Jobben til mannen vil sende han på kurs svært ofte og ofte 3-5 dager, vi har nyfødt og to barn til.

[AnonymBruker]

Jobben til mannen ( han er landbruksmekaniker) og de vil sende han på jobb kurs til Polen i 5 dager. Også må han reise dagen før, altså søndag og kommer hjem seint fredag kveld. Dette ble han satt opp på i går og skal reise neste uke. 

Vi har en 2 åring og en nyfødt (4 uker) 2 åringen er sår om dagen og er sjalu pga baby, han våkner x 1-4 gr pr natt og den nyfødte får jo melk ca hver 2 time.  Vi er med andre ord i en innkjøringsperiode for å få litt rutiner og komme meg litt etter fødsel/ks. 

Mannen fikk vite at kurset er neste uke. Jeg personlig er ikke redd for å være alene med 2 små og en litt større. ( har ei som er 11år også, som er flink ti å hjelpe til)

Men for å være ærlig så syns jeg kanskje det passer litt dårlig med en nyfødt i hus, en sjalu 2 åring og svært lite søvn da begge barna våkner en del. Han på 2 har etter vi fikk baby vært mye mer urolig på natten og generelt mer krevende da han er sjalu. Vi jobber hardt for å fordele oppmerksomhet og gjøre det beste ut av situasjonen. 

Kurset kan tas om 3-6 eller 9 mnd.  Selv spurte han meg om lov, noe jeg ga uttrykk for at jeg ikke bestemte. Jeg har ikke lyst å være en slik mor/kone som sier nei til at han skal dra på kurs, men kjente jeg ikke var helt klar for at han skulle være borte "så lenge" allerede nå.  Han føler seg litt presset av jobben, så ba om tid til å tenke på det og diskutere det med meg.  (han heller mot og ikke reise, men igjen jeg vil ikke være kjip) 

Det er satt opp intet mindre enn 6 kurs dette året. Alle i utlandet,  2 i Danmark, 1 i Polen, 2 i Italia, og 1 iTyskland. Når barna blir litt eldre så ska det nok gå veldig bra. 

Er jeg urimelig? Føler meg dum som ikke ønsker at han ska reise i denne krevende perioden, tenker at det vil bli bedre allerede om noen mnd når jeg er kommet meg mer etter fødsel og kommer litt ovenpå. 

Hva tenker dere? Er dette noe jeg bare bør takle, eller er det innafor og si at jobbreiser kan drøyes litt mtp familiesituasjonen? 

Anonymkode: 56b39...820

[AnonymBruker]

Han kan miste mange gode muligheter jobbmessig om han ikke drar. Har dere mulighet til hjelp de periodene det pågår? Fra familie, bruke SFO osv.? Forstår at det er tungt å stå i, men det er jo ikke slik for alltid.

Anonymkode: 636a8...217

[AnonymBruker]

Akkurat det der syntes jeg ikke var så ille. Dette takler dere fint.

Anonymkode: 77113...43f

[AnonymBruker]

Hvordan har det vært før? Siden du nevner det skal gå bra når barna er eldre, antar jeg det er helt vanlig i jobben hans. Så det avhenger av jobben. Selv om dere har fått barn, har han en jobb som må gjøres. I mange tilfeller, ligger det allerede i rollen at man må reise eller ta kurs for å opprettholde rollen sin. Noen jobber krever reising og kursing, helst så fort som mulig. Jeg forstår det er tøft, har full forståelse, men dere må ta et standpunkt hva som er viktig for dere. Hvor godt betalt er jobben? Passer det at han finner noe annet? Jobben kan ikke alltid vente på at barn skal bli eldre og det passer til livssituasjonen. Da må han evt bytte stilling eller finne seg en annen jobb. 

Anonymkode: 8312b...cc2

[AnonymBruker]

Om han så det ikke var bra for meg/totalen ville han funnet en løsning med arbeidsgiver direkte, og fått utsatt dette. Uten å involvere meg. 

Om han så det gikk relativt greit på hjemmebane, og dette var viktig for utvikling/jobb, ville vi pratet godt om fordeler og ulemper, og "rekruttert" familie som kunne vært der denne uka. 

Det er ikke meningen at du skal sitte med denne beslutningen, og føle deg vanskelig og dum. 

Anonymkode: 1eee9...ff1

[AnonymBruker]

Jeg hadde glatt vært «kjip», og jeg er det. Fikk vårt 2 barn nylig og vi var enige om at det neste året så blir det lite reising på mannen. Er det noe veldig viktig så spør vi familie om barnevakt til eldste.

