Føler ekteskapet begynner å gå mot slutten.

[AnonymBruker]

Hei 

jeg og mannen har vært gift i 2år og vi har en liten sønn på 6 mnd. Jeg føler han har mistet helt interesse for meg. Jeg vil bare dele at vår sønn sover tungt og gjerne sover han 5-6 timer når han så våkner etter de timene gråter han ikke, han våkner bare for å få melk også sovner han igjen. 
 

Helt siden jeg ble gravid så har han vært helt fjern, kun prioritert seg selv, dratt ut med kompiser, dratt på fester osv osv. jeg har ikke hatt noe problem med at han lever og har det gøy. Men når jeg var gravid følte jeg meg ganske ensom selvom jeg hadde folk rundt meg, men jeg tror ensomheten kom av at han ikke var der. Han jobber 10.00-19.00 hver eneste dag (ikke søndag) og det er også greit, men når han kom hjem så var det rett i dusjen, sitte på sofaen også spise litt kveldsmat også var det rett til sengs. jeg la meg samtidig som han selvom jeg kunne ligge i senga til 04.00 bare i håp om at kanskje han legger armen rundt meg i natt. Det var heller ingen intimitet i bilde. Ingen sex siden han ikke følte det var trygt. Men fikk jo heller ikke noe annet form for kos heller. 

Når jeg hadde en mnd igjen av fødselen så hadde jeg fått nok. Jeg hadde i 3 mnd før fødsel bedt han om å sette av en dag der vi kunne prate litt. Den dagen kom aldri, selvom vi feks sa «fredag etter jobb skal vi prate» så dukket det plutselig opp noe som han skulle gjøre. tilslutt så var jeg så lei meg at jeg sa akkurat hvordan jeg følte det. Da svarer han meg med  «du har rett, jeg skal endre på det. Jeg kan ikke bare si at jeg skal gjøre det ene og det andre, men Jeg skal bevise at jeg blir bedre». 

alt var fint i to dager👍🏼 Så var vi på samme sted igjen, men denne gangen så begynte han å sove på sofaen. 
 

ja, så kom minste mann til verden. 
Han kom til verden 19.50 og mannen måtte ut av sykehuset senest 21.00. ( besøkstid) 

de tre dagene jeg lå på barsel så kom han rundt 14-16.00 tiden. Besøkstid er åpen fra 08.00. Jeg husker at jeg ringte han den ene dagen rundt kl 10.30 og sa «jeg har så utrolig vondt, han bare gråter og vi har vært våken i hele natt. Kan du pliss komme å avlaste meg). Jeg ringte 10.30 han kom 15.30 vi bor 10 min unna sykehuset. Når han han kom så sa jeg bare «Der er du». Responsen hans var «du må jo forstå at jeg også trenger søvn og at jeg også er sliten. 

dagen vi skulle hjem igjen var samme dagen som han begynte på jobb igjen. Så jeg ble hentet av min pappa. 
 

som vanlig kommer han hjem 19.00 fra jobb holder baby i 10 min gir han tilbake til meg. Han dusjer, spiser kveldsmat og legger seg til å sove i sin kjære sofa og sånn har det vært siden. 

Får liksom ikke avlasting på noen punkter. 
avlaster ikke meg med barnet, gjør heller ikke husarbeid, han kan plutselig en søndag bestemme seg for å lage mat, men da har han gjerne invitert noen over til oss. 
 

Når jeg prater til han eller skal fortelle han noe så hører han ikke hva jeg sier siden han bare fokuserer på mobilen eller filmen han ser på. Etter jeg har prøvd to ganger å få hans opperksomhet så gidder jeg ikke å prøve igjen så kan han plutselig si «hva sa du?» så sier jeg bare «nei det var ingenting» og da blir han sur? «Du ser jo at jeg driver på med noe, jeg kan ikke gjøre to ting om gangen) 
 
Synes dere jeg overreagerer eller hva tenker dere om dette? 
beklager lang tekst. 

