Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

:tristbla:

og tror ikke jeg kommer til å fortelle det til mannen min. For er det egentlig alltid best å være ærlig på sånt?

Om han får vite det, så regner jeg med at mange års samliv får en brå slutt. Og jeg la ikke noe i det annet enn at jeg ble fristet og ferdig med det. Det bare skjedde (sikkert det alle sier) Det var ikke planlagt og ikke ønskelig. Jeg angrer og er flau. Jeg har det veldig vondt, er usikker, men vet at jeg ikke kan skylde på noen andre enn meg selv...

Moralen sier alltid at åpenhet er best og at man skal være ærlig med hverandre. Men jeg trenger å vite om dette egentlig er hva andre ville gjort? Innerst inne, hvis du setter etikke og moral litt til siden og virkelig tenker deg selv inn i el slik situasjon:

Ville du latt som ingenting for å redde forholdet, eller ville du tatt konflikten og risikert alt? Nå snakker jeg ikke om hva som er rett og galt, men hva du egentlig ville ha gjort…

Videoannonse
Annonse
Skrevet
:tristbla:

og tror ikke jeg kommer til å fortelle det til mannen min. For er det egentlig alltid best å være ærlig på sånt?

Ja. La han velge om han vil være sammen med ei som er utro mot han.

Skrevet

Moral og etikk er en ting, men hva hadde du gjort?

Skrevet
Moral og etikk er en ting, men hva hadde du gjort?

Jeg ville ikke vært utro til å begynne med men HVIS det hadde skjedd hadde jeg ikke hatt samvittighet til å holde det inne.

Skrevet

Jeg hadde heller aldri drømt om at det skulle skje med meg.. og ja... samvittigheten kveler meg... men jeg er redd for konsekvensene... og lurer på om jeg kanskje sårer han mer ved å si det enn å la være?

Skrevet

Du sårer ham mest ved å ikke si noe...du bør være ærlig med ham å fortelle om det uansett. Så kan han velge selv hva han vil gjøre videre.

Gjest Ikke si noe
Skrevet

Du har fått samme svar som nesten alle her får som spør om det samme. Jeg ville ikke sagt noe og om min eks hadde en ons da vi var sammen, ville jeg helst sluppet å vite det så lenge det kun var en ons og ikke noe som gjentok seg.

Du letter din egen samvittighet ved å fortelle det til han, men samtidig sårer du han. Samlivsspalter pleier å råde en til å ikke fortelle, men på Kg pleier man å få svar slike som du har fått.

Skrevet

La mannen få velge om han fortsatt vil være sammen med en som har vært utro.

I et tenkt tilfelle - for i realiteten ville det aldri skje --- da ville jeg sagt det - fordi jeg synes faktisk at ærlighet er grunnleggende i et forhold - og at den som er blitt sviktet fortjener å få ta det valget om han vil fortsette sammen med den som har vært utro.

Skrevet

Jeg ville ikke klart å ikke si noe (ville ikke klart å vært utro i første omgang), uansett kan jeg ikke være uærlig. Sannheten kommer for en dag likevel uansett hva man juger om.

Har man driti på draget så har man gjort det, det er bare å stå opp og innrømme at man har gjort det.

Enig i at du allerede har såret ham. Han vet det bare ikke enda.

Skrevet

Hadde samboeren min vært utro i fylla, ville jeg nok at han skulle ha holdt kjeft om det. Jeg er realistisk og forstår at det kan skje hvem som helst, selv om det absolutt ikke bør det. Men så lenge det skjer kun en gang og man lærer av det, så tror jeg det kan være like greit å ikke si noe.

Jeg ville selvfølgelig at han skulle fortalt meg om en ONS hvis det var noen som helst mulighet for at jeg kunne fått vite det gjennom noen andre.

Hadde jeg sjøl vært utro, ville jeg nok ikke hatt samvittighet til å ikke si noe.

Skrevet

Tja, jeg har tidligere ment at man bør la være å si noe hvis man virkelig angrer og vet at det ikke vil gjenta seg. Det endret seg da min samboer var utro og jeg fikk vite det fra en annen et halvt år etterpå. Det er et umulig spørsmål egentlig, siden vissheten vil såre enormt, men den vil såre enda mer hvis det kommer fra andre. På den annen side kan tilliten bli så ødelagt selv om du selv tilstår at forholdet ryker uansett.

Uansett har det skjedd en uopprettelig skade. Tier du må du selv leve med dette, og forteller du må han leve med det. Sparer meg belæringen, og gir deg en klem i stedet. Ikke en god situasjon. :klem:

Gjest gotthard
Skrevet

ok, han kan kansje finne det ut, da er det best at du fortalte det først.

ellers skulle jeg faktisk ønske jeg ikke viste at xn var utro i mot meg så personlig mener jeg at om han på en eller annen måte kan finne det ut så fortell det, om ikke så hvorfor såre han?

jeg skulle som nevnt ønske jeg ikke viste hva xn dreiv med når vi var sammen, men det er meg

Skrevet
:tristbla:

og tror ikke jeg kommer til å fortelle det til mannen min. For er det egentlig alltid best å være ærlig på sånt?

