Barnehageunge slo meg hardt med spade ved henting, hvordan håndtere utagerende kompis?

[AnonymBruker]

Jeg har en femåring i barnehagen som er venn med en gutt som er utagerende, ufin og som åpenbart har det vanskelig. Vi bor på en liten plass med få barn, gutten min har derfor et svært dårlig utvalg når det kommer til venner. Han og en gutt er bestekompiser, men problemet er at denne gutten er svært utagerende, også mot sønnen min, og jeg sliter veldig med å håndtere det.

Da jeg hentet tidligere denne uka sto begge ved porten. Kompisen nektet meg å komme inn (sånn som jeg har forstått det er min sønn hans eneste gode venn, og han ville sikkert ikke at vennen hans skulle dra hjem). Jeg sa klart i fra at jo, jeg må få komme inn, og måtte åpne porten med makt etter å ha bedt ham om å flytte seg flere ganger uten hell. Da gikk ungen løs på meg med spade. Hvordan skal man egentlig reagere i en sånn situasjon? Hva bør jeg si og gjøre? Det føles fryktelig ekkelt å irettesette et annet barn, spesielt i barnehagen. Jeg ble helt sjokkert og sa bestemt «du får IKKE slå meg!», men da rakk han bare tunge og kalte meg for ei kjerring. En ansatt så hva som skjedde og tok med seg ungen for en prat mens jeg gikk inn med sønnen min.

På grunn av denne gutten sin oppførsel har jeg ikke hatt lyst til å ha ham her på besøk, men sønnen min ønsker selvfølgelig det, det er jo vennen hans og de har det moro sammen når den andre gutten ikke slår og er ekkel mot ham. Jeg synes det er vanskelig. På 17. mai var denne gutten med oss hele dagen (det var ikke planlagt) og jeg måtte stoppe ham flere ganger i å være ekkel mot sønnen min, han spyttet mot og snakket stygt til moren min, spyttet ut slush på kakestykket mitt og oppførte seg generelt ufint. Jeg sa i fra mange ganger på måten jeg kan, men det nyttet ikke. Moren hans var tilstede og bevitnet mye av det som skjedde, men han ble bare overlatt til oss. 

Jeg tenker også på hvilken påvirkning dette har på sønnen min. Vi har snakket en del sammen om kompisen hans og han sier selv at han synes det er dumt at *Jens* er så slem. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe for at guttene kan være sammen og ha det fint på fritiden, uten at vi må finne oss i oppførselen hans og utsette oss selv for vold. Med tanke på hvordan han bare ble overlatt til oss og at moren ikke tok affære da hun så hvordan han oppførte seg mot oss på 17. mai tviler jeg på at det er støtte å få fra den fronten.

Finnes det en god måte å håndtere denne situasjonen på og få gutten til å være snill og oppføre seg sammen med oss, eller er det eneste riktige å holde avstand? Jeg vil ikke lære sønnen min å godta å bli behandlet på den måten, men slik som situasjonen er nå med få venner å spille på har han tragisk nok bare måttet akseptere det   Vi tenker faktisk på å flytte til et sted med større skole og flere barn. Jeg har snakket med sønnen min om det og han sa rett ut at han «håper å få venner som er snille, og ikke slemme som Jens». Men det er uvisst og uansett en stund til.

Dette har forresten pågått i snart 5 år. Jeg har vært i god dialog med barnehagen hele veien og de med foreldrene til gutten, uten forbedring.

Anonymkode: a3eb1...de0

[AprilLudgate]

Hva med å ta en ærlig prat med foreldrene?

Denne Jens er neppe slem, men har nok ganske uttalte atferdsutfordringer i form av diagnose og/eller eventuell omsorgssvikt. 

Gi også beskjed til barnehagen. 
 

Jeg tenker det er viktig å snakke med ditt eget barn og forklare hvorfor det kan bli vanskelig å ha «Jens» mye og lenge på besøk.

Si at han har vanskelig for å kontrollere veldig sterke følelser, og at det blir feil at din sønn skal få kommentarer/fysisk reaksjon hele tiden. Det blir det ikke et godt vennskap av, for da føler man seg usikker.

Jens er jo ikke slem, men han får åpenbart ingen oppfølging. 
 

