Tror jeg har driti meg kraftig ut når det gjelder TV/skjerm

[AnonymBruker]

Opprinnelig var planen å følge de offisielle rådene om ingen skjerm før 3 år, og heller ikke bruke mobilen foran jentungen. 

Innen barnet var 18 måneder ble det til "ok med litt TV så lenge vi gjør det sammen, og jeg kommenterer aktivt på det som skjer der".

Så sklei det over til å bruke TVen som barnevakt mens jeg lager middag, vasker klær o.s.v. Og videre over til at jeg kan surfe på telefonen mens hun ser på TV.

Nå er jenta 2 år og 3 måneder, og jeg begynner å bli bekymret angående en rekke ting med utviklingen hennes. Bl.a. kan hun bli veldig sint når jeg skrur av TVen. Forstår at alderen er kommet hvor hun har sterkere meninger om ting, men det har også å gjøre med at jeg har trent henne til å like TVen.

Syns også det er lite respons i mine forsøk på "samtaler", f.eks. når jeg spør henne hva hun har gjort i barnehagen, hvem hun har lekt med o.s.v. Jeg vet hun evner å kommunisere sånne ting, for hun gjør det når det ikke er på oppfordring. 

Syns kommunikasjonen mellom oss er veldig "enveis" på den måten, at det ikke er noen dialog, ikke noe frem og tilbake. Det er bare hun som forteller/kommuniserer noe, og jeg som responderer. Men når det er jeg som sier/spør om noe det lite respons tilbake. Enten forsvinner hun inn i lek, eller så kommuniserer hun om noe helt annet.

Jeg mistenker at det kan ha noe med den jævla skjermen å gjøre. At hun har blitt så vandt med den enveis kommunikasjonen fra den (en skjerm snakker jo ikke tilbake), at hun tror det er normalt, og at det har begrenset hennes sosiale utvikling. 

Det har slått meg veldig de siste par dagene, og jeg skal stramme kraftig inn igjen fremover. Jeg lurer egentlig ikke på noe, for magefølelsen min skriker at det jeg tenker er rett. Måtte bare få det ut, og så er det kanskje også litt til advarsel. Det er ikke for ingenting at det advares mot skjerm, og det vet jeg nå av egen erfaring.

Anonymkode: bef1d...1b5

[AnonymBruker]

Det er nok ikke for sent å snu det, synes ikke dette er det verste tilfellet jeg har hørt om. Fortsett å initiere samtaler og finne på ting sammen. Kudos for at du vil gjøre det annerledes 

Anonymkode: 9decd...0df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Opprinnelig var planen å følge de offisielle rådene om ingen skjerm før 3 år, og heller ikke bruke mobilen foran jentungen. 

Innen barnet var 18 måneder ble det til "ok med litt TV så lenge vi gjør det sammen, og jeg kommenterer aktivt på det som skjer der".

Så sklei det over til å bruke TVen som barnevakt mens jeg lager middag, vasker klær o.s.v. Og videre over til at jeg kan surfe på telefonen mens hun ser på TV.

Nå er jenta 2 år og 3 måneder, og jeg begynner å bli bekymret angående en rekke ting med utviklingen hennes. Bl.a. kan hun bli veldig sint når jeg skrur av TVen. Forstår at alderen er kommet hvor hun har sterkere meninger om ting, men det har også å gjøre med at jeg har trent henne til å like TVen.

Syns også det er lite respons i mine forsøk på "samtaler", f.eks. når jeg spør henne hva hun har gjort i barnehagen, hvem hun har lekt med o.s.v. Jeg vet hun evner å kommunisere sånne ting, for hun gjør det når det ikke er på oppfordring. 

Syns kommunikasjonen mellom oss er veldig "enveis" på den måten, at det ikke er noen dialog, ikke noe frem og tilbake. Det er bare hun som forteller/kommuniserer noe, og jeg som responderer. Men når det er jeg som sier/spør om noe det lite respons tilbake. Enten forsvinner hun inn i lek, eller så kommuniserer hun om noe helt annet.

Jeg mistenker at det kan ha noe med den jævla skjermen å gjøre. At hun har blitt så vandt med den enveis kommunikasjonen fra den (en skjerm snakker jo ikke tilbake), at hun tror det er normalt, og at det har begrenset hennes sosiale utvikling. 

