I dag klikka jeg på sønnen…

[AnonymBruker]

Kanskje litt dramatisk overskrift, men ja.. Har en sønn på 7 år, diagnostisert med adhd feb22. Er medisinert. Han er så frekk og spydig og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg har fra han var småbarn alltid prøvd å snakke rolig, men bestemt. Sier at jeg ikke liker hvordan han snakker til meg og at det ikke er greit. Forklarer hva det får meg til å føle osv… Men det ender alltid med at jeg må bli høylytt og true med konsekvenser for at han skal reagere. Jeg blir frustrert, lei meg, får dårlig samvittighet… Spurte i dag hvorfor jeg må bli sint for at han skal høre, og da svarer han at det er fordi han blir redd…😭

 

Er det noen som har noen gode råd her inne? Uten å gi meg enda mer dårlig samvittighet…💔

Anonymkode: e812f...479

[AnonymBruker]

Be om hjelp! Det er absolutt ingen skam i det hele tatt. 

Anbefaler å gå på COS-kurs. "How to talk so little kids will listen" er også en veldig bra bok. 

Å forklare hva han får deg til føle, vil jeg ikke anbefale. Han har ikke ansvar for hva du føler. 

Hvordan er det med konsekvenser? Er du flink til å rolig sette grensen, forklare hva konsekvensen blir om den blir brutt (og dette bør da helst være en logisk konsekvens, og ikke ren straff), og så gjennomføre den? 

Anonymkode: 0f36b...4fe

[servitrise&suppe]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje litt dramatisk overskrift, men ja.. Har en sønn på 7 år, diagnostisert med adhd feb22. Er medisinert. Han er så frekk og spydig og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg har fra han var småbarn alltid prøvd å snakke rolig, men bestemt. Sier at jeg ikke liker hvordan han snakker til meg og at det ikke er greit. Forklarer hva det får meg til å føle osv… Men det ender alltid med at jeg må bli høylytt og true med konsekvenser for at han skal reagere. Jeg blir frustrert, lei meg, får dårlig samvittighet… Spurte i dag hvorfor jeg må bli sint for at han skal høre, og da svarer han at det er fordi han blir redd…😭

 

Er det noen som har noen gode råd her inne? Uten å gi meg enda mer dårlig samvittighet…💔

Anonymkode: e812f...479

Barn med ADHD har det ofte med å si ting som er upassende, litt som mennesker med Tourettes. Det er veldig lav impulskontroll og evner til å se konsekvenser. Jeg tror ikke at det er særlig hensiktsmessig å konfrontere dem eller forklare hvordan det blir mottatt i situasjonen, for de klarer mest sannsynlig ikke å ta det innover seg. Snakk heller mer om det i andre settinger hvor dere sitter og snakker, om hvordan mennesker reagerer på ting andre sier, ta ikke opp han personlig. Nå kreves det vel litt å sitte i lengre samtaler med barn med ADHD også 🙂 men rollespill kan fungere. Gi han en rolle med eller uten dukker, figurer osv, mens du tar en annen rolle. Det kan hjelpe fordi han da setter seg mer inn i en annen som situasjon uten at du må forvente full selvinnsikt da. Men det er en trening i å lære ham mer å se andre. Husk at de har lite selvkontroll som så små. Håper du får gode tips og råd i tråden. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Be om hjelp! Det er absolutt ingen skam i det hele tatt. 

Anbefaler å gå på COS-kurs. "How to talk so little kids will listen" er også en veldig bra bok. 

Å forklare hva han får deg til føle, vil jeg ikke anbefale. Han har ikke ansvar for hva du føler. 

Hvordan er det med konsekvenser? Er du flink til å rolig sette grensen, forklare hva konsekvensen blir om den blir brutt (og dette bør da helst være en logisk konsekvens, og ikke ren straff), og så gjennomføre den? 

Anonymkode: 0f36b...4fe

støtter dette. Hilsen mor til gutt på 8,5 med adhd 

Anonymkode: 4b920...2ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Kanskje litt dramatisk overskrift, men ja.. Har en sønn på 7 år, diagnostisert med adhd feb22. Er medisinert. Han er så frekk og spydig og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg har fra han var småbarn alltid prøvd å snakke rolig, men bestemt. Sier at jeg ikke liker hvordan han snakker til meg og at det ikke er greit. Forklarer hva det får meg til å føle osv… Men det ender alltid med at jeg må bli høylytt og true med konsekvenser for at han skal reagere. Jeg blir frustrert, lei meg, får dårlig samvittighet… Spurte i dag hvorfor jeg må bli sint for at han skal høre, og da svarer han at det er fordi han blir redd…😭

 

Er det noen som har noen gode råd her inne? Uten å gi meg enda mer dårlig samvittighet…💔

Anonymkode: e812f...479

Jeg husker den alderen var fryktelig krevende her også (jente med ADHD, nå 11). Jeg måtte bli sint for at hun skulle forstå at jeg mente alvor når jeg satte grenser. Mild og bestemt nådde overhodet ikke inn - og det var så vondt og slitsomt!

