Mannen har følelser for min søster

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det har du absolutt helt rett i! Men skal man flørte og prøve seg  på andre hvis man har en partner?! En må styre seg eller være voksen nok og si til partneren at man ikke klarer å «styre seg». Og hvem i all verden prøver seg på søstera til kona? Andre enn min mann…

Anonymkode: fab28...89a

Helt enig i det du skriver, selvsagt. Men forelskelse gjør at den mest kontrollerte personen mister hodet, dessverre. Uansett hvem det dreier seg om. Dette er den følelsen vi mennesker har minst kontroll over. 

Anonymkode: 6cfea...45c

[AnonymBruker]

lillevill skrev (På 12.2.2023 den 17.36):

Synes du skal snakke med søsteren din jeg. Si at du har merket at din mann synes hun er flott og at du håper hun ikke blir brydd av det. 

Må også bare få si at du er en tøff og trygg dame som står så støtt i dette.

Se hva du kan få gjort for å lage litt balanse i situasjonen, kanskje få i gang noen gnister mellom deg og mannen om du egentlig helst ønsker det da? Med tid så vil jo din søster treffe en ny mann og så vil din mann måtte forholde seg til han og være kameradslig. Da kan det nok være fint for dere å ha det bedre sammen som par. 

Men vet ikke jeg. Vet ikke hva du vil   Vet ikke om du vil ha denne mannen eller hva du vil. 

Man er ikke "tøff og trygg" om man "står støtt i" at mannen din ikke elsker deg. Det er bare trist, og viser at du ikke føler at du fortjener å bli elsket. 

Man er ikke "sterk" om man blir i et dårlig forhold. 

Å gifte seg utelukkende av kjærlighet er relativt nytt, og har kun blitt gjort de siste generasjonene. Dette narrativet om at man er sterk og flink om man holder sammen selv om forholdet ikke er bra, kommer fra en tid da ekteskap var mer et samarbeidsrelasjon enn en kjærlighetsrelasjon. Holdningen gav mening på den tiden, fordi forholdet var en jobb. Det er utdatert i moderne forhold. De "fordelene" man hadde som kvinne i forhold i gamle dager var at man ble forsørget. I dag, i kjærlighetsforhold, har man ingen fordeler igjen, men risikerer derimot å bli sittende som svarteper i et ikkefungerende forhold med en mann som verken liker eller forsørger oss. Ergo går vi. Og det er bra. Vi beholder egenverdet. 

Anonymkode: d242f...e54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.2.2023 den 13.59):

Mange av oss lever på en livsløgn, men hensynet til ungene går foran. Står på hver dag for mine barn og vil ikke at de skal oppleve skilsmisse. Når jeg legger meg, så gråter jeg over mitt dårlige forhold, hver eneste kveld. Slik har det vært i 15 år, og jeg er innstilt på at slik skal det være i evig tid. Det er hundre ganger viktigere for meg at mine barn har et godt og trygt hjem, enn hvordan jeg selv har det. 

Anonymkode: 130e1...1c4

Det gjorde mine foreldre også. De skjulte alt av vonde følelser, og klarte aldri å vise kjærlighet for hverandre. 

Vi barna så selvfølgelig alt. Vi forsto kanskje ikke hva vi så, men vi kjente på den anspente atmosfæren i huset, og vi ble lært opp til at man verken snakker om- eller viser dårlige følelser. Rollemodellene våre viste oss at niks, det skal man ikke gjøre. Jeg fikk unnvikende personlighetsforstyrrelse som barn som resultat. Nå er jeg i 30 årene, og har aldri hatt et nært forhold til familie eller venner, har aldri vært forelsket og vet at jeg aldri vil kunne klare å forelske meg. Skammen og handlingslammelsen rundt følelser (vise og snakke om det), gjør at det er umulig å knytte nære bånd til andre. Så er det angsten av å ha gått på eggeskall rundt i hjemmet hele barndommen uten å vite helt hvorfor jeg kjente meg anspent.

