Lurer på om jeg muligens har ADHD. - Er i starten av 20-årene.

[Andro]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2023 den 18.55):

Noen som har vært i lignende situasjon?

Dette med tidsblindhet er typisk ADHD. Vi har også store problemer med å vente, så det er viktig å komme akkurat.... og man kan finne på å utsette avgang til man nesten kommer for seint - slik du beskriver. En annen variant er å komme for tidlig i frykt for å komme for seint....

Grunnen til at folk med ADHD utsetter oppgaver, slik du beskriver er at oppgaven i seg selv ikke er motiverende. Stresset ved å frykte å få levert for seint derimot, det skaper stress og dopamin som vi er sugne på. Vi er kroniske til å prokastrinere.

De fleste med ADHD har søvnproblemer, og det å ikke klare å stable seg i seng skyldes manglende eksekutivfunksjoner, men også manglende motivasjon for å ta fatt på kommende dag.

Rot kommer av at vi som har ADHD har manglende objektkonstant. Dvs. vi må se tingene våre for å vite at de eksisterer. Det finnes gjerne et system i det andre ser som rot, og "doompiles" er typisk for det vi har vansker med å få sortert.
Dette gjør at vi heller ikke greier å holde rede på her-og-nå-ting som briller, nøkler og telefonen. Vi leter alltid.

Hyperfokus er typisk for ADHD. Man får gjort ekstremt mye, og det kjennes fysisk vondt å bli forstyrra - om vi i det hele tatt får med oss forstyrrelsen. Det er vanskelig å ta fatt på nytt om vi blir avbrutt.
I andre ytterenden er ADHD-paralysen som man går inn i når man er overstimulert og man er overveldet av alt som man burde gjort, sagt og tenkt på. Det kjennes umulig å gjøre enkle, dagligdagse ting, og det rotet som lå på gulvet i går skrever man over når man passerer uten evne til å ordne opp i det.

Manglende evne til å holde en tankerekke, og ikke skjønne hvorfor man åpna skapdøren eller gikk ned i kjelleren er helt vanlig for oss som har ADHD.

Selvstimulering og indre uro er en klassiker. Du klarer kanskje å sitte på stolen din, men ikke uten å vibrere i et bein, fikle eller gjøre noe anna i tillegg. Selv har jeg f.eks. ikke lesbare fingeravtrykk...

ADHD går ikke ut over intellektet. Du kan bli hva du vil, men med høyere prislapp enn en med nevrotypisk fungering.

De som skriver over her at dette ikke er ADHD-symptomer vet rett og slett ikke hva de snakker om.
Du har mange typiske trekk, og jeg syns du skal be om utredning. For meg har livet blitt lettere etter utredning og diagnose. Jeg skjønner meg selv bedre, og det har blitt letter å planlegge livet. Jeg har også blitt flinkere til å tilgi meg selv for å lage mye krøll og ikke passe helt inn.

Så ja, jeg kjenner meg igjen Masse lykke til!

[AnonymBruker]

Andro skrev (6 minutter siden):

Dette med tidsblindhet er typisk ADHD. Vi har også store problemer med å vente, så det er viktig å komme akkurat.... og man kan finne på å utsette avgang til man nesten kommer for seint - slik du beskriver. En annen variant er å komme for tidlig i frykt for å komme for seint....

Grunnen til at folk med ADHD utsetter oppgaver, slik du beskriver er at oppgaven i seg selv ikke er motiverende. Stresset ved å frykte å få levert for seint derimot, det skaper stress og dopamin som vi er sugne på. Vi er kroniske til å prokastrinere.

De fleste med ADHD har søvnproblemer, og det å ikke klare å stable seg i seng skyldes manglende eksekutivfunksjoner, men også manglende motivasjon for å ta fatt på kommende dag.

