Hvor mye hjelpe barn som flytter ut hjemmefra?

[Amatariel]

Hva slags erfaringer har dere med å hjelpe barn som flytter ut hjemmefra, økonomisk? Tenker på å betale småting for dem, hjelpe med regninger o.l? Eller er det slik at de må klare seg selv i det øyeblikket de flyr ut?

Datteren min mottar en liten sum i månedslønn for visse husarbeidoppgaver hjemme nå. Det har hun gjort i alle år som ungdom, og det gjør hennes yngre søsken også. Det føles veldig naturlig at når hun nå snart skal flytte ut hjemmefra så bør denne månedslønnen opphøre. Samtidig er det jo som student og bo for seg selv at hun virkelig blir å trenge pengene.

Men jeg tenker kanskje at en bedre løsning er å hjelpe til med andre småregninger - som jeg også tar i dag, men det har vært naturlig fordi hun bor hjemme. Eks. mobilregningen, hun er med på spotify-abonnementet vårt og et par streamingtjenester. Er det forresten lov for henne å fortsette å bruke disse tjenestene hvis hun ikke bor med oss i familien lenger? 🤔

Generelt interessert i å høre hvordan andre gjør dette. Hvordan overgangen fra å bo hjemme til å bo for seg selv har vært mtp. dette.

[AnonymBruker]

Amatariel skrev (3 minutter siden):

småregninger - som jeg også tar i dag

Er det slik å forstå at hun har null erfaring med å styre sin egen økonomi? Hvorfor har dere ikke latt henne få lære det under trygge rammer mens hun bodde hos dere? Før hun flytter må dere som et absolutt minimum lære henne å budsjettere. 

Anonymkode: 27c1e...fa8

[Amatariel]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det slik å forstå at hun har null erfaring med å styre sin egen økonomi? Hvorfor har dere ikke latt henne få lære det under trygge rammer mens hun bodde hos dere? Før hun flytter må dere som et absolutt minimum lære henne å budsjettere. 

Anonymkode: 27c1e...fa8

Nei hun har masse erfaring. Fikk bankkort da hun var 10 år og har siden da forvaltet månedslønn osv. selv. Nå i slutten av tenårene betaler hun også buss selv, kjøper seg mat i kantinen på skolen innimellom osv. Kjøper seg aldri noe hvis hun ikke ser hun har god råd til det o.l. Så det står ikke noe på hennes økonomiske sans.

Det var mer det om det er vanlig å fortsette å betale slike ting som mobil, streaming o.l en stund for barna sine etter de har flyttet ut hjemmefra? Eller om det er helt vanlig å kutte ut ALL økonomisk hjelp som hun hittil har fått.

[AnonymBruker]

Amatariel skrev (7 minutter siden):

Hva slags erfaringer har dere med å hjelpe barn som flytter ut hjemmefra, økonomisk? Tenker på å betale småting for dem, hjelpe med regninger o.l? Eller er det slik at de må klare seg selv i det øyeblikket de flyr ut?

Datteren min mottar en liten sum i månedslønn for visse husarbeidoppgaver hjemme nå. Det har hun gjort i alle år som ungdom, og det gjør hennes yngre søsken også. Det føles veldig naturlig at når hun nå snart skal flytte ut hjemmefra så bør denne månedslønnen opphøre. Samtidig er det jo som student og bo for seg selv at hun virkelig blir å trenge pengene.

Men jeg tenker kanskje at en bedre løsning er å hjelpe til med andre småregninger - som jeg også tar i dag, men det har vært naturlig fordi hun bor hjemme. Eks. mobilregningen, hun er med på spotify-abonnementet vårt og et par streamingtjenester. Er det forresten lov for henne å fortsette å bruke disse tjenestene hvis hun ikke bor med oss i familien lenger? 🤔

Generelt interessert i å høre hvordan andre gjør dette. Hvordan overgangen fra å bo hjemme til å bo for seg selv har vært mtp. dette.

Ja, ville gjort det slik du tenker. Vi dullet bort vårt barn. Å angrer! 

Anonymkode: 9588c...26e

[Amatariel]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, ville gjort det slik du tenker. Vi dullet bort vårt barn. Å angrer! 

Anonymkode: 9588c...26e

Vil du utdype det? Hva betalte dere for barnet deres?

