Jeg ELSKER en annen enn mannen min!

[AnonymBruker]

Jeg blir snart gal. Nå har jeg forsøkt i laaaaang tid å glemme han, fokusere på familien og mannen, men jeg greier det ikke. Jeg vil ikke være med mannen mer når jeg ser hvor bra og nydelig han andre er. Jeg makter ikke å late som at alt er bra med mannen. Bør jeg fortelle han at jeg ikke elsker han lenger, men elsker en annen? Kan det komme noe som helst bra ut av det?

(Og før dere starter. Jeg har prøvd å glemme han andre. Jeg kuttet kontakten, men det gikk ikke lenge før vi gjenopptok den. Jeg har vært hos psykolog og sexolog. Vi har sammen vært i parterapi, men rådene hun kom med har ikke gitt oss noe.)

Anonymkode: a9701...f1a

[AnonymBruker]

Jeg heier mer på skillsmisser enn bryllup, so go for it. Livet er for kort til å leve etter verdier fra 1800-tallet.

Anonymkode: 80e00...760

[AnonymBruker]

Nå har du vondt, og selv om et brudd kanskje vil gi deg mer hvile og ro i følelsene dine og evt kjærlighet på sikt, vil det jo påvirke barna i ganske stor grad. 

Hva med han andre da, hvordan har dere det sammen? Hva er ille med forholdet til mannen din?

Anonymkode: cb11a...1cd

[Tradegy]

Man skal ikke holde ut for enhver pris, for jammen har dere kjempet. Dét er i allefall noe å ta med seg, og langt flere skulle forsøkt som dere ❤💔❤

Ikke bli om du er ulykkelig. 

[Fremmed fugl]

Svar ja, du skal fortelle mannen din. Hva han vil gjøre av din informasjonen vet jeg ikke. Så bør du be han om unnskyldning for den tid du har bedratt han, og tenke på det i et skilsmisse oppgjør.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå har du vondt, og selv om et brudd kanskje vil gi deg mer hvile og ro i følelsene dine og evt kjærlighet på sikt, vil det jo påvirke barna i ganske stor grad. 

Hva med han andre da, hvordan har dere det sammen? Hva er ille med forholdet til mannen din?

Anonymkode: cb11a...1cd

Han andre er fri og frank, og jeg er ganske sikker på at han liker meg. Vi har det fantastisk når vi er sammen. (For ordens skyld, vi har ikke gjort noe som helst «ulovlig».) 
Forholdet til mannen er KUN preget av fasade og å få familiehverdagen til å gå opp. Ikke noe mer. Det er fullstendig dødt, ingen følelser igjen. TS

 

Anonymkode: a9701...f1a

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg heier mer på skillsmisser enn bryllup, so go for it. Livet er for kort til å leve etter verdier fra 1800-tallet.

Anonymkode: 80e00...760

Ja, du mener at å elske noen, stifte familie og vise ansvar og trofasthet er 1800-tallet.
Garantert at noen tilhører de som ikke bryr seg om hva de etterlater av verdier etter deres bortgang. Ingenting.

Anonymkode: 331a8...57b

[AnonymBruker]

Og du tror at fundamentet i et ekteskap er følelser? Det er det ikke. Har du tatt valget om å gifte deg har du gitt et løfte til mannen og deg selv. Livslange ekteskap bygger ikke følelser, men på valg. Hvorfor tenker du på en annen mann når du allerede har tatt valget? Tror du virkelig at du blir lykkeligere med en ny? Hva skjer når du mister følelsene for den nye om 5 eller 10 år? Skal du bryte opp igjen? Du kommer til å få et rastløst og rotløst liv om du følger ethvert følelsesmessig innfall. 

Anonymkode: fb7ac...4b0

[ESFP]

Du er forelsket. Du elsker ikke. Forelskelse er galskap. Går du for denne nye mannen, vil du mest sannsynlig angre når forelskelsen er gått over. Da sitter du der med en helt vanlig mann, ungene er annenhver uke her og der, eksen er bitter på at du forlot ham for en annen og du vil ha stor skyldfølelse. 

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (1 minutt siden):

Svar ja, du skal fortelle mannen din. Hva han vil gjøre av din informasjonen vet jeg ikke. Så bør du be han om unnskyldning for den tid du har bedratt han, og tenke på det i et skilsmisse oppgjør.

Men jeg er redd det kun vil knuse han, ødelegge han. Ved å fortelle at «følelsene er borte» vil jeg spare han for den smerten. Det gjør vondt nok å skilles uansett, sant, om ikke en skal gni det inn med at jeg elsker en annen. Eller mener du det er bedre å være ærlig for enhver pris? TS

Anonymkode: a9701...f1a

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han andre er fri og frank, og jeg er ganske sikker på at han liker meg. Vi har det fantastisk når vi er sammen. (For ordens skyld, vi har ikke gjort noe som helst «ulovlig».) 
Forholdet til mannen er KUN preget av fasade og å få familiehverdagen til å gå opp. Ikke noe mer. Det er fullstendig dødt, ingen følelser igjen. TS

 

Anonymkode: a9701...f1a

Jeg elsker Stine.

Hvorfor er jeg ikke kjæreste med Mari?

Du skrive rat du har gått til samlivsterapeut og sexolog. Hvorfor det. Du har valgt å bli forelsket i enn annen når du er gift, du har valgt å ikke gjøre der slutt med han som du ikke er gift med. Selvfølgelig skal du fortelle mannen din, du skal be om unnskyldning, og så ta hensyn til det i skilsmisse oppgjøret.

