Erfaring med frivillig innleggelse

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig for tida, og fastlege og psykolog mener vi må vurdere innleggelse. Jeg vil gjerne ha hjelp og det er i så fall snakk om frivllig innleggelse. Jeg har aldri vært innlagt på noe slags sykehus tidligere og synes det litt vanskelig for å se for meg hvordan dette er. Hva skjer i løpet av dagen når man er innlagt? Får man samtale med helsepersonell hver dag? Må man være sammen med andre pasienter? Hva slags ting bør man evetuelt ha med seg? Hvis noen vil dele sine erfaringer med dette, enten fra det å være pasient, eller som ansatt, vil jeg sette pris på det.

Anonymkode: 65aaf...c27

[AnonymBruker]

Jeg har bare vært pårørende, men det jeg vet er at man får et rom og at det er felles stue og spiseplass med andre pasienter. Det er helsepersonell der hele tiden som man kan snakke med, men psykolog og lege får du til bestemte tider hvis det er avtalt. Det er mest et sted hvor man kan få ro/ stabile omgivelser, det er ikke et «intensivt terapitilbud» slik jeg forstår det. Men hvis lege og psykolog anbefaler det ville jeg gjort det. Kanskje vil det hjelpe deg. Hvis det er frivillig kan du jo dra hjem igjen hvis du mistrives der.

Anonymkode: f905c...48a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har bare vært pårørende, men det jeg vet er at man får et rom og at det er felles stue og spiseplass med andre pasienter. Det er helsepersonell der hele tiden som man kan snakke med, men psykolog og lege får du til bestemte tider hvis det er avtalt. Det er mest et sted hvor man kan få ro/ stabile omgivelser, det er ikke et «intensivt terapitilbud» slik jeg forstår det. Men hvis lege og psykolog anbefaler det ville jeg gjort det. Kanskje vil det hjelpe deg. Hvis det er frivillig kan du jo dra hjem igjen hvis du mistrives der.

Anonymkode: f905c...48a

Takk for svar!

Anonymkode: 65aaf...c27

[AnonymBruker]

Jeg har vært innlagt en gang, og det var en ukes tid i juni i fjor. Hadde en ambivalens angående dette, da jeg slet med hjemlengsel - samtidig som jeg opplevde mye mestring når jeg var der. Er selv i en tung periode nå, og psykologen har luftet innleggelse - selv om vi prøver å unngå det. Men tilbake til trådens tema:

Det var morgenmøte (forteller litt om hva som skal skje i dag, og hvem som er hvem sin miljøkontakt). Faste måltider hver dag (frokost, lunsj, middag og kveldsmat). Eget rom (jeg hadde også eget bad, noe som ikke var en selvfølge). Aktiviteter (man kunne selv bestemme hva og hvor mye man ønsket å delta). Det var alt fra yoga, tur til musikkterapi. Det er det jeg kommer på i farten, men det er antageligvis individuelt fra sted til sted. Så lenge du er frivillig innlagt, har du fri utgang - så lenge du sier ifra hvor du drar og når du kommer tilbake. Jeg var et par turer på butikken i nærheten.

I helgen var det mer rolig. Nå valgte jeg å ta ut permisjon den helga jeg var der, men fikk oppfatning av at det er mye dødtid i helgene. Mer tid til å faktisk slappe av, fordi jeg følte at det var ting som skjedde hele tiden fra mandag - fredag. 

Man har alltid miljøkontakter man kan prate med, men psykolog og lege hadde man til bestemte tider.

Pakk ned toalettsaker, behagelige klær, gode joggesko, uteklær (i tilfelle dere skal ut å gå tur). Tror jeg fikk med en liste av ting man burde pakke ned, sammen med brevet om hvor og når man skal møte opp.

❤️ Ta vare!

Anonymkode: 2c430...b6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg sliter veldig for tida, og fastlege og psykolog mener vi må vurdere innleggelse. Jeg vil gjerne ha hjelp og det er i så fall snakk om frivllig innleggelse. Jeg har aldri vært innlagt på noe slags sykehus tidligere og synes det litt vanskelig for å se for meg hvordan dette er. Hva skjer i løpet av dagen når man er innlagt? Får man samtale med helsepersonell hver dag? Må man være sammen med andre pasienter? Hva slags ting bør man evetuelt ha med seg? Hvis noen vil dele sine erfaringer med dette, enten fra det å være pasient, eller som ansatt, vil jeg sette pris på det.

