AnonymBruker Skrevet 12. februar 2023 #1 Skrevet 12. februar 2023 Sitter her med forferdelig kjærlighetssorg, og ser ikke hvordan jeg skal bli lykkelig igjen. Så tenker jeg at noen kan prate med eksen, gå forbi eksen og ikke føle noenting. Mens jeg føler livet er trist uten han. Heldig er de føler jeg nå Anonymkode: 17fe5...b2c
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2023 #2 Skrevet 12. februar 2023 De som ikke bryr seg om eksen din har kanskje sine egne sorger? Anonymkode: 193a8...da2 1
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2023 #3 Skrevet 12. februar 2023 Det tar ofte veldig lang tid før det skjer altså, lang tid med kjærlighetssorg. Eller sinne. Jeg hatet eksen lenge, men nå går det greit å henge med ham (vi har barn). Du kommer dit du og, der du bare tenker "Hva i alle dager skulle jeg med den dusten?" 😊 Anonymkode: 425b2...881 1
aksase Skrevet 12. februar 2023 #4 Skrevet 12. februar 2023 Kjærlighetssorg er tunge greier. Da første kjæresten min slo opp etter 9 måneder, tok jeg det veldig tungt. Stort savn. Det tok 10 år før jeg fikk ny kjæreste. Hun ble min kone og vi har vært gift i snart 25 år. Men så skjedde det at min bror mistet sin kone i kreft. Et par år etter at han ble enkemann, ble han samboer med henne som slo opp med meg. Nå treffer jeg stadig gamlekjæresten i ulike familiesammenhenger. Rart og vondt på en måte, men på den annen side ser jeg nå at vi kanskje ikke hadde passet så godt sammen. Rart og fint på en gang, når begge de viktigste damene i mitt liv er blitt en del av min hverdag. Til TS vil jeg si at det går over. Det er tungt og vondt, men så kommer nye bekjentskaper forbi, tida går og nye muligheter dukker opp. Det "årnær sæ". 1
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2023 #5 Skrevet 12. februar 2023 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): De som ikke bryr seg om eksen din har kanskje sine egne sorger? Anonymkode: 193a8...da2 Det forstår jeg selvfølgelig. Bare rart at han betyr så mye for meg, mens andre ikke føler noe når de snakker med han. Rart hvordan man gjør en person så viktig at livet blir så tungt uten. Selv om det finnes mange der ute, føles det som at ingen er som han. Ingen passer meg som han gjorde, så jeg kommer til å være alene resten av livet. Mens andre ikke ser det samme i han overhodet. ts Anonymkode: 17fe5...b2c
Hjelpsom Skrevet 12. februar 2023 #6 Skrevet 12. februar 2023 30 minutter siden, AnonymBruker said: Det forstår jeg selvfølgelig. Bare rart at han betyr så mye for meg, mens andre ikke føler noe når de snakker med han. Rart hvordan man gjør en person så viktig at livet blir så tungt uten. Selv om det finnes mange der ute, føles det som at ingen er som han. Ingen passer meg som han gjorde, så jeg kommer til å være alene resten av livet. Mens andre ikke ser det samme i han overhodet. ts Anonymkode: 17fe5...b2c Føler det samme som deg, det går vel over etter hvert får man håpe . Du får ta en dag av gangen og fylle livet med andre gleder. 1
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2023 #7 Skrevet 13. februar 2023 AnonymBruker skrev (9 timer siden): Bare rart at han betyr så mye for meg, mens andre ikke føler noe når de snakker med han. Rart hvordan man gjør en person så viktig at livet blir så tungt uten. Selv om det finnes mange der ute, føles det som at ingen er som han. Ingen passer meg som han gjorde, så jeg kommer til å være alene resten av livet. Mens andre ikke ser det samme i han overhodet. ts Anonymkode: 17fe5...b2c Det er egentlig rart, med tanke på hvor mange som har opplevd kjærlighetssorg, hvor intenst ensomt det kan føles. Jeg tror det handler om sjokket man må fordøye, og identiteten som fortsatt er knyttet til forholdet som ikke lenger er. Anonymkode: 193a8...da2 1
Hjelpsom Skrevet 13. februar 2023 #8 Skrevet 13. februar 2023 4 hours ago, AnonymBruker said: Det er egentlig rart, med tanke på hvor mange som har opplevd kjærlighetssorg, hvor intenst ensomt det kan føles. Jeg tror det handler om sjokket man må fordøye, og identiteten som fortsatt er knyttet til forholdet som ikke lenger er. Anonymkode: 193a8...da2 For min del var jeg gift i 22 år. Min ekspartner har blitt en del av meg, derfor er sorgen også stor, for jeg har mistet en del av det som var meg og siden vi har et felles barn må vi også ha kontakt, så vi kan ikke bare bryte rett av heller. Det går gradvis over og man finner tilbake til seg selv og blir litt nummen. Trikset er å fylle livet sitt med andre ting og ikke sitte inne å tenke på det som var, men fokusere på å komme seg videre. Det som er tapt er tapt og det beste er å ikke grunne for mye på dette, det er vanskeligst de første dagene og ukene. 1
Chantielle Skrevet 13. februar 2023 #9 Skrevet 13. februar 2023 Hei trådstarter. Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer: * Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel. Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel. Mvh Chantielle mod.
Anbefalte innlegg