Dele psykisk volden med psykologen?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke senskader, og vil derfor gjøre det jeg kan gjøre for å lege meg selv så godt jeg kan.

Jeg får unngåelse følelse  av å prate om det eksen gjorde mot meg, og av å tenke på den tiden, det er 6 mnd siden jeg var helt ferdig og ute av den giftige relasjonen.

Jeg har ettervirkninger som gradvis blir bedre, også har jeg positive effekter at jeg ikke lenger utsettes for stress, så kroppen min få muligheten til å reparere seg.

Men er det en bra ting å fortelle de opplevelsene som var helt forferdelig, de gangene han virkelig skadet meg, bra å kjenne på de vonde følelsene igjen? Eller er det best å fortrenge det og la kroppen glemme det med tiden?

Hvis det er bra å prate om det:

- Hvorfor skal jeg prate om det når det gjør veldig vondt?
- Hvorfor er det bra? 

EN ting til:

psykologen sier jeg burde blokke han på sosiale medier selvom jeg ikke prater med han.

«Jeg tenker at han kanskje kan se bilder jeg legger ut og jeg får en god følelse av at han ser dem, fordi han ser jeg har det bedre»

Men psykologen sier at da er jeg ikke helt ferdig med han, og at han anbefaler å blokke.

Men jeg vet ikke om jeg skal høre på psykologen om å blokke, for jeg liker følelsen av at han ser at jeg lykkes uten han, og vi ønsker jo hode følelser. 
 

tusen takk på forhånd, jeg kan også si at jeg ikke forteller dette til noen pga frykt for minner, har kun sagt bitte litt til psykologen, for jeg er redd for minner og oppleve de følelsene igjen da han skadet meg.

Anonymkode: f1a7c...577

[AnonymBruker]

Jeg anbefaller deg å høre på psykologen. 

Anonymkode: 787b6...46d

[svartkatt]

Den god-følelsen du snakker om er hevn, og det er ingen god følelse. Du blir ikke ferdig med han før du blokkerer han og går videre. Og så lenge du ignorerer og fortrenger det vonde som har skjedd blir det ikke bearbeidet. Det kan kanskje gå bra, men det kan også komme tilbake i mye større og verre grad helt plutselig. Hvis du vil bli bedre bør du være så åpen og ærlig som mulig med psykologen. Det er slik denne kan gi deg best mulig hjelp.

[AnonymBruker]

Hør på psykologen og snakk med psykologen om dere bør snakke om konkrete tilfeller eller ikke. For meg hadde det vært retraumatiserende og jeg hadde fokusert på å gå videre uten å gå helt inn på konkrete eksempler. Men for andre er det viktig å snakke om. Tenker du bør blokke, følelsene du beskriver handler om et spill. Vil du virkelig spille et spill med eksen?

Anonymkode: 1d7dc...9b6

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Men er det en bra ting å fortelle de opplevelsene som var helt forferdelig, de gangene han virkelig skadet meg, bra å kjenne på de vonde følelsene igjen? Eller er det best å fortrenge det og la kroppen glemme det med tiden?

Hvis det er bra å prate om det:

- Hvorfor skal jeg prate om det når det gjør veldig vondt?
- Hvorfor er det bra? 

Anonymkode: f1a7c...577

Alle disse spørsmålene får du best svar på av psykologen din som kjenner deg og sitter med masse kunnskap om dette.

Anonymkode: 89bba...3dd

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (15 minutter siden):

Den god-følelsen du snakker om er hevn, og det er ingen god følelse. Du blir ikke ferdig med han før du blokkerer han og går videre. Og så lenge du ignorerer og fortrenger det vonde som har skjedd blir det ikke bearbeidet. Det kan kanskje gå bra, men det kan også komme tilbake i mye større og verre grad helt plutselig. Hvis du vil bli bedre bør du være så åpen og ærlig som mulig med psykologen. Det er slik denne kan gi deg best mulig hjelp.

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hør på psykologen og snakk med psykologen om dere bør snakke om konkrete tilfeller eller ikke. For meg hadde det vært retraumatiserende og jeg hadde fokusert på å gå videre uten å gå helt inn på konkrete eksempler. Men for andre er det viktig å snakke om. Tenker du bør blokke, følelsene du beskriver handler om et spill. Vil du virkelig spille et spill med eksen?