Jeg har gått gravid med alle plagene og sykemeldinger det har medført, ikke kunnet bli med på kurs og konferanser gjennom jobb hverken i svangerskap eller permisjon eller mens barna har ammet, det vil si 2-3 år med «utviklingsstopp» karrieremessig for min del. Var ikke noe problem med første barnet, men da vi ble enige om å gå for én til ble vi enige om premissene og ett av dem var at han skulle være hjemme minst de første 6 mnd (så har han permisjon selv).

Vi er to om å få barn og to om å prioritere familien den første tiden.

Så om jeg hadde vært deg så hadde jeg rett og slett sagt at det å reise bort så lenge nå er uaktuelt og at det må legges en plan for fremtidige reiser dette året.

Skjønner at mannen din føler seg presset på jobb, men her er faktisk arbeidsgiver en skikkelig dust som ikke tar hensyn til familiesituasjonen. Husk at vi alle kan erstattes på jobb, det kan vi ikke hjemme.

 

Anonymkode: 5f4b3...624

[AnonymBruker]

Har ikke personlige erfaringer, men sånn er jo noen jobber. Da jeg var baby (med to jevnaldrende søsken) brakk min mor armen mens far var på jobb i nordsjøen. Da ble vi sendt til mormor, selv om det var noen timer unna. Man finner alltid en løsning. Kanskje har du noen som kan hjelpe deg litt?

Anonymkode: 9821c...c1b

[AnonymBruker]

? Det der hadde jeg bestemt ene og alene. Han spurte «om lov»,jeg ville sagt nei. Han kan dra om 3-6 måneder. 4 uker er altfor kort tid med mindre moren din kan flytte inn de dagene og ta seg av toåringen.

Han har veldig gode grunner til å si nei selv, det burde ikke være vanskelig i det hele tatt. Ikke at « kona sier nei», men HAN har en nyfødt, en toåring igjen kone i barsel hjemme, han kan ikke dra på kurs nå. Og på en ukes varsel?! Nei, dette er et tilbud fra jobben, ikke noe han må.

Anonymkode: 401b3...a3a

[servitrise&suppe]

Hvis kursene kan vente så syns jeg at han kan det nå. En baby på bare fire uker og en krevende 2-åring er mye jobb for deg som akkurat har født. Du trenger både søvn og avlastning nå, og det kan fort bli alvorlig om du ikke får det. Å smelle i veggen er ikke akkurat det beste for hverken deg eller barna, og du kan ta lengre tid å komme til hektene igjen også fordi du ikke får nok krefter til å heale etter en eventuell smell her, ettersom ingenting tilsier at det blir mindre å gjøre med småbarna med det første. Tror du må si det til mannen din hvis du da ikke kunne fått god hjelp fra noen andre rundt dere. 

[AnonymBruker]

Hadde mannen din vært alene hjemme med en nyfødt, en toåring og en elleveåring, mens du reiste på jobbkurs?

Kvinner er kvinner verst. Hvorfor skal kvinner måtte tåle alt, og stå i så masse tungt alene? 

 

Anonymkode: 5b839...ee8

[AnonymBruker]

Han må ikke dra akkurat nå. Det er lenge til pensjon så han vil rekke alle kurs i tiårene som kommer. Om dere ikke kan finne løsning for familiesituasjon,så reiser han ikke pp kurs. Det er sånn det er å ha familie. Du har ofret så mye allerede: karriere, kurs, inntekt, kropp, sjel, alt i 2 år. Det går an å gå glipp av et eller annet kurs for ham. 

Vi er i lignende situasjon da min mann har 3 reiser frem til mai. Vi har 3 noe eldre barn og jegvkan jo kombinere med jobb. Men jeg har vakt den dagen disse folka kommer så får han reise med dem dagen etter fordi virkelig virkelig det er ingen som kan være med barna den natta.

Anonymkode: 84b3d...b2e

[AnonymBruker]

Hade latt han dra.  Dere får fort igjen nytten av kursene i økt inntekt pga økt kompetanse. 

Anonymkode: fe196...70d

[Epictetus]

Vi har det veldig bra her i Norge. Vi har gode jobber, ingen fattigdom å snakke om, super samfunnsinfrastruktur.

Ingen barn som sitter 14 timer ved symaskinen. Ingen byer hvor halvparten av mennene går rundt med krigsamputerte lemmer.

