Begeret rant, og han taklet det ikke bra

[AnonymBruker]

Jeg har en samboer jeg elsker av hele mitt hjerte. Han er det beste som har skjedd meg og jeg beundrere han på alle mulige måter. Han har som mange av oss en baggasje og sliter med angst, adhd og depresjon. Vi har vært sammen i mange år, og på disse årene så har depresjonen hans vært et gjennomgående tema. Han har blant annet slitt med å finne hobbyer, han har ofte gode ideer om ting han har lyst til å gjøre, men han kommer på en ny ide annen hver dag. Det er ikke en overdrivelse en gang. Han blir like gira på ideen, så undersøker han det nærmere, men så går han bort fra ideen fordi den ikke er bra nok. 
 

I dag har jeg for første gang fortalt han hvordan jeg opplever forholdet vårt. Jeg sa at jeg ofte opplevde den mentale helsa hans som en byrde og at forholdet etter hvert oppleves som jobb. Jeg må bare sette opp en vegg hver gang han snakker om en ny hobby eller om hvor tøft han har det. I begynnelsen var jeg støttende, lyttende og jeg kom med tips. Jeg har foreslått flere ganger at han skal snakke med psykolog, men han har ikke hatt god erfaring med dette tidligere og mener derfor at en psykolog ikke kan hjelpe nå. 
 

Jeg jobber i et yrke hvor jeg møter mange mennesker i løpet av en dag, så jeg må være på, være tålmodig, lytte og prestere. Men jeg føler jeg kommer til en annen jobb når jeg kommer hjem. Og jeg liker ikke den følelsen. 
 

 

Jeg har foreslått parterapi, men det har han sagt nei til. 
 

Har noen av dere vært i en lignende situasjon? Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre/si? Jeg elsker han jo fortsatt, men jeg er bare lei akkurat nå. 

 

Anonymkode: a0742...ebc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har en samboer jeg elsker av hele mitt hjerte. Han er det beste som har skjedd meg og jeg beundrere han på alle mulige måter. Han har som mange av oss en baggasje og sliter med angst, adhd og depresjon. Vi har vært sammen i mange år, og på disse årene så har depresjonen hans vært et gjennomgående tema. Han har blant annet slitt med å finne hobbyer, han har ofte gode ideer om ting han har lyst til å gjøre, men han kommer på en ny ide annen hver dag. Det er ikke en overdrivelse en gang. Han blir like gira på ideen, så undersøker han det nærmere, men så går han bort fra ideen fordi den ikke er bra nok. 
 

I dag har jeg for første gang fortalt han hvordan jeg opplever forholdet vårt. Jeg sa at jeg ofte opplevde den mentale helsa hans som en byrde og at forholdet etter hvert oppleves som jobb. Jeg må bare sette opp en vegg hver gang han snakker om en ny hobby eller om hvor tøft han har det. I begynnelsen var jeg støttende, lyttende og jeg kom med tips. Jeg har foreslått flere ganger at han skal snakke med psykolog, men han har ikke hatt god erfaring med dette tidligere og mener derfor at en psykolog ikke kan hjelpe nå. 
 

Jeg jobber i et yrke hvor jeg møter mange mennesker i løpet av en dag, så jeg må være på, være tålmodig, lytte og prestere. Men jeg føler jeg kommer til en annen jobb når jeg kommer hjem. Og jeg liker ikke den følelsen. 
 

 

Jeg har foreslått parterapi, men det har han sagt nei til. 
 

Har noen av dere vært i en lignende situasjon? Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre/si? Jeg elsker han jo fortsatt, men jeg er bare lei akkurat nå. 

 

Anonymkode: a0742...ebc

Kjøp boka til Jordan Peterson til han - 12 regler for livet. 

Anonymkode: a1465...599

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kjøp boka til Jordan Peterson til han - 12 regler for livet. 

Anonymkode: a1465...599

Å kjøpe boka til en som sprer kvinneundertrykkende holdninger er ikke noe jeg vil anbefale.

Anonymkode: ec694...156

[AnonymBruker]

Jeg var også i et sånt forhold og det tok meg mange år pga dårlig samvittighet å klare å gå, men jeg måtte det. Når jeg kom meg på avstand så angret jeg på hvor mye jeg hadde ofret for han og at jeg ikke hadde gått før, det er ikke ditt ansvar å være støttekontakten hans og å være i forholdet når det ikke er bra for deg. I et forhold skal begge vokse og her er det ingen av dere som vokser. Han kommer ikke til å få ut fingern bare fordi du trygler han om det, han må innse selv at livet kan endres og bedres og ta de stegene og den innsatsen til det selv.