Hun sa også at hun ble redd når jeg ble sint, men jeg er usikker på om hun ble reelt redd, eller om hun skvatt og ble litt skremt fordi hun ikke forutså at mors lunte nærmer seg slutt.

Uavhengig av alt, ba jeg alltid om unnskyldning for å ha blitt høylytt/skremt henne når alt var rolig, og vi hadde gode samtaler rundt følelser, forventninger og hvordan vi kunne samarbeide for å ha det godt sammen hjemme. 

Ufint språk og spydigheter overså jeg som regel - her var de et symptom på at hun ikke hadde det helt bra eller trengte noe fra meg. Mye positiv oppmerksomhet gav mer positiv atferd, og nå har vi det temmelig harmonisk her hjemme. 

Mange barn bruker også negativ atferd for å få oppmerksomhet dersom de føler de ikke får nok - og mange barn med ADHD har et større behov for oppmerksomhet enn gjennomsnittet. Deriblant mitt.

Én teknikk som var effektiv for å nå inn/bryte gjennom strømmen av hva-det-nå-var som foregikk i hodet og gjorde henne utilgjengelig, var ett veldig skarpt - nærmest sint - 'hei' eller 'nå' før jeg fortsatte med rolig og bestemt stemme for å kommunisere grenser eller invitere til samtale. F.eks: 'Hei! Nå har du ikke hyggelig stemme og hyggelige ord. Jeg forventer at du snakker hyggelig til meg. Trenger du noe nå? Nei? Men har du lyst til å spille ludo?' Så når jeg hadde fått tonet meg inn og hun hadde fått mamma-ladet litt kunne vi (ofte underveis i et spill) snakke om at andre blir lei seg når man ikke oppfører seg ålreit.

Anonymkode: d3c7f...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Be om hjelp! Det er absolutt ingen skam i det hele tatt. 

Anbefaler å gå på COS-kurs. "How to talk so little kids will listen" er også en veldig bra bok. 

Å forklare hva han får deg til føle, vil jeg ikke anbefale. Han har ikke ansvar for hva du føler. 

Hvordan er det med konsekvenser? Er du flink til å rolig sette grensen, forklare hva konsekvensen blir om den blir brutt (og dette bør da helst være en logisk konsekvens, og ikke ren straff), og så gjennomføre den? 

Anonymkode: 0f36b...4fe

Har gått cos-p og ICDP… Men tålmodigheten får kjørt seg så til de grader, for jeg prøver i det lengste å være pedagogisk… helt til jeg ikke makter mer og begeret har flytt over for lengst… Føler meg så håpløs!! Jeg forklarer konsekvens på forhånd, men sikkert ikke en logisk konsekvens. For det eneste som funker er å kutte spilletid. Nå har jeg sagt at det blir spilling igjen lørdag hvis han snakker fint til meg fram til da, og så langt har det funket gull.

Anonymkode: e812f...479

[AnonymBruker]

servitrise&suppe skrev (6 timer siden):

Barn med ADHD har det ofte med å si ting som er upassende, litt som mennesker med Tourettes. Det er veldig lav impulskontroll og evner til å se konsekvenser. Jeg tror ikke at det er særlig hensiktsmessig å konfrontere dem eller forklare hvordan det blir mottatt i situasjonen, for de klarer mest sannsynlig ikke å ta det innover seg. Snakk heller mer om det i andre settinger hvor dere sitter og snakker, om hvordan mennesker reagerer på ting andre sier, ta ikke opp han personlig. Nå kreves det vel litt å sitte i lengre samtaler med barn med ADHD også 🙂 men rollespill kan fungere. Gi han en rolle med eller uten dukker, figurer osv, mens du tar en annen rolle. Det kan hjelpe fordi han da setter seg mer inn i en annen som situasjon uten at du må forvente full selvinnsikt da. Men det er en trening i å lære ham mer å se andre. Husk at de har lite selvkontroll som så små. Håper du får gode tips og råd i tråden. 

Kunne vært spennede å prøvd rollespill med figurer, kan prøve det med legoen☺️

Anonymkode: e812f...479

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg husker den alderen var fryktelig krevende her også (jente med ADHD, nå 11). Jeg måtte bli sint for at hun skulle forstå at jeg mente alvor når jeg satte grenser. Mild og bestemt nådde overhodet ikke inn - og det var så vondt og slitsomt!