Rot kommer av at vi som har ADHD har manglende objektkonstant. Dvs. vi må se tingene våre for å vite at de eksisterer. Det finnes gjerne et system i det andre ser som rot, og "doompiles" er typisk for det vi har vansker med å få sortert.
Dette gjør at vi heller ikke greier å holde rede på her-og-nå-ting som briller, nøkler og telefonen. Vi leter alltid.

Hyperfokus er typisk for ADHD. Man får gjort ekstremt mye, og det kjennes fysisk vondt å bli forstyrra - om vi i det hele tatt får med oss forstyrrelsen. Det er vanskelig å ta fatt på nytt om vi blir avbrutt.
I andre ytterenden er ADHD-paralysen som man går inn i når man er overstimulert og man er overveldet av alt som man burde gjort, sagt og tenkt på. Det kjennes umulig å gjøre enkle, dagligdagse ting, og det rotet som lå på gulvet i går skrever man over når man passerer uten evne til å ordne opp i det.

Manglende evne til å holde en tankerekke, og ikke skjønne hvorfor man åpna skapdøren eller gikk ned i kjelleren er helt vanlig for oss som har ADHD.

Selvstimulering og indre uro er en klassiker. Du klarer kanskje å sitte på stolen din, men ikke uten å vibrere i et bein, fikle eller gjøre noe anna i tillegg. Selv har jeg f.eks. ikke lesbare fingeravtrykk...

ADHD går ikke ut over intellektet. Du kan bli hva du vil, men med høyere prislapp enn en med nevrotypisk fungering.

De som skriver over her at dette ikke er ADHD-symptomer vet rett og slett ikke hva de snakker om.
Du har mange typiske trekk, og jeg syns du skal be om utredning. For meg har livet blitt lettere etter utredning og diagnose. Jeg skjønner meg selv bedre, og det har blitt letter å planlegge livet. Jeg har også blitt flinkere til å tilgi meg selv for å lage mye krøll og ikke passe helt inn.

Så ja, jeg kjenner meg igjen Masse lykke til!

Tusen takk for et innholdsrikt svar! 
Av ren nysgjerrighet, går du på noe form for medisinering, for eksempel ritalin? Om du gjør, har det endret deg i noe form, er du fortsatt deg? Er litt engstelig for å miste ''meg'', om medisinering skulle vært et tema. Når du får en utredning, får du også en ''evnetest'', eller er det bare tull jeg har hørt tidligere? Tar det lang tid å få utredning?  - Leste meg litt opp på evnerike mennesker / barn etter tidligere kommentarer her og der stod det  ADHD-symptomer eller ADHD var ofte en vanlig forekomst, så kalt dobbelteksepsjonell. ADHD-symptomer kunne være en forekomst, da evnerike mennesker ofte hadde overeksitabilitet og noen annet koblet til hjernens funksjon.   

- Noe jeg glemte å legge til, jeg hører også veldig mye på musikk, men jeg ''hører'' ikke på musikk i form a lyrikken, heller at det er lyd / støy / rytme. Har alltid lurt på hvorfor, kan det ha noe med dopamin-sult å gjøre, at musikk stimulere dopaminet mitt i en eller annen form? Skal sies at jeg også dagdrømmer mye, så musikk får meg også til å gå en form for passiv-fantasi-dvale. -> (maladaptive daydreaming er vel det nærmeste jeg kan forklare det som).

Om jeg kan spørre, hva driver du med en dag i da =)?

Anonymkode: d029b...bfe

[gjest_______]

For å få utredning i det offentlige er det nødvendig at symptomene påvirker deg i den grad at du har en funksjonsnedsettelse på flere områder i livet. Ellers kan du jo gå privat.

Brukte ca 10t på utredningen 

[Andro]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Av ren nysgjerrighet, går du på noe form for medisinering, for eksempel ritalin?

***

Når du får en utredning, får du også en ''evnetest'', eller er det bare tull jeg har hørt tidligere? Tar det lang tid å få utredning?  