Mitt råd er å gå fra han.

Anonymkode: ec694...156

[AnonymBruker]

Det er litt uklart hvorfor du ser på deg selv som sosialarbeider/støttekontakt bare fordi hans hobby er mer fantasi enn realitet. 

Hvis alt er ved det samme, skjønner jeg heller ikke hvorfor du skal gå aktivt inn og lytte, tipse etc. Dere vet jo begge at dette er rutine. 

Anonymkode: 83218...1de

[AnonymBruker]

En mann som er såpass syk og ikke søker hjelp, han vil trolig ikke bli frisk av seg selv. Det at han kaster bort det meste han har lyst til fordi det likevel ikke er bra nok, det går jo rett inn i de psykiske plagene han har.

Når han ikke vil søke hjelp for egen helse og heller ikke vil være med i terapi for å reparere forholdet...

Da er det ikke noe mer du kan gjøre, ts.

Si at hvis han nekter å gå i behandling og nekter parterapi, da er det ikke mer å hente i forholdet, for da vil dere ikke kunne ha det bra sammen.

Og tar han fremdeles ikke ansvar for egen helse og oppsøker behandling + blir med i parterapi, så gå fra ham. Ikke kast bort livet på en mann som hverken vil hjelpe seg selv eller kjempe for forholdet.

Anonymkode: 1b2ba...1f4

[Hjelpsom]

On 2/9/2023 at 9:57 PM, AnonymBruker said:

Jeg har en samboer jeg elsker av hele mitt hjerte. Han er det beste som har skjedd meg og jeg beundrere han på alle mulige måter. Han har som mange av oss en baggasje og sliter med angst, adhd og depresjon. Vi har vært sammen i mange år, og på disse årene så har depresjonen hans vært et gjennomgående tema. Han har blant annet slitt med å finne hobbyer, han har ofte gode ideer om ting han har lyst til å gjøre, men han kommer på en ny ide annen hver dag. Det er ikke en overdrivelse en gang. Han blir like gira på ideen, så undersøker han det nærmere, men så går han bort fra ideen fordi den ikke er bra nok. 
 

I dag har jeg for første gang fortalt han hvordan jeg opplever forholdet vårt. Jeg sa at jeg ofte opplevde den mentale helsa hans som en byrde og at forholdet etter hvert oppleves som jobb. Jeg må bare sette opp en vegg hver gang han snakker om en ny hobby eller om hvor tøft han har det. I begynnelsen var jeg støttende, lyttende og jeg kom med tips. Jeg har foreslått flere ganger at han skal snakke med psykolog, men han har ikke hatt god erfaring med dette tidligere og mener derfor at en psykolog ikke kan hjelpe nå. 
 

Jeg jobber i et yrke hvor jeg møter mange mennesker i løpet av en dag, så jeg må være på, være tålmodig, lytte og prestere. Men jeg føler jeg kommer til en annen jobb når jeg kommer hjem. Og jeg liker ikke den følelsen. 
 

 

Jeg har foreslått parterapi, men det har han sagt nei til. 
 

Har noen av dere vært i en lignende situasjon? Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre/si? Jeg elsker han jo fortsatt, men jeg er bare lei akkurat nå. 

 

Anonymkode: a0742...ebc

Du har fortalt han hvordan du oppleverer forholdet deres og at du er lei. Du har også sakt at du ønsker han/dere skal ta grep for å få til endringer.

Du elsker han jo fortsatt og da synes jeg at du kanskje skal være hard på at dere skal på parterrapi og eventuelt samtaler hos familieterapaut på Fvk. Tro meg, det kommer ikke til å bli bedre før dere tar grep, det kan jeg si av egen erfaring. For din del så vil veldig sansynlig de kjærlige følelsene gli over til helt andre følelser så nå når du har sluppet katta ut av sekken så må dere handle.

Det finnes også medisiner som demper både angst og mani. Du sier han har depresjoner og adhd. På meg virker det som han er litt Bipolar også. Adhd og bipolar kan være ganske likt. Tenker da på at han finner en ny hobby annenhverdag og så hopper av. Det er veldig likt Mani. 