Ellers hadde jeg tenkt litt på flyttemuligheter - om det også i skolealder er veldig begrenset utvalg så blir jo ikke dette supre oppvekstvilkår. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde kjeftet, tatt fra ham spaden, tatt ham hardt i armen og sagt: "Det der gjør du faen ikke igjen". Det handler også om å sette et eksempel for min egen sønn om at man ikke godtar alt, eller at kosemosesnakk er riktig respons ved regelrett vold.

Anonymkode: 95064...d1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg hadde kjeftet, tatt fra ham spaden, tatt ham hardt i armen og sagt: "Det der gjør du faen ikke igjen". Det handler også om å sette et eksempel for min egen sønn om at man ikke godtar alt, eller at kosemosesnakk er riktig respons ved regelrett vold.

Anonymkode: 95064...d1b

Jaggu godt å lese at det fortsatt finnes oppegående mennesker igjen i dette landet. 

Anonymkode: 4a84e...483

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde kjeftet, tatt fra ham spaden, tatt ham hardt i armen og sagt: "Det der gjør du faen ikke igjen". Det handler også om å sette et eksempel for min egen sønn om at man ikke godtar alt, eller at kosemosesnakk er riktig respons ved regelrett vold.

Anonymkode: 95064...d1b

Wow, da er jeg glad det ikke var deg som møtte det barnet! 
Nei, man skal ikke lære eget barn å godta alt, men her er det også snakk om et lite BARN! Og som jeg får inntrykk av utfra innlegget ikke får oppfølgingen han burde. Verken på hjemmebane eller i bhg. «En ansatt som så hva som skjedde».. Om det er fare for utagering som dette skulle barnet hatt en egen voksenperson på seg hele tiden. I tillegg hadde foreldrene stilt best ved å informere foreldregruppa om utfordringene til sønnen. (I vår bhg har vi blitt det av forelder på foreldremøte, så vi er obs, selv om jeg aldri har opplevd noen dumme situasjoner med dette barnet. Og batnet har en egen voksenperson ved seg hele tiden, men da diskré/på en måta som passer godt inn i miljøet.) Dessverre kan det jo og virke som gutten er utsatt for (omsorgssvikt) hjemmefra. Kan ha forståelse for om dette er tungt for foreldrene, men situasjoner som blir beskrevet her fra 17. mai, hvor jeg forstår det slik at mor/forelder ikke grep inn i det hele tatt, er ikke greit! 

 

Anonymkode: 893ea...d3a

[AnonymBruker]

Den er vanskelig den der. Opplevde det samme med min sønn da han gikk i barnehage. Det er selvfølgelig vondt også for barnet som er utagerende og som ikke klarer ha normale vennskap. De tilfellene hvor dette skyldes foreldrenes manglende oppfølging er rett og slett nitrist. De ødelegger for barnet sitt. Her var det også vold og mye stygg oppførsel. Jeg mistenker diagnose, men barnet hadde ingen spesiell oppfølging i barnehagen (burde hatt)! Vi hadde besøk av barnet en gang, og da han skulle kjøres hjem etterpå stakk han av. Eksmannen min måtte løpe etter og få han inn i bilen og da slo barnet han rett i ansiktet med knyttneven. Jeg var vitne til at barnet engang gjorde det samme med bestefaren sin som skulle gi barnet en klem, og det er jo rett og slett grenseoverskridende oppførsel. Lurer på hvordan det har gått med dette barnet på skolen.. (vi har flyttet). Det ble ikke fler besøk hos oss, men guttene lekte et par ganger sammen hos far til gutten, som vi visste var veldig på til å følge opp. Moren var stikk motsatt, totalt tafatt og irettesettelse var et fremmedord. Selv da gutten gikk løs på min gutt i garderoben trøstet hun SIN gutt, stakkars ble du veldig sint nå osv.. 

Jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke oppmuntret vennskapet noe videre, for det ble aldri noen bedring og jeg sa nei til mer besøk hos oss. Jeg snakket med min sønn om å ikke ekskludere i lek eller lignende, men at han kunne trekke seg unna om barnet ikke var noe grei med han og kontakte en voksen. 

