Han vil ikke ta noe ansvar ved sykdom

[vissen plante]

Nå har vi omgangssyke her i hus. Det begynte i går med barna og samboer. Jeg var selv ikke helt i form, men hadde ikke begynt å kaste opp enda. Derfor sendte jeg samboer til soverommet og tok meg av barna, slik han kunne slappe av. Etter noen timer begynte jeg og å kaste opp. Jeg tok meg enda av barna og bestemte meg for å holde ut lengst mulig slik samboer fikk sjangs å komme seg litt. På kvelden ble det liv i han og han virket kvikkere. Jeg sa da til han at jeg selv hadde begynt å kaste opp for noen timer siden. Han sa ikke et ord, snudde bare ryggen til meg å gikk å la seg igjen. Jeg la barna og meg selv. Jeg var uheldig å kastet opp på gulvet på natten, han våknet og gikk ut i stuen å la seg. Når barna våknet kl 6 var jeg med de helt til klokken 8 og spurte om han kunne hjelpe han og. Ikke et ord fra han igjen, så gikk han bare å dusjet og derretter i seng. 

Dette er et problem som stadig dukker opp ved sykdom. Sist var det jeg som var syk og ingen andre. Da måtte jeg enda ta meg av barna, lekser, middag,  henting og levering. Jeg har tatt dette opp med han før. Han sier at når det kun er jeg som er syk så burde han kanskje bidratt mer (men velger å ikke gjøre det). Når det kommer til at begge er syke så sier han bare at han må vær dårligere enn meg siden jeg klarer å ta meg av barna. Men noen må jo ta seg av barna, melder han seg ut, så må jo jeg uavhengig av formen min. 

Det jeg lurer på her, er hvordan jeg kan gå frem for å endre dette mønsteret? 

[AnonymBruker]

Er han oppegående sånn ellers?

 

Anonymkode: ecda5...31c

[vissen plante]

Både og. Har fått en slags morsrolle, skal han gjøre noe så må jeg si det. Det er ingenting som går automatisk. Noen ganger blir han sur om jeg sier noe, men sier jeg ingenting så står jeg igjen med ansvaret i alt. Han kan glemme å gi barna mat og drikke med mindre jeg sier ifra. Han gjør minimalt her hjemme og klager til sine venner at han er overarbeidet for han har så mye han må gjør her hjemme. Vi gikk til familievernkontoret en periode, da sa han der at han ikke gjor noe for at jeg ikke slapp han til. 

[AnonymBruker]

vissen plante skrev (35 minutter siden):

Nå har vi omgangssyke her i hus. Det begynte i går med barna og samboer. Jeg var selv ikke helt i form, men hadde ikke begynt å kaste opp enda. Derfor sendte jeg samboer til soverommet og tok meg av barna, slik han kunne slappe av. Etter noen timer begynte jeg og å kaste opp. Jeg tok meg enda av barna og bestemte meg for å holde ut lengst mulig slik samboer fikk sjangs å komme seg litt. På kvelden ble det liv i han og han virket kvikkere. Jeg sa da til han at jeg selv hadde begynt å kaste opp for noen timer siden. Han sa ikke et ord, snudde bare ryggen til meg å gikk å la seg igjen. Jeg la barna og meg selv. Jeg var uheldig å kastet opp på gulvet på natten, han våknet og gikk ut i stuen å la seg. Når barna våknet kl 6 var jeg med de helt til klokken 8 og spurte om han kunne hjelpe han og. Ikke et ord fra han igjen, så gikk han bare å dusjet og derretter i seng. 

Dette er et problem som stadig dukker opp ved sykdom. Sist var det jeg som var syk og ingen andre. Da måtte jeg enda ta meg av barna, lekser, middag,  henting og levering. Jeg har tatt dette opp med han før. Han sier at når det kun er jeg som er syk så burde han kanskje bidratt mer (men velger å ikke gjøre det). Når det kommer til at begge er syke så sier han bare at han må vær dårligere enn meg siden jeg klarer å ta meg av barna. Men noen må jo ta seg av barna, melder han seg ut, så må jo jeg uavhengig av formen min. 

Det jeg lurer på her, er hvordan jeg kan gå frem for å endre dette mønsteret? 

Jeg har bodd med en slik mann, skjønner ikke at jeg holdt ut så lenge. 
Nå er jeg endelig fri og livet mitt er mye bedre. 
Du får ikke endret mønsteret. Han viser tydelig at han ikke bryr seg. Ingen omsorg for verken deg eller barna. En egoist. 

Anonymkode: 9a31e...23d

[Nymerïa]

Da vet du at du ikke kan stole på han når du trenger noen. Hvis du skal fortsette dette forholdet så må du nesten alliere deg med andre i tilfelle du skulle trenge hjelp. Men jeg tror nesten du må finne noen som har det likedan for jeg vet sannelig ikke om jeg hadde trådt til fordi han ikke ville. Da hadde jeg faktisk vært mer innstilt på å hjelpe deg hvis du var enslig.

