Gå til innhold

Dere fedre: Når begynte dere å elske pappalivet?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvor gammel var barnet?

Selv har jeg en på to, og kan ikke med hånden på hjertet si jeg digger det så langt. Stort sett syns jeg det er ganske kjedelig, bortsett fra når vi drar på ting som typisk koster penger (bading, Leos lekeland, dyrehage o.s.v.). Men det har jeg ikke råd til å gjøre så ofte, kanskje en gang i uka. 

Jeg er selvfølgelig glad i ungen, og gjør alt jeg makter for å fremstå som entusiastisk. Vil nødig traumatisere poden. Inntrykket jeg har av andre fedre på jobben er at de genuint digger tilværelsen som pappa, "beste som har skjedd meg" o.s.v. Men de har eldre barn, og har kanskje glemt småbarnsperioden?

Ser for meg at jeg vil like det bedre når ungen snakker bedre, og begynner å si masse morsomme/rare ting. Eller når vi kan gjøre mer av ting som jeg også syns er gøy, som f.eks. spille fotball og sykle og sånne ting. Altså, vi sparker jo allerede ball, men det er ganske dølle saker. Og det er begrenset hvor lenge det er morro å bygge med duplo, eller pussle verdens enkleste pusslespill. 

Er jeg uvanlig? Mangler jeg empati eller noe?

Anonymkode: cba6e...5d3

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Min mann forelsket seg i babyen da den lå i magen. Og da det ble akutt keisersnitt, så måtte han ha babyen alene de første timene, mens jeg sov. 

Jeg har aldri noen sinne sett noen w3 så forelsket ut, som det han gjorde da jeg ble trillet inn på rommet. 

 

Min mann har forøvrig alltid vært flink til å å ta med ungene på ting han liker, og så tilpasser han det bare til deres alder. Så istedet for å pusle var de med på verkstedet og småsnekret. I stede for å tegne, fikk han de til å male det de hadde snekret. Brått hadde de bygget en diger katapult-som de så skøyt vannballonger med. Med duplo bygget de ramper som de kunne bruke til ett eller annet kult. Osv. nHan hev de i bæremeis/pulk/kano og dro på telttur osv. 

Du må finne ting du liker å gjøre - og ta med ungen på det. Da blir det kjekt! Det er bare små tilpasninger som skal til. 

Du liker å sykle ser jeg, sykle turer med barnet i sete bakpå. Unger flest elsker det. Kanskje din elsker å sykle fort nedover bakker? (Du gjør sikkert det allerede , men var ikke så mange ideer å hente ut av tråden din).

Anonymkode: fe9ad...7bf

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Fra hun kunne snakke og gå. Artigste perioden var 5 års alder. 

 

Anonymkode: f1204...b92

Skrevet
2 hours ago, AnonymBruker said:

Hvor gammel var barnet?

Selv har jeg en på to, og kan ikke med hånden på hjertet si jeg digger det så langt. Stort sett syns jeg det er ganske kjedelig, bortsett fra når vi drar på ting som typisk koster penger (bading, Leos lekeland, dyrehage o.s.v.). Men det har jeg ikke råd til å gjøre så ofte, kanskje en gang i uka. 

Anonymkode: cba6e...5d3

Om livet er "ganske kjedelig", utenom en gang i uka så har du mer spennende liv enn meg. 

Tror man enten må godta at livet består av mye ting som er kjedelig, eventuelt blir flinkere til å sette pris på de små tingene. For ofte handler det jo om perspektiv.

Anonymkode: 309c0...e83

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Min mann var allerede engasjert da jeg ble gravid. Og er det enda.

Barnet er i skolealder og min mann er i pappatåke enda. Jeg må overtale han til å dra ut med kompisene sine iblant.

 

Det er herlig å se hvor engasjert han er og føler meg meget heldig. 

Anonymkode: ab9f5...a88

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg måtte le trådstarter. Du er ikke alene. Er drit lei leking selv, prøver kreativt å gjøre lekene mer moro for meg selv også, men it is what it is. Våre foreldre lekte jo ikke med oss i det hele tatt ( født på 80 tallet). Selv tenker jeg at dette er en tid som ikke varer evig på godt og vondt. Nyt de gode sidene med det, en dag så er det jo ikke mer .. 

Det blir nok bedre. Skal få jentene mine til å spille Playstation med meg, sykle turer sammen, lage ting og ha det moro. 

Vår 4 åring er ganske ego i lekingen, bare hun som bestemmer. Blir rasende hvis jeg gjør noe annet hehe. Jaja.. man må bare stå i det

Anonymkode: 64345...a4a

Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg måtte le trådstarter. Du er ikke alene. Er drit lei leking selv, prøver kreativt å gjøre lekene mer moro for meg selv også, men it is what it is. Våre foreldre lekte jo ikke med oss i det hele tatt ( født på 80 tallet). Selv tenker jeg at dette er en tid som ikke varer evig på godt og vondt. Nyt de gode sidene med det, en dag så er det jo ikke mer .. 

Det blir nok bedre. Skal få jentene mine til å spille Playstation med meg, sykle turer sammen, lage ting og ha det moro. 

Vår 4 åring er ganske ego i lekingen, bare hun som bestemmer. Blir rasende hvis jeg gjør noe annet hehe. Jaja.. man må bare stå i det

Anonymkode: 64345...a4a

Hei! Har selv en mann som har slitt med tilknyting til ungene og har måtte lære seg å være forelder uten å ha noen ordentlige rolle modeller selv. Anbefaler på det sterkeste serien Bluey (disneyplus). Ja, teknisk en barneserie. Men vi liker å tenke på det som foreldreveiledning som ungene også kan se på. Faren, Bandit, viser hvordan det er mulig å leke med ungene. Og serien har mange subtile ting som er ment for foreldrene. 