Det kan være fort gjort å glemme at vi som individer og familier har et særskilt ansvar for å sørge for oss selv. Av og til må man brette opp ermene og ha det travelt i perioder.

 

[AnonymBruker]

Det gjorde eksmannen min også og fant seg ei ung polsk "kjæreste" der....

Anonymkode: 53d1e...ed7

[Pippi Lotta]

Du er ikke kjip om du prioriterer barna over jobben hans! Når han spør deg er det helt innafor å svare som du vill 🙂 

[AnonymBruker]

Er vi kvinner mye mer svakere i dagens samfunn enn på 80-90tallet??

 

Faren min og endel andre Fedre dro til sjøen/offshore når vi var babyer/små, og mine tanter og mine venners mammaer klarte seg helt fint på den tiden..

Noe må ha skjedd med samfunnet siden dengang.

Anonymkode: 2fa41...f36

[AnonymBruker]

Epictetus skrev (17 minutter siden):

Vi har det veldig bra her i Norge. Vi har gode jobber, ingen fattigdom å snakke om, super samfunnsinfrastruktur.

Ingen barn som sitter 14 timer ved symaskinen. Ingen byer hvor halvparten av mennene går rundt med krigsamputerte lemmer.

Det kan være fort gjort å glemme at vi som individer og familier har et særskilt ansvar for å sørge for oss selv. Av og til må man brette opp ermene og ha det travelt i perioder.

 

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er vi kvinner mye mer svakere i dagens samfunn enn på 80-90tallet??

 

Faren min og endel andre Fedre dro til sjøen/offshore når vi var babyer/små, og mine tanter og mine venners mammaer klarte seg helt fint på den tiden..

Noe må ha skjedd med samfunnet siden dengang.

Anonymkode: 2fa41...f36

 

At noen har det, eller har hatt det verre, er et håpløst argument.

Da kan dere bruke resten av dagen her og bidra i enhver tråd som dukker opp, og dele om folk som blir lemlestet i krig, har mistet barn, og verre. 

Om han enkelt kan bli hjemme og heller ta dette kurset om noen måneder, og da TS med barn får en mye bedre uke enn om han drar, så ser jeg virkelig ingen grunn til at de ikke kan løse det slik bare fordi at oldefaren til TS var på sjøen et år i strekk. 

Anonymkode: 1eee9...ff1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er vi kvinner mye mer svakere i dagens samfunn enn på 80-90tallet??

 

Faren min og endel andre Fedre dro til sjøen/offshore når vi var babyer/små, og mine tanter og mine venners mammaer klarte seg helt fint på den tiden..

Noe må ha skjedd med samfunnet siden dengang.

Anonymkode: 2fa41...f36

Ja, noe har jo skjedd med samfunnet. Tidligere var det faktisk «en landsby» som oppdro barna - nå skal hver familie klare seg selv, virker det som. I tillegg vet vi bedre hvordan unger fungerer, og hva de trenger. Tror de færreste nå ville ignorert, kjeftet eller sendt 2-åringen på rommet fordi han var «vanskelig» når man vet det grunnes søskensjalusi/behov for også å bli sett.

Anonymkode: 2a03d...897

[AnonymBruker]

Min mann jobber på sjøen og jeg kan ikke bare si: nei, de får finne seg en annen til å styre båten. Vi har trossalt en baby å ta vare på. 

 

Med all den hjelpen som vi har i sag, kontra tidligere, så burde det være null problem med å få ting til å gå i hop

Anonymkode: 2fa41...f36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er vi kvinner mye mer svakere i dagens samfunn enn på 80-90tallet??

 

Faren min og endel andre Fedre dro til sjøen/offshore når vi var babyer/små, og mine tanter og mine venners mammaer klarte seg helt fint på den tiden..

Noe må ha skjedd med samfunnet siden dengang.

Anonymkode: 2fa41...f36

Min far jobbet på sjøen, mormor bodde i kårleilighet i samme hus som oss. Det var dermed alltid minst to voksne tilgjengelig - og ofte tre. 

Så er det forskjell på å ha fast jobb på sjø/offshore - en jobb må man jo nesten ha - og det å reise bort på et kurs som kan tas på flere tidspunkt i løpet av de nærmeste 12 mnd akkurat i den mest hektiske nyfødtperioden når man også har en småsjalu toåring.

Anonymkode: 3f851...a64