Hun sa også at hun ble redd når jeg ble sint, men jeg er usikker på om hun ble reelt redd, eller om hun skvatt og ble litt skremt fordi hun ikke forutså at mors lunte nærmer seg slutt.

Uavhengig av alt, ba jeg alltid om unnskyldning for å ha blitt høylytt/skremt henne når alt var rolig, og vi hadde gode samtaler rundt følelser, forventninger og hvordan vi kunne samarbeide for å ha det godt sammen hjemme. 

Ufint språk og spydigheter overså jeg som regel - her var de et symptom på at hun ikke hadde det helt bra eller trengte noe fra meg. Mye positiv oppmerksomhet gav mer positiv atferd, og nå har vi det temmelig harmonisk her hjemme. 

Mange barn bruker også negativ atferd for å få oppmerksomhet dersom de føler de ikke får nok - og mange barn med ADHD har et større behov for oppmerksomhet enn gjennomsnittet. Deriblant mitt.

Én teknikk som var effektiv for å nå inn/bryte gjennom strømmen av hva-det-nå-var som foregikk i hodet og gjorde henne utilgjengelig, var ett veldig skarpt - nærmest sint - 'hei' eller 'nå' før jeg fortsatte med rolig og bestemt stemme for å kommunisere grenser eller invitere til samtale. F.eks: 'Hei! Nå har du ikke hyggelig stemme og hyggelige ord. Jeg forventer at du snakker hyggelig til meg. Trenger du noe nå? Nei? Men har du lyst til å spille ludo?' Så når jeg hadde fått tonet meg inn og hun hadde fått mamma-ladet litt kunne vi (ofte underveis i et spill) snakke om at andre blir lei seg når man ikke oppfører seg ålreit.

Anonymkode: d3c7f...9d2

Takk for gode råd, skal ta med meg disse☺️ godt å høre fra flere som har vært/er i samme situasjon!

Anonymkode: e812f...479

[Tradegy]

Jeg tror jeg ville prøvd å bruke bilder. Uten sammenligning forøvrig, så brukte vi ofte bilder til en med autisme. Han manglet språk, men bilder skapte forutsigbarhet. 

Det er lov å klikke, men også lov å si unnskyld

 

[AnonymBruker]

Sier alltid unnskyld for oppførselen min♥️ men føler ikke det er greit uansett 😢

Anonymkode: e812f...479

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2023 den 13.38):

Kanskje litt dramatisk overskrift, men ja.. Har en sønn på 7 år, diagnostisert med adhd feb22. Er medisinert. Han er så frekk og spydig og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg har fra han var småbarn alltid prøvd å snakke rolig, men bestemt. Sier at jeg ikke liker hvordan han snakker til meg og at det ikke er greit. Forklarer hva det får meg til å føle osv… Men det ender alltid med at jeg må bli høylytt og true med konsekvenser for at han skal reagere. Jeg blir frustrert, lei meg, får dårlig samvittighet… Spurte i dag hvorfor jeg må bli sint for at han skal høre, og da svarer han at det er fordi han blir redd…😭

 

Er det noen som har noen gode råd her inne? Uten å gi meg enda mer dårlig samvittighet…💔

Anonymkode: e812f...479

Unngå å rope høyt og bli sint i størst mulig grad. Han ser og tar etter hva du gjør om du blir stresset

Anonymkode: 6d15c...e19

[AnonymBruker]

Lært på kurs at barn med adhd ligger 30% bak sin alder utviklingsmessig , prøv å tenk på det også .

Anonymkode: 3a4d5...8c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.2.2023 den 16.05):

Unngå å rope høyt og bli sint i størst mulig grad. Han ser og tar etter hva du gjør om du blir stresset

Anonymkode: 6d15c...e19

Ja, det er jeg veldig klar over😅 

Anonymkode: e812f...479

[AnonymBruker]

On 2/15/2023 at 4:05 PM, AnonymBruker said:

Unngå å rope høyt og bli sint i størst mulig grad. Han ser og tar etter hva du gjør om du blir stresset

Anonymkode: 6d15c...e19

DETTE!!! Så sykt viktig. Her i huset har ting blitt jevnt værre i alle år. Jeg er stort sett den rolige forelderen som behersker meg, men blir såret og lei meg av alt det ufine som skjer rundt meg. Den andre forelderen har i årevis hatt et voldsomt temperament og er svært lite behersket i hva som blir sagt. Opplagt nok i nå har det i ettertid blitt oppdaget at det skyldes ADHD der også.  Mildt sagt krevende og jeg er ganske sikker på at barnet har større utfordringer med utagering pga dette. Men gjett om jeg har fått mye kjeft og dritt slengt etter meg opp gjennom årene når jeg har prøvd å påpeke det og endre det.

Anonymkode: 4a669...f4e