Anonymkode: 65aaf...c27

 

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg har vært innlagt en gang, og det var en ukes tid i juni i fjor. Hadde en ambivalens angående dette, da jeg slet med hjemlengsel - samtidig som jeg opplevde mye mestring når jeg var der. Er selv i en tung periode nå, og psykologen har luftet innleggelse - selv om vi prøver å unngå det. Men tilbake til trådens tema:

Det var morgenmøte (forteller litt om hva som skal skje i dag, og hvem som er hvem sin miljøkontakt). Faste måltider hver dag (frokost, lunsj, middag og kveldsmat). Eget rom (jeg hadde også eget bad, noe som ikke var en selvfølge). Aktiviteter (man kunne selv bestemme hva og hvor mye man ønsket å delta). Det var alt fra yoga, tur til musikkterapi. Det er det jeg kommer på i farten, men det er antageligvis individuelt fra sted til sted. Så lenge du er frivillig innlagt, har du fri utgang - så lenge du sier ifra hvor du drar og når du kommer tilbake. Jeg var et par turer på butikken i nærheten.

I helgen var det mer rolig. Nå valgte jeg å ta ut permisjon den helga jeg var der, men fikk oppfatning av at det er mye dødtid i helgene. Mer tid til å faktisk slappe av, fordi jeg følte at det var ting som skjedde hele tiden fra mandag - fredag. 

Man har alltid miljøkontakter man kan prate med, men psykolog og lege hadde man til bestemte tider.

Pakk ned toalettsaker, behagelige klær, gode joggesko, uteklær (i tilfelle dere skal ut å gå tur). Tror jeg fikk med en liste av ting man burde pakke ned, sammen med brevet om hvor og når man skal møte opp.

❤️ Ta vare!

Anonymkode: 2c430...b6e

Dette er veldig individuelt fra sted til sted og årsaken til hvorfor man er innlagt spiller også inn

Anonymkode: cd2c6...502

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har vært innlagt en gang, og det var en ukes tid i juni i fjor. Hadde en ambivalens angående dette, da jeg slet med hjemlengsel - samtidig som jeg opplevde mye mestring når jeg var der. Er selv i en tung periode nå, og psykologen har luftet innleggelse - selv om vi prøver å unngå det. Men tilbake til trådens tema:

Det var morgenmøte (forteller litt om hva som skal skje i dag, og hvem som er hvem sin miljøkontakt). Faste måltider hver dag (frokost, lunsj, middag og kveldsmat). Eget rom (jeg hadde også eget bad, noe som ikke var en selvfølge). Aktiviteter (man kunne selv bestemme hva og hvor mye man ønsket å delta). Det var alt fra yoga, tur til musikkterapi. Det er det jeg kommer på i farten, men det er antageligvis individuelt fra sted til sted. Så lenge du er frivillig innlagt, har du fri utgang - så lenge du sier ifra hvor du drar og når du kommer tilbake. Jeg var et par turer på butikken i nærheten.

I helgen var det mer rolig. Nå valgte jeg å ta ut permisjon den helga jeg var der, men fikk oppfatning av at det er mye dødtid i helgene. Mer tid til å faktisk slappe av, fordi jeg følte at det var ting som skjedde hele tiden fra mandag - fredag. 

Man har alltid miljøkontakter man kan prate med, men psykolog og lege hadde man til bestemte tider.

Pakk ned toalettsaker, behagelige klær, gode joggesko, uteklær (i tilfelle dere skal ut å gå tur). Tror jeg fikk med en liste av ting man burde pakke ned, sammen med brevet om hvor og når man skal møte opp.

❤️ Ta vare!