Om han får vite det, så regner jeg med at mange års samliv får en brå slutt. Og jeg la ikke noe i det annet enn at jeg ble fristet og ferdig med det. Det bare skjedde (sikkert det alle sier) Det var ikke planlagt og ikke ønskelig. Jeg angrer og er flau. Jeg har det veldig vondt, er usikker, men vet at jeg ikke kan skylde på noen andre enn meg selv...

Moralen sier alltid at åpenhet er best og at man skal være ærlig med hverandre. Men jeg trenger å vite om dette egentlig er hva andre ville gjort? Innerst inne, hvis du setter etikke og moral litt til siden og virkelig tenker deg selv inn i el slik situasjon:

Ville du latt som ingenting for å redde forholdet, eller ville du tatt konflikten og risikert alt? Nå snakker jeg ikke om hva som er rett og galt, men hva du egentlig ville ha gjort…

Pakka sekken i går jeg har tatt henne på så jævlig kanten tre ganger nå så nå var det nokk.Jeg vet hva hun gjør men denne gang var hun dum nok til å ta bilder av seg selv med han.Det var det eg trengte minstejenta sa etter att mor hennes først angrep meg for å få tilbake bildene mrn fikk dem ikke og som altid stikker hun av visst det blir litt for ubehagelig med sanheten.Å hun bare elsker julebord.Når en ung jente på 14 år gjennomskuer henne minstejenta mi og søsteren også.Di ble med meg,Jeg kjørte dem hjem så di kunne treffe mor sin og få litt ro i sjelen å hva gjør vel det mennesket hun lar dem vente i 4 timer og ringer og sier hun må jobbe overtid!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!25 år i sammen 14 år for mine deilige barn og husfred men nå er det nokk.Skulle heller vært sykopat eller what ever det er for jævlig vondt når en som man elsker er så egoistisk.Mitt råd ikke send partner ektefelle på kur i tyrkia wow there is hot.Men har nå fått navn og bilder derfra som kommer i posten til respktive ektefeller som julegave.
Skrevet
Pakka sekken i går jeg har tatt henne på så jævlig kanten tre ganger nå så nå var det nokk.Jeg vet hva hun gjør men denne gang var hun dum nok til å ta bilder av seg selv med han.Det var det eg trengte minstejenta sa etter att mor hennes først angrep meg for å få tilbake bildene mrn fikk dem ikke og som altid stikker hun av visst det blir litt for ubehagelig med sanheten.Å hun bare elsker julebord.Når en ung jente på 14 år gjennomskuer henne minstejenta mi og søsteren også.Di ble med meg,Jeg kjørte dem hjem så di kunne treffe mor sin og få litt ro i sjelen å hva gjør vel det mennesket hun lar dem vente i 4 timer og ringer og sier hun må jobbe overtid!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!25 år i sammen 14 år for mine deilige barn og husfred men nå er det nokk.Skulle heller vært sykopat eller what ever det er for jævlig vondt når en som man elsker er så egoistisk.Mitt råd ikke send partner ektefelle på kur i tyrkia wow there is hot.Men har nå fått navn og bilder derfra som kommer i posten til respktive ektefeller som julegave.

Ser at du sliter og at du ikke får noen god jul. Her er et ektement råd fra meg:

Er du mann og interessert i å kunne påvirke hvor mye du vil komme til å se barna dine fremover, så ikke bli så forbanna at du pakker og drar. Da har du tapt!

Det er hun som er den som forårsaker ugreie, det er hun som skal ut.

Pakk et par bager med tingene hennes (klær og røsk med deg det du finner på badet) sett det på trappa og be henne forsvinne. Skift lås. Så idiotisk er opplegget, hvis du drar blir du under meklingen for barnefordeling beskyldt for å være uansvarlig og stikke fra barna. (Dama blir selvfølgelig ikke beskyldt for det samme hvis hun stikker, men du kan iallefall ikke anklages for å være uansvarlig). Også, viktigst: ingen håndgripeligheter, legger du hånd på henne har du grundig tapt. Ta styringen, ut med henne, vær suveren. Lykke til.

Skrevet

Jeg tror ikke full ærlighet alltid er best, selv om det er moralsk riktig.

Best? For hvem? Full ærlighet? Hva er da halvfull ærlighet? Hvem er du som skal definere hvilke valg din partner skal kunne forholde seg til? Når ærligheten blir en relativ størrelse avhengig av sjansene for at uærlighet kan avsløres, vel så mangler grunnkurset i menneskelighet. Hvordan kan en som bedrar sin elskede leve med den kjærligheten den bedratte viser?

