Når både jeg og samboer kommer fra familier hvor vi ikke er vant til å snakke om følelser/si unnskyld.

[AnonymBruker]

Både jeg og min samboer kommer fra familier hvor ingen av oss har vært vant til dette. Jeg og samboer kan diskutere og bli sure på hverandre, men så lar vi det bare «gå over», istedenfor å prate om det/si unnskyld. Er som regel bare småting og ingenting stort/alvorlig, men uansett.

Føler det i andre familier er så vanlig å snakke om ting, og at det er en stor ulempe at hverken jeg eller samboer er vant til dette, særlig nå som vi har et lite barn sammen. 

Hvordan er det hjemme hos dere? Barnet er bare knapt 2 år enda, men jeg er bevisst på dette og sier unnskyld til han om jeg har gjort noe galt. Prøver å snakke om følelser osv. Men av en eller annen grunn ikke foran samboer, da dette føles fryktelig rart/unaturlig. Jeg er så dårlig på dette fra før, og føler det blir vanskeligere om jeg skal ha «tilskuere» når jeg øver meg.

Har dog snakket med samboer om at det er viktig å si unnskyld til barnet om man tråkker over en grense, men vet ikke hvor mye han praktiserer dette.

Hvordan er det hjemme hos dere? Andre som ikke er så flinke til dette?

Anonymkode: 8d50f...27c

[AnonymBruker]

Oi, litt rotete innlegg og dobbelt opp av spørsmål. Gikk litt fort her 🙈 Ts

Anonymkode: 8d50f...27c

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med foreldre som dere, vil bare si at det er bra du vil endre på det og åpne deg mer opp. Kanskje du kan finne noen å snakke med så du lettere kan lære å sette ord på følelser og tanker? Mine foreldre gjorde ikke det, jeg har en dårlig fortid og 12 i terapi bak meg for å klare det. 

Anonymkode: 10538...d8c

[billie833111]

Mannen her vokste opp på samme måte, med foreldre som ikke visste hvordan følelser skulle håndteres, snakkes om, eller hvordan reparere sårede følelser. Det har skapt enormt med trøbbel for han uten at han har visst hvor det stammet fra før nærmere førti år gammel. Og det har krevd et par år med terapi før de har klart å jobbe seg gjennom det, men før han begynte i terapi var det masse alkohol og misbruk av dop samt sexavhebgighet. 

Når vi ikke lærer å få utløp for vonde følelser, så vil disse hope seg opp inni oss. Mange tyr da til utløp på andre måter som enten gjennom mat, sex, rus, trening osv. Følelsesregulering og følelsesidentifisering samt reparering er blant det aller viktigste vi kan lære våre barn for å gi dem en god sjanse for sunne relasjoner senere i livet, både med seg selv og med andre. 

Det er fantastisk at du ser hva som må endres og at du søker løsninger! Har du vurdert om det kanskje er en idé å gå til familievernkontoret for hjelp til dette?