Hvorfor skal innvandrerungdom få ta eksamen i morsmål istedenfor tysk/fransk /spansk?

[Jdz]

Pipaluk skrev (7 minutter siden):

Jeg vil si at dette er veldig individuelt.  Det er ikke alltid sånn at personen har ett morsmål hjemme og ikke hører det andre språket før de begynner på skolen. Noen har to morsmål fra starten av.  Et av språkene har kanskje bare mindre vokabular for ting og tang.  Noen kaller også det andre språket andrespråk. Dette til forskjell fra fremmedspråk, som er språk man ikke lærer ved å bo i landet hvor det snakkes. 

Som oftest er tredjegenerasjons innvandrere flinke i norsk.  At de bruker et annet språk hjemme trenger ikke å stå tilbake for norskkarakteren. 

Så da har du den situasjonen at de kan gjøre det bra i norskfaget. Samtidig kan de også skåre høyt på morsmålseksamen fordi de blir vurdert som fremmedspråkselever.  Altså Bingo!

Jeg synes det er synd at de skal bruke tid på morsmål under skoleløpet.  Om det skorter på norsken så bør det heller legges inn ekstra innsats der, så de kan ta igjen det tapte.  Undervisning i morsmål og eksamen der kan gjøres helt i det private. Jeg synes ikke den norske skolen skal finansiere det.

Jeg er ikke i mot innvandrere, andre kulturer, eller språk. Jeg ser bare ikke helt hensikten med at morsmål skal være en del av skoleløpet og gi poeng for høyere utdanning.  Da bør ressursene fordeles annerledes.

Enig i mye av dette, men tredje generasjon har vel ikke krav på undervisning i besteforeldrenes morsmål?

[Pipaluk]

aksase skrev (Akkurat nå):

Det er jo vanlig for oss nordmenn at vi har opplæring i morsmålet(norsk) pluss engelsk pluss et valgfritt fremmedspråk. Innvandrere har vel to fremmedspråk når de lærer norsk og engelsk, og da er det naturlig å ha litt morsmålsopplæring i tillegg, kanskje?

Jeg har ikke hørt om  morsmålseksamen før nå. Tidligere så har nyankomne innvandrere med barn, fått tilbud om opplæring i norsk via morsmålet.  Det har vært en overgangsordning.  Målet har vært at de skal lære norsk fortere.  Det er ikke en rettighet, men et tilbud som noen skoler har ( hvis de har ressurser til det).

Har eleven svake norskferdigheter på skolen så kan de få tilbud om særskilt norskopplæring.   De kan også få fritak for andre fremmedspråk.  Jeg ser ikke poenget med at de skal lære mer morsmål gjennom skoleløpet. Da kan de heller fokusere på norsken.  Det er viktigere enn morsmålet.

[Pipaluk]

Jdz skrev (Akkurat nå):

Enig i mye av dette, men tredje generasjon har vel ikke krav på undervisning i besteforeldrenes morsmål?

Den jenta som jeg skriver om i HI, er tredje generasjons innvandrer fra Pakistan.  Jeg vet at de snakker en blanding av urdu/punjabi og norsk hjemme.  Så urdu/punjabi er også morsmålet hennes. Hun snakker flytende norsk, helt uten aksent

  Så det handler om hva slags språk de snakker hjemme, ikke hvor lenge de har bodd i Norge.

[Pipaluk]

Hedda79 skrev (På 14.2.2023 den 11.01):

Det er ikke jeg enig i. Jeg er døv og behersker norsk, men du vil aldri kunne ta fra meg tegnspråk som førstespråket mitt. 

Det samme gjelder andre språk. Man blir ikke dårligere i norsk fordi man har et annet språk som førstespråk, tvert i mot kan de ulike språkene  fungerer som støtte til hverandre. 

ikke meg du siterer her men.

Nå er du en språklig minoritet som har rettigheter etter opplæringsloven. Det samme med samisk. Det er også en selvfølgelighet at du som døv må få bruke ett visuelt språk, da et talespråk blir svært kronglete  for deg å bruke. 