Datteren min er veldig fornuftig, og selv om vi aldri har snakket om det så forstår hun at hun må betale ting selv fremover. Allerede begynt å kommentere på matpriser, spør hvor lenge jeg tror en ost vil vare for èn osv. 😅 Så i hennes hode tenker hun nok at hun skal betale for ALT selv fremover. Mens det er jeg som har begynt å få tanker om at vi kanskje burde hjelpe til... med mobil, spotify o.l. Hvis det ikke er helt uvanlig da. Derav denne tråden for å sjekke litt.

[AnonymBruker]

Mine foreldre betalte for tannlege for meg, i alle de år jeg studerte. Ellers bare sporadisk mat og slikt. 

Men vil anbefale tannlege, ellers prioriterer ikke en student det, når budsjettet er stramt. Andre ting er nødvendige forsikringer kanskje, heller det enn spotify.

Anonymkode: d025d...6de

[AnonymBruker]

Synes du har en grei tankegang, så lenge det er faste ting og litt hjelp i hverdagen. Og ikke slik at du tar regningene når hun igjen er tom på konto, eller ting av typen "mamma, jeg vil ha ny kjole til neste fest". 

Det jeg fikk da jeg ble student var følgende; Depositum (ble gitt som gave da jeg til neste leilighet tilbød å betale tilbake) og første måneds husleie. Kjøkkenutstyr, sengetøy og handklær, og en IKEA tur. En tur på matbutikken. 

De betalte også forsikringer og telefon så lenge jeg var student. De ville nok også tatt tannlege, lege og slikt, nye briller, om det var nødvendig. 

Og var rause da jeg var hjemme i sommerferier og slikt. 

Anonymkode: 32034...896

[AnonymBruker]

Hos oss er målet at de skal klare seg selv når de flytter ut ja. De kan jo ikke flytte uten å ha en plan for å klare seg. Men vi har en åpen dialog om penger, og hører innimellom hvordan det går. Vi har alltid vært ekstremt tydelige på at de ikke må ta opp forbrukslån, og at om de trenger noe så kommer de til oss og vi finner en løsning. 

Anonymkode: 92d95...dd7

[AnonymBruker]

Vi tenker at vi betaler forsikring og tannlege. Viktige ting vi ikke vil at barna skal utsette eller la være fordi det er eller kan være dyrt. Utover det synes jeg ikke man skal sponse det som i hovedsak er et voksent menneske som både mottar studielån/stipend og kan (BØR!) jobbe, i alle fall litt. Jeg synes ikke foreldre skal for mange faste utgifter, særlig ikke når det er ren moro (som Spotify som du nevner). Det er viktig at de forstår at enkelte ting må betales hver måned og at det er kjipt å ikke gjøre det, så husleie, mobil, TV/streaming og slikt må de dekke selv. Å evne å fordele pengene de har utover måneden slik at alt fast betales er en del av det å bli voksen. Jeg tenker at vi innimellom stikker innom med en velfylt pose matvarer og snacks og vi drar sikkert på shoppingturer hvor jeg spanderer noen nye plagg og slikt, men å sende et voksent menneske ukelønn fra mamma og pappa er ikke aktuelt. 

Anonymkode: a3c35...1a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Synes du har en grei tankegang, så lenge det er faste ting og litt hjelp i hverdagen. Og ikke slik at du tar regningene når hun igjen er tom på konto, eller ting av typen "mamma, jeg vil ha ny kjole til neste fest". 

Det jeg fikk da jeg ble student var følgende; Depositum (ble gitt som gave da jeg til neste leilighet tilbød å betale tilbake) og første måneds husleie. Kjøkkenutstyr, sengetøy og handklær, og en IKEA tur. En tur på matbutikken. 

De betalte også forsikringer og telefon så lenge jeg var student. De ville nok også tatt tannlege, lege og slikt, nye briller, om det var nødvendig. 

Og var rause da jeg var hjemme i sommerferier og slikt. 

Anonymkode: 32034...896

 

For å legge til hvorfor de gjorde dette, da jeg ser mange mener man skal klare seg selv;

Jeg har alltid vært samvittighetsfull, og fulgt opp skole, og gjort det godt. Dette har de ønsket at jeg skal prioritere foran for mye jobb, og har alltid sørget for at jeg har penger nok til å prioritere skole. 

Prioritering av helse, forsikringer, telefon, var viktig for dem, og de ville ikke at jeg skulle gå ned i standard her på grunn av lite penger. De ville nok også dekket streaming i disse dager, da de vet det gir meg mye, men er en kostnad jeg ville kuttet som student. 

Jeg har alltid spart penger, og hatt et fornuftig forhold til forbruk. Aldri vært tom på konto, aldri brukt penger på tull. Så de visste det ikke ville medført uvaner og sløsing. 

