At mamma kommer tilbake, og at x kan leke litt/se på barne-TV alene litt. Dette er noe dere må øve på så barnet føler seg trygg på å være alene, og trygg på at du kommer tilbake. Rett og slett ☺️

Anonymkode: 2656e...287

Det er ikke anbefalt at så små ser på TV, merkelig hvem som trår de har gode råd til andre.

Anonymkode: 2c102...b97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette også, vi kjenner ikke deg ts - så ta til deg de gode rådene ☺️. Vi kan ikke vite grunnen til adferden, når informasjonen er så svekket i HI. Grunnen kan være 

1. barnet føler seg ikke trygg alene, dette må øves på.

2. foreldre responderer ikke godt nok på barnets emosjoner, og barnet søker stadig bekreftelse og trygghet, fordi hen ikke blir validert. 
 

Som forelder er det viktig å alltid tilegne seg ny kunnskap som er til barnets beste. Og ha evnen til å se innover og reflektere over egen adferd. 

Anonymkode: 2656e...287

Jeg leser alle bøker om barn. Er ikke der det mangler noe. Og barnet bekreftes hele tiden. Noen barn trenger rett og slett mer enn andre uten at det betyr at foreldrene ikke følger opp og ikke kan barnepsykolog. 

Anonymkode: 2c102...b97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er ikke anbefalt at så små ser på TV, merkelig hvem som trår de har gode råd til andre.

Anonymkode: 2c102...b97

Alvorlig talt. Det var kun et eksempel. Og selvfølgelig kan en 2-åring sitte å se på barne-TV med foreldrene, så sant det ikke er passiv tv-titting og at man snakker med, lærer og utfolder seg. 

Det er ikke anbefalt at små barn blir passive tv-slaver, men så lenge man faktisk lærer og utvikler seg så er det et veldig fint verktøy. Så tror du har misforstått litt, de aller flest foreldre bruker YouTube og andre verktøy for læringsmestring for små og store barn, og nettopp dette er jo veldig anbefalt ☺️. 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg leser alle bøker om barn. Er ikke der det mangler noe. Og barnet bekreftes hele tiden. Noen barn trenger rett og slett mer enn andre uten at det betyr at foreldrene ikke følger opp og ikke kan barnepsykolog. 

Anonymkode: 2c102...b97

Jeg har ikke sagt at det er noe galt med deg, jeg kom med to konkrete eksempler. Da syntes jeg dere burde øve på at barnet kan leke alene imens du går på kjøkkenet, og at det er trygt.
 

Hva betyr "ikke kan barnepsykolog"?

Anonymkode: 2656e...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Alvorlig talt. Det var kun et eksempel. Og selvfølgelig kan en 2-åring sitte å se på barne-TV med foreldrene, så sant det ikke er passiv tv-titting og at man snakker med, lærer og utfolder seg. 

Det er ikke anbefalt at små barn blir passive tv-slaver, men så lenge man faktisk lærer og utvikler seg så er det et veldig fint verktøy. Så tror du har misforstått litt, de aller flest foreldre bruker YouTube og andre verktøy for læringsmestring for små og store barn, og nettopp dette er jo veldig anbefalt ☺️. 

Jeg har ikke sagt at det er noe galt med deg, jeg kom med to konkrete eksempler. Da syntes jeg dere burde øve på at barnet kan leke alene imens du går på kjøkkenet, og at det er trygt.
 

Hva betyr "ikke kan barnepsykolog"?

Anonymkode: 2656e...287

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg leser alle bøker om barn. Er ikke der det mangler noe. Og barnet bekreftes hele tiden. Noen barn trenger rett og slett mer enn andre uten at det betyr at foreldrene ikke følger opp og ikke kan barnepsykolog. 

Anonymkode: 2c102...b97

Eller når kan de sitte litt for seg selv å leke mens jeg sitter i sofaen og ikke på gulvet?

Du skriver dette konkrete eksemplet i HI, og i en slik situasjon tenker jeg det er veldig fint at dere øver på at mamma sitter i sofaen - og det er trygt og fint. Og at x kan leke på gulvet. Tenker dette handler om trygghet til utfoldelse, barnet må bli trygg på å utfolde seg alene - og du har helt rett ts, i at de fleste to-åringer kan leke alene på gulvet uten mamma. Så dette er en øvelse, rett og slett. 

Anonymkode: 2656e...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

 

Eller når kan de sitte litt for seg selv å leke mens jeg sitter i sofaen og ikke på gulvet?

Du skriver dette konkrete eksemplet i HI, og i en slik situasjon tenker jeg det er veldig fint at dere øver på at mamma sitter i sofaen - og det er trygt og fint. Og at x kan leke på gulvet. Tenker dette handler om trygghet til utfoldelse, barnet må bli trygg på å utfolde seg alene - og du har helt rett ts, i at de fleste to-åringer kan leke alene på gulvet uten mamma. Så dette er en øvelse, rett og slett. 

Anonymkode: 2656e...287

Det er jo en grunn til at barnet ikke er trygg på denne situasjonen enda  (enten redd for at mor skal forsvinne elller hen ikke skal få den oppmerksomheten /kosen/tryggheten hen behøver), og da er det viktig at mor fortsatt er tilgjengelig for barnet selv om hun sitter i sofaen så barnet opplever at det får omsorg når/hvis det trenger (eksempelvis ikke bare forlat rommet eller vær «utilgjengelig» eller avvis/press barnet til å være selvstendig når det kommer for oppmerksomhet/kos). Også viktig å tenke på å gjøre disse overgangene til å leke alene gradvis og på barnets premiss. Enten ta barnet med i sofa først- la det selv få lyst til å gå å leke (forlate trygg base), evt hvis barnet leker og du skal trekke deg unna og gå til sofa- vær tydelig- fortell og vis barnet at du går dit og sitter der tilgjengelig. 
barn blir trygge og «selvstendige» når de vet at de får det de behøver- ikke av å bli presset ut i det. 
også en viktig faktor at mor er tydelig og trygg- feks i en situasjon der barnet må «pushes» litt (altså kan jo barn bli utrygge på slikt hvis mor kommuniserer at det «er skummelt der ute»), da funker eksemplet med å trekke seg litt bort/oppfordre samtidig som barnet må erfare at du fortsatt er der. Det er en gradvis prosess
 

Anonymkode: fdcff...905