Anonymkode: 2c430...b6e

Takk for at du delte! ❤️

Anonymkode: 65aaf...c27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Dette er veldig individuelt fra sted til sted og årsaken til hvorfor man er innlagt spiller også inn

Anonymkode: cd2c6...502

Det forstår jeg. Jeg vil gjerne høre ulike erfaringer for å forsøke å danne meg et bilde.

Anonymkode: 65aaf...c27

[AnonymBruker]

Jeg har en flere ukers innleggelse bak meg og skal inn igjen snart. Avdelingen er stengt fra fredag til mandag morgen, så er innlagt fra mandag morgen til fredag etter lunsj. Dette er min erfaring:

Har eget rom, men deler bad med en annen person. Felles stue, TV-stue og kjøkken. Vaskerom der vi kan vaske klærne våre (når vaskemaskinen er ledig...). Dagene består av bl.a. morgenmøter, samtaler med miljøkontakt, trening i sal eller på treningsstudio, turgruppe, avspenningsgruppe, temagrupper (temaer som f.eks. angst, depresjon, barn som pårørende, søvnhygiene etc), kognitiv gruppe og en litt for sjelden time hos psykolog.

Det første døgnet får man samtale med lege, tar blodprøver, blir veid/målt, tar en lynkjapp EKG og blodtrykk. Medisiner og kosttilskudd får man ikke ha inne på rommet, det blir "konfiskert" og delt ut av sykepleier et par ganger i døgnet, alt etter når man behøver det.

Anonymkode: 21132...e29

[AnonymBruker]

Jeg var pårørende. Hun fikk ett rom med en seng, og egent bad. Som ett hotelrom. Det var felles stue hun kunne gå til og få mat osv. 

frister veldig å legge meg inn ett slikt sted sjøl, jobben drar ut alle kreftene mine og jeg har vært gjennom mye tøft på fritiden. Ønsker å bare stikke langt vekk fra alt og alle, helvete så lei jeg er av dritt og styr

Anonymkode: e2c29...86c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg var pårørende. Hun fikk ett rom med en seng, og egent bad. Som ett hotelrom. Det var felles stue hun kunne gå til og få mat osv. 

frister veldig å legge meg inn ett slikt sted sjøl, jobben drar ut alle kreftene mine og jeg har vært gjennom mye tøft på fritiden. Ønsker å bare stikke langt vekk fra alt og alle, helvete så lei jeg er av dritt og styr

Anonymkode: e2c29...86c

Håper vedkommende har noen forståelsesfulle pårørende også

Anonymkode: cd2c6...502

[AnonymBruker]

Har vært innlagt 5 ganger de siste 2 årene alle gangene ved rusbehandling i det offentlige helse norge sin regi, men det høres ikke så annerledes ut enn det som er beskrevet her i tråden fra før.

Der jeg har vært innlagt er det vanlig standard med et enerom og bad. Så er det felles måltider (frokost/lønsj/middag) på kjøkkenet, vi har også pasient kjøleskap hvor vi disponerer en hylle hver og kan ha privat mat og pålegg her. Så er det felles stue, vaskerom der en alltid finner et system på vaskemaskinen, folk er fleksibel på slike ting på en institusjon som oftest. En må lære seg å være litt fleksibel når en skal inn i et kollektiv med andre og det går stort sett alltid bra. Jeg har blitt tatt godt imot både av medpassienter og personalet og jeg tar også imot nye pasienter med en åpenhet og inkluderende innstilling.

Første gangen var jeg innlagt i 7 måneder, siden har det bare vært relativt korte reinnlegelser på en måned eller to. Det har vært fast dagsprogram/timeplan med frokost hver dag kl 08.15, morgenmøte med informasjon, gåturer kl 09, (dette har vært fast hver dag. Samme med lønsj kl 12, og middag kl 16. Etter middag er det fritid og en kan gjøre som en ønsker (Gå på butikken, shopping, se serie på rommet, besøke venner...)  Så er det musikkterapi, utrykksterapi der en blant annet har jobbet med keramikk eller andre type ting, treningssenter, langtur og "egenaktivitet" der det er meningen av vi pasienter skal ordne ting som må ordnes og koordineres til vi kommer ut (nav, jobb, poliklinisk psykolog, gå på visning på leiligheter osv). Der jeg var innlagt var det gruppeterapi hver man, ons, fre. Det er med andre ord et fullt dagsprogram hver dag fra 08.15 til 16

Vi får alle en eller to kontaktpersoner som en har ukessamtaler med og som følger deg opp individuellt i løpet av oppholdet. Ellers er det psykolog en gang i uken og legetime ved behov. Det er jo personalet rundt deg til enhver tid, det er jo det som er det greie med et sykehus, men det er ikke slik at disse "står på pinne for deg" med intensive samtaler hver dag. 