Det har slått meg veldig de siste par dagene, og jeg skal stramme kraftig inn igjen fremover. Jeg lurer egentlig ikke på noe, for magefølelsen min skriker at det jeg tenker er rett. Måtte bare få det ut, og så er det kanskje også litt til advarsel. Det er ikke for ingenting at det advares mot skjerm, og det vet jeg nå av egen erfaring.

Anonymkode: bef1d...1b5

Ditt barn er mesteparten av dagen i barnehage og sosialiseres med andre barn og voksne uten skjerm. Det er normalt at barn ikke vil fortelle om hva de har gjort i banrhegagen. De lever i nuet og når du henter er de ferdig med det. 

Anonymkode: 04835...b6c

[AnonymBruker]

Mitt barn er også dårlig til å svare, tror det er helt normalt som den over sier. Lite interessert i å snakke om dagen og bytter tema om hverandre til noe det synes er mer interessant.

Men fint å starte å redusere skjermbruk uansett

Anonymkode: 41fe6...d75

[AnonymBruker]

Snakker hun om andre ting? Ikke alle barn vil snakke om barnehagen. 

Start med å lek med henne. Forklar at TVn er ødelagt, vent til raseriet har roet seg, og foreslå en lek. Et eller annet dere kan leke med samme, duplo eller briotog eller leire eller hva som helst. 

Skjerm er fullstendig ødeleggende. Programmer og spill er lagd for å være vanedannende, produsentene vil jo at du skal se/spille! Se på oss voksne, selv vi klarer ikke sitte rolig på en buss og se ut vinduet i 10 min engang, så fort det er et par minutter ledig så er det fram med telefonen. Og jeg blir og sint når noen tar fra meg dopet mitt, jeg vil ha skjermen min! Jeg vil underholdes, hjernen min vil ha tilfredsstillelsen med å stadig få noe nytt og gøy uten at jeg må gjøre noe for det! 

Jeg hater skjerm. Og jeg hater at jeg ikke klarer å legge den fra meg. Og jeg hater at jeg skriver dette på telefonen min, mens tvn står på… 

Anonymkode: 4a9d1...822

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn på 3 og han har lært mye engelsk ved å se tegnefilmer på YouTube. Jeg tenkte det var bare flaks, men da jeg spurte om en leke han har var svart, så svarte han Green. Leken var grønn. Jeg har kontrollert alle farger og han kan de både på norsk og engelsk.

Jeg tenker at så lenge de ser på noe de kan lære av så er det greit. Han vil helst se YouTube på iPad enn tv.

Anonymkode: 11c6e...01f

[AnonymBruker]

Gratulerer, du har en helt normal toåring som blir frustrert over å måtte avslutte en ønsket aktivitet, og som ikke greier å huske på kommando. 

Å kutte ned på skjerm gjør neppe noe galt, men jeg tror ikke du skal legge skylden på den for at en toåring fungerer som - en toåring. 

Anonymkode: d1d78...d42

[AnonymBruker]

Litt hysterisk her nå. Skjermen har ikke skyldes her. Du har en normal toåring. Helt vanlig at de ikke kan/vil fortelle om dagen sin. 

Anonymkode: a3fac...44a

[AnonymBruker]

et småbarn på 2 år og 3 måneder kan ikke holde lange samtaler uansett skjermbeskytter eller ei, vel?

Anonymkode: eb273...3b2

[Snedig]

Haha unnskyld at jeg ler. Men å klage på at kommunikasjonen er veldig enveis. Tror du forventer litt vel mye av en 2 åring. 

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig at en ikke får svar når en spør barn i den alderen direkte om å fortelle noe, men at det kommer spontant. De forteller når det dukker opp i minnet deres, og det kan være på de merkeligste tidspunkter. Det er helt uavhengig av skjerm  

Her er det lillesøster, som har sett en god del mer på skjerm enn storesøster gjorde, som forteller mest om dagen sin. Hun har kunnet fortelle ganske detaljert siden hun var to år, selv om det sikkert ikke er alt som stemmer helt. Men det kom sjelden på direkte oppfordring eller som svar på spørsmål. Storesøsteren fortalte ingenting, selv om hun stort sett ikke så på skjerm. 

