Barn med alvorlig overvekt

[AnonymBruker]

Min datter er 15 år og veier 146 kg. 
Hun sliter med overspising. Hun får hjelp av bup og vi har klart å stoppe vekten, men det er vanskelig å gå ned, selv med slankemedisin.
Vi passer på henne konstant og er sykmeldt for tiden for å passe på henne og maten. 
Dette er beintøft. 
Alt av mosjon nekter hun. Det er for tungt.
Andre som har barn med alvorlig overvekt? Hva hjalp dere? 
 

 

Anonymkode: 1ff79...511

[AnonymBruker]

Dette høres ut som lillesøsteren min. Hun tok gastric da hun ble gammel nok. Hun har holdt seg slank og har heller ikke fått andre problemer som rusmisbruk. 

Noen har bare ikke metthetsfølelse. 

Anonymkode: 10883...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette høres ut som lillesøsteren min. Hun tok gastric da hun ble gammel nok. Hun har holdt seg slank og har heller ikke fått andre problemer som rusmisbruk. 

Noen har bare ikke metthetsfølelse. 

Anonymkode: 10883...1f2

Men det er vel mest for voksne? Slankeoperasjon gjør de ikke på barn. 
problemet hennes er spiseforstyrrelse som er overspising.  

Anonymkode: 1ff79...511

[Gjest Sunfl0wer]

Føler veldig med dere alle sammen❤️ Jeg har selv overspisings lidelse og det er ikke lett. Det som hjalp meg var å gå blant annet til psykolog,for som regel så er det noe som ligger bak grunnen til at man overspiser. Og trening er veldig viktig for meg. Ikke bare for å holde kroppen i form,men er veldig bra og viktig for psyken å trene. Jeg ville fortsatt å prøve å motivere henne til å bevege seg på et eller annet vis. Jeg hatet å trene ute blant andre når jeg var på mitt største,så da ble hjemmetrening med treningsvideoer på youtube min redning. Såå tøft og slitsomt i starten,men finnes veldig mange gode videoer for nybegynnere. Og hun trenger ikke å trene mye av gangen. Ta en dag av gangen og små steg av gangen. 

Jeg tok slankeoperasjon i 2016 og det var ett veldig fint hjelpemiddel,men det tok jeg etter å ha prøvd alt i mange år. Og slankeoperasjon er ingen magisk løsning,for er man ikke mentalt klar for det så kan man legge på seg igjen.

Får håpe hun får god hjelp både med ernæring og psyken og at hun kan finne motivasjon til å bevege litt på seg. Er bra at det blir tatt tak i såpass tidlig,for jeg var ikke klar til å forandre mine spisevaner før i voksen alder. Så får håpe at det blir å gå rette veien for henne❤️ Får håpe dere også får støtte oppi dette,for det høres veldig tungt ut. Har hørt at flere,både pårørende og de som har en spiseforstyrrelse har fått god hjelp av organisasjonen ROS😊

[AnonymBruker]

Hvordan i alle dager klarte hun å ende opp på 146 kilo (!) før dere tok grep? 🤯

Anonymkode: 3df55...6dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvordan i alle dager klarte hun å ende opp på 146 kilo (!) før dere tok grep? 🤯

Anonymkode: 3df55...6dd

Man må gjerne prøve mange ulike ting over en lengre periode før man får hjelp av profesjonelle, og ventetiden hos BUP er også lang. 

Anonymkode: e4891...955

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man må gjerne prøve mange ulike ting over en lengre periode før man får hjelp av profesjonelle, og ventetiden hos BUP er også lang. 

Anonymkode: e4891...955

Veldig leit å høre. Jeg håper dere får all hjelp dere trenger framover og at det gir resultater 🙏🏻

Anonymkode: 3df55...6dd

[AnonymBruker]

Overspising er en grusom sykdom. Har selv slitt med det i mange år, periodevis. Har ingen gode råd når det kommer til overvekt hos barn og slanking av barn, men dere blir jo fulgt opp jevnlig av helsepersonell. Forstår godt hun ikke ønsker så mye mosjon, det er vondt å være såpass tung. Det gjør vondt å gå, vondt å sitte for lenge og det gjør vondt å bevege på seg. Kanskje psykolog og lege har noen råd til hva neste steg bør være? 
 

Jeg har gått ned fra 120 kilo fra januar 2022 til 75 kilo nå i februar, og jeg har ikke trent masse. Jeg har spist lite, men ofte. Da unngår jeg å overspise, for jeg går egentlig ikke sulten i det hele tatt. Holder meg mett gjennom hele dagen, og da blir det ingen store måltider. Kanskje noe sånt vil funke også for henne? 

Anonymkode: f7d76...210

[AnonymBruker]

Kanskje dere kan få hjelp her:

https://nettros.no/

Har hun testet ulike slankemedisiner? Har et familiemedlem som har hatt veldig god effekt av Mysimba, (men den gis kanskje ikke til barn?)