Det som er diskusjonen her er om morsmålsopplæring bør og skal være en del av det norske skoleløpet.  Er det riktig at skolen skal administrere og finansiere dette her, eller bør dette gjøres i det private, uten at eleven får karakterer i dette? Og bør elever som er svake i norsk heller få et tilbud om forsterket norskopplæring? Å bli flinkere i norsk er helt klart viktigere en å bli flinkere i tigrinja.  Morsmålseksamen bør foreldrene betale for og administrere helt selv.

[Hedda79]

Pipaluk skrev (På 14.2.2023 den 20.15):

ikke meg du siterer her men.

Nå er du en språklig minoritet som har rettigheter etter opplæringsloven. Det samme med samisk. Det er også en selvfølgelighet at du som døv må få bruke ett visuelt språk, da et talespråk blir svært kronglete  for deg å bruke. 

Det som er diskusjonen her er om morsmålsopplæring bør og skal være en del av det norske skoleløpet.  Er det riktig at skolen skal administrere og finansiere dette her, eller bør dette gjøres i det private, uten at eleven får karakterer i dette? Og bør elever som er svake i norsk heller få et tilbud om forsterket norskopplæring? Å bli flinkere i norsk er helt klart viktigere en å bli flinkere i tigrinja.  Morsmålseksamen bør foreldrene betale for og administrere helt selv.

Du må sette det jeg skriver i riktig kontekst. Jeg siterte en som påståelig mente at norsk skal være førstespråk for alle som bor i Norge. 

Når det er sagt så må man se på helheten. Som tegnspråkbruker så vet jeg hvor viktig språket har å si for min identitet og tilhørigheten i en minoritetsgruppe. Det er så mye mer enn bare et språk. Derfor mener jeg at det er viktig at elever som ønsker det får tilbudet om undervisning i morsmålet. Selv om det kanskje ikke har så stor nytteverdi i samfunnet så har det  ekstremt mye å si for for identiteten til vedkommende, noe som igjen kan påvirke den mentale helsen. Den fordelen de eventuelt får mtp høyere utdanning er en liten pris å betale for de fordelene man får tilbake. 

[Drizzt]

Pipaluk skrev (På 13.2.2023 den 19.25):

Jeg møtte en innvandrerungdom her om dagen som fortalte at hun ikke hadde noe annet fremmedspråk enn engelsk.  Hun skulle avlegge eksamen i Urdu! Det er tydeligvis et valg innvandrerungdom har i dette landet. 

Jeg har litt problemer med å se poenget med dette?  Dette var en elev som er født og oppvokst i landet.  Hvorfor skal hun bli flinkere i urdu?  Er det bra for integrering at innvandrerungdom får sin spisskompetanse på dette?

https://f21.vgs.no/fagtilbud/fagvalg/hva-er-morsmalseksamen/

Jo, hun har et annet fremmedspråk. Norsk.

Så med norsk og engelsk har hun to i tillegg til morsmålet urdu.

Da stiller hun seg på lik linje med norske elever som har norsk morsmål og 2 fremmedspråk til.

Dessuten er det aldri negativt å fordype deg i morsmålet ditt. 

Det er noe også mange unge nordmenn har godt av.

[Pipaluk]

Drizzt skrev (På 14.2.2023 den 21.23):

Jo, hun har et annet fremmedspråk. Norsk.

Så med norsk og engelsk har hun to i tillegg til morsmålet urdu.

Da stiller hun seg på lik linje med norske elever som har norsk morsmål og 2 fremmedspråk til.

Dessuten er det aldri negativt å fordype deg i morsmålet ditt. 

Det er noe også mange unge nordmenn har godt av.

Et fremmedspråk er et språk du lærer utenom det landet du bor i. Det blir som å lære tysk, fransk fra skolebenken i Norge. 

En som er født og oppvokst her med foreldre som snakker flytende norsk vil mer sannsynlig ha norsk som morsmål2 eller førstespråk.  Tenker du da at hun ikke skal ha flere språk? At grensen er nådd?

En venninne er oppvokst tospråklig med norsk/portugisisk. Det var ikke morsmålseksamen da hun gikk på skolen. Hun tok engelsk og fransk., så fire språk til sammen.  Det har ikke vært noe problem for henne det. 

