Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei.

Vi er i en veldig vond situasjon, hvor vi er blitt uplanlagt gravid med nr. 3. Eldste er snart 10 år, og yngste snart 6 år. Vi føler oss egentlig ferdig med småbarnsperioden. Min samboer er 100% sikker på at han ikke ønsker dette, jeg er veldig i tvil. Har time til abort neste uke.

Noen som har fått en attpåklatt, evnt har vært i lignende situasjon, og vil komme med litt innspill? 
 

Håper alle vil holde seg for gode for kvasse og stygge kommentarer da dette er vondt nok fra før. 

Anonymkode: 735a2...34c

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Fikk en uventet attpåklatt da de største var ca 8 og 10. Attpåklatten er 3 år nå, og har vist seg å bli et positivt tilskudd til hele familien 💕 og så var det uventet mye lettere å få baby igjen når de største har blitt så stor at de klarer seg mye selv og kan hjelpe til litt hjemme 😊

Anonymkode: 26446...4c9

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Vi har store barn på 12 og 15 år da vi fant ut at vi ventet en liten igjen, vi er ekstremt glade for at vi valgte å beholde han. Baby er kjærligheten i mitt liv, vi angrer ikke et sekund. Med større barn blir det ikke søskensjalusi heller og de store barna er mye til hjelp. Vi er veldige glade for vår attpåklatt og det er mye lettere med småbarn nå enn før, og jeg har fått en energi tilbake jeg ikke visste jeg hadde. 

Lykke til, uansett hva du lander på ❤️

Anonymkode: d9048...fa3

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Skrevet

Jeg sitter hjemme og ammer en liten baby nå mens storesøsknene på snart 9 og 6 år er på skolen. Jeg har nesten samme aldersforskjell på mine, men til forskjell fra deg er denne attpåklatten veldig ønsket og planlagt. Nå har jeg ikke vært trebarnsmamma særlig lenge, men det er virkelig kjempestor stas for hele familien. Storesøsknene koser og duller med han hver dag og de hjelper faktisk mye til. Ingen sjalusi eller utfordringer, bare glede enn så lenge :) 

Anonymkode: dac4c...33b

  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fikk en uventet attpåklatt da de største var ca 8 og 10. Attpåklatten er 3 år nå, og har vist seg å bli et positivt tilskudd til hele familien 💕 og så var det uventet mye lettere å få baby igjen når de største har blitt så stor at de klarer seg mye selv og kan hjelpe til litt hjemme 😊

Anonymkode: 26446...4c9

Takk for fint svar ❤️ Jeg er ikke i tvil om at det ville vært en fantastisk tilskudd til familien❤️ Det jeg er i tvil om, er om det er ‘verdt’ å trosse samboerens veldig sterke ønske om abort… Jeg synes ikke det er mer riktig at jeg tar en abort jeg ikke ønsker, men jeg synes heller ikke det er riktig å ‘tvinge’ på han et barn han ikke ønsker. Prøver kå finne ut hva som er det mest rette her, og det er jammen ikke lett 😞

Anonymkode: 735a2...34c

  • Hjerte 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Vi har store barn på 12 og 15 år da vi fant ut at vi ventet en liten igjen, vi er ekstremt glade for at vi valgte å beholde han. Baby er kjærligheten i mitt liv, vi angrer ikke et sekund. Med større barn blir det ikke søskensjalusi heller og de store barna er mye til hjelp. Vi er veldige glade for vår attpåklatt og det er mye lettere med småbarn nå enn før, og jeg har fått en energi tilbake jeg ikke visste jeg hadde. 

Lykke til, uansett hva du lander på ❤️

Anonymkode: d9048...fa3

❤️❤️❤️

Anonymkode: 735a2...34c

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for fint svar ❤️ Jeg er ikke i tvil om at det ville vært en fantastisk tilskudd til familien❤️ Det jeg er i tvil om, er om det er ‘verdt’ å trosse samboerens veldig sterke ønske om abort… Jeg synes ikke det er mer riktig at jeg tar en abort jeg ikke ønsker, men jeg synes heller ikke det er riktig å ‘tvinge’ på han et barn han ikke ønsker. Prøver kå finne ut hva som er det mest rette her, og det er jammen ikke lett 😞

Anonymkode: 735a2...34c

Huff vanskelig situasjon, men det er vondt å leve med noe man angrer på også. Han vil nok elske barnet når det først hadde vært her i verden. Det er din kropp, det er evt du skal skal gå igjennom dette psykisk og fysisk. Han har selv skyld i at det ble barn, det er ikke bare din "feil". Hvis du ønsker å beholde, så hadde jeg gått for det. 