[Ulven]

Hvis dere har barn er det vel best å ikke si noe om den andre slik at mannen og du kan jobbe bra sammen om barna, men fortell at følelsene er vekk og at du ønsker å ende samlivet. Det er ikke noe vits i å piske på en død hest, men gjør det slutt på en skikkelig måte. Så det betyr at mens dere gjør opp boet holder du deg unna den andre. 

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men jeg er redd det kun vil knuse han, ødelegge han. Ved å fortelle at «følelsene er borte» vil jeg spare han for den smerten. Det gjør vondt nok å skilles uansett, sant, om ikke en skal gni det inn med at jeg elsker en annen. Eller mener du det er bedre å være ærlig for enhver pris? TS

Anonymkode: a9701...f1a

Det er ikke han, men deg selv du vil beskytte. Han vil miste ekteskapet og deg uansett. 

[AnonymBruker]

ESFP skrev (2 minutter siden):

Du er forelsket. Du elsker ikke. Forelskelse er galskap. Går du for denne nye mannen, vil du mest sannsynlig angre når forelskelsen er gått over. Da sitter du der med en helt vanlig mann, ungene er annenhver uke her og der, eksen er bitter på at du forlot ham for en annen og du vil ha stor skyldfølelse. 

Jo, jeg elsker. Jeg var forelsket tidligere, men nå elsker jeg han. Jeg er voksen nok til å vite forskjellen. 
Men mener du det er et bedre liv å sitte med en mann jeg ikke elsker resten av livet? Hva med han? Jeg lurer han jo da. Fortjener ikke han en som virkelig elsker han? TS

Anonymkode: a9701...f1a

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (2 minutter siden):

Jeg elsker Stine.

Hvorfor er jeg ikke kjæreste med Mari?

Du skrive rat du har gått til samlivsterapeut og sexolog. Hvorfor det. Du har valgt å bli forelsket i enn annen når du er gift, du har valgt å ikke gjøre der slutt med han som du ikke er gift med. Selvfølgelig skal du fortelle mannen din, du skal be om unnskyldning, og så ta hensyn til det i skilsmisse oppgjøret.

Unnskyldning for følelser jeg ikke kan noe for? TS

Anonymkode: a9701...f1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jo, jeg elsker. Jeg var forelsket tidligere, men nå elsker jeg han. Jeg er voksen nok til å vite forskjellen. 
Men mener du det er et bedre liv å sitte med en mann jeg ikke elsker resten av livet? Hva med han? Jeg lurer han jo da. Fortjener ikke han en som virkelig elsker han? TS

Anonymkode: a9701...f1a

He he, ja det var den gode gamle logikken  der ja.  Rart hva man klarer å inbille seg hvis man vil. Du er egentlig SNILL som forlater ham for en annen! Det er DET du er !!!

Anonymkode: 487c7...33d

[Andro]

Jeg tviler på at du elsker en annen. Du er forelska, eller det er en seksuell kjemi der. Kjærlighet er noe som hører hverdagene til, og den vokser ofte ikke videre etter affærer.

Om forholdet til mannen din er helt dødt skal du gå, tenker jeg. Ikke mulig å gjenopplive en død hest.
Du må vurdere relasjonen til mannen din for seg selv, om det er verdt å ta vare på. - Uavhengig av den dilla du opplever på han andre. Nye forhold basert på sidekicks varer sjelden. Du må forberede deg på at alternativ til ekteskap er singelliv, ikke han andre. Vil du det?

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (2 minutter siden):

Det er ikke han, men deg selv du vil beskytte. Han vil miste ekteskapet og deg uansett. 

Jo, det er han jeg vil beskytte. Jeg elsker han ikke, men jeg er glad i han. Han er far til jentene våre, en snill person, og jeg ønsker ikke å såre han. At vi bryter vil gjøre vondt uansett, men å få det slengt i ansiktet at jeg elsker en annen, vil knuse han. Jeg kan ikke se at noe godt vil komme ut av det. 
Og jo, et oppgjør om boet og jentene vil bli mye enklere enn om han er sint, bitter og såret, også for barna. TS

Anonymkode: a9701...f1a

[AnonymBruker]

Jeg synes synd på mannen din. Ikke fordi du har tatt et valg om du skal slutte å elske han og et valg om å forelske deg i en annen. Jeg synes synd på han fordi han har giftet seg med

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Unnskyldning for følelser jeg ikke kan noe for? TS

Anonymkode: a9701...f1a

Tull. Du har selv tatt et valg om å få følelser for en annen. Ingen er ofre for følelser. Du har tatt et valg, et dumt valg, som kommer til å gjøre alle involverte, deg inkludert, ulykkelige før eller senere. Umodent. 

Anonymkode: fb7ac...4b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes synd på mannen din. Ikke fordi du har tatt et valg om du skal slutte å elske han og et valg om å forelske deg i en annen. Jeg synes synd på han fordi han har giftet seg med

Tull. Du har selv tatt et valg om å få følelser for en annen. Ingen er ofre for følelser. Du har tatt et valg, et dumt valg, som kommer til å gjøre alle involverte, deg inkludert, ulykkelige før eller senere. Umodent. 

Anonymkode: fb7ac...4b0

Det ble en feil. Jeg synes synd på han fordi du oppfører deg umodent. Ta deg en pause og tenk deg om. La dette gå over. Stå i valget du tok da du giftet deg. 

Anonymkode: fb7ac...4b0