[Gjest Anonymus Notarius]

Morsmålsopplæring er for dem som ikke har gode nok ferdigheter i norsk. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_2#§2-8 

Elever som er tospråklige/har morsmålskompetanse i norsk har så vidt jeg forstår ikke rett på morsmålsopplæring i offentlig skole.

[Pipaluk]

Hedda79 skrev (På 14.2.2023 den 21.21):

Du må sette det jeg skriver i riktig kontekst. Jeg siterte en som påståelig mente at norsk skal være førstespråk for alle som bor i Norge. 

Når det er sagt så må man se på helheten. Som tegnspråkbruker så vet jeg hvor viktig språket har å si for min identitet og tilhørigheten i en minoritetsgruppe. Det er så mye mer enn bare et språk. Derfor mener jeg at det er viktig at elever som ønsker det får tilbudet om undervisning i morsmålet. Selv om det kanskje ikke har så stor nytteverdi i samfunnet så har det  ekstremt mye å si for for identiteten til vedkommende, noe som igjen kan påvirke den mentale helsen. Den fordelen de eventuelt får mtp høyere utdanning er en liten pris å betale for de fordelene man får tilbake. 

Mitt synspunkt på dette  er at det er  feil at skolen i Norge skal sørge for at en elev bevarer sin kulturelle og språklige identitet. At personen lærer språket og kulturen er foreldrenes jobb. De får stå for opplæringen og de må ta regningen for morsmålseksamen.  Dette trenger ikke å ha noen innvirkning på hvilke poeng eleven går  ut med fra skolen.  Hold det utenfor!

 Det var en forsker som gikk ut mot morsmålsopplæring i skolen i 2014. Hun mente at morsmålsopplæring hadde lite for seg, og at timene heller kunne brukes til å ekstra norskopplæring. Hun fikk masse kjeft for uttalelsene sine om dette.   Jeg er helt enig med henne i dette.  Hva hjelper det om eleven får masse undervisning i kurdisk-sorani om eleven fortsatt ikke behersker bra norsk? Er ikke målet først og fremst at eleven går ut av skolen og kan bruke majoritetsspråket?  

[Pipaluk]

Anonymus Notarius skrev (3 minutter siden):

Morsmålsopplæring er for dem som ikke har gode nok ferdigheter i norsk. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_2#§2-8 

Elever som er tospråklige/har morsmålskompetanse i norsk har så vidt jeg forstår ikke rett på morsmålsopplæring i offentlig skole.

Det er forskjell på morsmålsopplæring og morsmålseksamen.  Sistnevnte stiller ikke noen krav om ferdighet i språket. Det kan alle med annet morsmål ta.

[Blueblizz]

Norsk er jo et fremmedspråk for dem. Så de tar jo både fremmedspråk, og sitt eget språk, akkurat som oss nordmenn. 

[Pipaluk]

Blueblizz skrev (På 14.2.2023 den 22.02):

Norsk er jo et fremmedspråk for dem. Så de tar jo både fremmedspråk, og sitt eget språk, akkurat som oss nordmenn. 

Som tidligere nevnt, så er ikke norsk  alltid et fremmedspråk for dem. De bor i landet som språket snakkes. For mange kan det være et morsmål 2, et førstespråk, eller andrespråk.  For en tredjegenerasjons innvandrer så er det trist om norsk faktisk blir et fremmedspråk, når begge foreldre er oppvokst i landet.

Starter de på norsk skole uten å kunne norsk, så kan de få opplæring i særskilt norsk. Da følger de egen læreplan for det. Da kan de få fritak fra fremmedspråk2. 

En jeg kjenner er vokst opp tospråklig med islandsk og norsk i hjemmet.  Hun behersker språkene like godt, men har mest vokabular på norsk, siden det er her hun har gått på skole.  Så på skolen hadde hun engelsk i tillegg til tysk. Hadde hun hatt tilbud om morsmålseksamen så hadde hun kanskje nailet den på høyeste nivå?  Det er mulig  det hadde vært sikrere å velge det enn å starte med tysk som fremmedspråk? i hvertfall hvis hun hadde siktet høyt etter vgs og ville sikre seg gode karakterer.