Anonymkode: 670f9...b61

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg måtte roe meg litt ned etter å ha fått ansvar som pappa så et døgn kanskje. Husker det var kjempestas med pappaperm.

Skrevet

Her synes mannen det er supergøy fra første positive graviditetstest. Venter nr 2 nå og heldigvis så tar han sin del og mere til allerede fra ungen er ute, med pur entusiasme. Han er typen som genuint synes alt med ungene er gøy. Men han er veldig flink til å gjøre ting med dem, ut i skogen og tenne bål og sånne ting.

 

Jeg som mor derimot kjenner meg litt mer igjen i det du skriver. Ut å leke i sandkassa feks er virkelig drepen for min del. Vet virkelig ikke noe værre enn å sitte ute i ruskevær og grave i sand. Eller å stå der og sparke på den sykt drit kjedelige ballen. Jeg har aldri vært den mammaen som er med og leker noe voldsomt egentlig, men jeg er god på trygghet og omsorg. Og har selvfølgelig lær meg å møte barna med entusiasme og interesse om de kommer til meg med noe.

 

Støtter de over her som skriver at det er lettere å ta de med på ting man selv ønsker å gjøre og heller tilpasse. Feks litt mer konkrete ting som å lufte hunden sammen, sykkeltur, et eller annet som gir mer mål og mening enn å sose rundt på en bedriten lekeplass eller sitteog klæsje vannmaling på et papir. Ta de med på vasking av klær, gi de en støvklut, la de leke med laken når man skifter sengetøy, bygg et laken-telt, ta de med på ting som må gjøres og la barnet hjelpe til. Ikke at husarbeid var det morsomste jeg kunne komme på men det er gjerne slike ting som man uansett må gjøre og som underholder dem uten at man tvinges til å måtte trille en bil på gulvet og si brom brom. Baking er også topp.

Anonymkode: 63324...5cf

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Her synes mannen det er supergøy fra første positive graviditetstest. Venter nr 2 nå og heldigvis så tar han sin del og mere til allerede fra ungen er ute, med pur entusiasme. Han er typen som genuint synes alt med ungene er gøy. Men han er veldig flink til å gjøre ting med dem, ut i skogen og tenne bål og sånne ting.

 

Jeg som mor derimot kjenner meg litt mer igjen i det du skriver. Ut å leke i sandkassa feks er virkelig drepen for min del. Vet virkelig ikke noe værre enn å sitte ute i ruskevær og grave i sand. Eller å stå der og sparke på den sykt drit kjedelige ballen. Jeg har aldri vært den mammaen som er med og leker noe voldsomt egentlig, men jeg er god på trygghet og omsorg. Og har selvfølgelig lær meg å møte barna med entusiasme og interesse om de kommer til meg med noe.

 

Støtter de over her som skriver at det er lettere å ta de med på ting man selv ønsker å gjøre og heller tilpasse. Feks litt mer konkrete ting som å lufte hunden sammen, sykkeltur, et eller annet som gir mer mål og mening enn å sose rundt på en bedriten lekeplass eller sitteog klæsje vannmaling på et papir. Ta de med på vasking av klær, gi de en støvklut, la de leke med laken når man skifter sengetøy, bygg et laken-telt, ta de med på ting som må gjøres og la barnet hjelpe til. Ikke at husarbeid var det morsomste jeg kunne komme på men det er gjerne slike ting som man uansett må gjøre og som underholder dem uten at man tvinges til å måtte trille en bil på gulvet og si brom brom. Baking er også topp.

Anonymkode: 63324...5cf

Venter nr 3** 🤪 Gravidhjerne 🌟 men første er min fra før så det er hans nr 2 😂

Anonymkode: 63324...5cf

Skrevet

Personlig synes jeg det gjør en enorm forskjell når de kan gå. Da kan man gå rundt og oppdage små ting og prate om alt mulig rart man finner. Er på nummer tre nå, hun er 6 måneder og kjenner at jeg gleder meg til hun er mobil.  

Skrevet

Søk opp tråden "Dere som koser dere med barn..." Der kan du finne tips. Du er ikke alene! Mange mødre også synes det kan være kjedelig å leke i lengden. Håper du får svar fra flere fedre også! 😊

Anonymkode: 45c58...90f

Skrevet

Nå er jeg mamma, men ved 4 synes jeg fortsatt det for det meste er gørr.

Anonymkode: 2c600...b86

  • Liker 1
Skrevet

Jeg er også mamma - til en på 4. Jeg har øyeblikk hvor jeg virkelig koser meg i mammarollen, men jeg synes fortsatt det er ganske kjedelig. Jeg begynner å innse at barn ikke helt er for meg, og det blir derfor bare med han jeg har.

Ja, man kan ta de med på det man selv liker å gjøre. I mitt tilfelle lage mat, bake,  gå tur, trene. Men skal barnet bli med meg på baking/matlaging, greier jeg dessverre ikke kose meg med det. Jeg synes det stort sett bare er stress. Det blir ekstremt mye søl, i tillegg til at jeg må følge godt med på hva ungen holder på med (at han ikke brenner seg, at ikke halve saltbørsa havner i maten osv). 

Går tur/trene gjør jeg også best alene. Særlig sistenevnte. Men førstenevnte gjør jeg også helst alene særlig på vinteren, da det er kaldt og barnet skal stoppe for hver meter. Jeg er nok litt for utålmodig av meg. 

Ting jeg synes er gøy å gjøre sammen, er å dra på kino, i badeland, lekeland osv. 

Anonymkode: 6b600...727

Skrevet

Barnefar ble forelska i ungen da han var ca 1 år. Masse smil, latter og kos fra ungen dagen lang. 

Anonymkode: 87fa7...a3f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...