Det virker som om ingen andre enn meg er forvirret i forhold til hvor de vil bo, stemmer det?

[AnonymBruker]

Hver gang jeg skal flytte så aner jeg ikke hvor jeg har lyst til å bo. I tillegg har jeg kriterier som gjør at jeg ikke har de største valgmulighetene (dyr, økonomi), og kan egentlig ikke vente til det perfekte dukker opp da jeg ikke kan vrake og velge.

Jeg er så forvirret, og føler meg egentlig ikke hjemme noen steder. Her en natt så drømte jeg om hjemstedet mitt der jeg vokste opp, og som jeg aldri likte meg. Men jeg drømte at jeg gråt fordi jeg hadde lyst til å bo der. Det var sol og varmt (Vestlandet), men jeg skulle tilbake til kulda (Innlandet). Jeg aner ikke hva det betyr, men jeg kan ikke flytte over dit uansett nå, det vil koste for mye å komme seg over der, og det er lite å finne også. Så jeg ender nok opp i dalom i Innlandet igjen, med all snøen som jeg ikke liker så godt.
Har også lite tilknytning til Vestlandet, og særlig det hjemstedet. Bortsett fra at min biologiske familie bor der da, men jeg har lite kontakt med dem.

Jeg er bare så forvirret og føler meg så lost. Er jeg den eneste som har det sånn?

Anonymkode: 777e6...288

[AnonymBruker]

HJeg også. Nå bor jeg i blokk å hater det. Jeg vet hva jeg vil ha. En bolig helt for meg selv uten naboer. Men økonomien er ett problem. Jeg er så lei . Heter livet mitt , har ingen venner . Er bare trist å lei. 

Anonymkode: abe8d...d60

[AnonymBruker]

Har det likt, TS. Hater byen jeg bor i, og vil bo på et mindre og roligere sted. Men får ikke med samboer... føler meg stuck, og at jeg må velge mellom å trives eller miste den store kjærligheten.

Anonymkode: 60bb1...e5c

[AnonymBruker]

Men hvorfor bor du i dalom i Innlandet, ts? Er det ikke andre alternativer hvor du kan trives bedre?

Jeg har også en viss forvirring. Jeg slites mellom byen hvor vi er etablert barn i skole og jobber med mening på den ene siden, og et idyllisert bilde av min egen barndomsby hvor vi kunne fått mere plass og mine barn en kopi av min idylliske barndom på den andre siden. Og mens jeg slites, går jo årene.

Anonymkode: c6829...f8f

[AnonymBruker]

Tror mange har det sånn, meg inkludert. Jeg har ikke rot noen steder, og det er kanskje sånn du også har det? Fordelen er at da kan vi dra hvor vi vil  

Når ungene har flyttet ut, leier jeg ut huset et år og drar et annet sted. Kanskje Nord-Norge eller utlandet? Hvorfor må du bo akkurat på Innlandet?

Anonymkode: 9f06b...86b

[AnonymBruker]

Jeg er veldig forvirret. 

Nå bor vi et sted på Østlandet, en liten kjøretur unna der mannen min er fra. Men vi har ikke blitt kjent med noen i byen vi bor, selv om vi har unger, og vi trives egentlig ikke selv om huset er fint nok. Vi kjenner flere i 30-60 minutter kjøretur unna, og det er slitsomt å kjøre ut og avtale møter i en travel hverdag med jobb og unger og alt. Alle vi kjenner på Østlandet bor så spredd fra hverandre.

Så vurderer å flytte til Vestlandet der jeg er fra, til en mindre by der de vi kjenner bor tett og det er lettere å treffes. Men vi har jo jobb her på østlandet så det er jo ikke så lett. Snart skal barna begynne på skolen og da vil man jo helst ikke flytte. Føler meg fanget. 

Anonymkode: 81422...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

HJeg også. Nå bor jeg i blokk å hater det. Jeg vet hva jeg vil ha. En bolig helt for meg selv uten naboer. Men økonomien er ett problem. Jeg er så lei . Heter livet mitt , har ingen venner . Er bare trist å lei. 