[Drizzt]

Pipaluk skrev (På 14.2.2023 den 21.45):

Et fremmedspråk er et språk du lærer utenom det landet du bor i. Det blir som å lære tysk, fransk fra skolebenken i Norge. 

En som er født og oppvokst her med foreldre som snakker flytende norsk vil mer sannsynlig ha norsk som morsmål2 eller førstespråk.  Tenker du da at hun ikke skal ha flere språk? At grensen er nådd?

En venninne er oppvokst tospråklig med norsk/portugisisk. Det var ikke morsmålseksamen da hun gikk på skolen. Hun tok engelsk og fransk., så fire språk til sammen.  Det har ikke vært noe problem for henne det. 

For norskfødte barn med utenlandske foreldre er norsk et fremmedspråk.

De har morsmålet til sine foreldre og så må de lære et språk til, norsk, som er fremmedspråk.

Det samme ville vært hvis et spanskfødt barn av norske foreldre måtte lære spansk. Spansk er fremmedspråk for dette barnet som har norsk som morsmål.

Hvordan vet du om utenlandske foreldre snakker flytende norsk?

De aller fleste gjør ikke det. Mange snakker knapt norsk, noen kan litt. Det er NATURLIG og det ANBEFALES at foreldrene snakker sitt morsmål til barna. Hvis morsmålet er urdu, så er norsk fremmedspråk som barnet lærer i tillegg til morsmålet. Da er barnet allerede tospråklig. Hvis dette barnet skulle velge tysk og engelsk på skolen, blir det 4 språk istedet for 3 slik det er for norske barn med norsk som morsmål som velger seg tysk og engelsk på skolen.

Er det så vanskelig å forstå?

P.S. Et fremmedspråk er et språk du lærer utenom språket dine foreldre snakker til deg. Snakker de urdu til deg, er norsk et fremmedspråk. Snakker dine utenlandske foreldre kun norsk til deg og ikke et annet språk, så er norsk ditt morsmål.

[Pipaluk]

Drizzt skrev (På 14.2.2023 den 22.38):

For norskfødte barn med utenlandske foreldre er norsk et fremmedspråk.

De har morsmålet til sine foreldre og så må de lære et språk til, norsk, som er fremmedspråk.

Det samme ville vært hvis et spanskfødt barn av norske foreldre måtte lære spansk. Spansk er fremmedspråk for dette barnet som har norsk som morsmål.

Hvordan vet du om utenlandske foreldre snakker flytende norsk?

De aller fleste gjør ikke det. Mange snakker knapt norsk, noen kan litt. Det er NATURLIG og det ANBEFALES at foreldrene snakker sitt morsmål til barna. Hvis morsmålet er urdu, så er norsk fremmedspråk som barnet lærer i tillegg til morsmålet. Da er barnet allerede tospråklig. Hvis dette barnet skulle velge tysk og engelsk på skolen, blir det 4 språk istedet for 3 slik det er for norske barn med norsk som morsmål som velger seg tysk og engelsk på skolen.

Er det så vanskelig å forstå?

Bare første setning antyder at vi ikke bruker samme begreper.   Hva legger du i fremmedspråk?  For mange minoritetsbarn så vil ikke norsk være et rent fremmedspråk for dem men et førstespråk, andrespråk, evnt morsmål 2. 

Det er uansett store forskjeller på barn og hvor godt norsk de oppnår før skolestart.  Foreldre har stor innvirkning her. Forskning har vist at foreldre som har tospråklig kompetanse i norsk og morsmålet har de beste forutsetningene for å gi barnet en god tospråklig oppvekst.

Jente som jeg diskuterte i HI, snakker flytende norsk. Jeg kjenner moren. jeg vet at hun også snakker flytende norsk.  Hvilke språkferdigheter andre foreldre har vet jeg ingenting om , og det er fullstendig irrelevant i diskusjonen. De må gjerne snakke urdu med barna sine, det er ikke hjemmespråket innlegget handler om. Hvorfor er du så opptatt av det?

Ja minoritetsbarnet får et ekstra språk. Det blir tilsammen fire språk mens en enspråklig norsktalende elev har til sammen tre. Er det et problem på noe vis?