Er han kranglete? Oppfarende? Lite villig til å inngå kompromiss?

[saltvann]

Bestill time hos familievernkontoret. Be han få henvisning til psykolog. Hvis ikke så kan ikke dette fortsette. Dere kan være i et forhold, men da kan ikke du være den han prater med psyken sin om. Du må sette grenser for deg selv, hvis ikke blir det ingen endring.

Hilsen en med erfaring med dette

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2023 den 21.57):

Jeg har en samboer jeg elsker av hele mitt hjerte. Han er det beste som har skjedd meg og jeg beundrere han på alle mulige måter. Han har som mange av oss en baggasje og sliter med angst, adhd og depresjon. Vi har vært sammen i mange år, og på disse årene så har depresjonen hans vært et gjennomgående tema. Han har blant annet slitt med å finne hobbyer, han har ofte gode ideer om ting han har lyst til å gjøre, men han kommer på en ny ide annen hver dag. Det er ikke en overdrivelse en gang. Han blir like gira på ideen, så undersøker han det nærmere, men så går han bort fra ideen fordi den ikke er bra nok. 
 

I dag har jeg for første gang fortalt han hvordan jeg opplever forholdet vårt. Jeg sa at jeg ofte opplevde den mentale helsa hans som en byrde og at forholdet etter hvert oppleves som jobb. Jeg må bare sette opp en vegg hver gang han snakker om en ny hobby eller om hvor tøft han har det. I begynnelsen var jeg støttende, lyttende og jeg kom med tips. Jeg har foreslått flere ganger at han skal snakke med psykolog, men han har ikke hatt god erfaring med dette tidligere og mener derfor at en psykolog ikke kan hjelpe nå. 
 

Jeg jobber i et yrke hvor jeg møter mange mennesker i løpet av en dag, så jeg må være på, være tålmodig, lytte og prestere. Men jeg føler jeg kommer til en annen jobb når jeg kommer hjem. Og jeg liker ikke den følelsen. 
 

 

Jeg har foreslått parterapi, men det har han sagt nei til. 
 

Har noen av dere vært i en lignende situasjon? Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre/si? Jeg elsker han jo fortsatt, men jeg er bare lei akkurat nå. 

 

Anonymkode: a0742...ebc

Du får sette deg inn I hva adhd er. Den er jo forskjellig fra person til person.  

Dette med nye hobbyer osv er helt vanlig for mange med adhd. Så hvis du vi møte han på halveien , så sett deg inn  adhd. Plukk ut ting du føler passer på han. Også kan dere snakke ut fra det perspektivet. 

Du kan uansett ikke stoppe hobbyvirksomheten. Men de kan ofte føle på at det de gjør ikke er bra nok. Og det er en følse å kunne jobbe med sammen. Har et barn som er akkurat slik. Skal ha ny hobby stadig vekk. Klarer ikke prestere uten å ha alt som er ønskelig for å starte. Mye frustrasjon iht å begynne,  så jeg har endt opp med å kjøpe mer enn jeg har råd til.  

Takler ikke å lære feks av meg,  og en liten filleting ungen ikke finner ut av selv, fører ofte til ny hobby.  På skolen er det enten 5 og 6 i karakter eller stryk.  Så vi jobber nå mye med å godta at ting midt på treet er helt ok det også. 

Tips fra meg, er at han skriver opp ideer han får. Fordi mange ganger er det nok . Regner med at hvis han har fått n ide i hodet, så er den i hodet 100% av tiden, til han får den ut på et vis. Så det å skrive de ned, kan roe huet litt. Evnt burde han prøve medisiner en periode. Da jeg antar han ikke gjør det,  ut fra det du skriver om han. De kan hjelpe han med åha fokus på en ting, og at ikke 100 ideer surrer rundt i hodet på en gang 

Det ligger en veldig god podkast på Spotify,  adhd Norge.  Der får du vite om forskjellige varianter og mye god kunnskap om adhd. Fra folk med adhd selv og noen leger. 

Han er nok ikke helt istand til å bare endre seg. Men dette hyperfouset hans er en form for superkrefter, så dere sammen kan få den superkraften  til å fungere på noe bra. 