***

- Noe jeg glemte å legge til, jeg hører også veldig mye på musikk, men jeg ''hører'' ikke på musikk i form a lyrikken, heller at det er lyd / støy / rytme. Har alltid lurt på hvorfor, kan det ha noe med dopamin-sult å gjøre, at musikk stimulere dopaminet mitt i en eller annen form? Skal sies at jeg også dagdrømmer mye, så musikk får meg også til å gå en form for passiv-fantasi-dvale. -> (maladaptive daydreaming er vel det nærmeste jeg kan forklare det som).

Om jeg kan spørre, hva driver du med en dag i da =)?

Nei, jeg har ikke tatt Ritalin eller andre legemidler, men pga. hormonendringer har symptomene blitt verre, så det blir vurdert oppstart nå. Flere i omgangskretsen min tar medisiner mot ADHD, og jeg har ikke hørt noen av dem klage over at de "mister" seg selv. Kanskje heller omvendt, at de får ro til å realisere den de innerst inne vil være.

Jeg har ikke fått noen evnetest. Jeg tror skoleresultatene mine snakket alene på et vis.

Musikk er nok mest for å ha en distraksjon fra alt det andre tullet som går for fort omkring i hodet
Mange sover bedre med "white noise" på øret, typ bølgebrus, elvesus, trommevisper, piggdekkstøy...
En del ADHD-ere kan også høre flere melodier samtidig, uten å miste taket på noen av dem. Det er et talent.

Driver med, ja... Jeg er utdannna til å jobbe med mennesker, men jobber per i dag mer med administrasjon.

[AnonymBruker]

Jeg hatet å ta medisinene og alt av ADHD medisiner var prøvd over 5 år med alvorlige bivirkninger og til slutt nektet å ta de etter ett selvmord forsøk. Jeg har ikke på nesten 30 år ikke vært selvskadene eller hatt lyst til å ta livet mitt.

Anonymkode: e5efd...24d

[AnonymBruker]

14 hours ago, Majer said:

Grunnen til at stadig flere får diagnosen er nok fordi samfunnet stiller stadig flere 'lineære' krav man ikke kommer utenom. Da blir symptomene mye tydeligere og stadig flere vil få diagnosen. Korona har påvirket folk sine liv på en måte som har gjort at flere har merket forskjellene på egen funksjon under korona og etter. Det stemmer at man må utelukke andre diagnoser, men det er helt naturlig at vi får en 'adhd-bølge' nå.

Og derfor skal man ha en ADHD-bølge? Det er en grunn til at vi har en slik bølge, og den kan ikke bare forklares på bakgrunn av lineære krav man ikke kommer utenom. Her må vi se på helheten.  Jeg mener nå at ADHD er i ferd med å utvannes som diagnose. Selvfølgelig er det mennesker der ute som oppfyller kriteriene, og som virkelig har en reell funksjonsnedsettelse på ulike arena. Poenget er at det er bekymringsverdig å lese om hvilke holdninger mange har til ADHD, og hvordan den diagnosen ofte brukes som en forklaringsmodell på normale variasjoner i en personlighet. Det er viktig å også snakke om hva som IKKE er ADHD. 

Pandemien har påvirket folk sine liv, men la oss også fremheve sekundæreeffekter av de restriktive tiltakene (fravær fra skolen, fjernundervisning, isolering fra samfunnet, brudd i rutiner osv). 

 

 

Anonymkode: 6b53c...332

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Og derfor skal man ha en ADHD-bølge? Det er en grunn til at vi har en slik bølge, og den kan ikke bare forklares på bakgrunn av lineære krav man ikke kommer utenom. Her må vi se på helheten.  Jeg mener nå at ADHD er i ferd med å utvannes som diagnose. Selvfølgelig er det mennesker der ute som oppfyller kriteriene, og som virkelig har en reell funksjonsnedsettelse på ulike arena. Poenget er at det er bekymringsverdig å lese om hvilke holdninger mange har til ADHD, og hvordan den diagnosen ofte brukes som en forklaringsmodell på normale variasjoner i en personlighet. Det er viktig å også snakke om hva som IKKE er ADHD. 