Nå sist jeg var innlagt var i nov-des da dette er en utfordrende tid for meg med tanke på rus så gjekk jeg på jobb hver dag (jobber 60% på ettermiddagen) og jobbet noen timer hver dag, så jeg stod i programmet frem til lønsj, hadde noen timer fri frem til jeg skulle på jobb (jobben vet ingenting om mine utfordringer) og i tillegg tok jeg opp noen fag på skole så sykehuset la til rette for individuell program med meg, men det har jo også mye med at de kjenner meg og at det er en tillitt opparbeidet der. Ellers så er det innetider å forholde seg til, (På det sykehuset jeg var på var det kl 20) noe som kanskje kan være rart i begynnelsen, men en blir vandt til det. Hvert sitt sykehus har sine regler. Du velger selv hvor mye du ønsker å tilbringe tid med dine medpassienter når du har fri fra programmet, men å isolere seg fullstendig på rommet er kanskje ikke så godt, jeg er selv introvert men har blitt kjent med noen fantastiske mennesker i mine innleggelser. Mwn alle trenger vi litt fri innimellom og det er helt greit å trekke seg tilbake.

Av utstyr/klær: de fleste sykehus gir deg en pakkeliste, jeg fikk min pakkeliste ved inntaksamtalen jeg hadde med de 14 dager før første innleggelse. Gode klær, turklær, treningstøy og sko, behagelige 'koseklær', tøffler, toalettsaker, jeg tar alltid med meg noen bøker å lese, gjerne noen malesaker. Vi kan søke treningsturer hjem i helgene ( ikke de to første helgene der jeg har vært da det er meningen at en skal roe seg ned og personalet skal bli kjent med deg) men det kan bli lange helger og ettermiddager viss du ikke liker å lese eller se serier, gå tur, male eller noe annet. 

Det er alltid vanskelig i begynnelsen, før en kommer inn å se for seg, men det er jo frivillig; en kan reise om det ikke passer deg. Jeg er selv glad jeg tok den sjansen for 2 år siden. Jeg har fått et helt annet liv! Og så god hjelp. Og nå innbefatter jo mine problemer rus så vel som psykiske, det gjør det jo ikke for deg men om psykologen og legen din tenker at dette ville være godt for deg så ville jeg tatt imot.

Masse lykke til❤️

Anonymkode: 0a1e0...430

[AnonymBruker]

Det er som andre har beskrevet dagsprogram med ulike typer aktiviteter. Du får stort sett eget rom med felles kjøkken og fellestue. Av klær og ting å ta med seg så er det forskjell på sykehus til sykehus, noen har mer fokus på aktiviteter enn andre.

Anonymkode: 43cfb...52b

[AnonymBruker]

Du får tre samtaler mer personalet hver dag, om du ønsker det. Mer om du trenger. Men det er hvertfall tre skift med ansatte i løpet av dagen og det første de gjør når de kommer på skift er å vite hvem de er kontaktperson for og å spørre den personen om de vil ha en samtale. Du kan si nei hvis du ikke vil. Du kan også si fra at du ikke vil bli spurt men at du kan si fra selv når du trenger samtale.

Det er fire måltider sammen med andre pasienter men det er helt ok å ikke snakke med noen om du ikke orker eller vil. Ingen tenker at du er rar. Du kan sette deg på bord alene om du vil eller sammen med noen om du vil. Du kan også be om å få avtale om at en ansatt kommer å sitter med deg. Min erfaring er at måltidene er god mulighet til å bli kjent med de andre så oppholdet blir hyggeligere, det er nemlig mye bedre om man er mer i fellesområdene og er med på felles ting enn å bare sitte på rommet sitt ensom.