Anonymkode: 32034...896

[AnonymBruker]

Jeg fikk dekket mobilregningen, forsikring, medlemskontigent i fagforening, tannlege-og legeregninger da jeg var student. Jeg var også med på streamingtjenestene som var i husholdningen. Jeg er veldig takknemlig for det. 
 

Jeg tenker dette er helt greie ting å betale så lenge barna er student. I tillegg er det jo hyggelig å få hjelp i innflyttingsfasen, enten med å få med nødvendig utstyr hjemmefra, eller å ta en tur sammen på ikea eller lignende. Det er ikke disse summene som vil gjøre at datteren ikke vil få økonomisk forståelse. Jeg opplevde at mange av mine medstudenter fikk mye mer hjelp hjemmefra, og det er jo også fint. Men jeg tenker at det kan være lurt å avtale en bestemt støtte på forhånd sånn at hun kan budsjettere ut fra det. Man blir ikke rik som student akkurat.

Anonymkode: abfb4...73f

[AnonymBruker]

Jeg er 39 år og er fortsatt med i familieabonnementet på lokalavisa. 

Ett eksempel på at man ikke alltid gjør ting ut av prinsipp, men ut av praktiske årsaker. Så ikke kast ungene ut av abonnement bare fordi de har flyttet, gjør det når det er naturlig av praktisk hensyn er mitt råd. 

Anonymkode: 66e2a...1fa

[AnonymBruker]

Jeg får en del støtte av mamma, men jeg er enebarn så det har kanskje litt å si. Ikke noe fast, men får ofte en vipps her og der med oppfordring om å kjøpe meg god middag til helga eller bare som ekstra hjelp i perioder hvor strømmen er dyr osv. eller om hun vet jeg trenger nye vintersko, så vippser hun meg! Setter veldig stor pris på det. Jeg klarer meg egentlig og setter mye av det inn på bsu, men hun sier alltid «det er nå du trenger hjelp og da er det hyggeligst å hjelpe.» 

Anonymkode: 873a8...b27

[AnonymBruker]

Min far betaler mobilregningen til meg og min søster så lenge vi studerer.

Har også mulighet til å LÅNE penger om det trengs til f.eks nye sko, tannlege eller sånne type ting. 

Jeg er ganske heldig som har denne muligheten, og er super takknemlig. Tar det ikke som en selvfølge, men at det hjelper på er ingen hemmelighet. Spesielt i disse tider.

Jeg jobbet 80-100 % tidligere (tok friår etter VGS), og det er ganske tøft å gå fra full lønn til 8500,- i mnd. Overgangen ble jo noe annet enn om jeg bare hadde gått rett fra VGS til studier.
Har en jobb ved siden av studiene nå, men litt begrenset hvor mye man får jobbet. Er derfor glad jeg vet at det ikke er noe farlig å spørre min far om hjelp ved behov. 

Mamma vippser innimellom 100-200 kr for å være snill. Bor også hos henne da jeg er hjemme, så får mat og gratis bosted i de periodene. En gang i blant finner hun ut at hun vil betale for nye sko, jakke eller sånne type ting man trenger når jeg er på besøk. Heller ikke noe jeg forventer, men det kommer greit med og er veldig hyggelig  

Tenker at man kan ha litt sunn fornuft, at dere heller kan hjelpe til litt innimellom uten å betale noe «fast» (eventuelt betale for det som er viktig - forsikring, mobil, etc). Har man mulighet til å hjelpe noe så ser jeg ikke noe feil med det. 

 

 

Anonymkode: 05acf...989

[AnonymBruker]

Jeg betaler husleie og mobilabonnement for barna så lenge de studerer. Når de får seg jobb, så kutter jeg ut det, da må de stå helt på egne ben.

Anonymkode: 4d66f...e30

[Pillarguri]

Så lenge barna våre var studenter så betalte vi noen av de faste utgiftene deres hver mnd. Mobil, forsikring, tannlege, transport og lign. De fikk også en del startutstyr til boligen som kjøkkenutstyr, sengetøy, håndduker etc. Ungdommene var opplært til sunn økonomi, så de tok fint ansvar selv. Men, studielån er ikke nok til å få det til å gå rundt. Nå er de forlengst kommet seg i jobb, og har full kontroll på sin familieøkonomi. Har aldri angret på at de fikk så mye hjelp. Vår familieøkonomi tillot dette og derfor kunne vi gjøre det sånn. Har imidlertid stor forståelse for at det ikke er tilfelle hos alle.