Pandemien har påvirket folk sine liv, men la oss også fremheve sekundæreeffekter av de restriktive tiltakene (fravær fra skolen, fjernundervisning, isolering fra samfunnet, brudd i rutiner osv). 

 

 

Anonymkode: 6b53c...332

Som jeg skulle ha skrevet det selv. Helt enig. Personlighet kommer i mange variasjoner 👍

[AnonymBruker]

Andro skrev (5 timer siden):

Nei, jeg har ikke tatt Ritalin eller andre legemidler, men pga. hormonendringer har symptomene blitt verre, så det blir vurdert oppstart nå. Flere i omgangskretsen min tar medisiner mot ADHD, og jeg har ikke hørt noen av dem klage over at de "mister" seg selv. Kanskje heller omvendt, at de får ro til å realisere den de innerst inne vil være.

Jeg har ikke fått noen evnetest. Jeg tror skoleresultatene mine snakket alene på et vis.

Musikk er nok mest for å ha en distraksjon fra alt det andre tullet som går for fort omkring i hodet
Mange sover bedre med "white noise" på øret, typ bølgebrus, elvesus, trommevisper, piggdekkstøy...
En del ADHD-ere kan også høre flere melodier samtidig, uten å miste taket på noen av dem. Det er et talent.

Driver med, ja... Jeg er utdannna til å jobbe med mennesker, men jobber per i dag mer med administrasjon.

Det er lungt, Andro, virker som du har god innsikt! Om det er selvlært eller studert er vanskelig å si, men om jeg skulle gjette så tipper jeg du har studert psykologi og kanskje en spissing i arbeids- og organisasjonspsykologi, muligens nevrovitenskap? - Let me know if i hit B) 

Det virker som du også er noenlunde lik meg i atferdstrekk, iallfall når du sier deg enig (passivt?) i en del av punktene jeg listet, så jeg lurer på om hvordan du balanserte hverdagen ved høyere utdanning. Som du nevnte ''Jeg tror skoleresultatene mine snakket alene på et vis''. - Er litt i samme båt, og jobbet ikke noe særlig for de, det kom naturlig, så jeg har aldri opparbeidet meg noe særlig studiestruktur og jeg vet faktisk ikke hvordan jeg studerer. Studiene jeg har sett på sies at de har om lag på gjennomsnittet 40-50 timer arbeidsuker. Er litt engstelig for å ikke klare å balansere hverdagen og få et ''sjokk'' når jeg starter. Da jeg aldri har planlagt noe så å si noe i mitt liv, iallfall i skolesammenheng, som pappa pleide å nynne om meg; ta livet som det faller seg (jungelboken). - Om medisinering ikke skulle vært tema, har du noen råd, tar gjerne råd om det også skulle vært et tema =)!

Anonymkode: d029b...bfe

[Andro]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er lungt, Andro, virker som du har god innsikt! Om det er selvlært eller studert er vanskelig å si, men om jeg skulle gjette så tipper jeg du har studert psykologi og kanskje en spissing i arbeids- og organisasjonspsykologi, muligens nevrovitenskap? - Let me know if i hit B) 
***
. Er litt engstelig for å ikke klare å balansere hverdagen og få et ''sjokk'' når jeg starter. Da jeg aldri har planlagt noe så å si noe i mitt liv, iallfall i skolesammenheng, som pappa pleide å nynne om meg; ta livet som det faller seg (jungelboken). - Om medisinering ikke skulle vært tema, har du noen råd, tar gjerne råd om det også skulle vært et tema =)!

Du er ikke helt fjern mtp. teoretisk bakgrunn, men jeg er ikke så spesifikk, siden jeg gjerne vil beholde anonymitet i dette galehuset.

