Synes du det ble tyngre enn du trodde med barn?

[AnonymBruker]

Hvordan opplever du det å ha barn? Slitsomt? Hvor mange har du, har du noe hjelp? 

Anonymkode: 4da83...0b9

[AnonymBruker]

Har en unge, er mye alene med henne fordi at far jobber en del. Babytiden ble mye tøffere enn jeg trodde, men nå er hun 4 og jeg synes det er lettere enn det jeg så for meg at denne alderen skulle være. 

Anonymkode: 01f4c...a31

[AnonymBruker]

Det var helt greit de første årene. Var i praksis alene med dem fra fødsel, selv om jeg da var samboer med barnefar. Var sliten konstant, men det gikk på et vis. Lite hjelp og avlastning.
Men jeg må si at tenårene er helt sinnsykt forjævlig kjipt og slitsomt. Myyye verre enn jeg noen gang hadde forestilt meg. Hadde jeg kunnet velge om igjen, hadde jeg stoppet etter én. Evt hatt mer enn knappe to år mellom dem.

Anonymkode: d1de1...fcf

[AnonymBruker]

JA. Jeg syntes det var tungt med baby, bare det å ha noen oppå meg omtrent 100% av tida, aldri ha kontroll når og hvor mye man kan få sove, være konstant "på". Men etter noen uker justering, så gikk det egentlig greit. Jeg synes ærlig det er mer utfordrende med barna nå, når de er 5 og 7 enn når de var små. Det er noe som skjer hele tiden, aktiviteter her og der, fortsatt sykdommer og barna krever så mye. Det er liksom ikke nok med bare pupp. Man må være fysisk og mentalt til stedet, ha tålmodighet og jeg er utslitt.

Anonymkode: f3914...2f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det var helt greit de første årene. Var i praksis alene med dem fra fødsel, selv om jeg da var samboer med barnefar. Var sliten konstant, men det gikk på et vis. Lite hjelp og avlastning.
Men jeg må si at tenårene er helt sinnsykt forjævlig kjipt og slitsomt. Myyye verre enn jeg noen gang hadde forestilt meg. Hadde jeg kunnet velge om igjen, hadde jeg stoppet etter én. Evt hatt mer enn knappe to år mellom dem.

Anonymkode: d1de1...fcf

Enig. Tenårene er mye mer slitsomme enn småbarnsårene🙈

Anonymkode: 4102c...1a3

[AnonymBruker]

Jeg synes de siste to årene i barnehagen var minst slitsomme. Ellers synes jeg babytiden var lettere enn alle skal ha det til.
 

Problemet er å ha overskudd til både jobb og mammarollen. 

Anonymkode: d182b...b77

[AnonymBruker]

Nei, mye lettere enn det jeg så for meg. Ja, kjedelig med lite kjærestetid, mange tidlige morgener og lite søvn til tider, men synes det gir mer enn det tar.

Men så har jeg en mann som gjør minst like mye innsats som meg, om ikke mer.

Anonymkode: e8a18...bbe

[AnonymBruker]

Det er ganske slitsomt til tider ja. Men ikke verre enn forventet. Har en på snart 5 og en på 1 1/2, så det er ikke så tett alder mellom dem. Er glad det ikke er det for jeg synes 4-åringen er veldig krevende. Alle sa det blir så mye lettere når de blir 4-5 år. Jeg synes det bare øker på med kamper og mas. Minstemann har også vært en mer krevende baby enn det eldste var. Førstemann var en rolig sovebaby og babytiden med henne var en drøm. I 2-årsalderen ble hun mye mer krevende, slik er det vel ofte. Alt i alt er det omtrent så slitsom som jeg forventet. Og jeg forvente at det ville bli slitsomt. Mangelene på egentid og kjærestetid med mannen lærere mest, og vi har sjelden barnevakt. Men jeg angrer selvsagt ikke. Er uendelig glad i begge to og hvor klissete det enn høres ut så er det å være deres mamma den viktigste rollen jeg kommer til å ha i livet ❤️

Anonymkode: 93750...5c5

[AnonymBruker]

Jeg syntes at søvnmangelen var tyngre enn det jeg hadde sett for meg. Kjent veldig mye på det å ikke få hentet seg inn igjen i helger og ferier, og at man gjerne må trø til natt og dag selv om man er syk og dårlig. Heldigvis bare for en periode, men jeg synes den er litt tung. 