Når 2 personer i et hjem ikke liker hverandre, uansett hvor flinke de er til å late som, vil det gå utover alle andre i hjemmet også. Sånn er det bare.

Anonymkode: dd234...6a0

[lillevill]

AnonymBruker skrev (På 15.2.2023 den 22.46):

Vi var hos mine foreldre i går, ba også søsteren min om å komme. Det ble en lang samtale. Mannen virket oppriktig lei seg og ba alle om unnskyldning, spesielt søsteren min. Mamma sparte  ikke på noe ting og og sa akkurat det hun mente, videre påpekte hun det jeg har sagt til han. Nemlig det at slik oppførsel neppe vil bli «akseptert» neste gang. Og at han bør vise meg den respekten jeg fortjener og sette pris på ekteskapet og dersom han er i minste tvil om noe som helst så bør han være ærlig om det. Vår datter skal ikke leve et liv i løgn, presiserte hun. Søsteren min fikk også sagt sitt, kort oppsummert at hun helst ikke vil ha noe som helst med han å gjøre hvis han ikke kan oppføre seg normalt. 
Jeg må bare tro på at han angrer og så får tiden vise hva som skjer videre. Sover heretter med ett øye åpent for å side sånn. Jeg har liksom mistet litt respekten for han.. Det tar tid å vinne tillit, og noen ganger er det nærmest umulig når man har tatt noen dårlige valg.

Anonymkode: fab28...89a

Har du visst at han "er sånn" da TS? Helt sånn enveiskjørt i hodet og tror at det er "bare hjelpsomt" å legge an på din søster? Hvordan er han med andre kvinner, liksom? Forstår han at det sårer deg, og at de som er aller mest glad i deg begynner å se på han som et rævhol? Forstår han at det er konsekvenser her og at han ødelegger relasjonene til de som OGSÅ er HANS familie, livet ut? Eller hadde han liksom bare tenkt at "alle synes dette er så koselig" eller kanskje det ikke var noe tankeaktivitet rundt oppførselen hans? Synes det er utrolig spennende så skulle gjerne vært en liten spion i hodet til mannen din, bare for å se et lite øyeblikk om det er sagflis,støv eller noe som helst signal aktivitet der.

[AnonymBruker]

lillevill skrev (6 minutter siden):

Har du visst at han "er sånn" da TS? Helt sånn enveiskjørt i hodet og tror at det er "bare hjelpsomt" å legge an på din søster? Hvordan er han med andre kvinner, liksom? Forstår han at det sårer deg, og at de som er aller mest glad i deg begynner å se på han som et rævhol? Forstår han at det er konsekvenser her og at han ødelegger relasjonene til de som OGSÅ er HANS familie, livet ut? Eller hadde han liksom bare tenkt at "alle synes dette er så koselig" eller kanskje det ikke var noe tankeaktivitet rundt oppførselen hans? Synes det er utrolig spennende så skulle gjerne vært en liten spion i hodet til mannen din, bare for å se et lite øyeblikk om det er sagflis,støv eller noe som helst signal aktivitet der.

Nei, jeg visste ikke at han «er» sånn. Da hadde vi absolutt ikke vært sammen.  Har vært sammen i mange år og gift i 8 år. Jeg har mange attraktive venninner og han har aldri før oppført seg så dumt. Etter at jeg og familien tok en prat med han for noen dager siden (slik jeg skrev) så har han sluttet med dårlig atferd. Men det betyr ikke at jeg ikke følger med, bare tiden vil vise om han virkelig har skjønt at han dummet seg ut og aldri lar noe sånt gjenta seg. Jeg må enn så lenge «tro» at det bare var feiltrinn. Han var såpass dum at han sa at han bare prøvde å muntre opp en skilt kvinne (altså min søster). Det sier sitt om hva som foregår i topplokket hans. 