Anonymkode: 5f199...9fa

[AnonymBruker]

Vil bare si at mitt barn (1,5) også blir rasende når aktiviteter avsluttes. Vi ser ikke mye tv, det er kun en liten episode på fanget hvis en er syk, eller kanskje i helga. Hun blir like sint når jeg avslutter. Jeg bruker aldri mobilen foran henne, men av og til finner hun mobilen min, og hun elsker å leke med den. Hu  blir fullstendig rasende når jeg sier at vi skal legge den bort. Det er ikke fordi hun har sett for mye på mobilen. Hun blir like rasende når vi er ferdig med å leke med vasken eller å bade. En viljesterk jente😅

Men er uansett lurt å stramme inn på skjermbruken. Og er det ikke koselig å se noe sammen, isteden for at du henger på mobilen? Er vel anbefalt at skjerm ikke brukes som barnevakt. Men er jo mange som gjør det, jeg skal ikke dømme, men det er ikke for sent å snu er jo sikkert lurt å venne seg til å kjede seg litt istede.

Anonymkode: 856ef...a03

[Anonym6789]

Jeg tror ikke skjermen har skyld i det der, selvom det alltid er lurt å begrense skjerm. 

Følte også at det sklidde helt ut her en stund. Jeg var gravid og sliten, og det var ukesvis med dårlig vær og tidlig mørkt så endte altfor ofte opp foran tven. Vi bestemte oss for å skjerpe oss og 3åringen ble raaasende når vi sa nei til tv mellom barnehage og middag, men etter et par dager sluttet han å bry seg

[Reign]

AnonymBruker skrev (På 8.2.2023 den 23.17):

Opprinnelig var planen å følge de offisielle rådene om ingen skjerm før 3 år, og heller ikke bruke mobilen foran jentungen. 

Innen barnet var 18 måneder ble det til "ok med litt TV så lenge vi gjør det sammen, og jeg kommenterer aktivt på det som skjer der".

Så sklei det over til å bruke TVen som barnevakt mens jeg lager middag, vasker klær o.s.v. Og videre over til at jeg kan surfe på telefonen mens hun ser på TV.

Nå er jenta 2 år og 3 måneder, og jeg begynner å bli bekymret angående en rekke ting med utviklingen hennes. Bl.a. kan hun bli veldig sint når jeg skrur av TVen. Forstår at alderen er kommet hvor hun har sterkere meninger om ting, men det har også å gjøre med at jeg har trent henne til å like TVen.

Syns også det er lite respons i mine forsøk på "samtaler", f.eks. når jeg spør henne hva hun har gjort i barnehagen, hvem hun har lekt med o.s.v. Jeg vet hun evner å kommunisere sånne ting, for hun gjør det når det ikke er på oppfordring. 

Syns kommunikasjonen mellom oss er veldig "enveis" på den måten, at det ikke er noen dialog, ikke noe frem og tilbake. Det er bare hun som forteller/kommuniserer noe, og jeg som responderer. Men når det er jeg som sier/spør om noe det lite respons tilbake. Enten forsvinner hun inn i lek, eller så kommuniserer hun om noe helt annet.

Jeg mistenker at det kan ha noe med den jævla skjermen å gjøre. At hun har blitt så vandt med den enveis kommunikasjonen fra den (en skjerm snakker jo ikke tilbake), at hun tror det er normalt, og at det har begrenset hennes sosiale utvikling. 

Det har slått meg veldig de siste par dagene, og jeg skal stramme kraftig inn igjen fremover. Jeg lurer egentlig ikke på noe, for magefølelsen min skriker at det jeg tenker er rett. Måtte bare få det ut, og så er det kanskje også litt til advarsel. Det er ikke for ingenting at det advares mot skjerm, og det vet jeg nå av egen erfaring.

Anonymkode: bef1d...1b5

Dette har neppe noe med TV'n å gjøre altså, dette er nok bare et barn i en viss alder. Men for all del, helt enig i at man skal begrense skjermbruk, både for barn og voksne. 