Anonymkode: abe8d...d60

Kjenner meg helt igjen.

Anonymkode: 4a097...5aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Men hvorfor bor du i dalom i Innlandet, ts? Er det ikke andre alternativer hvor du kan trives bedre?

Jeg har også en viss forvirring. Jeg slites mellom byen hvor vi er etablert barn i skole og jobber med mening på den ene siden, og et idyllisert bilde av min egen barndomsby hvor vi kunne fått mere plass og mine barn en kopi av min idylliske barndom på den andre siden. Og mens jeg slites, går jo årene.

Anonymkode: c6829...f8f

Fordi jeg er forvirret og redd for å flytte langt fra det kjente kanskje. Jeg vet jo ikke hvor jeg vil trives bedre. Skal jeg til vestlandet er det langt å kjøre bare for å se på noe, og vil jeg bo der? Flytter jeg i en viss radius her jeg allerede er, så har jeg tilgang på verdens beste og billigste bilmekaniker som sier han kan ta betalt av andre enn meg, og som hjelper meg å finne den billigste og beste bruktbilen når jeg må ha ny....så årsaken er vel frykt, dårlig økonomi og forvirring. Sukk. 

Det høres også slitsomt ut å slites slik.

TS

Anonymkode: 777e6...288

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

HJeg også. Nå bor jeg i blokk å hater det. Jeg vet hva jeg vil ha. En bolig helt for meg selv uten naboer. Men økonomien er ett problem. Jeg er så lei . Heter livet mitt , har ingen venner . Er bare trist å lei. 

Anonymkode: abe8d...d60

Da vet du i alle fall hva du vil ha, det er jo en start. TS

Anonymkode: 777e6...288

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Tror mange har det sånn, meg inkludert. Jeg har ikke rot noen steder, og det er kanskje sånn du også har det? Fordelen er at da kan vi dra hvor vi vil  

Når ungene har flyttet ut, leier jeg ut huset et år og drar et annet sted. Kanskje Nord-Norge eller utlandet? Hvorfor må du bo akkurat på Innlandet?

Anonymkode: 9f06b...86b

Ja jeg har det også sånn, har ikke rot noen steder.  Jeg har tre katter og dårlig økonomi, så det er ikke bare bare for meg å finne noe langt unna her. Pluss at jeg ikke klarer å mobilisere energi til å flytte langt når jeg ikke vet hvilket område jeg vil bo i. Og her får jeg billig mat til kattene (privat slakter), og kjenner en bilmekaniker som er en engel og som akkurat nå er grunnen til at jeg kan ha bil. TS

Anonymkode: 777e6...288

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg er veldig forvirret. 

Nå bor vi et sted på Østlandet, en liten kjøretur unna der mannen min er fra. Men vi har ikke blitt kjent med noen i byen vi bor, selv om vi har unger, og vi trives egentlig ikke selv om huset er fint nok. Vi kjenner flere i 30-60 minutter kjøretur unna, og det er slitsomt å kjøre ut og avtale møter i en travel hverdag med jobb og unger og alt. Alle vi kjenner på Østlandet bor så spredd fra hverandre.

Så vurderer å flytte til Vestlandet der jeg er fra, til en mindre by der de vi kjenner bor tett og det er lettere å treffes. Men vi har jo jobb her på østlandet så det er jo ikke så lett. Snart skal barna begynne på skolen og da vil man jo helst ikke flytte. Føler meg fanget. 