Anonymkode: fab28...89a

[mEditari]

AnonymBruker skrev (På 16.2.2023 den 9.07):

Jeg klarer ganske godt å skjule det, anser det mer som jeg går inn i en rolle hvor jeg holder vonde følelser vekk inntil jeg er for meg selv. Jeg har to barn som har opplevd skilsmisse blant venner, og som ofte forteller at deres verste mareritt er at mamma og pappa skal skille seg.

Samtidig er det mange som lager seg forklaringer med hva det beste for ungene er, som er tilpasset for at man selv ikke skal ha dårlig samvittighet. Jeg sier ikke at jeg har rett og du har feil, men har voksne venner som den dag i dag sier de sliter med foreldrenes skilsmisse når de var barn. I de tilfellene var samlivsbrudd og oppløste hjem kanskje greit for de voksne, men en livskrise for ungene. Varige men har det gitt de. Nå finnes det sikkert eksempler på det motsatte også, men tror dette er langt mer komplisert enn mange forestiller seg. Vitenskapelige undersøkelser på temaet viser også at dette ikke er så lett, og at skilsmissebarn opplever større utfordringer enn andre barn. 

Anonymkode: 130e1...1c4

Du er bra naiv om du tror statistikken er bedre for barn som vokser opp med et dysfunksjonelt forhold mellom sine foreldre. Livet er ikke sort/hvitt. De nevnte skilsmissebarn hadde hatt det vesentlig verre dersom foreldrene hadde nektet å skille seg.
 

Folk må slutte å glorifisere ekteskap og samboerskap, og heller bli flinkere til å velge riktig partner. 

[mEditari]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nei, jeg visste ikke at han «er» sånn. Da hadde vi absolutt ikke vært sammen.  Har vært sammen i mange år og gift i 8 år. Jeg har mange attraktive venninner og han har aldri før oppført seg så dumt. Etter at jeg og familien tok en prat med han for noen dager siden (slik jeg skrev) så har han sluttet med dårlig atferd. Men det betyr ikke at jeg ikke følger med, bare tiden vil vise om han virkelig har skjønt at han dummet seg ut og aldri lar noe sånt gjenta seg. Jeg må enn så lenge «tro» at det bare var feiltrinn. Han var såpass dum at han sa at han bare prøvde å muntre opp en skilt kvinne (altså min søster). Det sier sitt om hva som foregår i topplokket hans. 

Anonymkode: fab28...89a

Når folk viser deg hvem de er - tro på dem. Klart han unnskylder seg, ellers hadde han vært helt idiot. Jeg hadde bedt han flytte ut. Så får han ta noen grep og skaffe seg hjelp, er han engasjert så gjør han det som trengs. Nå har du jo ikke egentlig krevd noe som krever særlig innsats. 

[AnonymBruker]

mEditari skrev (2 minutter siden):

Når folk viser deg hvem de er - tro på dem. Klart han unnskylder seg, ellers hadde han vært helt idiot. Jeg hadde bedt han flytte ut. Så får han ta noen grep og skaffe seg hjelp, er han engasjert så gjør han det som trengs. Nå har du jo ikke egentlig krevd noe som krever særlig innsats. 

Han og jeg skal begge jobbe litt med ekteskapet fremover. Vi har allerede kontaktet profesjonelt  hjelp og starter  opp med noen samtaler rundt det han gjorde. Kanskje har du rett, jeg burde kaste han ut. Men nå velger jeg å jobbe litt med dette ved hjelp av folk dom er proffe. Vi har et barn i bildet og veldig mange fine år sammen. Mulig at det blir skilsmisse.. Men her og nå må jeg gi det en sjanse. Spesielt med tanke på at han har sagt unnskyld og lovet meg at det aldri vil gjenta seg. Om han juger, finner vi det snart ut. Jeg har noen krystallklare «regler» som gjelder fremover. 