Gjest andrassy
Skrevet

Min oppriktige mening til trådstarter er at dersom dette er en ons så ikke fortell det.

Det eneste du oppnår ved å fortelle er å lette din egen samvittighet OG å såre din samboer.

Jeg blir så oppgitt over den naivitieten (dumheten?) enkelte her legger for dagen mht. ærlighet. Ærlighet er viktig - men det er noe med hva er ærlighet og for hvilket formål. Ærlighet i en situasjon som faktisk vil påføre den andre smerte og sårhet er for meg ingen god ærlighet. Det er ikke edelt å skulle fortelle alt alltid når det eneste du oppnår med det er å ødelegge for en annen.

Det betyr ikke at jeg forsvarer utroskap! Samtidig er jeg klar over at det er menneskelig å feile. Jeg tror ikke en eneste av dere som er så moralsk høyverdige aldri har gjort noe dere skammer dere over/som kunne såret andre dersom det kom fram etc. Mulig dere ikke har vært utro, men er helt sikker på at det ligger andre lik i lasten hos de aller aller fleste.

Mitt "råd" er derfor enten:

- forlat kjæresten, men ikke bruk utroskapen som grunn, ta det på egen kappe

- bli i forholdet og lev og ta konsekvensen av dine handlinger selv uten å belaste kjæresten med den kunnskapen.

Skrevet

Jeg hadde uten tvil sagt det! Og synes at det blir feil at den som er utro skal bestemme om hvorvidt forholdet skal fortsette eller ikke!

Gjest andrassy
Skrevet

en tanke som slo meg... hvorfor skal "den bedratte" få hele ansvaret for hvorvidt forholdet skal vare eller ei?

Slik jeg ser det innebærer det å fortelle om utroskapen i en sånn situasjon som trådstarter befinner seg i, at man overfører ansvaret på den andre parten i forholdet.

Den som er bedratt skal altså måtte forholde seg til et svik OG måtte ta ansvar for videreføringen eller ikke av forholdet. Jeg forstår ikke hvorfor den som IKKE har gjort noe galt skal måtte ta alle disse konsekvensene, mens den skyldige bare kan "toe sine hender" med begrunnelsen "jeg var jo ærlig".....

Jeg har sett dette i mange utroskapstråder her - det at den bedratte "skal bestemme". Så kan noen forklare meg logikken - please

Gjest Gjest_Mina_*
Skrevet

Trådstarter snakker om en ONS, ikke et langvarig forhold. En ONS er et feiltak og gjør deg dermed ikke til en notorisk rundbrenner.

Jeg har vært utsatt for utroskap i tidligere forhold, både langvarig og ONS.

Jeg fikk vite det av andre... Forholdet fortsatte men det første året var verst og nesten katastrofalt. Tilliten var borte. Det ble slutt noen år etterpå, men ikke pga utroskapen.

Jeg har også hatt ONS, dvs. en gang i to forhold (2 ganger i løpet av 23 år).

Og jeg har vært den andre kvinnen, i et langvarig forhold der samboeren ikke visste noe og ikke kommer til å få vite noe. Ikke av meg i alle fall, og jeg tviler på at HAN kommer til å si noe.

Men om jeg var sammen med en som hadde et langvarig forhold til en annen ville jeg gjerne likt at noen fortalte det. Om det ringte en fremmed dame og fortalte at hun drev på med "mannen min", ville jeg kanskje ikke trodd det...og jeg mener at det ikke er den andre partens rolle å avsløre langvarig utroskap pga. at den andre parten også besitter følelser som er vonde...

En ONS ville jeg helst sluppet å få høre om, hvis det ikke skjedde stadig vekk. Fordi jeg ikke ville at en ONS skulle ødelegge et ellers bra forhold, kanskje for lange tider framover...

Jeg forstår at trådstarter ikke vil si noe og knuse samboeren sin. Slik jeg også har oppfattet det, har sidespranget skjedd nylig. Siden jeg selv har vært utro (ONS), kan jeg trøste deg med at du glemmer dette. Lat som det aldri har skjedd, og lov deg selv at om det skjer igjen, da forteller du det, eller aller helst bare gjør det slutt, for da er du på vei til å bli notorisk utro og da er det kanskje noe som er fundamentalt galt i forholdet deres, og et brudd vil gavne dere begge på sikt.

Noe som forundrer meg er at så få snakker om hva de vil gjøre hvis et sidesprang skulle skje. I ett forhold fortalte jeg det ikke pga. at han av og til var voldelig når han hadde drukket, i det neste fortalte jeg det fordi vi var enige om å fortelle. Det ble ikke slutt men stemningen var ikke så god i de første ukene. Alt ble ganske uforutsigbart.

Du får svar fra mange moralister, men å kalle unge folk uten videre erfaring for moralister er kanskje å ta for hardt i.

Vær i alle fall glad du ikke er forelsket og har lyst å møte han du var utro med igjen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...