Unngår hun mosjon fordi det gjør vondt eller er det flaut å bli sett?  Kunne hun ha hatt nytte av en form for pt? (Om hun er som meg som tenåring vil nok alt som kommer fra mor være mas og gnål og gi motsatt effekt 🙈)

Anonymkode: 83625...588

[atropos]

Jeg kjenner til en familie som gikk hjelp av senteret for sykelig overvekt som holder til på sykehuset i Tønsberg. Barnet fikk god oppfølging det og hele familien fikk hjelp. Vet ikke om det er en mulighet nå når fritt sykehusvalg ikke er en ting lenger, men det er kanskje mulig å sjekke ut? 

[Ulven]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun har alltid vært litt rund. Men når trøstespising foregår på natt, ute osv er det ikke lett. Overspising kan sammenlignes med dop.
De får alltid tak i mat. 

Du sier at det ikke hjelper at vi er sykmeldt? Hvordan kan du si det? Vet du hva som skjer hvis vi ikke er hjemme og hun er alene? Da spiser hun. Bup og helse har bestemt at vi skal være hjemme og at hun ikke skal være alene.

problemet er jo at hun spiser når vi er på jobb. 
 

Anonymkode: 1ff79...511

Jeg antar at hun er utredet for Prader-Willi syndrom?

[AnonymBruker]

Ulven skrev (3 minutter siden):

Jeg antar at hun er utredet for Prader-Willi syndrom?

Hun har ikke det. 
Hun har en spiseforstyrrelse, det er psykisk. Jeg ønsker ikke utbrodere her inne. 
 

Anonymkode: 1ff79...511

[Ulven]

Just now, AnonymBruker said:

Hun har ikke det. 
Hun har en spiseforstyrrelse, det er psykisk. Jeg ønsker ikke utbrodere her inne. 
 

Anonymkode: 1ff79...511

Jeg spør bare fordi dette var en av de diagnosene fosterbarnet mitt ble utredet for da hun overspiste. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hun har alltid vært litt rund. Men når trøstespising foregår på natt, ute osv er det ikke lett. Overspising kan sammenlignes med dop.
De får alltid tak i mat. 

Du sier at det ikke hjelper at vi er sykmeldt? Hvordan kan du si det? Vet du hva som skjer hvis vi ikke er hjemme og hun er alene? Da spiser hun. Bup og helse har bestemt at vi skal være hjemme og at hun ikke skal være alene.

problemet er jo at hun spiser når vi er på jobb. 
 

Anonymkode: 1ff79...511

Du kan maks være sykemeldt ett år, så er det slutt. Tror du hun er kurert på ett år? Neppe. Og hva da? Når hun blir 16 kan hun selv bestemme over egne helseavgjørelser, syns hun dere blir for plagsomme kan hun med loven i hånd kutte dere ut, ikke gi dere tilgang til noe info om henne og ikke lenger involvere dere i behandling. Hun blir ikke frisk av at du går hjemme og skuler på at hun ikke spiser. En spiseforstyrrelse er en livslang lidelse, det er HUN som må forstå hva som hjelper og hva som skal til, ikke du. At dere går oppfølging av bup betyr ikke at det er behandling, og det betyr heller ikke at den hjelper, i alle fall ikke når du er sykemeldt for å passe på at hun ikke spiser. Og når hun er 18 er det foten i ræven på bup og velkommen til voksenverden, og der er ingen hjelp å få for overspisingslidelse. Hun kan spise hvor som helst, det er nettopp derfor det er tullete at du går hjemme. Hun kan spise på skolen, ute, på rommet sitt, kort sagt hvor som helst og når som helst. Det er HUN som må ønske hjelp og jobbe med saken, du kan ikke tvingen henne og overvåke henne hele tiden. Jeg har overspisingslidelse, jeg vet hva det er og jeg vet hva det krever med vektkontroll, det er ikke noe andre kan tvinge på deg, det er noe den som har det må ønske selv og jobbe med selv. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du skriver også at det ikke finnes hjelp og at alle blir avvist? Kan du ikke bare lese HI? Vi går til bup 2 ganger i uka, og hun får tett og god oppfølging av helse. 
 

Anonymkode: 1ff79...511

 

Anonymkode: ffb85...45f

[AnonymBruker]

Men hvordan holder dere egentlig øye med hvor mye hun faktisk spiser?    

Jeg var ikke særlig overvektig når jeg var i den alderen der, men likevel kommenterte spesielt moren min for eksempel "ikke spis så mye, nå kommer du til å bli feit!" eller lignende. Selv om jeg bare har forsynt meg med en haug med grønnsaker, en potet og to fiskepinner. Det skal jo selvfølgelig veldig mye mer til for å bli overvektig da. 