[AnonymBruker]

vissen plante skrev (37 minutter siden):

Både og. Har fått en slags morsrolle, skal han gjøre noe så må jeg si det. Det er ingenting som går automatisk. Noen ganger blir han sur om jeg sier noe, men sier jeg ingenting så står jeg igjen med ansvaret i alt. Han kan glemme å gi barna mat og drikke med mindre jeg sier ifra. Han gjør minimalt her hjemme og klager til sine venner at han er overarbeidet for han har så mye han må gjør her hjemme. Vi gikk til familievernkontoret en periode, da sa han der at han ikke gjor noe for at jeg ikke slapp han til. 

Så egentlig er overskriften feil, og du kan ta vekk de to siste ordene?

Anonymkode: ab083...fc3

[AnonymBruker]

vissen plante skrev (42 minutter siden):

Både og. Har fått en slags morsrolle, skal han gjøre noe så må jeg si det. Det er ingenting som går automatisk. Noen ganger blir han sur om jeg sier noe, men sier jeg ingenting så står jeg igjen med ansvaret i alt. Han kan glemme å gi barna mat og drikke med mindre jeg sier ifra. Han gjør minimalt her hjemme og klager til sine venner at han er overarbeidet for han har så mye han må gjør her hjemme. Vi gikk til familievernkontoret en periode, da sa han der at han ikke gjor noe for at jeg ikke slapp han til. 

Så han nekter å gjøre noe hjemme, og til andre lyver han om at han ikke slipper til?

Og du er sammen med ham fordi? 

Anonymkode: 3c526...909

[AnonymBruker]

Gå å legg deg. På veien til senga gir du beskjed om at nå må han ta seg av ungene. Om du møter protester så sier du. Jo nå tar du barna ellers så pakker du sakene dine og flytter.

Anonymkode: 23290...eef

[AnonymBruker]

Hadde vært no go for meg dette og hadde aldri i verden akseptert det. Man er to som foreldre, og to som skal ivareta hverandre og barna. Skjerpings eller ut av hus! 

Anonymkode: d6e65...a8d

[vissen plante]

Ja, overskriften blir kanskje feil..  Jeg har tenkt tanken om å bryte, men merker at jeg holder fast for harde livet. Litt for min egen del, men mest for barna. Han er en person som ville hatt barna mest mulig bare for at det er hans rett, men med tanke på hvordan han er med barna kjenner jeg at det er skummelt.  Han er ikke voldelig eller noe, men glemmer å gi mat og drikke og sitter på tlf hele tiden når han er rundt de. Jeg regner med at med tiden hadde jeg fått hovedomsorgen, men da har barna mått gått igjennom "omsorgssvikt" en periode først. I tillegg til å miste sin far til slutt. 

[AnonymBruker]

Hvor finner dere egentlig disse forvokste drittungene? Og hvorfor er det så himla viktig å lage barn med dem?

Anonymkode: 10244...5dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor finner dere egentlig disse forvokste drittungene? Og hvorfor er det så himla viktig å lage barn med dem?

Anonymkode: 10244...5dc

Så konstruktivt innspill

Anonymkode: 10769...785

[AnonymBruker]

Å ikke bli sluppet til er en typisk løgn for å få være lat. Min satte flere kopper feil vei i oppvaskmaskinen. Jeg var så "frekk" å gav beskjed, og da skulle han ihvertfall ALDRI mer sette i oppvaskmaskinen siden det han gjorde ikke var godt nok. Fyren var jo ganske intelligent, så jeg nekter å tro at han ikke skjønte hvordan man setter kopper inn i oppvaskmaskinen så de ikke fylles med vann!

Anonymkode: 4f6c8...14c

[vissen plante]

Hadde jeg visst at det var slik det kom til å ende opp, så hadde jeg aldri fått barn med han

[AnonymBruker]

vissen plante skrev (1 minutt siden):

Ja, overskriften blir kanskje feil..  Jeg har tenkt tanken om å bryte, men merker at jeg holder fast for harde livet. Litt for min egen del, men mest for barna. Han er en person som ville hatt barna mest mulig bare for at det er hans rett, men med tanke på hvordan han er med barna kjenner jeg at det er skummelt.  Han er ikke voldelig eller noe, men glemmer å gi mat og drikke og sitter på tlf hele tiden når han er rundt de. Jeg regner med at med tiden hadde jeg fått hovedomsorgen, men da har barna mått gått igjennom "omsorgssvikt" en periode først. I tillegg til å miste sin far til slutt. 

Jeg forstår det, men alternativet er at de vokser opp i det som skjer nå, den selgpininga, og hva de ender opp med påvirkning av det. Hvis de vokser opp og ser deg jobbe livet av deg og en far som ga faen, tror du ikke at de senere heller hadde valgt at det bare var dere 3 og heller tatt en overgangsperiode?

Jeg vet du sier barna, men jeg tenker at du også er litt låst, og kanskje håper og ser på alt dere har gjort og investert.

