Oppleves familielivet ulikt når man har foreldre som kan hjelpe til?

[AnonymBruker]

Er de som har hjelp og folk rundt seg mer lykkelig?

Anonymkode: c3d0c...fc0

[AnonymBruker]

Det tror jeg ganske sikkert. Jeg merker jo godt hvor mye det letter og hvordan jeg kvikner til de gangene besteforeldrene tar barna en ettermiddag eller på en overnatting (3-4 ganger i året). Jeg er sikker på at stressnivået mitt hadde gått ned, og livskvaliteten opp, dersom vi hadde hatt tilgang på jevnlig/nok hjelp og avlastning med barna. 

Anonymkode: 48c34...184

[AnonymBruker]

Mye god hjelp i Bestemor. Det gjør livet lettere 🙂

Anonymkode: fef4f...922

[AnonymBruker]

Synes ikke det var så stor forskjell på når vi bodde langt fra alle og når vi bodde 30 min unna. Alt har med innstilling, noen kan få mye hjelp og fortsatt klage på at det ikke er nok, andre får null hjelp og tilpasser seg etter det. 

 

 

Anonymkode: 6cf5a...f9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Synes ikke det var så stor forskjell på når vi bodde langt fra alle og når vi bodde 30 min unna. Alt har med innstilling, noen kan få mye hjelp og fortsatt klage på at det ikke er nok, andre får null hjelp og tilpasser seg etter det. 

 

 

Anonymkode: 6cf5a...f9d

Det tror jeg også. Kjenner de som har familie på alle kanter og får masse hjelp der og fremdeles synes det er mye med barna, og så de som ikke har det i det hele tatt og greier seg fint med det. 

I min lille subjektive observasjon  fra mitt hjørne av verden så virker det ikke som de jeg kjenner som har mye hjelp generelt er mye lykkeligere. Men kanskje mer lykkeligere enn de hadde vært uten besteforeldrene som gjerne tar barna, hvem vet. Jeg tror nok de setter pris på å kunne "sette bort ungene" til nesten envher tid, men de som ikke kan det klarer jo å tilpasse seg det.

Anonymkode: 55b8d...c99

[AnonymBruker]

Definitivt. Er alenemamma og nettopp flyttet nærme mamma. Nå har hun hentet i barnehagen av og til, og hatt barnet på overnatting en gang. Det er så godt med hjelp. Ikke bare at det er godt med "pause", men å kjenne at man har noen i ryggen 🥰

Anonymkode: 8ba4a...8c5

[AnonymBruker]

Ja, det tror jeg så definitivt det gjør. Her har vi ikke så mye avlastning selv, fordi vi kun har ett familiemedlem som vil passe, og vedkommende er i tillegg kronisk syk og opp og ned i form. Allikevel er det helt fantastisk de få gangene vi kan dra på restaurant etc alene som par. 

Anonymkode: 003b2...0e1

[AnonymBruker]

Jeg tror det gjør det mye lettere, men da forutsatt at foreldrene vet å sette pris på det. Vi får ikke så ofte hjelp, men de gangene vi får det hjelper det enormt. Vi får som regel hjelp når begge må jobbe, det er møter på kvelden på skolen/barnehagen eller annet nødvendig. Det letter mye å slippe med bytter av vakter, ha litt fri på dagtid sammen for å få gjort unna noe, slippe å bytte helg og få enda mindre fritid sammen og unngå stress ved møter.

Anonymkode: 9cc3d...f1b

[AnonymBruker]

Her har vi ingen som kan hjelpe til. Barnet er 7 år og har vel vært på overnattingsbesøk 3-4 ganger i livet. Jeg henter alltid i Bgh / SFO . Tror parforholdet hadde hatt godt av litt barnepass i ny og ne ja 😅

Anonymkode: 33d7e...8da

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Er de som har hjelp og folk rundt seg mer lykkelig?

Anonymkode: c3d0c...fc0

Jeg tror det. Da andremann kom, hjalp mora mi veldig mye. Så ble hun alvorlig syk, det var veldig tungt. To småbarn og begge foreldre syke. Så ble de bedre og hjalp oss veldig mye.  Barna får en bredde,synes jeg. Det er ikke bare oss to aom de lærer å forholde seg til men det er en bredde hvor mange mennesker som elsker dem.

Når det gjelder oss,så er det veldig fint å få tid for seg selv. Også økonomisk er det støtte fra besteforeldre. De trenger ikke gi direkte penger, men kjøpe jakker,sko, gi lommepenger til barna,all slags utstyr,sykler, det er støtte. Det er befriende. 

Barna blir også mer avslappet. Når vi,foreldre, er stresset pga jobb feks, tok de seg av barna så barna sitter ikke i situasjonen. Foreldre er der for oppdragelse. Av og til blir det for mye av det. Og der hopper besteforeldre inn og relakserer det hele.

Anonymkode: 29356...cd4

[AnonymBruker]

Jeg tror det hjelper, men at hvor lykkelige man er avhenger av mange andre faktorer i tillegg. 
 

vi og svoger med familie har jamngamle barn. De har mye hjelp fra begge sett besteforeldre med jevnlig barnevakt med overnatting og hjelp i hverdagen. Vi bor 3,5t unna nærmeste og er stort sett  sammen alle sammen når vi sees(besteforeldrene tar gjerne med barna ut og leker alene så har vi en times tid til disposisjon)
 

Vi er innstilt på det og tar ting som det kommer. Tar «kjærestetid» når barna er lagt,  lærer dem å like de tingene vi liker, avlaster hverandre og gjør andre ting hver vår gang. Savner selvfølgelig å gå ut og spise med mannen og tilbringe ei hel natt sammen(enda ikke hatt ei hel natt uten at vi må inn og legge oss med minst en av dem), men snart er barna så store at besteforeldre som bor unna kan passe dem ei natt eller to. 

svoger og kone er konstant slitne og stressa og er nå separert… 

Anonymkode: c796f...8b2

[AnonymBruker]

Vi har barnepass kanskje 2-3 ganger i året, og da er det til stor hjelp på energinivået å bare få den lille luken av kjæreste- eller egentid.

Tenker at de som har besteforeldre som stiller opp når det trengs er veldig veldig heldige.
Men jeg stusser når jeg f.eks. hører om folk som må ha hjelp av besteforeldrene til å legge barna dersom de er alene med dem en kveld.  Da tror jeg man gjør foreldrene en bjørnetjeneste, og syr puter under armene på dem. Man må kunne klare noe selv. 

Anonymkode: 863ef...c88