Anonymkode: 39a92...e0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Den er vanskelig den der. Opplevde det samme med min sønn da han gikk i barnehage. Det er selvfølgelig vondt også for barnet som er utagerende og som ikke klarer ha normale vennskap. De tilfellene hvor dette skyldes foreldrenes manglende oppfølging er rett og slett nitrist. De ødelegger for barnet sitt. Her var det også vold og mye stygg oppførsel. Jeg mistenker diagnose, men barnet hadde ingen spesiell oppfølging i barnehagen (burde hatt)! Vi hadde besøk av barnet en gang, og da han skulle kjøres hjem etterpå stakk han av. Eksmannen min måtte løpe etter og få han inn i bilen og da slo barnet han rett i ansiktet med knyttneven. Jeg var vitne til at barnet engang gjorde det samme med bestefaren sin som skulle gi barnet en klem, og det er jo rett og slett grenseoverskridende oppførsel. Lurer på hvordan det har gått med dette barnet på skolen.. (vi har flyttet). Det ble ikke fler besøk hos oss, men guttene lekte et par ganger sammen hos far til gutten, som vi visste var veldig på til å følge opp. Moren var stikk motsatt, totalt tafatt og irettesettelse var et fremmedord. Selv da gutten gikk løs på min gutt i garderoben trøstet hun SIN gutt, stakkars ble du veldig sint nå osv.. 

Jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke oppmuntret vennskapet noe videre, for det ble aldri noen bedring og jeg sa nei til mer besøk hos oss. Jeg snakket med min sønn om å ikke ekskludere i lek eller lignende, men at han kunne trekke seg unna om barnet ikke var noe grei med han og kontakte en voksen. 

Anonymkode: 39a92...e0e

Kan legge til at dette er oppførsel allerede på småbarnsavdeling. Barnet kunne dytte og slå helt uprovosert og jeg synes egentlig det er veldig spesielt at det ikke var noe ekstra ressurser I bilde. Kan jo lure på om foreldrene (mor) kanskje har motsatt seg dette.. 

Anonymkode: 39a92...e0e

[Ulven]

Jeg setter meg ned, holder lett, men fast rundt overarmene på barnet og forteller at slikt ikke er lov. Hvis barnet ikke klarer å se på meg, fortsetter jeg å holde samt prate. Jeg er ikke hard i stemmen, men en passe mellomting av streng og alvorlig.

Jeg har til gode å oppleve at barna ikke klarer å se meg i øynene til slutt og at vi sammen finner en god løsning.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Wow, da er jeg glad det ikke var deg som møtte det barnet! 
Nei, man skal ikke lære eget barn å godta alt, men her er det også snakk om et lite BARN! 

Min sønn er også bare et lite barn. Og han skal selvsagt få slippe å se sin egen far bli dominert av en voldelig toåring. Og han skal heller ikke lære at det er greit for ham å bli dersom han oppfører seg sånn mot ham også.

Anonymkode: 95064...d1b

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (14 minutter siden):

Hva med å ta en ærlig prat med foreldrene?

Denne Jens er neppe slem, men har nok ganske uttalte atferdsutfordringer i form av diagnose og/eller eventuell omsorgssvikt. 

Gi også beskjed til barnehagen. 
 

Jeg tenker det er viktig å snakke med ditt eget barn og forklare hvorfor det kan bli vanskelig å ha «Jens» mye og lenge på besøk.

Si at han har vanskelig for å kontrollere veldig sterke følelser, og at det blir feil at din sønn skal få kommentarer/fysisk reaksjon hele tiden. Det blir det ikke et godt vennskap av, for da føler man seg usikker.

Jens er jo ikke slem, men han får åpenbart ingen oppfølging. 
 

Ellers hadde jeg tenkt litt på flyttemuligheter - om det også i skolealder er veldig begrenset utvalg så blir jo ikke dette supre oppvekstvilkår. 

Jeg vet ikke hva jeg skal si til foreldrene eller om det i det hele tatt er noe poeng i å snakke med dem. Dette har som sagt pågått i over fem år, jeg vet barnehagen har jobbet tett med dem og jeg har snakket mye med spes.ped angående problemet og hennes råd er å bare fortsette å lære sønnen min å sette grenser, noe vi gjør og han har blitt mye flinkere til å stå opp for seg selv. I en periode ga han tilbake med samme mynt og mer til, men nå har han lært at det er bedre å bruke ord og går i fra kompisen hvis det blir ille. Fortsatt forbedringspotensiale der 😅 Vi hadde en 9a-sak etter en mer alvorlig hendelse med gutten involvert, så foreldrene er klar over at gutten deres er voldelig mot sønnen min. Det så jo moren flere ganger på 17. mai også, uten at hun grep inn 😕 Jeg er redd for at foreldrene sliter å håndtere ham selv og skammer seg. De har det sikkert veldig vanskelig og jeg føler med dem.