Men jeg vil spørre deg om noe, om hele deres fremtid blir slik den er nå, vil du fortsatt bli, og mener du det er det beste for barna?

På mange måter har de allerede mistet faren sin. Du kan ikke gi opp livet ditt for å forhindre ham i å ta valg som ødelegger forholdet med barna, skjønner du? 

Anonymkode: 3c526...909

[AnonymBruker]

vissen plante skrev (7 minutter siden):

Han er en person som ville hatt barna mest mulig bare for at det er hans rett, men med tanke på hvordan han er med barna kjenner jeg at det er skummelt.

Hvor gamle er barna da? Jeg tenker at hvis han er som du beskriver, vil han kanskje gnåle og kreve i begynnelsen, men når han innser hvor mye arbeid det er, vil han bare ha ansvar på papiret. 

Anonymkode: ecda5...31c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Å ikke bli sluppet til er en typisk løgn for å få være lat. Min satte flere kopper feil vei i oppvaskmaskinen. Jeg var så "frekk" å gav beskjed, og da skulle han ihvertfall ALDRI mer sette i oppvaskmaskinen siden det han gjorde ikke var godt nok. Fyren var jo ganske intelligent, så jeg nekter å tro at han ikke skjønte hvordan man setter kopper inn i oppvaskmaskinen så de ikke fylles med vann!

Anonymkode: 4f6c8...14c

Det er et typisk «gutte-triks»; å gjøre ting skikkelig dårlig med vilje, så dama heller vil gjøre det selv. Mange menn gjør dette for å slippe å bidra med oppgaver hjemme. 

Anonymkode: 55406...e73

[AnonymBruker]

vissen plante skrev (1 time siden):

Nå har vi omgangssyke her i hus. Det begynte i går med barna og samboer. Jeg var selv ikke helt i form, men hadde ikke begynt å kaste opp enda. Derfor sendte jeg samboer til soverommet og tok meg av barna, slik han kunne slappe av. Etter noen timer begynte jeg og å kaste opp. Jeg tok meg enda av barna og bestemte meg for å holde ut lengst mulig slik samboer fikk sjangs å komme seg litt. På kvelden ble det liv i han og han virket kvikkere. Jeg sa da til han at jeg selv hadde begynt å kaste opp for noen timer siden. Han sa ikke et ord, snudde bare ryggen til meg å gikk å la seg igjen. Jeg la barna og meg selv. Jeg var uheldig å kastet opp på gulvet på natten, han våknet og gikk ut i stuen å la seg. Når barna våknet kl 6 var jeg med de helt til klokken 8 og spurte om han kunne hjelpe han og. Ikke et ord fra han igjen, så gikk han bare å dusjet og derretter i seng. 

Dette er et problem som stadig dukker opp ved sykdom. Sist var det jeg som var syk og ingen andre. Da måtte jeg enda ta meg av barna, lekser, middag,  henting og levering. Jeg har tatt dette opp med han før. Han sier at når det kun er jeg som er syk så burde han kanskje bidratt mer (men velger å ikke gjøre det). Når det kommer til at begge er syke så sier han bare at han må vær dårligere enn meg siden jeg klarer å ta meg av barna. Men noen må jo ta seg av barna, melder han seg ut, så må jo jeg uavhengig av formen min. 

Det jeg lurer på her, er hvordan jeg kan gå frem for å endre dette mønsteret? 

Har vært sammen med en slik «mann». Tror ikke det går an å endre, jeg prøvde i 15 år. 

Anonymkode: 1cddd...d7c

[AnonymBruker]

vissen plante skrev (13 minutter siden):

Ja, overskriften blir kanskje feil..  Jeg har tenkt tanken om å bryte, men merker at jeg holder fast for harde livet. Litt for min egen del, men mest for barna. Han er en person som ville hatt barna mest mulig bare for at det er hans rett, men med tanke på hvordan han er med barna kjenner jeg at det er skummelt.  Han er ikke voldelig eller noe, men glemmer å gi mat og drikke og sitter på tlf hele tiden når han er rundt de. Jeg regner med at med tiden hadde jeg fått hovedomsorgen, men da har barna mått gått igjennom "omsorgssvikt" en periode først. I tillegg til å miste sin far til slutt. 

Høres egentlig ut som du har overtatt min late «mann»… Han satt også på mobilen hele tiden (og da overdriver jeg ikke), glemte å gi mat og drikke, ville hatt barna mest mulig (det prøvde han, men barna nektet etter hvert å være hos ham). 

Anonymkode: 1cddd...d7c

[vissen plante]

Barna er 3 og 8 år. Jeg ser for meg at det vil bli for mye for han å ha barna. Men om han klarer å innrømme det, tviler jeg på. Regner med det vil vises gjennom skitne klær, lite mat og drikke og at de ikke får det de trenger på skole og barnehage. Jeg føler meg ganske låst og er redd for hva barna må gjennom om jeg bryter.