Hva gjør man når mannen har vært utro

[AnonymBruker]

Jeg fikk dessverre vite at mannen min har blitt sammen med eksen sin. Dette fortalte han selv forrige helg. De har visst vært sammen i 2 måneder nå. Vi har hatt det litt vanskelig i ekteskapet i ett år nå og har prøvd å ordne opp i diverse problemer. Det har aldri vært store problemer, men mye småirritasjon hos oss begge.
 

Den andre kvinnen var kjærligheten i hans liv i følge han selv, han ble sammen med meg da hun reiste for å studere. Siden har hun bodd i utlandet i flere år. Imens vi har klart å få to små barn på 1- og 2 år og har vært gift i 7 år.

Jeg får ikke gjort noe med dette kaoset de har stelt i stand nå som hun har «kommet hjem».
Hele min verden raste sammen da han fortalte det. Han mente at jeg fortjente at han sa det selv slik at jeg slapp å vite det på andre måter.
Dette gjør man bare ikke mot noen, hjelper lite at han fortalte det selv.  Jeg ba han pakke sammen og flytte ut umiddelbart. Har fått familielivet ødelagt over natten. 

Her sitter jeg med 2 små barn og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Virker som et mareritt som aldri tar slutt. Han har sendt et par meldinger for å høre om hvordan det står til med barna. Og sa at jeg får den tiden jeg trenger for å fordøye situasjonen og så får vi sette oss ned og finne ut av veien videre. Har ikke svart på noe. Han kommer innom for å hilse på barna i morgen. Jeg orker ikke å se han og ba foreldrene mine om å være her når han kommer. De kommer nok ikke til å klare å la være å gi han et par sannhetens ord. Jeg er fast bestemt på at han ikke får ta med barna ut. Jeg vil ikke at de skal ha noe med den nye «stemoren» å gjøre akkurat nå.
 

Jeg føler rett og slett at de 8 årene jeg har kjent han bare har vært er stort løgn. At jeg bare var en vikar imens hun bodde i utlandet. Det er ingenting som tydet på at jeg så dette komme. Det vondeste er at jeg har to barn med idioten..

Har bare lyst til å gråte hele tiden. Venner og familie stiller opp så godt de kan. Uten dem hadde jeg nok ikke klart meg..

Hva hadde dere andre gjort?

Anonymkode: 7f0af...01e

[PM75]

Noe så innforjævlig å gjøre mot et annet menneske!! Jeg skjønner godt at du føler at alle årene har vært en løgn! 
 

Det er dessverre ikke noe du kan gjøre for deres relasjon. Men du kan gjøre noe for deg og dine barn, og det er å bygge opp et eget liv hvor du og dere har det godt. Ikke la deg tynge av bitterhet. Ikke la hans svik ødelegge din fremtid. Og du må la barna ha en pappa, da dette er det beste for de i det lange løp. 
 

Sender deg gode klemmer, dette vil du klare! 

[AnonymBruker]

Har han vært sammen med en annen dame i 2 måneder bak ryggen din?

Fy fader for et rasshøl🤮

Jeg ble bedratt i nærmere 8 år der han hadde sex med to damer som kun dreide seg om sex, og resten var for det meste flørting på sosiale medier +  hytteturer og helgebesøk hos andre damer uten sex, men likevel et grusomt svik.

Vi hadde heldigvis ikke felles barn men hver våre.

Dere må avtale hvordan samværet og barnebidrag skal være, så da blir det mekling/familierådgivningskontor.

Håper du har en god psykolog å gå til for det trenger du.

Lykke til💚

Anonymkode: 5cbe2...422

[AnonymBruker]

En stor klem til deg ❤️

Det er forståelig at du er knust nå. Det kommer til å være vanskelig å forholde seg til han og henne nå og spesielt at hun plutselig skal være i livet til barna dine.

Jeg har selv opplevd å gå fra "sammen livet ut" den ene dagen, for så å få bena slått vekk under meg den neste dagen. Damen fikk jeg ikke vite om før en måned senere, men da var de omtrent samboere selv om han påsto at de nettopp hadde truffet hverandre. Og så kom sjokk nr 3 litt etter hvor jeg fant ut at de hadde holdt på i et halvt år før det ble slutt, og alt gikk som normalt hjemme hos oss... Og jeg ble da i tillegg fremstilt som en løgner da han hadde sagt til henne at det var slutt mellom oss, men at ungene og familien ikke visste det enda.

Det var vondt en god stund. Ca 4 måneder. Det var da jeg fikk vite om utroskapen. Da forsvant det siste av følelsene og det ble et hat i stedet for. Etter noen måneder ga det seg også. Nå er jeg bare likegyldig til han. Han er barnas far og ikke noe mer. Og dama hans er faktisk helt ok. Vi er ikke venner (hun tror jo at jeg er en løgner) men samarbeidet går greit. Jeg fant meg etterhvert en ny kjæreste også.

Anonymkode: 475ca...9a5

[Gjest Beelzebub]

Umulig å si hva man ville gjort dersom man først stod i den situasjonen. Men dersom kona mi plutselig ville skilles fordi hun hadde truffet noen ny, eller en gammel flamme dukket opp igjen, håper jeg jo at jeg ville klart å holde hodet kaldt; At jeg ville klart å se på det som menneskelig, og fokusere på mine muligheter oppi det hele. Mulighetene for litt mer fritid og fokus på meg selv, mulighetene for å ligge litt rundt og ha det gøy, kanskje til og med ende opp med å oppgradere litt på partnerfronten (hvis i det hele tatt).

