Dere som har vært i giftig forhold

[AnonymBruker]

Det har jeg også, heldigvis ferdig med det.

Men lurer på hvorfor noen sier det ikke er vår feil? Dørene var åpen, vi kunne gå hvis vi ville og sluppet volden, vi er voksen og kan ta egne valg. Vi valgte å bli i forholdet selvom personen skadet oss.

Er det ikke vår feil da?

Hvis jeg hadde fortalt andre så hadde jeg garantert fått høre:

- «Hvorfor ble du i forholdet da?»

- «Jeg hadde dratt med en gang og ikke finnet meg i det»

-  «Du valgte det selv»

Anonymkode: d54d6...960

[AnonymBruker]

Avhengighet kanskje?

Jeg har blitt i forhold jeg burde avsluttet FORLENGST... men, man må virkelig nå sitt eget bunnpunkt før man klarer det. Dessuten kan man bli litt blind på egen situasjon. Man ser jo lettere i ettertid hvor ille det var.

 

Anonymkode: 87ff4...0fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Avhengighet kanskje?

Jeg har blitt i forhold jeg burde avsluttet FORLENGST... men, man må virkelig nå sitt eget bunnpunkt før man klarer det. Dessuten kan man bli litt blind på egen situasjon. Man ser jo lettere i ettertid hvor ille det var.

 

Anonymkode: 87ff4...0fe

Men er det den som blir utsatt for vold som skal bære skylden av skadene de har fått av det? Fordi de ikke dro  ?

Anonymkode: d54d6...960

[AnonymBruker]

Å elske en person og bli manipulert og mishandlet av samme vedkommende er ikke "bare bare". Ellers hadde det ikke vært et utbredt problem. 

Psykologien bak er sammensatt og vanskelig. 

Anonymkode: 60bf4...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er det ikke vår feil da?

Feil - eller skyld - fører vel kun til skamfølelse. Hva skal jeg med det?

Årsakene til at man blir i et giftig forhold er kompliserte og sammensatte, som det også nevnes over. Jeg mener det er viktig å kjenne til de faktorene som gjør at man blir, analysere dem grundig (gjerne med hjelp, feks i terapi) og dermed redusere risiko for at det skjer igjen. Å grave seg ned i skyld og skam er imidlertid lite konstruktivt. 

Anonymkode: cf1ac...51d

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det vår/min feil. Jeg valgte å stå i den situasjonen selv. Ja det er medavhengighet og umenneskelig vanskelig å gå fra en slik relasjon men likevel ingen andre enn min feil. Jeg valgte å la ett annet menneske tråkke over mine grenser, være ett sted jeg ikke burde vært, la noen mishandle meg psykisk og fysisk. Valgte å ikke ta grep før etter lang tid på «kjærlighet». Alt falt på plass når man slutter å innta offer rollen. 

Anonymkode: 919e4...778

[Bålkaffe]

Psykologien bak dette er komplisert.

Noen blir gjort økonomisk avhengig av mishandlende partner.

Noen blir isolert til den grad at de ikke tror de vil få hjelp fra venner og familie eller tør å ta kontakt, for partner har jo isolert deg og manipulert deg til å tro at familie/venner enten er fæle mot deg(du vil altså oppleve akkurat det samme med de som med partner) eller at de hater deg og derfor ikke vil hjelpe deg.

Noen har blitt så nedbrutt at det å finne seg selv, skjønne at man ikke fortjener den typen behandling, stå opp for seg selv er ekstremt vanskelig.

Noen partnere som mishandler truer med vold, drap, selvdrap, vold mot kjæledyr, familiemedlemmer, barn etc, og tvinger vedkommende til å bli sånn at mishandlende partner ikke gjør alvor ut av truslene.

Man blir så kuet av å være i et sånt forhold, og det hele starter med hvordan partneren bryter ned, manipulerer, tvinger, truer, banker og generelt ødelegger en person og det har absolutt ingen ofre for sånt noe skyld for.

[AnonymBruker]

Det er dessverre ikke så svart/hvitt som det kan virke som. Som flere har nevnt over, så er psykologien bak det ganske så komplisert. Det er mye som foregår i hjernen når man er utsatt for en situasjon; kjemikalier, til og med fysiske endringer av hjerneaktivitet. Det kan bli en viss avhengighet.

