Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg var overlykkelig de første ukene som gravid, etterhvert begynte d å dabbe av og jeg kjenner null glede… Dette synes jeg er veldig vondt og får dårlig samvittighet… Jeg har kommet til punkte der jeg kun tenker på «hvorfor tok jeg ikke abort» - og forstå meg rett jeg har prøvd å knytte meg til barnet i magen, reist på UL, tatt 3D og kjenne/nyte bevegelsene hverdag. Men jeg blir bare lei meg… Skjønner at noen her vil si, det kommer når barnet blir født osv, og ja det kan godt hende, men de siste mnd og innspurten føles som en evighet og hverdag går jeg mer i kjelleren.. Skal reise til jordmor snart for kontroll og kommer til å ta opp dette

Anonymkode: d95fa...e85

  • Hjerte 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du, det er lov å ikke være sprekkeferdig av spenning og glede :) Det er lov å være redd for hvordan det skal bli, være utålmodig og lei av å gå gravid. Det er til og med lov å grue seg. Det er en helt sprø ting man går igjennom, masse hormoner og tanker som raser. Vær litt grei med deg selv :) 

Anonymkode: d363d...c0e

  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Veldig bra at du tar det opp med jordmor. Og skal du få rett hjelp er det kjempeviktig at uansett hva du blir spurt om, svarer ærlig 💕 De har kommet litt på vei med tanke på depresjon hos gravide/fødende men det fordrer ærlighet og åpenhet. Legger ved et par plakater. Finnes muligheter for noen å snakke med :nikke: :hjerte:

Screenshot_20230128-184504_Chrome.jpg

Screenshot_20230129-143441_Lite.jpg

  • Nyttig 1
Skrevet

Hei TS, jeg er også gravid og kjenner kanskje på litt det samme som deg ❤️ Hos meg er det noen dager hvor jeg gleder meg ekstremt til å møte baby, mens andre dager er jeg likegyldig eller til og med gruer meg til alt som skal skje. Tror det henger sammen med strammere økonomi og at jeg nå må gi opp på en del ting jeg tidligere har ønsket. 

Tok det opp med min jordmor og fastlege, og begge sier at det er helt 100% normalt. Det er lov å ikke ha en "filmgraviditet" hvor alt bare er en dans på roser. Hos meg er det en dans på torner, med alt av hormoner, bekkenløsning, kvalme, vondt i puppene, alt lukter drit, jeg er kronisk trøtt og baby begynner å sparke så hardt at det gjør vondt. Er 90% irriterende å være gravid, og 10% kos. 

Jeg ble sykemeldt i uke 28, og det har hjulpet veldig! Kan ta dagen i mitt tempo, ta hensyn til meg selv og prioritere å gjøre aktiviteter som gjør meg frisk. Noen aktiviteter er fysioterapaut, bekkensvømming, gravidylga, men også sosiale ting som å ha energi til å være med folk jeg er glad i, gå tur, tåle å stå i kø på butikken osv. 

 

Uansett, veldig veldig bra at du tar tak og er åpen med din jordmor om det. Heia oss! ❤️ 

Anonymkode: a4e1b...d97

Skrevet

forstår godt hvordan du har det. Man får gjerne et intrykk i media (reklame etter reklame med lykkelige gravide på en rosa sky) og gjennom sosiale medier hvor det flommer over av magebilder og det som er. Ofte er det sånn at ting er langt fra så rosenrødt. Vår jente var høyt ønsket og planlagt, men allikevel HATET jeg å gå gravid (hadde ikke trodd det på forhånd). Det var et nødvendig onde, og jeg følte liten tilknytning til vesla. Tilknytningen tok litt tid når hun kom også, å i starten følte jeg meg veldig unormal. Nå er hun 2 mnd og ENDELIG begynner jeg å føle på den sterke kjærligheten og ikke «bare» et beskyttelsesinstinkt. Nå har jeg fødselsdepresjon, men helsesykepleier sier at det er langt fra unormalt at selv de uten depresjon føler på dårlig tilknytning og misnøye. 
 

bra du skal snakke om dette ❤️ bare vit at du ikke er alene og at det ikke er unormalt det du føler 

Anonymkode: 9f97e...45d

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var overlykkelig de første ukene som gravid, etterhvert begynte d å dabbe av og jeg kjenner null glede… Dette synes jeg er veldig vondt og får dårlig samvittighet… Jeg har kommet til punkte der jeg kun tenker på «hvorfor tok jeg ikke abort» - og forstå meg rett jeg har prøvd å knytte meg til barnet i magen, reist på UL, tatt 3D og kjenne/nyte bevegelsene hverdag. Men jeg blir bare lei meg… Skjønner at noen her vil si, det kommer når barnet blir født osv, og ja det kan godt hende, men de siste mnd og innspurten føles som en evighet og hverdag går jeg mer i kjelleren.. Skal reise til jordmor snart for kontroll og kommer til å ta opp dette

Anonymkode: d95fa...e85

Høres ut som depresjon. 

Anonymkode: 1f2b6...18f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...