Samme med hvis jeg spiser en eller to brødskiver med for eksempel  leverpostei eller servelat / salami, til frokost. Så kan du banne på at det kommer dritt angående hvor mye jeg liksom spiser. Dette fører jo selvfølgelig til at jeg spiste mer enn foreldrene mine kanskje trodde, fordi jeg forsøkte å finne noe å spise når foreldrene mine for eksempel satt på telefonen, gikk på toalettet, eller what ever.    

Anonymkode: ae5ac...823

[AnonymBruker]

Hun bør henvises til overvektsklinikken. De har bedre kompetanse, enn BUP. Evjeklinikken har et tilbud for ungdom, dette er et veldig godt tilbud. Hun blir lagt inn, sammen med et familiemedlem over tid. Her jobbes det med kost, aktivitet og samtaler. 

Anonymkode: f5125...72e

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun bør henvises til overvektsklinikken. De har bedre kompetanse, enn BUP. Evjeklinikken har et tilbud for ungdom, dette er et veldig godt tilbud. Hun blir lagt inn, sammen med et familiemedlem over tid. Her jobbes det med kost, aktivitet og samtaler. 

Anonymkode: f5125...72e

Evjeklinikken anbefales ikke. De jobber ikke med det psykiske og maten er svært prosessert med lav kvalitet på råvarene. Har vært der selv, og jeg fikk ikke orden på min vekt før jeg var ferdig der og sluttet å følge opplegget og det vi lærte der.

Anonymkode: 90fbe...c71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du kan maks være sykemeldt ett år, så er det slutt. Tror du hun er kurert på ett år? Neppe. Og hva da? Når hun blir 16 kan hun selv bestemme over egne helseavgjørelser, syns hun dere blir for plagsomme kan hun med loven i hånd kutte dere ut, ikke gi dere tilgang til noe info om henne og ikke lenger involvere dere i behandling. Hun blir ikke frisk av at du går hjemme og skuler på at hun ikke spiser. En spiseforstyrrelse er en livslang lidelse, det er HUN som må forstå hva som hjelper og hva som skal til, ikke du. At dere går oppfølging av bup betyr ikke at det er behandling, og det betyr heller ikke at den hjelper, i alle fall ikke når du er sykemeldt for å passe på at hun ikke spiser. Og når hun er 18 er det foten i ræven på bup og velkommen til voksenverden, og der er ingen hjelp å få for overspisingslidelse. Hun kan spise hvor som helst, det er nettopp derfor det er tullete at du går hjemme. Hun kan spise på skolen, ute, på rommet sitt, kort sagt hvor som helst og når som helst. Det er HUN som må ønske hjelp og jobbe med saken, du kan ikke tvingen henne og overvåke henne hele tiden. Jeg har overspisingslidelse, jeg vet hva det er og jeg vet hva det krever med vektkontroll, det er ikke noe andre kan tvinge på deg, det er noe den som har det må ønske selv og jobbe med selv. 

 

Anonymkode: ffb85...45f

Vi har også pleiepenger. Det økonomiske er ikke det jeg spør om i tråden. Det er heller ikke et problem for oss

Anonymkode: 1ff79...511

[AnonymBruker]

Hvordan reagerer barnet på behandlingen? Du trenger ikke svare på det her i tråden, skjønner om det blir for  privat. Jeg var overvektig siden jeg var 8-9 år, slet med overspising hele tenårene. For meg handlet det om traumer fra barndommen (overgrep foreldrene mine ikke visste om) og det at jeg trengte å lære å håndtere følelsene mine på andre måter enn å spise. Det var ikke før jeg fikk hjelp til å se hva som lå bak overspisingen at det løsnet for meg. Jeg gikk til mange behandlere som ikke klarte å hjelpe meg før det. 
 

har dere jevnlige evalueringer med BUP? Merker dere progresjon? 

Anonymkode: 90fbe...c71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvordan reagerer barnet på behandlingen? Du trenger ikke svare på det her i tråden, skjønner om det blir for  privat. Jeg var overvektig siden jeg var 8-9 år, slet med overspising hele tenårene. For meg handlet det om traumer fra barndommen (overgrep foreldrene mine ikke visste om) og det at jeg trengte å lære å håndtere følelsene mine på andre måter enn å spise. Det var ikke før jeg fikk hjelp til å se hva som lå bak overspisingen at det løsnet for meg. Jeg gikk til mange behandlere som ikke klarte å hjelpe meg før det. 
 

har dere jevnlige evalueringer med BUP? Merker dere progresjon? 

Anonymkode: 90fbe...c71

Vi har klart å stoppe vekta. 
hele familien spiser sunn mat og vi eier ikke sjokolade og brus i skapet. 
overspisingen til min datter handler om mobbing i bunn. I tillegg har hun fått diagnosen adhd, som også har ligget i bunn. 
Vi merker prigresjon på den måten at vekta har stoppet å gå oppover, og at jenta har det bedre med seg selv mentalt 
 

Anonymkode: 1ff79...511