I løpet av dagen har man en til tre faste ting å gjøre i tillegg til måltidene, og du får lov til å bruke fritiden som du vil. Noen drar på cafe med venner, noen spiller spill sammen i stuen, noen sitter å strikker i stuen uten å si noe men alikevel er med i fellesskapet og andre ligger på rommet i fritiden. De faste tingene er ting som gruppeterapi, treningsrom, undervisning om psykisk helse og følelser, kunst terapi etc. fordelt utover uken. Noen syns at det er for lite aktivitet gjennom dagen og noen kjeder seg, men jeg syns det var akuratt passe med bare en til tre ting hver dag. Man må ikke være med på det man ikke vil, alt er frivillig men det er viktig å prøve å ta del i den behandlingen som tilbys for å få best mulig utbytte av innleggelsen

Du får også en primærkontakt som er psykolog eller lege som du har 1-2 møter med i uken.

Av klær så ikke ta med deg så masse, jeg tok med masse første gang og det var ikke vits 😅 Det er vaskemaskin der og man må hjem i helger så ta med 5 truser, 5 par sokker, innesko (de fleste bruker robuste tøfler eller sandaler eller crocs), to par bukser og et par tre gensere. Håndkle er der, sjampo og balsam bør du ta med.

Jeg tok med pc første gangen men brukte den aldri, så droppet det andre gangen og savnet det ikke. De har tegnesaker, spill, kryssord og strikkesaker der men liker du å holde på med sånt er det lurt å ta med noe som bare er ditt.

De første dagene som ny er alltid litt rart men ikke gidd å føl det er kleint for alle har vært der og ingen tenker om deg at det er kleint. Bare tenk at ok, nå er jeg her, nå spiser jeg her for første gang, vi er alle i samme båt!

Å si hei og presentere seg er en god måte å få de andre tryggere på deg, og å smprate litt om når de andre kom, hvordan de syns det er der osv er en fin måte å bryte isen på. Eller spørre om ting som når pleier dere å trene, hva pleier det å være til middag, er det noen som vil bli med på butikken etterpå (er butikk et par min unna). Hvis du ikke vil bli kjent med noen er det også helt greit

Anonymkode: d31cf...5b0

[Purple_Pixiedust]

Kommer an på om det er DPS eller akuttpsykiatrien du skal til. Er det DPS så er det ca sånn som flere her hat beskrevet. Er det akuttpsykiatrien så er det ikke slikt daglig program. Mye mer rolig og for min del har det vært hyppigere samtaler med behandler. Hver dag i ukedagene mot 2-3 ganger i uken på DPS. 

[Humas]

Prøv å skjerme deg for sosiale medier når du er der. Spill musikk, kjenn på følelser og prøv å finne noe å glede deg over også. Strikk, legg puslespill, gå tur, mal, sang, mediter, fjør yoga osv. (kontroversielt råd, som hjalp meg: Be, til høyere makter, det kan gjøre godt å prøve å legge byrdene til noe ‘større’). Jeg er ingen forkynner, men det hjalp meg mer enn jeg trodde kunne være mulig. Nattevakter og eldre ‘vise’ assistenter kan være bedre å snakke med enn psykologer. Du har helt sikkert sår og traumer, de fleste har det. Be om lov å snakke om det, det kan forløse mer en medisiner som nummer følelsene, gråt kan være forløsende også, å veksle med å ta i mot gode aktiviteter. De andre innlagte er ofte følsomme gode mennesker som gjerne kan gi deg en klem🤗

[AnonymBruker]

Tusen takk, dere! ❤️ Jeg er veldig takknemlig for at dere deler og dette var veldig nyttig. Det var det jeg trengte å høre for å bli litt tryggere og få bedre forståelse av hvordan dette kan se ut. Det er en ting å spørre fastlege og psykolog, det er er noe helt annet å høre ekte menneskers erfaringer. Jeg har bestemt meg for at jeg nå vil takke ja til tilbudet jeg har fått. Tusen takk, igjen!

Anonymkode: 65aaf...c27