Skal jeg være helt ærlig, så tror jeg at det hadde vært enklere for en person å forlate en voldelig relasjon dersom samfunnet var mer mottakelig og forståelsesfull ovenfor de som blir utsatt for noe sånt. Det er mye ‘’generasjonstraumer’’, så det er masse holdninger som har blitt normalisert da det er mange som har opplevd lignende ting i barndommen som blir maskert som oppdragelse. Vi mennesker kan være ekstremt konfliktsky også, så dermed kan vi vike unna hvis det er tegn til vold i nære relasjoner, fordi vi er redde for å blande oss.

Det er mye «Det er alltid to sider av en sak.» og selv om det ofte stemmer, så er det også ofte hvor det ikke gjør det. Jeg forstår godt at folk blir i et voldelig forhold når man ikke blir møtt på en måte hvor folk faktisk stopper og tenker «Oi, det der høres jo faktisk ikke riktig ut.» og strekker ut en hjelpende hånd. Jeg var en av de som ble stående fast altfor lenge, fordi de rundt ikke ville involvere seg, eller prøvde å finne grunner på hvorfor vedkommende som mishandlet meg gjorde det de gjorde. Ofte var det «De har det så vondt selv, derfor gjør dem det.» Høres det kjent ut? I skolegården så fikk jeg ofte høre «Han mobber deg/slår deg fordi han liker deg.»

Og sånn fortsetter det.

Anonymkode: 3290a...bf3

[Bålkaffe]

Bålkaffe skrev (1 time siden):

Psykologien bak dette er komplisert.

Noen blir gjort økonomisk avhengig av mishandlende partner.

Noen blir isolert til den grad at de ikke tror de vil få hjelp fra venner og familie eller tør å ta kontakt, for partner har jo isolert deg og manipulert deg til å tro at familie/venner enten er fæle mot deg(du vil altså oppleve akkurat det samme med de som med partner) eller at de hater deg og derfor ikke vil hjelpe deg.

Noen har blitt så nedbrutt at det å finne seg selv, skjønne at man ikke fortjener den typen behandling, stå opp for seg selv er ekstremt vanskelig.

Noen partnere som mishandler truer med vold, drap, selvdrap, vold mot kjæledyr, familiemedlemmer, barn etc, og tvinger vedkommende til å bli sånn at mishandlende partner ikke gjør alvor ut av truslene.

Man blir så kuet av å være i et sånt forhold, og det hele starter med hvordan partneren bryter ned, manipulerer, tvinger, truer, banker og generelt ødelegger en person og det har absolutt ingen ofre for sånt noe skyld for.

Jeg kan jo også utbrodere litt og si at jeg ble isolert, manipulert, fortalt at venner og familie ikke ville meg vel, var fæle, og hatet meg. Jeg ble trua med vold, drap og trusler om å skade folk rundt meg. Drepe familien min. Jeg ble gjort økonomisk avhengig. Han viste at han kunne gjøre skade ved å gå løs på eiendelene mine og meg, og jeg hadde ikke snev av tvil om at han fort kunne gå etter folk rundt meg heller.

Det er utrolig sterke følelser i sving som påvirker en emosjonelt og psykologisk, og man tør rett og slett ikke å bryte ut i frykt for å bli drept, eller at personen går å dreper andre for å skade deg.

[AnonymBruker]

Jeg har gått fra et psykisk voldelig forhold. Og ingen av mine nære sa noe slikt til meg, heldigvis. Alle ble sjokkert, for han var jo så snill. Nei, ikke med meg. Alle trodde meg heldigvis. 

Jeg prøvde å redde forholdet, og til slutt dro jeg med god samvittighet. Jeg hadde prøvd alt. Han nektet terapi, å snakke med noen, eller å endre noe som helst. 

Jeg dro før jeg ble ødelagt, men jeg har enda mareritt. Nei, det er ikke min feil at han plutselig endret seg etter bryllupetetter 8 år sammen. Nei, du hadde ikke dratt på dagen om det var psykisk vold du ikke innså med en gang. De fleste prøver å få det til å funke, spesielt etter mange år.

Man må derimot innse at du kan ikke endre andre, og om de ikke vil jobbe med forholdet, da er det bare å gå. Dette gjelder for meg psykisk vold. Er det fysisk hadde jeg også dratt på dagen, det hadde vært mye klarere. Men den psykiske kan komme veldig snikende og før du er klar over det rekker det å bli ille.