Lykke til ❤️

Anonymkode: d9048...fa3

  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Har aldri hørt noen angre på de barna de fikk. Å derimot angre på den du ikke fikk eller valgte bort, er vanligere, og vanskelig å rette på. Er du i det minste tvil om at DU ønsker dette så tar du Ikke abort mener jeg ❤️

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg sitter hjemme og ammer en liten baby nå mens storesøsknene på snart 9 og 6 år er på skolen. Jeg har nesten samme aldersforskjell på mine, men til forskjell fra deg er denne attpåklatten veldig ønsket og planlagt. Nå har jeg ikke vært trebarnsmamma særlig lenge, men det er virkelig kjempestor stas for hele familien. Storesøsknene koser og duller med han hver dag og de hjelper faktisk mye til. Ingen sjalusi eller utfordringer, bare glede enn så lenge :) 

Anonymkode: dac4c...33b

❤️❤️ Storesøsknene her ville eeelsket å fått en lillesøsken. Har heller ikke hatt sjalusi mellom de to, og ser for meg det hvertfall ikke ville vært en utfordring nå nei som du sier. Jeg er ikke i tvil om at det på så mange måter ville vært fantastisk med et tilskudd til familien. Samtidig er samboeren min sååå sikker for sin del at dette ikke er noe han ønsker. Og det er der det er så vanskelig for meg. Er det verdt å få barnet mot hans ønske. Er det verdt de tunge mnd vi da garantert må gjennom.. vi har det så fint slik vi har det nå, er det verdt å ‘ødelegge’ det.. så mye tanker og følelser jeg sliter med å sortere 

Anonymkode: 735a2...34c

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

❤️❤️ Storesøsknene her ville eeelsket å fått en lillesøsken. Har heller ikke hatt sjalusi mellom de to, og ser for meg det hvertfall ikke ville vært en utfordring nå nei som du sier. Jeg er ikke i tvil om at det på så mange måter ville vært fantastisk med et tilskudd til familien. Samtidig er samboeren min sååå sikker for sin del at dette ikke er noe han ønsker. Og det er der det er så vanskelig for meg. Er det verdt å få barnet mot hans ønske. Er det verdt de tunge mnd vi da garantert må gjennom.. vi har det så fint slik vi har det nå, er det verdt å ‘ødelegge’ det.. så mye tanker og følelser jeg sliter med å sortere 

Anonymkode: 735a2...34c

Men altså, spør deg selv en ting. Hvis du tar abort og angrer, hvor fint vil forholdet deres være da? ❤️

Anonymkode: d9048...fa3

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg har ikke vært i denne situasjonen, så har ingen innspill. Men lurer på hva slags prevensjon dere har brukt og hvordan mannen har forholdt seg til evt sterilisering. 

Anonymkode: ddaee...c0e

  • Liker 1
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har ikke vært i denne situasjonen, så har ingen innspill. Men lurer på hva slags prevensjon dere har brukt og hvordan mannen har forholdt seg til evt sterilisering. 

Anonymkode: ddaee...c0e

Håper ikke du tolket dette som et kvasst spørsmål til deg. Har bare hørt om gifte menn som finner på alle slags unnskyldninger eller argumenter for å ikke sterilisere seg. Det er da ikke innafor å be sin kone/samboer å ta abort hvis uhellet er ute. 

Men det er noe dere i fellesskap må finne ut av. Håper på det beste for deg, TS.

Anonymkode: ddaee...c0e

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Skrevet (endret)

Om du tviler, så er du ikke i tvil 💕 Man har situasjoner hvor man rett og slett ikke evner. Da skal man ikke gjennomføre.

Dette høres overkommelig ut, når sjokket er bearbeidet. Håper det løser seg til det beste, og at du lander på en beslutning som føles riktig🤞:klem:

Endret av Tradegy
  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Håper ikke du tolket dette som et kvasst spørsmål til deg. Har bare hørt om gifte menn som finner på alle slags unnskyldninger eller argumenter for å ikke sterilisere seg. Det er da ikke innafor å be sin kone/samboer å ta abort hvis uhellet er ute. 