For å si det sånn, de ideene hans å ikke få utløp for de. Er omtrent som å holde 100 hester tilbake og i ro. Så det sier seg selv ikke går. Men medisiner kan ta noe. Og skriving skyller litt ut av glasset før det blir fullt.  

Anonymkode: 943ad...4b2

[AnonymBruker]

Du skriver at han ikke taklet det bra når begeret ditt rant over. Og så kom du med en lang avhandling om ADHDen hans og at han ikke ville gå på parterapi. Men ellers ikke et ord om reaksjonen hans.

Jeg tror ikke en parterapeut kan få han til å slutte å ha ADHD-symptomer. Han kan slite seg ut ved å ta seg sammen mens du er hjemme, akkurat som du sliter deg ut fordi du ikke takler ADHDen hans.

Hvis han bare kunne skrudd av ADHDen sin, så hadde han jo gjort det. Det er ingen som har det frivillig. Mange har god hjelp av medisiner, men mange slutter/dropper det pga bivirkninger. Og gjerne orker de ikke en ny prosess med ny medisin som gjerne gir andre bivirkninger.

Kan det hende at dere fungerer bedre som særboere? Eller at du ikke bør være med en som har ADHD? Ser noen skriver at det kan være bipolar pga hobbyene. Men dette er HELT vanlig med ADHD.

Anonymkode: bfd1b...8fd

[Hjelpsom]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Kan det hende at dere fungerer bedre som særboere? Eller at du ikke bør være med en som har ADHD? Ser noen skriver at det kan være bipolar pga hobbyene. Men dette er HELT vanlig med ADHD.

Var jeg som nevnte bipolar. Det er helt vanlig at bipolare blir diagnostert med ADHD i unge alder. Grunnen til at jeg nevner det er at han har depresjoner og samtidig maniske perioder med mange ideer innen hobbyer men fullfører ikke. Det å ikke fullføre prosjekt man starter er et klassisk bipolart trekk. 

Derfor kan det kanskje være lurt om ønskelig å teste lamictal om annen medisin ikke fungerer da den fungerer på å dempe de depresive og maniske toppene uten å gi bivirkninger som likegyldighet og overvekt/undervekt etc. 

[AnonymBruker]

Hjelpsom skrev (På 12.2.2023 den 14.45):

Var jeg som nevnte bipolar. Det er helt vanlig at bipolare blir diagnostert med ADHD i unge alder. Grunnen til at jeg nevner det er at han har depresjoner og samtidig maniske perioder med mange ideer innen hobbyer men fullfører ikke. Det å ikke fullføre prosjekt man starter er et klassisk bipolart trekk. 

Derfor kan det kanskje være lurt om ønskelig å teste lamictal om annen medisin ikke fungerer da den fungerer på å dempe de depresive og maniske toppene uten å gi bivirkninger som likegyldighet og overvekt/undervekt etc. 

Mener du depresjoner samtidig med / på samme tid med maniske perioder? Er det det som kalles "blandet episoder"?

Anonymkode: 17815...c75

[AnonymBruker]

Hvordan gikk dette? Lurer fordi jeg er litt i samme situasjon.

Bare her er det jeg som har adhd og depresjon 

Anonymkode: 3e51c...1ac

[Hjelpsom]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Mener du depresjoner samtidig med / på samme tid med maniske perioder? Er det det som kalles "blandet episoder"?

Anonymkode: 17815...c75

Noen har rapid bp. Altså de kan i perioder bytte veldig raskt imellom Maniske og depresive perioder. Jeg har selv slitt med sånne i blant. Altså kan svinge fra bunn til topp flere ganger i døgnet.
Lamictal fungerer på den måten at den "fjerner" toppene og bunnnene, slik at kurven blir mere flat og stabil.
Vil tro at de på norsk kaller det blandede episoder. Ene øyeblikket manisk og på toppen av verden og i andre øyeblikk i helvetes bølgedal. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2023 den 22.30):

Å kjøpe boka til en som sprer kvinneundertrykkende holdninger er ikke noe jeg vil anbefale.

Anonymkode: ec694...156

Tviler på at du og de 16 andre som har trykket liker har lest boka.

Av en eller annen grunn.

Anonymkode: c6667...0e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2023 den 22.30):

Å kjøpe boka til en som sprer kvinneundertrykkende holdninger er ikke noe jeg vil anbefale.

Anonymkode: ec694...156

Krenka snøfnugg. 

Anonymkode: dcde9...6b9