Alt forbi det er egentlig bare ego. Og det er destruktivt både for en selv og samarbeidet framover (i forhold til barn) å gi etter for egoet sitt. Alternativet ville jo uansett bare være et dritt samliv som den ene egentlig ikke har lyst å være i. Til syvende og sist er det uansett sånn at man eier ikke et annet menneske, uansett hva som er lovet, uansett hva man har skrevet under på, og hva for en ring en går med på fingeren. Det viktigste for meg ville vært samarbeidet om ungene. Men skal ikke se bort ifra at jeg ville gitt etter for følelsene mine sånn med en gang, noe som aldri er bra.

[AnonymBruker]

Herregud, for noen utrolig ego og skrudde mennesker det finnes.

❤️❤️ til dere. Jeg har også opplevd utroskap, men det var liksom ikke det verste som skjedde i forholdet. Så jeg føler ikke så mye vondt rundt det, men det er helt sykt hva folk gjør mot andre, som de egentlig skal være glade i. 

Se framover, aldri bakover. Ta vare på deg selv og barna ❤️

Anonymkode: 200a0...14c

[Phoenix Heart]

Forferdelig at du har vært gjennom dette, hadde aldri tilgitt ett sånt rasshøl. Tenk på deg selv og barna, og gå videre. 

[Tradegy]

Vondt å lese om at du har det så vondt 💔 Gi tiden tid og fortsett å ta i mot omsorg fra familien og venner ❤️

Virtuell klem til deg

(Lisa Aisato:)

[AnonymBruker]

Er så vondt å høre hva du opplever nå, klem til deg💜 

Anonymkode: cd08c...120

[Tarzani]

For et grusomt sjokk! Jeg tenker at nå er det unntakstilstand. Tillat deg å være i ulage og forbannet. Ikke ta store avgjørelser nå. Sett deg ned og la tiden hjelpe deg. Husk at du er tilpasningsdyktig, og klarer deg uansett hva! Du trenger bare litt tid til å la det her synke inn og få laget deg en plan. 
 
Lykke til! Dette skal gå bra❤️

 

[AnonymBruker]

Slår opp og tar på rustningen de neste månedene. Du kommer deg gjennom denne krisen, men ikke la han få en eneste bit til av hjerte ditt! Om et halvt år så har du bygd deg opp igjen og skjønner hvor viktig det var at du kuttet han ut tvert. Det er bare tortur for deg selv å prøve å stable dette forholdet på bena igjen.

Anonymkode: b7c5f...80f

[Hjelpsom]

4 hours ago, AnonymBruker said:

De kommer nok ikke til å klare å la være å gi han et par sannhetens ord.

Det er en meget dårlig ide når han er det å besøker barna. Ikke la foreldrene dine dra dem inn i dette. Tror egentlig ikke de bør blande seg opp i dette. Husk at dere skal samarbeide om barna fremover og om mange blander seg kan det bare bli verre. Men du kan på tomanshånd "ta" han når du er klar til det. Men igjen så må du huske at dere må ha et samarbeid om barna fremover.

Det han har gjort er en forferdelig ting og han skulle brutt med deg i det minste før han innledet noe nytt. Det er det rette å gjøre. Men ikke la barna stå i ingenmannsland nå. La de for all del slippe å bli en del av "krigen". Skjønner du er såret og bitter og knust, det er meget forståelig. 

 

[AnonymBruker]

Jeg var nok litt bitter jeg og, da det skjedde med meg. Dog ikke med mannens eks. 

Jeg kom med et krav om at ny dame ikke skulle introduseres for barna før det hadde gått minst 1 år. Barna våre var 2 og 4 år da. Han holdt faktisk det kravet, men siden han flyttet rett inn til henne måtte samværet foregå hos meg eller utendørs.

Anonymkode: 04530...453

[AnonymBruker]

Useless skrev (1 time siden):

Det er en meget dårlig ide når han er det å besøker barna. Ikke la foreldrene dine dra dem inn i dette. Tror egentlig ikke de bør blande seg opp i dette. Husk at dere skal samarbeide om barna fremover og om mange blander seg kan det bare bli verre. Men du kan på tomanshånd "ta" han når du er klar til det. Men igjen så må du huske at dere må ha et samarbeid om barna fremover.

Det han har gjort er en forferdelig ting og han skulle brutt med deg i det minste før han innledet noe nytt. Det er det rette å gjøre. Men ikke la barna stå i ingenmannsland nå. La de for all del slippe å bli en del av "krigen". Skjønner du er såret og bitter og knust, det er meget forståelig. 

 

Jeg er enig i deg på mange områder, men samtidig så tror jeg at hvis det hadde vært meg så hadde det vært best om jeg IKKE var der den første perioden han hadde samvær med barna. Jeg hadde nok vært så sint at jeg ikke hadde klart å holde tilbake og det er jo i hvertfall ikke bra for barna.
 

Men jeg mener at tredjeparten(i dette tilfelle besteforeldrene) som er der bør holde seg for god til å komme med kommentarer for barnas skyld.

Anonymkode: 222f1...b53