Psykologiske spørsmål?

[AnonymBruker]

Skal prøve å ikke rote så mye i innlegget, da jeg lurer på et par forskjellige ting, som samtidig er om det samme.

jeg har over en periode nå trodd at samboeren min er en narsissist.. utifra dette så lurer jeg på noe ang han, om det evt er typisk for en natssisit eller når man bor sammen med en. 

det ene er det at han snakker stressende jele tiden. Og jeg merker at hver gang han snakker så pumper hjertet mitt ekstra fort, og jeg føler på stress, og noen ganger blir jeg litt irritabel.. han kan f.eks spørre barnet om hun vil ha brødskive 5 ganger iløpet av 40 sekunder, han gir det ikke tid. Er dette noe form for adhd? Eller er en narsissist typisk stressende person?

det andre er at jeg merker forskjell på datteren min da han ikke er til stede. Føler hun er gladere, roligere og har det morsommere.

legging tar 10 minutter, men da han er hjemme tar det minst 1 time.. er dette tegn på at hun ikke er trygg på Pappan sin? 
 

og meg selv. Når samboer ikke er hjemme over flere dager, merker jeg at jeg er så sykt trøtt, orker nesten ikke å være våken. Mens da han er hjemme, da er jeg lys våken fra 7 og oppreist hele dagen, uansett hvor trøtt jeg egentlig er. Klarer ikke å slappe av helt.. men samtidig føler jeg ikke at han er noe frekk eller noe. Men kanskje han var det før? Så derfor har jeg blitt sånn? Vet ikke. 
i tillegg gråter jeg mye da han er borte, og jeg har sluttet å gråte helt da han er hjemme.( fikk ofte beskjed om å gå å grine på rommet eller stikke hvis jeg var lei meg før, evt bare ignorerte han meg totalt mens jeg gråt, så følte meg rimelig dum etterhvert). 
 

har merket oppi mye av dette stresset mellom meg og han, så har jeg blitt ekstremt avhengig av å sitte på tlf. Jeg er egentlig ganske streng på lite skjerm med barn til stede, men jeg klarer ikke lenger. Og har så dårlig samvittighet hver kveld… Kan dette være en reaksjon pga stress/traumer? 

Ikke at han nødvendigvis er en narssisit. Men hva kan alt dette være tegn på?😥 

Anonymkode: 2841b...868

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skal prøve å ikke rote så mye i innlegget, da jeg lurer på et par forskjellige ting, som samtidig er om det samme.

jeg har over en periode nå trodd at samboeren min er en narsissist.. utifra dette så lurer jeg på noe ang han, om det evt er typisk for en natssisit eller når man bor sammen med en. 

det ene er det at han snakker stressende jele tiden. Og jeg merker at hver gang han snakker så pumper hjertet mitt ekstra fort, og jeg føler på stress, og noen ganger blir jeg litt irritabel.. han kan f.eks spørre barnet om hun vil ha brødskive 5 ganger iløpet av 40 sekunder, han gir det ikke tid. Er dette noe form for adhd? Eller er en narsissist typisk stressende person?

det andre er at jeg merker forskjell på datteren min da han ikke er til stede. Føler hun er gladere, roligere og har det morsommere.

legging tar 10 minutter, men da han er hjemme tar det minst 1 time.. er dette tegn på at hun ikke er trygg på Pappan sin? 
 

og meg selv. Når samboer ikke er hjemme over flere dager, merker jeg at jeg er så sykt trøtt, orker nesten ikke å være våken. Mens da han er hjemme, da er jeg lys våken fra 7 og oppreist hele dagen, uansett hvor trøtt jeg egentlig er. Klarer ikke å slappe av helt.. men samtidig føler jeg ikke at han er noe frekk eller noe. Men kanskje han var det før? Så derfor har jeg blitt sånn? Vet ikke. 
i tillegg gråter jeg mye da han er borte, og jeg har sluttet å gråte helt da han er hjemme.( fikk ofte beskjed om å gå å grine på rommet eller stikke hvis jeg var lei meg før, evt bare ignorerte han meg totalt mens jeg gråt, så følte meg rimelig dum etterhvert). 
 

har merket oppi mye av dette stresset mellom meg og han, så har jeg blitt ekstremt avhengig av å sitte på tlf. Jeg er egentlig ganske streng på lite skjerm med barn til stede, men jeg klarer ikke lenger. Og har så dårlig samvittighet hver kveld… Kan dette være en reaksjon pga stress/traumer? 