Anonymkode: 1d7dc...9b6

Tusen takk dere begge for svar. Men jeg vet ikke hvem jeg skal høre på angående å ta fram vonde opplevelser og prate om dem, håper flere svarer så kan jeg finne ut om jeg skal gjøre det eller ikke.

En av skadene er at jeg ikke alltid vet hva som er best for meg, så jeg trenger hjelp å finne de følelsene, og det får jeg av å høre andre i samme situasjon, da vil jeg kanskje klare å kjenne bedre etter hva som jeg syns er nokk eksponering, av å visualisere det på en måte.

Når det gjelder å ikke blokke eksen, så har jeg en teori om at den gode følelsen vil gradvis forsvinne og med tiden bryr jeg meg ikke hva han ser. At jeg tar det gradvis.

Når jeg blokker så kan det hende jeg vil få frykt for noe, tenk om han klikker, tenk om noe skjer.

Samtidig ønsker jeg ikke at han skal få narsissistisk drivstoff av at «Jeg tenker på han» For hvis jeg kan gå inn å blokke han, så tenker jeg på han, da vet han det. 
 

Men siden psykologen sier jeg burde blokke han, så skal jeg vurdere det, finne ut av det og bli trygg på det, også ta ett valg om jeg skal gjøre det.

Anonymkode: f1a7c...577

[svartkatt]

Jeg kan moderere svaret litt. Du trenger kanskje ikke fortelle hver grusomme detalj om det som er skjedd, men noe burde du si. Det kan helt klart bli for mye snakk om vonde ting. Noen ganger kan det bli vanskelig å komme videre fra det og fokusere på nåtid og fremtid. Og det er jo selvfølgelig viktig å se fremover.

[AnonymBruker]

Er det psykologen som sier at du skal snakke om alt?

Anonymkode: 3ba0a...cfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Er det psykologen som sier at du skal snakke om alt?

Anonymkode: 3ba0a...cfe

Jeg spurte han og sa til han at jeg har hørt at man må bearbeide det man opplever som er traumatisk , om det stemmer.

han sa Ja, og noe annet mumling. Han er forsiktig og holder det åpent samtidig som han svarer at det er bra. Han lar meg styre det, slik at jeg ikke får noe bestemt mot meg som -  «gjør sånn og ikke gjør sånn» Han lar det heller gå litt naturlig og jeg får prate om det jeg klarer å prate om. Så spør han mitt spørsmål som er trygge å spørre om, som ikke er direkte mot volden. 

Første samtalen med han om det:

Meg: Jeg hadde det sånn, jeg gjorde sånn, og han sånn *NEI…! No kan jeg ikke si mer, klarer ikke snakke om det, bena blir lam!

Han: du prater om det nå da

Meg: Ja, men det er ovenpå, jeg klarer ikke snakke om det som er verre jeg opplevde, nei.. nei «føler på unngåelse og trenger å sortere tanker og finne roen igjen i stolen»

Han: «lytter og er rolig»

Meg: «Blir roligere og tryggere av responsen hans, at han er så rolig og lar meg få rom, jeg slapper av igjen»

Meg: «Kjenner meg bedre, han angriper ikke meg, han forsvarer ikke seg, han gjør ikke slik som narisisten, han får meg trygg og at det ikke var farlig. Jeg får ikke høre meningene hans heller, og det syns jeg er fint for meningene til eksen var alt jeg fikk når jeg delte noe, Hans meninger.

Anonymkode: f1a7c...577

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hvorfor du ikke kan snakke om det du skrev i første innlegg med psykologen din? Å snakke om hvordan dere jobber sammen er stor del av terapien. 

Anonymkode: 1d7dc...9b6

[Daria]

Nå er det jeg jobber med  terapi mye mindre vondt og traumatisk enn det du sliter med, så jeg vet ikke hvor overførbart det er. Min erfaringer er at å sette ord på og snakke om ting stort sett alltid er bra - det får en litt "troll sprekker i sola"-effekt hvor jeg i større grad klarer å se nøkternt på det og håndtere det og opplever at det tar mindre plass i hodet etterpå. Men det er en prosess å komme dit at jeg kan snakke om noe, det er ikke bare å knipse med fingrene og bestemme seg. -Jeg kan ha en faglig vurdering av hva som er lurt, men du skal ikke gjøre noe som ikke kjennes riktig for deg, sier psykologen min og snakker varmt om å stole på intuisjonen og at ting kommer opp når man er klar for det.