Men det er noe dere i fellesskap må finne ut av. Håper på det beste for deg, TS.

Anonymkode: ddaee...c0e

Takk for utdypning , fort gjort å ta ting kvast når man er litt overfølsom 🙈 Jeg har gått på p-piller. Samboeren har snakket om å sterilisere seg i lange tider, han har bare ikke fått ut fingeren.. Men han skal nok få det gjort nå i hvertfall😅😅

Anonymkode: 735a2...34c

  • Hjerte 1
Skrevet
Laura80 skrev (2 timer siden):

Har aldri hørt noen angre på de barna de fikk. Å derimot angre på den du ikke fikk eller valgte bort, er vanligere, og vanskelig å rette på. Er du i det minste tvil om at DU ønsker dette så tar du Ikke abort mener jeg ❤️

Er ganske sikker på at vi ikke hadde angret når barnet først hadde vært her, utfordringen ligger mer i veien bort dit. Det vil nok gi store utfordringer for både forholdet og familielivet om han fortsetter å ha så lite lyst til dette, og kanskje får en fødselsdepresjon i tillegg. Om det vil være verdt det.. 

Anonymkode: 735a2...34c

Skrevet
Tradegy skrev (2 timer siden):

Om du tviler, så er du ikke i tvil 💕 Man har situasjoner hvor man rett og slett ikke evner. Da skal man ikke gjennomføre.

Dette høres overkommelig ut, når sjokket er bearbeidet. Håper det løser seg til det beste, og at du lander på en beslutning som føles riktig🤞:klem:

Takk❤️ Jeg er vell egentlig ikke så i tvil hva jeg ønsker.. jeg hadde ikke ville planlagt et barn til, men nå som situasjonen er som den er så føler jeg for å beholde. Det jeg derimot er i tvil om, er om det er verdt det. Overfor min samboer, vårt forhold og familieliv. Jeg er livredd for at dette skal få store negative innvirkninger på oss som en familie, som i at han ikke klarer å knytte seg til barnet, føler avsky (kanskje litt sterkt ordvalg, men kommer ikke på et bedre ord) overfor meg, får fødselsdepresjon el.. 

Anonymkode: 735a2...34c

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men altså, spør deg selv en ting. Hvis du tar abort og angrer, hvor fint vil forholdet deres være da? ❤️

Anonymkode: d9048...fa3

Ja, det er noe med det også. Men tror faren er større motsatt vei.. 

Anonymkode: 735a2...34c

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, det er noe med det også. Men tror faren er større motsatt vei.. 

Anonymkode: 735a2...34c

Det er ikke så sikkert. Det lager store og dype sår i forholdet om du aborterer et ønsket barn, og det valget kan aldri endres og angeren kan plage deg i lang tid og komme mellom deg og partneren som presset deg til det. Det kan det dersom du velger å få barnet og, men det er en annen prosess å bearbeide som dere antakeligvis vil kunne komme bedre ut av enn at du tar abort mot din egentlige vilje. For barnet blir man glad i, og du har ikke sveket partneren din ved å bli bevisst gravid. Det var et uhell med store konsekvenser, og kan tilgis, om så med profesjonell hjelp. Det er fundamentalt ulikt å bli presset på en abort.

  • Liker 1
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Vi fikk en attpåklatt når barna var 7 og 9 år. Nå har det gått 2,5 år og det har gått så utrolig fint. Begge de store ungene synes det var kjempe stas med et nytt søsken, ingen sjalusi. De hjelper til, steller og leker med lillesøster på eget initiativ, noe som bidrar mye til at hverdagsflyten går bra. 

Det er mer travelt med 3 unger, og litt vanskelig i helgene når vi skal finne på noe. Største ungene vil gjerne på ski eller aktiviteter som ikke passer for 2 åringen. Men summa summarum har det vært veldig fint med et barn til 💜

Anonymkode: 96e41...c9d

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Skrevet

Du risikerer å ødelegge en flott familie, er det verdt det? Plutselig sitter du alene med ansvaret for tre barn.

Anonymkode: 76c5d...87d

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...