Anonymkode: 81422...c1a

Ser dere etter jobber på Vestlandet? Om dere virkelig vil flytte kan dere også sende søknader rundt selv om arbeidsplassen ikke har lyst ut stillinger, eller stikke innom når dere er på tur dit. Man vet aldri. Når dere faktisk vet hva dere vil ha så er det lettere å gjøre noe med det enn når man ikke vet hvor man vil bo i alle fall. TS

Anonymkode: 777e6...288

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja jeg har det også sånn, har ikke rot noen steder.  Jeg har tre katter og dårlig økonomi, så det er ikke bare bare for meg å finne noe langt unna her. Pluss at jeg ikke klarer å mobilisere energi til å flytte langt når jeg ikke vet hvilket område jeg vil bo i. Og her får jeg billig mat til kattene (privat slakter), og kjenner en bilmekaniker som er en engel og som akkurat nå er grunnen til at jeg kan ha bil. TS

Anonymkode: 777e6...288

Høres jo ut som du har mye du vil ha der du bor, hvorfor vil du flytte? Og hvorfor driver du å flytter hele tiden (som det høres ut som)? Sett deg ned og tenk igjennom hva som er viktig for deg ( bo nær jobb/venner/familie/spesiell del av landet/i by/spesiell natur/kan ha dyr,  osv osv .finn ut hva du absolutt ikke vil ha, Skriv opp det som er viktig. Finn ut hvor du vil få  mest av det du vil, og som er et sted du har råd til, 

Anonymkode: b9411...bcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Høres jo ut som du har mye du vil ha der du bor, hvorfor vil du flytte? Og hvorfor driver du å flytter hele tiden (som det høres ut som)? Sett deg ned og tenk igjennom hva som er viktig for deg ( bo nær jobb/venner/familie/spesiell del av landet/i by/spesiell natur/kan ha dyr,  osv osv .finn ut hva du absolutt ikke vil ha, Skriv opp det som er viktig. Finn ut hvor du vil få  mest av det du vil, og som er et sted du har råd til, 

Anonymkode: b9411...bcf

Ja jeg har mye jeg vil ha her, og velger vel derfor å bli.... Men jeg har familie på Vestlandet, og moren min som jeg egentlig aldri har kjent, kommer til å dø en gang, og jeg kommer til å angre på at jeg ikke hadde mer kontakt med henne. Føler også at jeg svikter mine yngre halvsøsken når jeg ikke har mer kontakt med dem. Jeg føler meg også veldig alene uten familie.
Og den drømmen jeg hadde viser jo splittelsen, jeg gråt jo i drømmen. Jeg tror jeg fortrenger en masse følelser som kanskje hadde hjulpet meg å gjøre et bedre valg om jeg lot dem komme til overflaten.

Nå må jeg faktisk flytte fra dette huset, da det skjer ting med eierforhold osv , så det er derfor jeg flytter. Og jeg kan ikke velge å bo akkurat i denne bygda selv om jeg vil det, fordi mulighetene er få når man har dårlig økonomi og katter. Så uansett vil jeg ende opp med å flytte et stykke, kanskje en time, eller tre timer. Og så må jeg finne ut hvor jeg vil bo innenfor den radiusen. Eller jeg kan vente til noe dukker opp akkurat her, men det vet jeg jo ikke om det gjør innen den tiden jeg har da. TS

Anonymkode: 777e6...288

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Ser dere etter jobber på Vestlandet? Om dere virkelig vil flytte kan dere også sende søknader rundt selv om arbeidsplassen ikke har lyst ut stillinger, eller stikke innom når dere er på tur dit. Man vet aldri. Når dere faktisk vet hva dere vil ha så er det lettere å gjøre noe med det enn når man ikke vet hvor man vil bo i alle fall. TS

Anonymkode: 777e6...288

Nei, vi vet jo ikke hva vi vil, det er jo det som er problemet Å skulle flytte med to voksne som trenger ny jobb og to barn som trenger barnehageplass og en haug kjæledyr er ikke så lett. Når man bare er seg selv og dyr er det mye lettere.

Hadde jeg vært enslig hadde jeg flyttet dit jeg hadde familie. Trives du ikke i kalde innland, flytt derfra. Finn et fint sted med utsikt der du kan trives å bare være. Også kan du prøve å reparere forhold med familien hvis det plager deg. 

At du har en bilmekaniker du er fornøyd med og billig kattemat i nærheten er ikke god nok grunn til å bli et sted du mistrives. 

