--

[kosmo]

 

 

Endret 10. februar 2023 av kosmo

[AnonymBruker]

kosmo skrev (3 minutter siden):

Jeg og min mann har tre barn. Det er vårt mellomste datter som har nå bestemt seg for å prøve å knekke hos psykisk.  Hun mener at jeg og min mann har kranglet mye i deres barndom, men vi har fulgt henne opp og hun har hatt en ok barndom, sier hun.  Jeg og min mann har hatt ett helt normalt samliv med krangler og gleder. Verken mer eller mindre.  Og vi har sagt at vi ikke har gjort alt rett , men at vi har prøvd å gjort vårt beste for alle barna våre. Hun har også sagt at vi har gitt henne husarrest masse. Det stemmer ikke. Ja vi bad henne gå på rommet når det var noe, men aldri at hun satt der i mange timer. De siste 5 årene så har hun laget til bråk når hun har vært hjemme på ferie. Det kunne være den minste ting , så klikket det for henne. Dersom vi svarte ok, og ikke okey, spiste potetgull, dersom det var ei varsel lampe i biln som lyst i bilen vår, jeg som mor ikke orket å være med henne på besøk til andre ,hun sier at vi  må være mer åpne og fortelle våre venner om hvordan vi har det og med vår økonomi og mye mer. I fjor i januar så gikk hun å sa til alle at vi gikk i dårlige klær, sur, irritert, lat, bodde i hus som ikke var pusset opp ( vi prioriterte idretten til barna når de var små, istendfor å pusse opp huset), vi har ett sinne problem og trenger profesjonell hjelp. Jeg og min mann var  i februar hos familievernkontoret for at hun mente at vi trengte profesjonell hjelp. Hun kommer meg ganske stygge beskyldninger mot far som overhode ikke er sant, og det synes jeg er skummelt at hun kan gå å lyge slikt. Jeg vet også at hun går enda å snakker om oss til folk. Jeg må si at dette holder på å knekke meg psykisk. Min mann er sterkere og klarer å ikke la det gå inn på seg. Han har også sagt at han kan gå i fra meg, så slipper både jeg og han dette. Men dette er ikke noe som verken jeg eller han vil, men vår datter på 24 år ønsker det.  Dette går utover min hverdag både på jobb og ellers.  For å si det slik vi føler oss veldig alene ,og føler at folk ikke vil ha kontakt med oss. Hva ville dere ha gjort ? Nå i ettertid så sier hun at hun ikke har sagt dette til folk, men at det er misforstått av folk. Som sagt så har vi ikke påstått av vi har gjort alt 100 prosent riktig med våre barn, men at vi har prøvd vårt beste. ❤️  Takk.

Hvilke type beskyldninger kommer hun med mot far som du er så sikker på ikke er sant? Hva er det som gjør at du ikke tar innover det hun forteller deg? Høres jo ut som hun sliter med noe. 

Anonymkode: 001a2...f8c

[kosmo]

x

Endret 10. februar 2023 av kosmo

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvilke type beskyldninger kommer hun med mot far som du er så sikker på ikke er sant? Hva er det som gjør at du ikke tar innover det hun forteller deg? Høres jo ut som hun sliter med noe. 

Anonymkode: 001a2...f8c

Haha! Liker at TS har fjernet innlegget. Hun unnlot å fortelle enkelte detaljer som nok ville bevist at ungen hennes har rett i hvordan hun uttrykker seg. 

Anonymkode: 5ca39...75c

[AnonymBruker]

Kopi av original innlegg: 

Jeg og min mann har tre barn. Det er vårt mellomste datter som har nå bestemt seg for å prøve å knekke hos psykisk.  Hun mener at jeg og min mann har kranglet mye i deres barndom, men vi har fulgt henne opp og hun har hatt en ok barndom, sier hun.  Jeg og min mann har hatt ett helt normalt samliv med krangler og gleder. Verken mer eller mindre.  Og vi har sagt at vi ikke har gjort alt rett , men at vi har prøvd å gjort vårt beste for alle barna våre. Hun har også sagt at vi har gitt henne husarrest masse. Det stemmer ikke. Ja vi bad henne gå på rommet når det var noe, men aldri at hun satt der i mange timer. De siste 5 årene så har hun laget til bråk når hun har vært hjemme på ferie. Det kunne være den minste ting , så klikket det for henne. Dersom vi svarte ok, og ikke okey, spiste potetgull, dersom det var ei varsel lampe i biln som lyst i bilen vår, jeg som mor ikke orket å være med henne på besøk til andre ,hun sier at vi  må være mer åpne og fortelle våre venner om hvordan vi har det og med vår økonomi og mye mer. I fjor i januar så gikk hun å sa til alle at vi gikk i dårlige klær, sur, irritert, lat, bodde i hus som ikke var pusset opp ( vi prioriterte idretten til barna når de var små, istendfor å pusse opp huset), vi har ett sinne problem og trenger profesjonell hjelp. Jeg og min mann var  i februar hos familievernkontoret for at hun mente at vi trengte profesjonell hjelp. Hun kommer meg ganske stygge beskyldninger mot far som overhode ikke er sant, og det synes jeg er skummelt at hun kan gå å lyge slikt. Jeg vet også at hun går enda å snakker om oss til folk. Jeg må si at dette holder på å knekke meg psykisk. Min mann er sterkere og klarer å ikke la det gå inn på seg. Han har også sagt at han kan gå i fra meg, så slipper både jeg og han dette. Men dette er ikke noe som verken jeg eller han vil, men vår datter på 24 år ønsker det.  Dette går utover min hverdag både på jobb og ellers.  For å si det slik vi føler oss veldig alene ,og føler at folk ikke vil ha kontakt med oss. Hva ville dere ha gjort ? Nå i ettertid så sier hun at hun ikke har sagt dette til folk, men at det er misforstått av folk. Som sagt så har vi ikke påstått av vi har gjort alt 100 prosent riktig med våre barn, men at vi har prøvd vårt beste. ❤️  Takk.

Anonymkode: 5ca39...75c