[St. Hans]

Jeg betaler bussbilletten hver gang hun kommer hjem i helga, så ikke økonomi skal være grunnen til å ses sjelden. Savner henne 😊 Og sender med litt mat når hun drar igjen. 

Dekker mobil og deler av husleia, siden hun ikke klarte å finne billig bosted.

Kommer til å støtte litt så lenge hun studerer.

[tussi84]

Får fortsatt hjelp av foreldre inne i mellom, enda jeg nærmer meg 40 men det er som regel de som tilbyr å handle/sponse feks klær til barnebarnet deres, eller utstyr til barnet som vi har snakka om at vi skal kjøpe. 

Uten om det har jeg ved enkelte tilfeller fått hjelp til større tannlege regninger i voksen alder.

Da jeg var student hendte det at mamma sponset meg noen ganger i året med matvarer.

Fikk også ting som kjøleskap, vaskemaskin, komfyr, seng og diverse nødvendig kjøkken utstyr første gang jeg flyttet ut. 

[skruf]

Vi betaler ikke en fast sum i måneden lengre til henne, men som flere skriver så betaler også vi lege, tannlege og forsikring (husker selv at det ble bortprioritert da jeg studerte). Hun står også fortsatt inkludert å vårt familie-abonnement med telefonen, likedan strømmetjenester. Jeg har også valgt å betale reiseutgifter de gangene hun har tid og lyst til å ta seg ei langhelg hjem, eller i feks påskeferien. Selv om man får studentrabatt så koster det litt med tog og buss likevel, og jeg husker selv hvor stusselig det var å sitte alene på hybelen da det var påske og hadde lyst hjem til familien min men hadde ikke råd til å reise

Har sagt til henne at hun bare må si i fra hvis det er knapt en måned, men hun spør aldri. Flink til å spare og ikke bruke opp pengene på tull og fjas er hun også. Så når jeg vet det er noe ekstra som skjer, feks eksamenstid, hyttetur med kollokviet, et arrangement hun skal på så vippser jeg gjerne noen hundrelapper som en overraskelse, noe hun blir veldig glad for

Minus storstipendet i august og januar så er der vel rundt 9000kr de får i stipend og lån. Og med de prisene som er så er det ikke mye igjen når hybel, strøm og busskort er betalt. Datteren min betaler 5500kr for hybelen i kollektivet, strøm utenom.  Ikke er det så lett å få jobb heller da det gjerne er flere hundre søkere på ei stilling. Mange har heller ikke kapasitet til å jobbe i tillegg til å studere uten at det går utover studiene 

Der er viktig å lære ungdommene hvor mye de kan spare inn på mat; last ned appen mattilbud og planlegg ukesmeny ut fra hva som er på tilbud. Likedan å disponere pengene sånn at man ikke er storkar den 15de i måneden når pengene kommer inn og lever på makaroni siste uka før ny utbetaling

Jeg fikk absolutt ingen hjelp da jeg studere. Det gikk, men var knapt. Og bestemte meg allerede da at hvis jeg fikk barn så skulle jeg hjelpe etter evne, men uten å sy puter under armene på de

edit; den dagen begge er ferdige med studier og har kommet seg ut i jobb så er det økonomiske deres eget ansvar (yngste går på Vgs enda så bor hjemme) 

Vi hjalp også til med å betale for seng, skrivepult og stol, kommode og nattbord da hybelen var umøblert (felles stue var møblert), men det ble ikke så ille, IKEA er rimelig.. Dyne og sengetøy hadde hun, likedan har begge jentene de siste årene ønsket seg praktiske julegaver som kasseroller, stekepanne, kopper og kar, kjøkkenmaskin, strykejern osv til jul og bursdager, nettopp mtp hybellivet

Endret 10. februar 2023 av skruf

[Gjest ti10]

Jeg synes at barn som flytter hjemmefra bør klare seg helt selv økonomisk, dvs. at de ikke får noe fast økonomisk hjelp hjemmefra, det tror jeg de lærer mer av enn å fortsette å få støtte. De kan fort ta det for gitt og pådra seg flere utgifter (for jeg får penger fra mamma og pappa). 

Da hadde jeg heller bidratt på andre måter, kanskje gitt en litt større sum enn vanlig til bursdag eller jul, betale hjemreise, betalt en real mathandlerunde når jeg var på besøk osv., kanskje kjøpe noe nyttig som kjøleskap, seng eller noe. Eller kanskje bare overført en sum nå og da hvis jeg skjønte at nå var det spesielt trangt. Det tror jeg en fattig student lærer mer av i lengden enn å få jevnlig spons av foreldre i voksen alder.