 

Anonymkode: ee9dc...7eb

[AnonymBruker]

Vi har en 3-åring og en på fem uker, og jeg har blitt veldig overrasket over hvor slitsomt det er etter at nummer to kom 😄🤪 Da vi hadde bare èn var det veldig overkommelig, syntes jeg. Men vi er heldige og har engasjerte besteforeldre på begge sider som gjerne hjelper til og passer eldstemann 😊

Anonymkode: f5f97...bfb

[Million]

Ja, det ble nok en del tyngre enn trodd, fordi barnet ikke sov natten gjennom de første to årene av sitt liv. Kunne våkne opptil sju-åtte ganger pr natt. Ikke å få sove en hel natt på to år er, for å si det mildt, et levende mareritt. Man blir helt, helt utkjørt og det går på helsen løs.

Forskjellen på mannen min og meg var at han kunne stå opp og dytte smokken i munnen på barnet i halvsøvne, gå tilbake og legge hodet tilbake på puta si... og sovne igjen på sekunder! Helt utrolig. Det kunne aldri jeg. Jeg ble liggende våken, på nåler og med en intens følelse av STRESS, og bare vente på neste skrik og vræl. Og ofte kom det før jeg rakk å sovne igjen. 

Vi fikk lite hjelp egentlig, men jeg forventet det heller ikke. Ikke annet enn at mannen tok med seg barnet til sine foreldre på søndager, spiste middag der og lot dem passe barnet mens han selv la seg på et rom og sov middag. Hjemme fikk jeg unnagjort litt husarbeid. Meningen var at jeg skulle hvile meg og kanskje få sovet litt de timene de var borte, men det greide jeg aldri. Uansett hvor lite søvn jeg hadde fått om nettene, var det å sove på dagtid veldig vanskelig. 

Uansett, barnet var hyperaktiv og måtte passes på ustanselig. Kunne knapt snu ryggen til et øyeblikk hjemme. Det var derfor ganske slitsomt.

Men likevel, til tross for dette, så koste jeg meg med barnet da han var liten. Jeg minnes barndommen hans som god uansett dårlig søvn. Jeg leste bøker for han hver dag, lekte sammen, lærte han nye ting hver dag, utvidet ordforrådet hans hele tiden. Han elsket å lære, og elsket å bli lest for. Åh, jeg hadde så mange fine kosestunder med han da han var liten og bøker! ❤️

Endret 13. februar 2023 av Million

[AnonymBruker]

Babyalder slitsomt,  men allikevel koselig. Barneskolealder har vært bare fryd og gammen her. Tenårene litt tyngre, men kunne vært verre...

Anonymkode: 3ba59...361

[AnonymBruker]

Ja, å få første var et sjokk på alle måter. Vi fikk kolikkbarn og det var en brutal start. Likevel elsker jeg det. Nå er eldste 6 år og selv om vi har det lettere på nettene nå så er det utfordringer med 6 åringer også. Vi fikk et barn nr 2 når første var 4,5år og det var nesten ikke merkbart i arbeidsmengde. Hun skle bare inn i rutinene.

Anonymkode: 5449b...467

[AnonymBruker]

Ja! Barnet er bare ett år, men definitivt mye tyngre enn jeg noen gang kunne forestille meg. Hele tiden være «på», tar en halvtime å komme seg ut av huset, krise om man glemmer noe, alltid tenke på å pakke med ekstra klær, nok mat, har hun på seg nok klær, får hun nok aktivisering, mye overtenking på penger og forutsigbarhet osv. for ikke å snakke om å bli konstant gransket, sammenlignet og dømt av familie hvis man ikke gjør alt perfekt. Uendelig med bekymringer.
 