Ikke at han nødvendigvis er en narssisit. Men hva kan alt dette være tegn på?😥 

Anonymkode: 2841b...868

Hvorfor er diagnose det første du tenker på? Du må jo ta opp med han de utfordringene dere har og så se hva han sier til det. Om du kan leve med han eller ikke avhenger ikke av eventuell diagnose.

Anonymkode: 878f8...7eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor er diagnose det første du tenker på? Du må jo ta opp med han de utfordringene dere har og så se hva han sier til det. Om du kan leve med han eller ikke avhenger ikke av eventuell diagnose.

Anonymkode: 878f8...7eb

Jeg har gjort det flere ganger, får beskjed om «jeg gidder ikke», «jeg gir f», osv. eller at han skal endre seg, også skjer det ingenting.. 

For meg har det blitt viktig.. sikkert en måte av meg å slippe å se realiteten av at jeg må komme meg vekk. Jeg føler liksom at jeg trenger det «beviset».. 

Anonymkode: 2841b...868

[AnonymBruker]

Diagnose eller ei, dette virker ikke som et sunt forhold. Du har det jo ikke bra. 

Anonymkode: 2f16e...20e

[AnonymBruker]

Diagnose er mindre viktig her. Det er uansett bare helsepersonell som kan sette det. Forstår ikke hvorfor du på død og liv må klistre en diagnose på noen? Snakk sammen, om det ikke lykkes vurder hva du får igjen fir å være i forholdet og vurder å kom deg vekk.

Anonymkode: 27d33...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Diagnose er mindre viktig her. Det er uansett bare helsepersonell som kan sette det. Forstår ikke hvorfor du på død og liv må klistre en diagnose på noen? Snakk sammen, om det ikke lykkes vurder hva du får igjen fir å være i forholdet og vurder å kom deg vekk.

Anonymkode: 27d33...455

For meg hadde det hjulpet mye.. 

jeg har ønsker at han skulle bli fysisk voldelig, eller være utro, bare så jeg har en grunn for å komme meg vekk, for sånn det er nå så klarer jeg det ikke.. men uansett var det ikke det jeg spurte om..

for meg hadde det hjulpet om noen kunne svare på hvertfall noen av spørsmålene mine.. 

Anonymkode: 2841b...868

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For meg hadde det hjulpet mye.. 

jeg har ønsker at han skulle bli fysisk voldelig, eller være utro, bare så jeg har en grunn for å komme meg vekk, for sånn det er nå så klarer jeg det ikke.. men uansett var det ikke det jeg spurte om..

for meg hadde det hjulpet om noen kunne svare på hvertfall noen av spørsmålene mine.. 

Anonymkode: 2841b...868

Ingen kan svare på om han har en diagnose. Det er det kun helsepersonell som kan gjøre. Det er umulig å vite noe som helst av den lille, subjektive informasjonen du har skrevet i innlegget ditt.

Anonymkode: 27d33...455

[AnonymBruker]

Slutt å søk sympati på om kjæresten har diagnoser. 

Det sier faktisk en hel del om deg som stiller et slikt spørsmål. 

Har du det ikke bra i forholdet så får du finne deg ny bonuspappa til barnet ditt. 

Anonymkode: 1f77c...acd

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

For meg hadde det hjulpet mye.. 

jeg har ønsker at han skulle bli fysisk voldelig, eller være utro, bare så jeg har en grunn for å komme meg vekk, for sånn det er nå så klarer jeg det ikke.. men uansett var det ikke det jeg spurte om..

for meg hadde det hjulpet om noen kunne svare på hvertfall noen av spørsmålene mine.. 

Anonymkode: 2841b...868

Eneste grunnen du trenger for å komme deg vekk er "har ikke lyst til å være sammen lenger". Du har det ikke godt i forholdet. Det høres helt sykt ut å bo sammen med noen man ikke greier å slappe av sammen med og som man ikke får "lov" til å gråte av. Ingen vil vel ha det sånn?

Anonymkode: 40c0e...ca1