Når det gjelder det at hun blir sint, så kan det være at det føles brått og urettferdig at TVen skrus av. Vi har hatt god erfaring med å si "nå skal vi snart gå, så du kan se på TV til klokka ringer" eller noe sånt.

Endret 10. februar 2023 av Reign

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.2.2023 den 23.17):

Opprinnelig var planen å følge de offisielle rådene om ingen skjerm før 3 år, og heller ikke bruke mobilen foran jentungen. 

Innen barnet var 18 måneder ble det til "ok med litt TV så lenge vi gjør det sammen, og jeg kommenterer aktivt på det som skjer der".

Så sklei det over til å bruke TVen som barnevakt mens jeg lager middag, vasker klær o.s.v. Og videre over til at jeg kan surfe på telefonen mens hun ser på TV.

Nå er jenta 2 år og 3 måneder, og jeg begynner å bli bekymret angående en rekke ting med utviklingen hennes. Bl.a. kan hun bli veldig sint når jeg skrur av TVen. Forstår at alderen er kommet hvor hun har sterkere meninger om ting, men det har også å gjøre med at jeg har trent henne til å like TVen.

Syns også det er lite respons i mine forsøk på "samtaler", f.eks. når jeg spør henne hva hun har gjort i barnehagen, hvem hun har lekt med o.s.v. Jeg vet hun evner å kommunisere sånne ting, for hun gjør det når det ikke er på oppfordring. 

Syns kommunikasjonen mellom oss er veldig "enveis" på den måten, at det ikke er noen dialog, ikke noe frem og tilbake. Det er bare hun som forteller/kommuniserer noe, og jeg som responderer. Men når det er jeg som sier/spør om noe det lite respons tilbake. Enten forsvinner hun inn i lek, eller så kommuniserer hun om noe helt annet.

Jeg mistenker at det kan ha noe med den jævla skjermen å gjøre. At hun har blitt så vandt med den enveis kommunikasjonen fra den (en skjerm snakker jo ikke tilbake), at hun tror det er normalt, og at det har begrenset hennes sosiale utvikling. 

Det har slått meg veldig de siste par dagene, og jeg skal stramme kraftig inn igjen fremover. Jeg lurer egentlig ikke på noe, for magefølelsen min skriker at det jeg tenker er rett. Måtte bare få det ut, og så er det kanskje også litt til advarsel. Det er ikke for ingenting at det advares mot skjerm, og det vet jeg nå av egen erfaring.

Anonymkode: bef1d...1b5

Anbefaler deg sterkt å ikke stramme kraftig inn. Kutt HELT ut! Så enkelt. Du vil få et nytt barn og bli satt ut av hvor skummel skjerm er for små barn. Og aldri gå tilbake. Vel, nesten, helt ærlig, her ligger vi to voksne med influensa, ungene er friske igjen, så nå får de se på tv hele dagen i dag. Skjedde samme da vi fikk korona. Akkurat med sykdom, da skrur vi på tv..

men ellers er barna nå 7 og snart 5, og har vokst opp nå med helt skjermfri uke. Etter en periode HELT uten skjerm så vi at er ikke ble avhengige om de fikk se litt i helgene. 5 dager av, 2 dager på - går greit. De gjør heller ting med oss altså, men eks når vi er syke så klarer vi ikke så mye. Men allikevel skrur de gjerne av utpå dagen og skal leke og vær kreative, på eget initiativ  

Anonymkode: f3521...ed2

[AnonymBruker]

Ingen av mine har vært særlig opptatt av å snakke om dagen sin. Når det kommer noe om dagen så er det ved leggetid eller når vi sier god natt på sengekanten. Du forventer MYE av en 2åring og det å føre en gjensidig samtale med et så lite barn.

Tv eller ikke tv. Barn blir stort sett sure når de må avslutte noe de liker - enten det er tv, bygge med Lego, leke med dukker osv. Når barna blir eldre, og får tidsperspektiv, kan man lage avtaler og enklere forberede dem - eks: "Nå er det 5 minutter igjen til du må avslutte" eller "Når du har bygget 10 klosser til må du avslutte" og så må vi voksne følge opp at barnet gjør det. 

Anonymkode: 4e98f...625