Sliter med datteren min sin søvn

[AnonymBruker]

Jeg sliter med datteren min. Hun har nettopp fylt seks år og begynner på skolen til høsten. 

Jeg sliter med leggingen og sovingen. For hun virker ikke særlig trøtt om kvelden. Legger jeg henne typ kl 1930/20 bruker hun evigheter på å sovne. Legges hun senere, bruker hun noen ganger mindre tid på å sovne. 

Å få henne opp kl 08 er et mareritt og barnet virker veldig trøtt. Våkner hun av seg selv, sover hun til 09/0930. 

Logikken tilsier jo at jeg bør legge henne kl 1830, men hun er jo ikke trøtt. Og er hun som meg, er hun et kveldsmenneske. 

Hun er aktiv på dagtid, går i barnehagen med aking og skigåing og diverse. Når hun kommer hjem, er det middag og lek og avslapping. Har hun fri går vi gjerne ofte ut og er borte noen timer med enten lekeplass, gåtur, bytur eller på besøk.. 

Jeg begynner å bli bekymret for skolen og jeg skal begynne å måtte ut (jeg er hjemme med lillebror). 

Hvordan kan jeg få henne i seng og hun faktisk skal få nok søvn? Jeg kan ikke fysisk tvinge henne til å sove. 

I hvor lang tid må vi tvinge oss våkne kl 07 for at det skal bli naturlig for henne? 

Anonymkode: 49b02...916

[AnonymBruker]

Min datter både er og var slik, hun er 10 år. Aldri vært spesielt kveldstrøtt, og må vekkes hver morgen i ukedagene. Kan være skikkelig treigstarta til tider, men kommer seg opp. 
 

For hennes del er det frustrerende å bli liggende våken uten å få sove, så hun legger seg 21.15 nå, og sovner da raskt. Nå er hun riktignok noen år eldre, og det er jo naturlig at hun legges senere enn lillebror på 7 år. Men uansett, min erfaring er at desto lengre hun blir liggende å vri seg, desto lengre tid bruker hun på å sovne - ergo mer sliten påfølgende dag. Legges hun litt senere sovner hun raskere, og vi får ei hyggelig stund sammen med henne før leggetid på kvelden. 

Anonymkode: 901e3...327

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg begynner å bli bekymret for skolen og jeg skal begynne å måtte ut (jeg er hjemme med lillebror). 

Hvordan kan jeg få henne i seng og hun faktisk skal få nok søvn? Jeg kan ikke fysisk tvinge henne til å sove. 

I hvor lang tid må vi tvinge oss våkne kl 07 for at det skal bli naturlig for henne? 

Anonymkode: 49b02...916

Har du prøvd samsoving? Legger du deg ved siden av henne til hun sovner? La henne sove i din seng? 

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (6 minutter siden):

Har du prøvd samsoving? Legger du deg ved siden av henne til hun sovner? La henne sove i din seng? 

Det pleier jeg vanligvis å gjøre, men virker som det har motsatt effekt for hun blir mer våken 😅 jeg har veldig lav terskel for å samsove, og ofte er det en god løsning, så ja, funker ofte, men ofte ikke også.. 

Anonymkode: 49b02...916

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Min datter både er og var slik, hun er 10 år. Aldri vært spesielt kveldstrøtt, og må vekkes hver morgen i ukedagene. Kan være skikkelig treigstarta til tider, men kommer seg opp. 
 

For hennes del er det frustrerende å bli liggende våken uten å få sove, så hun legger seg 21.15 nå, og sovner da raskt. Nå er hun riktignok noen år eldre, og det er jo naturlig at hun legges senere enn lillebror på 7 år. Men uansett, min erfaring er at desto lengre hun blir liggende å vri seg, desto lengre tid bruker hun på å sovne - ergo mer sliten påfølgende dag. Legges hun litt senere sovner hun raskere, og vi får ei hyggelig stund sammen med henne før leggetid på kvelden. 

Anonymkode: 901e3...327

Det kan være det her også. Det blir jo mye dødtid og tid til å tenke.. 

Jeg prøver å prioritere tid med henne om kveldene, og det pleier å være kos for da er det bare oss to, men hun må jo legge seg en gang også 😊 men det kan være en ide, takk for tips

Anonymkode: 49b02...916

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det pleier jeg vanligvis å gjøre, men virker som det har motsatt effekt for hun blir mer våken 😅 jeg har veldig lav terskel for å samsove, og ofte er det en god løsning, så ja, funker ofte, men ofte ikke også.. 

Anonymkode: 49b02...916

Hvis dette ikke er fast er det klart at hun blir «oppgiret» om hun får tillatelse til å samsove når hun vet at det ikke er når hun skal ta for gitt. Mitt tips er at du bare avfinner deg med at dere samsover. Meningen er at søvn skal representere noe trygt og godt. Hvis hun vet at hun sover i din seng og der er hun trygg og sånn er det (etter at hun har lært at det ikke er kanskje får hun samsove eller hun må sove i sin seng) - så er min antagelse at hun vil falle mer til ro. Hvis du driver å varierer mellom samsoving og ikke samsoving, kan det nok potensielt gi motsatt effekt hvis hun kanskje først har kjent på indre uro i forhold til at det nærmer seg leggetid også en enorm lettelse (glede) når hun vet at hun får sove hos deg. 