Jeg lærte meg å tegne hjernekart, for å holde orden på det jeg hadde lest. Istedet for å måtte bla i uoversiktlige bøker leste jeg det EN gang, og deretter hadde hvert kapittel eller tema EN opptegnet side. Da var det enkelt å repetere før eksamen.
Har vært steng med meg selv mtp rutiner. De kommer ikke av seg selv, så jeg føler på en måte at jeg må være min egen mamma. "Nei, nå går du og legger deg!" "Nå må du skjerpe deg, du har glemt å spise."
Det var litt sjokkerende for meg også; å måtte ha en plan, og ta alt ansvar selv. Det gikk seg til fordi jeg ellers har et bra liv.

ADHD Norge er en bra side, der du kan finne mye kunnskap. Jeg tror det er lettere å ta fornuftige valg jo mer man vet om det å ha en nevroatypisk fungering. Da kan du kutte ut de strategiene som ikke virker, og slutte å straffe deg selv. Velg heller å belønne deg selv. - Og unne deg total timeout innimellom. Paralyse er et signal om at du er overstimulert, og du kan gå på en burnout om du ikke passer deg. Been there, og det var bratt opp igjen.

Mitt beste råd er å søke kunnskap fra fagpersoner, ignorere flåsete moralister og lese deg opp.
Likevel er nok det jeg har lært mest av å få del i andres erfaringer, og høre hvordan de har løst sine utfordringer med samme symptomer som jeg selv har. Mange har fine opptredener på sosiale medier. Se f.eks. på Coby Watts på Insta eller TikTok.

[Majer]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Og derfor skal man ha en ADHD-bølge? Det er en grunn til at vi har en slik bølge, og den kan ikke bare forklares på bakgrunn av lineære krav man ikke kommer utenom. Her må vi se på helheten.  Jeg mener nå at ADHD er i ferd med å utvannes som diagnose. Selvfølgelig er det mennesker der ute som oppfyller kriteriene, og som virkelig har en reell funksjonsnedsettelse på ulike arena. Poenget er at det er bekymringsverdig å lese om hvilke holdninger mange har til ADHD, og hvordan den diagnosen ofte brukes som en forklaringsmodell på normale variasjoner i en personlighet. Det er viktig å også snakke om hva som IKKE er ADHD. 

Pandemien har påvirket folk sine liv, men la oss også fremheve sekundæreeffekter av de restriktive tiltakene (fravær fra skolen, fjernundervisning, isolering fra samfunnet, brudd i rutiner osv). 

 

 

Anonymkode: 6b53c...332

Selvfølgelig fører det til at flere får diagnosen. Husk at det er svært mange som får diagnosen altfor seint siden det nesten bare fokuseres på urokråkene. Mange får ikke diagnosen i det hele tatt. Adhd er svært arvelig med en arvelighet på mellom 65 og 90%. Alikevel er det ofte bare et fåtall i mange familier som har diagnosen. Det er gjerne urokråkene eller den første generasjonen med studenter i en familie som får diagnosen. Hvorfor ikke hjelpe de som trenger det? Da sparer samfunnet masse penger og individer klarer seg bedre- med færre depresjoner og angstlidelser. 

1 av 15 i svenske fengsler som er dømt for alvorlig kriminalitet har adhd diagnosen. Ved nærmere undersøkelser av individer har man kommet frem til at 40% av dem skulle hatt diagnosen. Det sier litt! 

Å ha adhd kan ha vært fordelaktig før i tiden og det er fremdeles folk som utnytter det til sin fordel. Å gi folk diagnosen trenger ikke være sykeliggjøring. Innadvendte har en annen hjerne enn utadvendte. Er det noe rart med det kanskje? Eller hva med at noen er a mennesker og andre b mennesker? La nå folk få være som de er og få den tilpasningen de trenger.

Jeg kjenner en som har gått ut av universitetet med A i snitt. Hun fikk ikke diagnosen før hun ble småbarnsmor. Folk må få bort fordommene.