Anonymkode: fab28...89a

[AnonymBruker]

Kommer du fra en religiøs familie TS? 
Denne sterke viljen til å holde på et ekteskap som virker dødt, og med en respektløs oppførsel av din mann minner jeg om en religiøs undertone preget av frykt for skam og tap av verdighet og respekt i omgangskretsen. 
Nå når hele familien har festet skrustikka på mannen din som er liksom alt OK ? 
Vel, jeg ønsker deg lykke til i dette fangenskapet. 
Du vet at en som menneske fortjener mere enn dette skuespillet 

Anonymkode: 57e95...443

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han og jeg skal begge jobbe litt med ekteskapet fremover. Vi har allerede kontaktet profesjonelt  hjelp og starter  opp med noen samtaler rundt det han gjorde. Kanskje har du rett, jeg burde kaste han ut. Men nå velger jeg å jobbe litt med dette ved hjelp av folk dom er proffe. Vi har et barn i bildet og veldig mange fine år sammen. Mulig at det blir skilsmisse.. Men her og nå må jeg gi det en sjanse. Spesielt med tanke på at han har sagt unnskyld og lovet meg at det aldri vil gjenta seg. Om han juger, finner vi det snart ut. Jeg har noen krystallklare «regler» som gjelder fremover. 

Anonymkode: fab28...89a

Jobbe med ekteskapet….Hvordan egentlig? At han skal skjule sine følelser for din søster, men fortsette å tenke på henne når dere har sex? 

Anonymkode: c4d81...c13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kommer du fra en religiøs familie TS? 
Denne sterke viljen til å holde på et ekteskap som virker dødt, og med en respektløs oppførsel av din mann minner jeg om en religiøs undertone preget av frykt for skam og tap av verdighet og respekt i omgangskretsen. 
Nå når hele familien har festet skrustikka på mannen din som er liksom alt OK ? 
Vel, jeg ønsker deg lykke til i dette fangenskapet. 
Du vet at en som menneske fortjener mere enn dette skuespillet 

Anonymkode: 57e95...443

Mange skilte par i vår slekt. Og de fleste ikke praktiserende. Ingen av som tilhører en sekt heller, hvis det er noe du lurer på i neste innlegg.. 

Anonymkode: fab28...89a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.2.2023 den 9.07):

Jeg klarer ganske godt å skjule det, anser det mer som jeg går inn i en rolle hvor jeg holder vonde følelser vekk inntil jeg er for meg selv. Jeg har to barn som har opplevd skilsmisse blant venner, og som ofte forteller at deres verste mareritt er at mamma og pappa skal skille seg.

Samtidig er det mange som lager seg forklaringer med hva det beste for ungene er, som er tilpasset for at man selv ikke skal ha dårlig samvittighet. Jeg sier ikke at jeg har rett og du har feil, men har voksne venner som den dag i dag sier de sliter med foreldrenes skilsmisse når de var barn. I de tilfellene var samlivsbrudd og oppløste hjem kanskje greit for de voksne, men en livskrise for ungene. Varige men har det gitt de. Nå finnes det sikkert eksempler på det motsatte også, men tror dette er langt mer komplisert enn mange forestiller seg. Vitenskapelige undersøkelser på temaet viser også at dette ikke er så lett, og at skilsmissebarn opplever større utfordringer enn andre barn. 

Anonymkode: 130e1...1c4

Det er mulig du skjuler at du ikke har det bra, men manglende respekt, intimitet og kjærlighet for din partner klarer du ikke å skjule.

Jeg vokste opp med foreldre som holdt sammen for min skyld. Det var aldri noe drama, krangler eller dårlig stemning. Men det var heller aldri noen varmhet og ømhet. Mine foreldre var to høflige fremmede som tilfeldigvis bodde i samme hus.

Jeg kan love deg at jeg har strevd med mine egne nære relasjoner i voksen alder. Og det er det du lærer barna dine når du opprettholder et kjærlighetsløst forhold.

Anonymkode: 55cf3...eb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jobbe med ekteskapet….Hvordan egentlig? At han skal skjule sine følelser for din søster, men fortsette å tenke på henne når dere har sex? 