Jeg er introvert og ganske avhengig av å føle meg fri, så det gjør det nok værre! Og nei, jeg egner meg nok ikke som mor. Men elsker barnet over alt! 

Anonymkode: 11e40...323

[AnonymBruker]

Mye tyngre. Nå ble jeg alene, fikk et barn som ikke sover og er ekstremt aktiv. Lite/ingen avlastning. Han er 4 nå og jeg er så utslitt at jeg griner hver dag. Det var ikke sånn jeg trodde det skulle bli, trodde i hvert fall vi skulle være to om det.

Anonymkode: 18fce...90a

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hvordan opplever du det å ha barn? Slitsomt? Hvor mange har du, har du noe hjelp? 

Anonymkode: 4da83...0b9

Jeg visste ikke dette livet eksisterte hahaha...men jeg ble vant til det, elsker det og fikk 3 barn

Anonymkode: 6ea6b...a7c

[AnonymBruker]

Det ble enda mer sykdommer enn jeg hadde trodd. Det er i grunnen det som er mest slitsomt. Også må jeg nesten alltid ta vare på sykt barn når jeg selv er syk 

Anonymkode: 50e76...d29

[AnonymBruker]

Nei, jeg hadde forventet at det skulle bli tyngre. Jeg syns det er slitsomt, men mer fint. Vi har to barn, på 3 og 4,5, og vet jo ikke hva som venter, f.eks. i tenårene. Vi har ikke familie i nærheten, men har en betalt barnevakt i blant. Det er stort sett når vi begge må et eller annet jobbrelatert på ettermiddagstid da. 

Det eldste barnet har nesten alltid sovet relativt godt. Det yngste har ikke det. Men jeg tålte lite søvn mye bedre enn jeg trodde. Og jeg var i permisjon lønnet og ulønnet det meste av tiden frem til yngste var 1,5 år. Innen det var søvnen bedre. Ellers tror jeg at jeg hadde krasjet fullstendig. 

Anonymkode: 9e865...c44

[AnonymBruker]

Barn er mye jobb, men mye fint også! Det jeg synes er mest tøft er når barn ikke aksepterer at det settes grenser. Feks at det er nok spilletid, men barnet vil spille mer. 

Anonymkode: ffd38...a59

[AnonymBruker]

Hadde sykt barn de første mnd, så vi gikk på med et pang for å si det mildt. Måtte få mye hjelp, jeg hadde litt pleiepenger men måtte også sykmeldes slik at far kunne være hjemme å hjelpe til. Nå som ungen er som enhver annen unge synes jeg det er ganske greit, selvfølgelig er trass og oppdragelse en evig diskusjon med seg selv om hva som er rett og galt. 
Selv om det er ‘lett’ til vanlig så er det tunge perioder, noen ganger er man sliten, mye sykdom osv som gjør det utfordrende. 
vi har 1 barn, men har enda et til på vei så er spent på hvordan det blir.

Vi har mye familie rundt oss, de stiller opp når vi trenger men vi har ikke brukt dem så mye mer enn det. Vi besøker dem, men de er sjeldent barnevakt. Om de er det så er det en sjelden gang et par timer på dagen. Nå er det sikkert 5mnd siden sist vi hadde barnevakt.

Jeg hadde håpet på mer barnevakt, mest fordi jeg var vandt til at jeg og mine foreldre passet barna til søsknene mine mye da jeg bodde hjemme. Det var flere ganger i mnd, og om vi ikke hadde dem på overnatting så var vi hjemme hos dem minst 2 ganger i uka. Nå er jo foreldrene mine blitt noen år eldre og orker sikkert mindre, men jeg ser aldri noe til mine søsken. Mine foreldre ser vi om vi besøker dem, de kommer sjeldent til oss. Så skulle ønske de var mer på, men det er kanskje vi som burde invitert mer.. ikke vet jeg.

Anonymkode: af3ad...7cd