[Rosa Sitron]

2 hours ago, Pipaluk said:

Jeg har ikke hørt om  morsmålseksamen før nå. Tidligere så har nyankomne innvandrere med barn, fått tilbud om opplæring i norsk via morsmålet.  Det har vært en overgangsordning.  Målet har vært at de skal lære norsk fortere.  Det er ikke en rettighet, men et tilbud som noen skoler har ( hvis de har ressurser til det).

Har eleven svake norskferdigheter på skolen så kan de få tilbud om særskilt norskopplæring.   De kan også få fritak for andre fremmedspråk.  Jeg ser ikke poenget med at de skal lære mer morsmål gjennom skoleløpet. Da kan de heller fokusere på norsken.  Det er viktigere enn morsmålet.

Ting har endret seg, men da jeg gikk på skolen hadde "alle" innvandrerne morsmålsundervisning. Uansett om de var nyinnflyttet eller ikke. Venninnen min hadde morsmålsundervisning i tysk gjennom hele barneskolen, selv om hun var født og oppvokst i Norge med norsk mor.

[Drizzt]

Pipaluk skrev (8 timer siden):

Bare første setning antyder at vi ikke bruker samme begreper.   Hva legger du i fremmedspråk?  For mange minoritetsbarn så vil ikke norsk være et rent fremmedspråk for dem men et førstespråk, andrespråk, evnt morsmål 2. 

Det er uansett store forskjeller på barn og hvor godt norsk de oppnår før skolestart.  Foreldre har stor innvirkning her. Forskning har vist at foreldre som har tospråklig kompetanse i norsk og morsmålet har de beste forutsetningene for å gi barnet en god tospråklig oppvekst.

Jente som jeg diskuterte i HI, snakker flytende norsk. Jeg kjenner moren. jeg vet at hun også snakker flytende norsk.  Hvilke språkferdigheter andre foreldre har vet jeg ingenting om , og det er fullstendig irrelevant i diskusjonen. De må gjerne snakke urdu med barna sine, det er ikke hjemmespråket innlegget handler om. Hvorfor er du så opptatt av det?

Ja minoritetsbarnet får et ekstra språk. Det blir tilsammen fire språk mens en enspråklig norsktalende elev har til sammen tre. Er det et problem på noe vis?

Fremmedspråk er alle andre språk som kommer i tillegg til morsmål.

Aner ikke hva morsmål 2 er - men tipper det er når den ene av foreldrene har norsk som sitt morsmål og den andre har et annet språk. Da får barnet på en måte 2 morsmål - 1 per forelder. 

Men det er bare en gruppe tospråklige barn. Ganske mange barn har ikke norsk som sitt morsmål. For dem er norsk et fremmedspråk. Norsk er et språk de må lære i tillegg til sitt morsmål som de lærer hjemme av sine foreldre.

At man er født og vokser opp i et land gir ingen automatikk i at språket som snakkes i dette landet er morsmål for denne personen.

Jeg snakker også flytende norsk, men norsk er ikke mitt morsmål og mine barn får ikke norsk som sitt morsmål gjennom meg. Mine barn får mitt morsmål som sitt morsmål fra meg. 

Som jeg allerede skrev - hvis en utenlandsk forelder kan norsk og velger å snakke kun norsk med barnet og ikke sitt eget morsmål, da er norsk som er morsmål til barnet fordi det er språket som forelderen snakker til barnet. Da blir barnet ikke utsatt for foreldrenes morsmål. En finsk dame jeg kjenner her gjør akkurat dette. Hun snakker kun norsk med sine barn og de er jevnaldrende med mine uten å kunne et eneste ord finsk. Så barna har kun norsk som morsmål - både fra sin finske mor, og fra sin norske far.

Men det er ingen automatikk i at bare fordi en utenlandsk forelder kan norsk, så snakker forelderen bare norsk og da blir norsk barnets morsmål. I noen tilfeller skjer det, men som regel snakker man sitt eget morsmål til egne barn. Det er det som anbefales offisielt i Norge - fordi språk er mangfold og å kunne flere språk ses på som en positiv ting pluss at man får tilknytning til kulturen man kommer fra.

Jeg er opptatt av å rydde i begrepene dine, fordi det virker som om du mener at bare fordi noen er født og vokser opp i Norge, så har de norsk som morsmål.