 

Anonymkode: 2d576...aa0

[AnonymBruker]

Hva jobber han med siden han har så pussige arbeidstider? Tjener han mye siden han jobber 9 timer 6 dager i uka? Kan dere bruke noe av pengene på å leie vaskehjelp og få mat levert? Det er nok reelt at han er sliten, det han jobber tilsvarer jo 54 timer i uka. Kan han jobbe mindre? 

En del menn går i forsørgerfella. De kan ha gode intensjoner med å jobbe mye og rette energi mot jobb, og bli veldig forundra når de blir forlatt. 

Anonymkode: eb86f...988

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som at du har bruk for han der.

Jeg foreslår at du fra nå av og heretter bare lager mat til deg selv, rydder opp etter deg selv, vasker bare egne klær og løfter ikke en finger for ham.

Anonymkode: 899b0...373

[AnonymBruker]

Han har ikke fokus på deg, og virker som han mentalt er utkoblet for tiden. Min reaksjon her hadde vært å trekke meg unna ( sikkert ikke riktig men )  og la han «komme tilbake» når han ville. Det er veldig vondt å ha det sånn, men nå trenger dere hverandre som famile, så hadde prøvd å finne en måte å ha det greit på selv. Bruk nettverket ditt med annen familie og venner i denne tiden.

Anonymkode: a10ba...935

[AnonymBruker]

Tror jeg ville forberedt meg på et liv uten han. Dette er ikke snakk om noe depresjon i forbindelse med barnet for hans del, han begynte jo med dette tullet for lenge siden.

Jeg ville ha skrevet et brev der jeg tok opp alt jeg føler. Så ville jeg skrevet at hvis ikke det blir en varig endring så vil du ikke være alenemor mer i denne familien.

Sett krav, og se at det er endring mer enn 2 dager. Og hvis det er noe du reagerer på så skal det settes av tid til å snakke samme dagen.

Samtidig ville jeg forberedt meg. Spart penger, sett etter bolig innenfor mitt budsjett, snakka med foreldre osv. 

Anonymkode: 51098...6ff

[AnonymBruker]

Det høres ut som han har en annen dame på gang, og derfor slutter å ha sex og nærhet med deg der hjemme.

Er enig i at dette ekteskapet går mot slutten. Du kan like gjerne be om skilsmisse, uansett grunn til at han er sånn. 

Anonymkode: 860b8...4df

[servitrise&suppe]

Jeg skjønner ikke poenget med å ha en mann som ikke bryr seg om hverken deg eller babyen. Han er jo ikke tilstede hverken fysisk eller mentalt og gir jo helt f...

Den eneste forskjellen du vil merke om du blir alene med babyen er at du slipper å bli såret av oppførselen hans og å bli behandlet som luft. Jeg syns det er dårlig nok å være ute og feste så mye når du er gravid, for da trenger vi ihvertfall noen som bryr seg litt mer. Og alt har bare blitt verre. Han er rett og slett ingen å ta vare på. 

[vea]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

dagen vi skulle hjem igjen var samme dagen som han begynte på jobb igjen. Så jeg ble hentet av min pappa. 

Anonymkode: 2d576...aa0

Han har da vitterlig rett på 10 dager fri ifm fødsel, her har han meldt deg ut.

[AnonymBruker]

Jeg tror du ville ha fått det mye bedre ved å gå fra han. Virker ikke som han gjør noe annet enn å såre deg med å være dust.

 

 

Anonymkode: 28365...f18

[AnonymBruker]

Du har ikke bruk for en sånn barnslig og egoistisk fyr. Du tar en prat med han og ber han flytte ut eller Du finner det en bolig og flytter ut med baby. 

Anonymkode: 07e4a...d03

[lillevill]

Kjære deg ts. Forstår dette er vanskelig. Mannen din er ganske selvsentrert. 

du definere byggesteinene som deres forhold er bygget på? Respekt, omsorg, omtanke, feks. Elsker dere hverandre? 

[AnonymBruker]

Hvordan var han før dere fikk barn? 
Er han/dere fra en annen kultur? 

Anonymkode: 03785...87b