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Min datter både er og var slik, hun er 10 år. Aldri vært spesielt kveldstrøtt, og må vekkes hver morgen i ukedagene. Kan være skikkelig treigstarta til tider, men kommer seg opp. 
 

For hennes del er det frustrerende å bli liggende våken uten å få sove, så hun legger seg 21.15 nå, og sovner da raskt. Nå er hun riktignok noen år eldre, og det er jo naturlig at hun legges senere enn lillebror på 7 år. Men uansett, min erfaring er at desto lengre hun blir liggende å vri seg, desto lengre tid bruker hun på å sovne - ergo mer sliten påfølgende dag. Legges hun litt senere sovner hun raskere, og vi får ei hyggelig stund sammen med henne før leggetid på kvelden. 

Anonymkode: 901e3...327

Jeg er også enig i dette men da er du helt avhengig av at hun faktisk sovner når hun legger seg. For eksempel via at du ligger ved siden av henne til hun sovner. For hvis ikke risikerer du fortere at hun bikker over og blir overtrøtt. 

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (21 minutter siden):

Hvis dette ikke er fast er det klart at hun blir «oppgiret» om hun får tillatelse til å samsove når hun vet at det ikke er når hun skal ta for gitt. Mitt tips er at du bare avfinner deg med at dere samsover. Meningen er at søvn skal representere noe trygt og godt. Hvis hun vet at hun sover i din seng og der er hun trygg og sånn er det (etter at hun har lært at det ikke er kanskje får hun samsove eller hun må sove i sin seng) - så er min antagelse at hun vil falle mer til ro. Hvis du driver å varierer mellom samsoving og ikke samsoving, kan det nok potensielt gi motsatt effekt hvis hun kanskje først har kjent på indre uro i forhold til at det nærmer seg leggetid også en enorm lettelse (glede) når hun vet at hun får sove hos deg. 

Ja du har nok rett i det. Slik det er nå har vi kun ett soverom. Jeg og miste sover i en 120 seng og datteren min i en 90 seng. Jeg pleier å ligge i sengen hennes til hun sovner, men har noen ganger ikke vært behov for det fra hennes side så jeg har bare "grepet muligheten og gått for å rydde" istedet. 

Kan det være en ide å bytte til en stor dobbeltseng istedet? 

(situasjonen er sånn nå, får ikke gjort så mye med det akkurat nå) 

 

Anonymkode: 49b02...916

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja du har nok rett i det. Slik det er nå har vi kun ett soverom. Jeg og miste sover i en 120 seng og datteren min i en 90 seng. Jeg pleier å ligge i sengen hennes til hun sovner, men har noen ganger ikke vært behov for det fra hennes side så jeg har bare "grepet muligheten og gått for å rydde" istedet. 

Kan det være en ide å bytte til en stor dobbeltseng istedet? 

(situasjonen er sånn nå, får ikke gjort så mye med det akkurat nå) 

 

Anonymkode: 49b02...916

Jeg har samsovet med to barn i mange år, og det har gått kjempefint! Hvor stor aldersforskjell er det? (Hvor gammel er minste?) Hos oss har barna vært såpass jevn i alder at i en del år la de seg sammen og sovnet også.  
Jeg var selv urolig som barn, og gjenkjente dette i mine barn: mye drømmer som de husker, minste har en del mareritt. I løpet av natta har jeg erfart at de instinktivt søker seg etter «noen» og det forklarer nok hvorfor de sover urolig/dårlig om de er alene. Mennesker er nok flokkdyr vi også og sover tryggere sammen med noen enn alene. Spesielt som barn. 

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (2 timer siden):

Jeg har samsovet med to barn i mange år, og det har gått kjempefint! Hvor stor aldersforskjell er det? (Hvor gammel er minste?) Hos oss har barna vært såpass jevn i alder at i en del år la de seg sammen og sovnet også.  
Jeg var selv urolig som barn, og gjenkjente dette i mine barn: mye drømmer som de husker, minste har en del mareritt. I løpet av natta har jeg erfart at de instinktivt søker seg etter «noen» og det forklarer nok hvorfor de sover urolig/dårlig om de er alene. Mennesker er nok flokkdyr vi også og sover tryggere sammen med noen enn alene. Spesielt som barn. 

Jeg er helt enig med deg, altså samsoving er gull. Eneste grunnen til at vi ikke har sovet sammen alle tre, er fordi det er fire år mellom dem og eldste ligger ikke stille. Jeg har vært redd for yngste og jeg pleier ikke legge meg samtidig som dem for å passe på... Trenger litt tid på kvelden for å rydde etc. Hun har liksom vært trygg på natta, men kanskje det likevel hadde vært en ide for hun har noen perioder med mareritt og diverse.. 

Anonymkode: 49b02...916