Og ja, det er en smule urettferdig at elever med utenlandske foreldre skal belastes med 1 språk til i forhold til norske elever med norske foreldre. Det bør isåfall være valgfritt om man vil gå for 4 istedet for 3 språk.

[Samfunnsdebatt]

Pipaluk skrev (På 13.2.2023 den 19.25):

Jeg møtte en innvandrerungdom her om dagen som fortalte at hun ikke hadde noe annet fremmedspråk enn engelsk.  Hun skulle avlegge eksamen i Urdu! Det er tydeligvis et valg innvandrerungdom har i dette landet. 

Jeg har litt problemer med å se poenget med dette?  Dette var en elev som er født og oppvokst i landet.  Hvorfor skal hun bli flinkere i urdu?  Er det bra for integrering at innvandrerungdom får sin spisskompetanse på dette?

https://f21.vgs.no/fagtilbud/fagvalg/hva-er-morsmalseksamen/

Ja. Hvis det ikke gir nevneverdige økonomiske ekstrakostnader, så er jo dette helt topp for landet vårt i tillegg til ungdommen og deres familie! 

Vi får flere godt utdannende som også er flerspråklige i landet vårt. De kan da lettere jobbe med disse land og folk fra disse landene. Det gir en ressurs til Norge. 

Det muliggjør også bedre familierelasjoner til ungdommen, bedre tilknytning til sitt opphav, og mer mulighet til at deres øvrige familie kan kommunisere med de godt. (Hm. Kanskje opphav er et lovlig ord å spørre utenlandske om? Eller er det ulovlig samme som å spørre om hvor noen kommer fra?) 

Hva i all verden skulle vært problemet med at ungdom får lære sitt opphavs språk dersom det er mulighet til det? Hvorfor skulle det vært viktigere at de lærte et av de andre 3.språkene som tilbys? Nei, dette er bra for ungdommen, integrering av øvrig familie, og for Norge. 

[Stonegiant]

For å ikke glemme sin fortid. Synes det er bra jeg.

Generelt synes jeg "integreringen" er litt bullshit. Skjønner ikke hvorfor vi skal tvinge vår kultur på innvandrere og mene at de burde leve som oss.

Så lenge de følger lovene våre, så bryr jeg meg absolutt null om integrering.

[Samfunnsdebatt]

Stonegiant skrev (42 minutter siden):

For å ikke glemme sin fortid. Synes det er bra jeg.

Generelt synes jeg "integreringen" er litt bullshit. Skjønner ikke hvorfor vi skal tvinge vår kultur på innvandrere og mene at de burde leve som oss.

Så lenge de følger lovene våre, så bryr jeg meg absolutt null om integrering.

Det er vel noe med integrering om å bidra i samfunnet med jobb og skatter også? Og noe om normale verdier i Norge, som er trygt for samfunnet vårt, som vi vil alle skal ha?

[Lily91]

Jeg skjønner ikke helt oppstyret rundt dette. Jeg flyttet til Norge som barn og vi snakket morsmålet hjemme. Noe annet hadde vært rart. På videregående hadde jeg engelsk og tysk,og på tredje året tok jeg eksamen i mitt morsmål. Altså,kun eksamen. Det var ingen undervisning i forkant. Nå er jeg gift med en fra samme land og vi snakker morsmålet hjemme. Ungene snakker for det meste norsk,eller en blanding hjemme. Vi ble sterkt oppfordret fra helsesøster om å bruke morsmålet aktivt. Det er en berikelse å snakke flere språk. Ungene gjør seg forstått på vårt morsmål, men de blir nok aldri flytende i det språket. For oss er det viktigst at de klarer å kommunisere med familien når vi er på ferie. Men hvis du spør våre barn,så er norsk deres morsmål og dem sier at de er norske. Det kan nok høres rart ut for enkelte men hvis du vil integreres i et samfunn så må du føle deg som det folket. Vi lever ingen "dobbeltliv". Vi bor i Norge,vi kommer nok alltid til å bo her og det er utrolig viktig for oss at ungene er assimiliert i samfunnet. Om de nå velger en dag å ta eksamen i vårt morsmål så er det bare flott.