7 åring med sykdoms angst

[AnonymBruker]

Er det mulig? Hun har blitt veldig påvirket av alt snakket om sykdom etter pandemien startet og det blir bare verre og verre. Hun har ikke vært ordentlig syk selv siden før nedstengningen. Kun forkjølet og litt ørebetennelse. Likevel går hun rundt og er konstant redd for å bli syk. Har prøvd å forklare henne at det faktisk er bra og bli litt syk også. At kroppen har godt av litt baskilusker en gang i blant slik at immunforsvaret («de gode hjelperne i kroppen’) får trent seg opp litt til neste gang hun blir syk. Forteller videre at alle blir syke av og til og det er en del av de dumme tingene i livet.

Disse samtalene virker derimot bare mot sin hensikt og hun kan finne på å hylgråte. 

Hender også hun begynner gråte helt plutselig imens hun holder på med noe…fordi hun ‘er så redd for å bli syk’. Og det varer ofte en stund før vi klarer å avlede henne.

De har nå også nevnt det på skolen, at hun kan begynne å gråte i timen fordi hun er redd for å bli syk og om noen barn må hjem fordi de blir syke i løpet av skoledagen blir hun livredd og løper ut i skolegården og gjemmer seg.

Hun har ikke noen tegn til angst forøvrig og er stort sett en tilfreds og glad jente. Har likevel innsett at dette kanskje har blitt så gale at vi kanskje burde snakket med noen?

Noen som har erfaring med dette eller lignende? Går det over av seg selv? Hvem kontakter man evt for råd og veiledning her? Helsesykepleier? Syns Bup kanskje er litt drastisk når hun knapt har fylt 7 år.

Anonymkode: f9faf...9e0

[servitrise&suppe]

Stakkars. Ja hun må få hjelp, for dette er ganske alvorlig. Jeg skjønner at du mener godt med gode forklaringer, men det beste ville vært at når hun sier at hun er redd, så bare svar: ja jeg skjønner at du er redd.

Hun er nemlig så redd at når hun hører på dine ( gode ) forklaringer, så bekrefter du bare frykten hennes. At hun faktisk kan bli syk. Og det er hun ikke istand til å tenke fornuftig på selv om du forklarer det fornuftig og ment trøstende. Så hun blir bare enda reddere. Hvis du svarer at du skjønner at hun er redd , så åpner du opp for at hun kan tørre å stille spørsmål etterhvert. Og da kan du komme med gode svar.

Kanskje du først og fremst skal snakke med helsesykepleier og drøfte det med henne? 

 

[AnonymBruker]

servitrise&suppe skrev (4 minutter siden):

Stakkars. Ja hun må få hjelp, for dette er ganske alvorlig. Jeg skjønner at du mener godt med gode forklaringer, men det beste ville vært at når hun sier at hun er redd, så bare svar: ja jeg skjønner at du er redd.

Hun er nemlig så redd at når hun hører på dine ( gode ) forklaringer, så bekrefter du bare frykten hennes. At hun faktisk kan bli syk. Og det er hun ikke istand til å tenke fornuftig på selv om du forklarer det fornuftig og ment trøstende. Så hun blir bare enda reddere. Hvis du svarer at du skjønner at hun er redd , så åpner du opp for at hun kan tørre å stille spørsmål etterhvert. Og da kan du komme med gode svar.

Kanskje du først og fremst skal snakke med helsesykepleier og drøfte det med henne? 

 

Takk for fint svar. Har faktisk aldri tenkt tanken på å håndtere det slik. Vil ikke det å si at vi skjønner hun er redd dor å bli syk også bekrefte frykten hennes?
Frem til nå føler vi alt vi sier blir feil. Men det var et godt råd og jeg skal absolutt forsøke den vrien.

Anonymkode: f9faf...9e0