Anonymkode: c4d81...c13

Er det ikke lov å tilgi en som angrer og som man har hatt det kjempefint med i alle år? Jeg har jo sagt at det han gjorde var uakseptabelt. Og det virker som han angrer og da velger jeg P tilgi.. Familien min mener det samme… 

Anonymkode: fab28...89a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er mulig du skjuler at du ikke har det bra, men manglende respekt, intimitet og kjærlighet for din partner klarer du ikke å skjule.

Jeg vokste opp med foreldre som holdt sammen for min skyld. Det var aldri noe drama, krangler eller dårlig stemning. Men det var heller aldri noen varmhet og ømhet. Mine foreldre var to høflige fremmede som tilfeldigvis bodde i samme hus.

Jeg kan love deg at jeg har strevd med mine egne nære relasjoner i voksen alder. Og det er det du lærer barna dine når du opprettholder et kjærlighetsløst forhold.

Anonymkode: 55cf3...eb5

Jeg elsker han fortsatt og tror at han gjør det samme. Men er det sånn at jeg tar feil så velger jeg å gå fra han uansett hvor vondt det enn er❤️

Anonymkode: fab28...89a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det ikke lov å tilgi en som angrer og som man har hatt det kjempefint med i alle år? Jeg har jo sagt at det han gjorde var uakseptabelt. Og det virker som han angrer og da velger jeg P tilgi.. Familien min mener det samme… 

Anonymkode: fab28...89a

Jeg tror ikke på at han angrer. Han angrer kanskje på at han ikke var flink nok til å skjule det. 

Anonymkode: c4d81...c13

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mange skilte par i vår slekt. Og de fleste ikke praktiserende. Ingen av som tilhører en sekt heller, hvis det er noe du lurer på i neste innlegg.. 

Anonymkode: fab28...89a

Det er ikke galt å jobbe for ekteskapet sitt. Mannen din har oppført seg idiotisk, men det trenger ikke å bety at han ikke har følelser for deg. Det er lett å ta det man har for gitt, og heller søke spenning utenfor. Nå, når det går opp for ham at han risikerer å miste deg, så vil han kjenne på hva han virkelig føler for deg. Forhåpentligvis er det kjærlighet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er mulig du skjuler at du ikke har det bra, men manglende respekt, intimitet og kjærlighet for din partner klarer du ikke å skjule.

Jeg vokste opp med foreldre som holdt sammen for min skyld. Det var aldri noe drama, krangler eller dårlig stemning. Men det var heller aldri noen varmhet og ømhet. Mine foreldre var to høflige fremmede som tilfeldigvis bodde i samme hus.

Jeg kan love deg at jeg har strevd med mine egne nære relasjoner i voksen alder. Og det er det du lærer barna dine når du opprettholder et kjærlighetsløst forhold.

Anonymkode: 55cf3...eb5

Bravo! 👏👏

Anonymkode: c4d81...c13

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (1 minutt siden):

Det er ikke galt å jobbe for ekteskapet sitt. Mannen din har oppført seg idiotisk, men det trenger ikke å bety at han ikke har følelser for deg. Det er lett å ta det man har for gitt, og heller søke spenning utenfor. Nå, når det går opp for ham at han risikerer å miste deg, så vil han kjenne på hva han virkelig føler for deg. Forhåpentligvis er det kjærlighet. 

Eller han tenker «hvis jeg mister henne, mister jeg jo tilgang til søstera». 

Anonymkode: c4d81...c13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror ikke på at han angrer. Han angrer kanskje på at han ikke var flink nok til å skjule det. 

Anonymkode: c4d81...c13

Det er mulig det, jeg respekterer din mening. Men jeg tror ikke den er vesentlig i mitt valg. 

Anonymkode: fab28...89a

[AnonymBruker]

On 2/14/2023 at 3:07 PM, AnonymBruker said:

hva er problemet? opplys oss petter smart!!!

Anonymkode: 18b32...30f

Seriøst? Ser du ikke feilen? Eller skulle jeg skrevet ser deg ikke feilen? 

Anonymkode: 04cdf...fc9