Anonymkode: 81422...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja jeg har mye jeg vil ha her, og velger vel derfor å bli.... Men jeg har familie på Vestlandet, og moren min som jeg egentlig aldri har kjent, kommer til å dø en gang, og jeg kommer til å angre på at jeg ikke hadde mer kontakt med henne. Føler også at jeg svikter mine yngre halvsøsken når jeg ikke har mer kontakt med dem. Jeg føler meg også veldig alene uten familie.
Og den drømmen jeg hadde viser jo splittelsen, jeg gråt jo i drømmen. Jeg tror jeg fortrenger en masse følelser som kanskje hadde hjulpet meg å gjøre et bedre valg om jeg lot dem komme til overflaten.

Nå må jeg faktisk flytte fra dette huset, da det skjer ting med eierforhold osv , så det er derfor jeg flytter. Og jeg kan ikke velge å bo akkurat i denne bygda selv om jeg vil det, fordi mulighetene er få når man har dårlig økonomi og katter. Så uansett vil jeg ende opp med å flytte et stykke, kanskje en time, eller tre timer. Og så må jeg finne ut hvor jeg vil bo innenfor den radiusen. Eller jeg kan vente til noe dukker opp akkurat her, men det vet jeg jo ikke om det gjør innen den tiden jeg har da. TS

Anonymkode: 777e6...288

Bli kjent med din mor. På godt og vondt. Da vil mye falle på plass. 

Anonymkode: 7a300...8d7

[AnonymBruker]

Og dine søsken. 

Anonymkode: 7a300...8d7

[AnonymBruker]

Jeg er lik! Bor i Oslo med samboer i leilighet, men kunne tenke meg hus (aldri bodd i hus!) og da må det bli utenfor byen. Samboeren min har ingen sterke meninger om hvor, så det gir meg ikke noe særlig mer retning. 😛 

Nå har jeg faktisk fått et jobbintervju en halvtimes tid utenfor byen, så skulle jeg få jobbtilbud lurer jeg må om vi flytter dit bare for å prøve. 

Anonymkode: 3a4bf...060

[Tradegy]

Har det likt. Mistrivsel har dominert de siste ti åra. Mange hensyn og færre muligheter. Stedet var ikke selvvalgt i utgangspunktet, det skal sies 🙂

Nå har jeg mulighet til å rokke om, men dèt byr på andre utfordringer. Ikke lett 💔 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.2.2023 den 11.38):

Nei, vi vet jo ikke hva vi vil, det er jo det som er problemet Å skulle flytte med to voksne som trenger ny jobb og to barn som trenger barnehageplass og en haug kjæledyr er ikke så lett. Når man bare er seg selv og dyr er det mye lettere.

Hadde jeg vært enslig hadde jeg flyttet dit jeg hadde familie. Trives du ikke i kalde innland, flytt derfra. Finn et fint sted med utsikt der du kan trives å bare være. Også kan du prøve å reparere forhold med familien hvis det plager deg. 

At du har en bilmekaniker du er fornøyd med og billig kattemat i nærheten er ikke god nok grunn til å bli et sted du mistrives. 

Anonymkode: 81422...c1a

Da har vi samme problem. Jeg vet ikke om jeg vil flytte til Vestlandet, jeg kjenner ikke familien min der så godt, i og med at det er biologisk familie som jeg ikke har vokst opp med, jeg er adoptert. Og det blir mye styr med tre katter, det at jeg må reise over og se på stedet, overnatte, kanskje reise frem og tilbake og se på flere steder osv. Det har jeg ikke råd til heller. Og grunnen til at jeg blir hos mekanikeren er økonomi. Matprisene har gjort et solid innhogg i budsjettet mitt nå, jeg kommer til å måtte betale mer husleie når jeg flytter, jeg ser virkelig ikke hvordan dette skal gå ihop i det hele tatt. TS

Anonymkode: 777e6...288

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.2.2023 den 11.44):

Bli kjent med din mor. På godt og vondt. Da vil mye falle på plass. 

Anonymkode: 7a300...8d7

Hva var det som fikk deg til å si det? TS

Anonymkode: 777e6...288