Barndomstraumer og problemer med grensesetting

[AnonymBruker]

Dere som ble utsatt for mishandling i barndommen enten av fysisk eller psykisk karakter - synes dere det som voksen er vanskelig å stå opp for seg selv?

Jeg klarer å sette grenser i de fleste sammenhenger, men synes det er ekstra vanskelig spesielt i forhold til autoritetspersoner eller mennesker med litt "makt ". Noen ganger går jeg i total frys og greier ikke å si noe imot.

Synes det er så dumt å ha det sånn.. når man vil så gjerne si imot, men ender med å bare føye seg... 

Hvordan går det med dere som har det sånn? Hva med dere som har klart å endre dere? Hvordan klarte dere det?

Anonymkode: a01a5...872

[AnonymBruker]

Jeg har måttet øve masse. Har lest en god del om grensesetting, og gradvis blitt flinkere til å sette grenser. 

Jeg synes det er mye lettere å sette grenser når det gjelder ungene mine, enn mot andre voksne. Men øvingen i sette grenser for ungene, har også gjort meg flinkere til å sette grenser i andre settinger. 

Anonymkode: 1db7e...0d8

[AnonymBruker]

Har du vurdert terapi eller noe?

Anonymkode: 3559b...e6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Dere som ble utsatt for mishandling i barndommen enten av fysisk eller psykisk karakter - synes dere det som voksen er vanskelig å stå opp for seg selv?

Jeg klarer å sette grenser i de fleste sammenhenger, men synes det er ekstra vanskelig spesielt i forhold til autoritetspersoner eller mennesker med litt "makt ". Noen ganger går jeg i total frys og greier ikke å si noe imot.

Synes det er så dumt å ha det sånn.. når man vil så gjerne si imot, men ender med å bare føye seg... 

Hvordan går det med dere som har det sånn? Hva med dere som har klart å endre dere? Hvordan klarte dere det?

Anonymkode: a01a5...872

Jeg har en enormt stor rettferdighetssans og klarer fint å stå opp imot urett, men når det kommer til situasjoner hvor en person kanskje mobber, trakasserer meg så fryser jeg til og klarer ikke si noe særlig. Jeg får angst. 

Anonymkode: 76614...9ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har måttet øve masse. Har lest en god del om grensesetting, og gradvis blitt flinkere til å sette grenser. 

Jeg synes det er mye lettere å sette grenser når det gjelder ungene mine, enn mot andre voksne. Men øvingen i sette grenser for ungene, har også gjort meg flinkere til å sette grenser i andre settinger. 

Anonymkode: 1db7e...0d8

Vet ikke om det er relevant, men jeg har også fått ett barn som er grunnen til at jeg vil så gjerne endre meg. Jeg vil ikke hun skal bli som meg og bli overkjørt og ha det vondt etterpå. Og hvis jeg ikke klarer å endre meg, hva slags forbilde er jeg da? 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har du vurdert terapi eller noe?

Anonymkode: 3559b...e6e

Usikker. Føler jeg bare må ta meg sammen og øve som alle andre.

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har en enormt stor rettferdighetssans og klarer fint å stå opp imot urett, men når det kommer til situasjoner hvor en person kanskje mobber, trakasserer meg så fryser jeg til og klarer ikke si noe særlig. Jeg får angst. 

Anonymkode: 76614...9ba

Samme her. Jeg går i total frys. Blir lammet av angst og bare tillater at andre fortsetter og fortsetter å trakassere meg eller være nedlatende. 

TS

Anonymkode: a01a5...872

[AnonymBruker]

Ja! 
Men jeg har blitt bedre. 
Etter mye øving, samt flere runder med terapi. 
 

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har en enormt stor rettferdighetssans og klarer fint å stå opp imot urett, men når det kommer til situasjoner hvor en person kanskje mobber, trakasserer meg så fryser jeg til og klarer ikke si noe særlig. 

Anonymkode: 76614...9ba

Sier meg enig med denne. Så mye lettere å stå opp for urett mot andre eller mot egne unger, men ikke så lett om det er mot meg.

Anonymkode: 3abeb...fa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Usikker. Føler jeg bare må ta meg sammen og øve som alle andre.

 

Alle andre har ikke vært utsatt for mishandling. 

Anonymkode: 3559b...e6e

[ESFP]

Du må øve som de andre skriver over. Lurt å starte med små grenser, og ha en indre feiring hver gang du tar deg selv i å sette en grense. Jeg har trent veldig på å tåle skyldfølelsen som kommer etter jeg har satt en grense. For hver gang jeg har trent har det blitt enklere. Etter syv års trening har jeg fått en indre ro og selvfølelse  jeg ikke har opplevd tidligere i livet.