Anonymkode: a0f3a...28c

[AnonymBruker]

Det er jo på sett å vis vårt valg å bli, men problemet er at dette valget tas på helt feil premisser og uten å ha noe kontroll over ens eget liv!

I mitt tilfelle manipulerte og misledet han meg slik at jeg egentlig hadde mistet helt det indre kompasset som kan fortelle meg om rett og galt, og når jeg blir behandlet ugreit. Magefølelsen, selvfølelsen og selvtilliten var borte.

Så når han snudde om eller oppførte seg som at alt i hele verden er mitt ansvar og min feil, så prøvde jeg iherdig å skulle rette opp i det og endre meg. Jeg kunne jo ikke forlate familielivet uten å ordne opp i rotet jeg laget..

I tillegg var jeg blitt indoktrinert med at ingen andre enn han ville ha noe å gjøre med meg, og at jeg var for svak, dum og latterlig til å kunne klare meg uten ham.

Over tid og med jevnlig manipulering og sosial isolering, blir dette dessverre den sannheten man vet om, hjernevask og gaslighting. 

Realiteten var jo noe helt annet. Og hadde jeg sett det slik det faktisk var, ville valget mitt vært noe helt annet og mer valid. Så nei, det var ikke min feil at jeg tok et helt feil valg om å bli.

Anonymkode: a8de0...5b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det har jeg også, heldigvis ferdig med det.

Men lurer på hvorfor noen sier det ikke er vår feil? Dørene var åpen, vi kunne gå hvis vi ville og sluppet volden, vi er voksen og kan ta egne valg. Vi valgte å bli i forholdet selvom personen skadet oss.

Er det ikke vår feil da?

Hvis jeg hadde fortalt andre så hadde jeg garantert fått høre:

- «Hvorfor ble du i forholdet da?»

- «Jeg hadde dratt med en gang og ikke finnet meg i det»

-  «Du valgte det selv»

Anonymkode: d54d6...960

Hvis jeg slår en annen person, er det min feil. Hvisen annen slår meg, er det den andres feil.

Mekanismene som gjør at mange blir i dårlige forhold er mange - kanskje er nan redd for hva personen gjør om nan bryter ut, kanskje er man så nedbrutt at nan tror dette er hva man fortjener  kanskje har man blitt isolert fra støttepersoner sim venner og familie og kanskje har nan vokst opp med vold og tror at slikt er vanlig.

Da jeg fortalte, var det bare to som sa noe sånt. Hun ene er mindre snart sosialt og sa "Håper du har lært", akkurat som om jeg lette etter en sånn fyr. Den andre var en bitter mannlig venn som syntes det var urettferdig at jeg og andre blir sammen med drittsekker når han var singel (akkurat som jeg visste det da jeg ble sammen med ham, og akkurat som det er veldig snilt å si sånt). Bortsett fra det var det ingen som kom med sånn drittprat. På kg er det dessverre en del sånne da.

Anonymkode: 9d6cc...b66

[AnonymBruker]

Bålkaffe skrev (4 timer siden):

Jeg kan jo også utbrodere litt og si at jeg ble isolert, manipulert, fortalt at venner og familie ikke ville meg vel, var fæle, og hatet meg. Jeg ble trua med vold, drap og trusler om å skade folk rundt meg. Drepe familien min. Jeg ble gjort økonomisk avhengig. Han viste at han kunne gjøre skade ved å gå løs på eiendelene mine og meg, og jeg hadde ikke snev av tvil om at han fort kunne gå etter folk rundt meg heller.

Det er utrolig sterke følelser i sving som påvirker en emosjonelt og psykologisk, og man tør rett og slett ikke å bryte ut i frykt for å bli drept, eller at personen går å dreper andre for å skade deg.

Jeg ble ikke truet med vold eller drap men fikk stadige beskjeder om at han enkelt kunne sørge for at jeg aldri fikk se barna igjen. Ellers opplevde jeg alt det du beskriver. Jeg kom meg ut og etter mange år alene traff jeg en ny mann som behandlet meg bra og da fikk jeg en aha opplevelse rundt det å være i ett sunt forhold.

Anonymkode: 3ccf8...446