Jeg har hatt den samtalen du nevner med sønnen min og han forstår, til en viss grad. Det er vanskelig for ham å akseptere det. Sønnen min er veldig snill og ser det gode i alle, og velger selvfølgelig å holde fast i de gode tingene med kompisen sin. En fantastisk egenskap, men han glemmer selvverd, og det er nettopp derfor dette er så vanskelig når han ikke har flere venner. Han vil jo heller leke med Jens og bli banka enn å ikke ha noen å leke med.

Vi får gjøre alvor i flytteplanene våres. Lurer bare på hva vi kan gjøre i mellomtiden. Bare la det stå til og håpe på det beste? Vi kan jo prøve å ha ham på besøk en dag. Kanskje er han lettere å snakke til hvis han er hjemme hos oss? 

Anonymkode: a3eb1...de0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min sønn er også bare et lite barn. Og han skal selvsagt få slippe å se sin egen far bli dominert av en voldelig toåring. Og han skal heller ikke lære at det er greit for ham å bli dersom han oppfører seg sånn mot ham også.

Anonymkode: 95064...d1b

Selvfølgelig. Det jeg reagerte på her var at det ble nevnt kjefte, ta barnet «hardt» i armen, og banne (mens man kjefter) til en 5-åring! Attpå til som kanskje ikke er trygg på personen. Det er jo voldshandlinger tilbake, og det er uansett situasjon ikke greit!!

Anonymkode: 893ea...d3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg hadde kjeftet, tatt fra ham spaden, tatt ham hardt i armen og sagt: "Det der gjør du faen ikke igjen". Det handler også om å sette et eksempel for min egen sønn om at man ikke godtar alt, eller at kosemosesnakk er riktig respons ved regelrett vold.

Anonymkode: 95064...d1b

Du skulle bare visst hvilke gloser som gikk rundt i hodet på meg, og instinktivt hadde jeg lyst til å gjøre og si akkurat det! Men jeg ble helt satt ut, og det føltes feil å gjøre det med en annen unge. Jeg vet jo ikke hvorfor han er sånn. Det kunne gjort vondt verre.

Anonymkode: a3eb1...de0

[AnonymBruker]

Ulven skrev (11 minutter siden):

Jeg setter meg ned, holder lett, men fast rundt overarmene på barnet og forteller at slikt ikke er lov. Hvis barnet ikke klarer å se på meg, fortsetter jeg å holde samt prate. Jeg er ikke hard i stemmen, men en passe mellomting av streng og alvorlig.

Jeg har til gode å oppleve at barna ikke klarer å se meg i øynene til slutt og at vi sammen finner en god løsning.

Prøvde det på 17. mai, det var da moren min ble spytta mot, bare flaks at han ikke traff. Jeg måtte holde ham fast da han skulle til å tømme ut slushen (som vi måtte kjøpe til han) i fanget på sønnen min. Jeg måtte bare gi opp fordi han vred seg unna og kalte meg stygge ting, lo og prøvde å sparke og spytte på meg. 

Jeg har ingen erfaring med å håndtere barn som oppfører seg sånn 😕 Metoden du nevner fungerer 10/10 ganger på mine egne barn, også på sønnen min som kan bli voldsomt sint. Da blir jeg helt rådvill når denne gutten oppfører seg som verst.

Anonymkode: a3eb1...de0

[Gjest theTitanic]

Jeg hadde tatt spaden og sagt at "denne kan ikke du ha når du slår folk med den. " 

Ved å spytte i maten og være ufin mot mine gjester hadde jeg sagt at han måt dra hjem men er velkommen tilbake når han kan oppføre seg ordentlig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Den er vanskelig den der. Opplevde det samme med min sønn da han gikk i barnehage. Det er selvfølgelig vondt også for barnet som er utagerende og som ikke klarer ha normale vennskap. De tilfellene hvor dette skyldes foreldrenes manglende oppfølging er rett og slett nitrist. De ødelegger for barnet sitt. Her var det også vold og mye stygg oppførsel. Jeg mistenker diagnose, men barnet hadde ingen spesiell oppfølging i barnehagen (burde hatt)! Vi hadde besøk av barnet en gang, og da han skulle kjøres hjem etterpå stakk han av. Eksmannen min måtte løpe etter og få han inn i bilen og da slo barnet han rett i ansiktet med knyttneven. Jeg var vitne til at barnet engang gjorde det samme med bestefaren sin som skulle gi barnet en klem, og det er jo rett og slett grenseoverskridende oppførsel. Lurer på hvordan det har gått med dette barnet på skolen.. (vi har flyttet). Det ble ikke fler besøk hos oss, men guttene lekte et par ganger sammen hos far til gutten, som vi visste var veldig på til å følge opp. Moren var stikk motsatt, totalt tafatt og irettesettelse var et fremmedord. Selv da gutten gikk løs på min gutt i garderoben trøstet hun SIN gutt, stakkars ble du veldig sint nå osv.. 

Jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke oppmuntret vennskapet noe videre, for det ble aldri noen bedring og jeg sa nei til mer besøk hos oss. Jeg snakket med min sønn om å ikke ekskludere i lek eller lignende, men at han kunne trekke seg unna om barnet ikke var noe grei med han og kontakte en voksen. 

Anonymkode: 39a92...e0e

Jeg synes fryktelig synd på gutten 😢 Sønnen min er den eneste han leker med i barnehagen. De er skolestartere til høsten og er redd det bare vil eskalere (oppvekstsenter, så disse skolestarterne blir de eneste i klassen). Ønsker ikke at det skal gå mer utover sønnen min og det spørs om det er faktisk er best å flytte.

Trodde det var koselig, trygt og fint å vokse opp i ei lita bygd, men det har helt klart sine ulemper!

Anonymkode: a3eb1...de0

[AnonymBruker]

Når han oppførte seg så ufint mot din familie på 17. mai, som også spanderte på han (og på moren?) måtte det vært lov å si til mor at nå må du og *jens* dra hjem for dette er ikke greit. 

Anonymkode: 5ea46...198

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes fryktelig synd på gutten 😢 Sønnen min er den eneste han leker med i barnehagen. De er skolestartere til høsten og er redd det bare vil eskalere (oppvekstsenter, så disse skolestarterne blir de eneste i klassen). Ønsker ikke at det skal gå mer utover sønnen min og det spørs om det er faktisk er best å flytte.

Trodde det var koselig, trygt og fint å vokse opp i ei lita bygd, men det har helt klart sine ulemper!

Anonymkode: a3eb1...de0

Vurdert å melde bekymring til barnevernet?

[AnonymBruker]

Be om en samtale og snakk med ped.leder på avdelingen, fortell som her og be om råd til hvordan du kan håndtere det. 

Anonymkode: b6006...43f

[svartkatt]

Hadde snakket med barnet, og sagt at det ikke er greit. 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Selvfølgelig. Det jeg reagerte på her var at det ble nevnt kjefte, ta barnet «hardt» i armen, og banne (mens man kjefter) til en 5-åring! Attpå til som kanskje ikke er trygg på personen. Det er jo voldshandlinger tilbake, og det er uansett situasjon ikke greit!!

Anonymkode: 893ea...d3a

Å bli holdt hardt i armen, kjeftet på og bannet til er en helt naturlig mellommenneskelig respons på noe såpass alvorlig som å slå noen med en spade. Allerede der har jeg tilpasset responsen til at det er en femåring det er snakk om. 

Jeg er så fullstendig imot det her med at vi bare skal gi barna unaturlig diplomatiske responser hele tiden. De lærer ikke reelle sosiale koder på den måten. Det er ikke sånn verden kommer til å møte dem i fremtiden.

Ja, det meste kan man snakke om og forklare. Og som regel holder det å bare være "streng". Men noen ganger - som ved vold - er det helt innafor å bli forbanna, og å snakke og oppføre som at man virkelig er forbanna. Det er en helt naturlig og forventet respons på noe sånt som å bli slått med en spade. 

Den ungen der er sannsynligvis sånn som den er fordi den aldri har fått en naturlig, forventet respons på noe som helst fra foreldrene sine.

Anonymkode: 95064...d1b