Nettopp tatt en abort, men er dette vanlige følelser?

[AnonymBruker]

Har nettopp tatt en abort siden jeg og min partner er en plass i livet der termin passet urdårlig. Vil ikke gå inn på det. Syntes det hele var utrolig sårt, det var et ønsket barn, men rett og slett helt umulig å få det til å gå opp under termin.

jeg tror virkelig jeg har følt på absolutt alle følelser under denne prosessen. Jeg har grått elver og revet meg i håret, og hele greia har vært uendelig sårt… alt føles bare helt feil. Jeg har ikke født et barn, jeg har ikke spontanabortert - og det kjennes helt totalt feil ut at jeg blør. Hodet vet hva som skjer, og kroppen henger ikke helt med virker det som.. hjertet mitt skriker helt seriøst etter denne lille spiren som ikke er inni magen min mer, og jeg føler det er kjempetungt. Vi har to flotte barn fra før, og jeg prøver å finne all den trøst jeg kan i de(uten at de skal se denne sorgen selvsagt), men likevel blir jeg påmint HELE tiden om at jeg basicly har revet fra dem et søsken… før selve aborten jobbet jeg beinhardt for å distansere disse følelsene, og ikke tenke på at det var en abort, men heller et inngrep.. og nå kommer naturligvis alt. Har vi valgt riktig, har jeg virkelig revet fra barna mine et søsken, har jeg ødelagt livet dems oppi dette. Føler jeg på anger, eller er dette bare helt vanlig når man égentlig ønsket barnet, men ikke så at det var mulig akkurat o det tidsrommet.. jeg er full av følelser, og det er skikkelig hurra meg rundt i hodet mitt!! Er det noen annen inne på kg som har opplevd lignende situasjon?

 

og hvis det er noen her som vil kommentere noe negativt vedrørende aborten pga dårlig timing, så hold deg for god. Det er ingen grunn til å sparke de som allerede ligger nede!

Anonymkode: 6b8cd...73f

[AnonymBruker]

Kan ikke tenke meg hvor vanskelig det må være å gå gjennom dette 🥺❤ Kanskje du skulle snakket med en profesjonell som kan hjelpe deg å bearbeide det? Jeg hadde ikke klart å håndtere dette på egen hånd.

Føler med deg ❤

Anonymkode: 101bd...f32

[AnonymBruker]

Tror alt er normalt, jeg. Sorg, anger, lettelse, alt sammen.

Jeg tror at det har mye med hvordan man ser på det hele. Hvis man virkelig i hjertet sitt tror på at det er en celleklump og at en abort er et inngrep og that's it, så tror jeg man tenker mindre på det og ikke får de voldsomme følelsene.

Mens hvis man, som du, setter romantiserte ord på det som "den lille spiren" og egentlig hadde ønsket å beholde under andre omstendigheter, så ja, helt naturlig å føle mer.

Husk å snakke med din partner om det, da. Dere er to i den båten der, det var hans valg også og hans konsekvenser, selv om det er din kropp som er i krise.

Anonymkode: fd9dc...421

[AnonymBruker]

Tenker at her må man bare go with the Flow, la følelsene herje, få utløp for dem, da kan du bearbeide skikkelig etterpå. Ikke hold noe inne hverfall. Alt du opplever er normalt, jævlig, men normalt. Ta vare på deg selv.

Ønsker deg alt godt.

Anonymkode: bc0d7...57d

[Tradegy]

Høres veldig normalt ut. Også blir det en ekstra dimensjon når man har barn fra før 💕 

Men prøv å parkér tanken om at du har frarøvet dem et søsken. Det blir bare å påføre deg selv unødig emosjonelle blåmerker.

Når timingen ikke kunne vært verre, ja så var det riktig. Også for de andre to. 

Om det er tanker som ikke slipper, så er det viktig å få snakket med noen . Blir dette liggende å gnage over veldig lang tid, kan det fort bli så utmattende at det bikker over i depresjon.

[AnonymBruker]

Og du, husk at en betydelig andel aborter faktisk gjøres på kvinner som har barn fra før. Du er absolutt ikke alene om å stå i den der. Man tenker liksom at det er flest ungdom og studenter som tar abort, men nei. Mange er voksne, har fått barn og så bestemmer seg for at de ønsker abort. I USA estimeres at 60% av de som tar abort har barn fra før og 1/3 av disse har 2 eller flere barn. Så man vet hva det går i (vet hva det koster en), man har vært igjennom svangerskap og fødsel før og har nok stort sett tungtveiende grunner for å ikke fullføre. Så din situasjon er vanligere enn man tror. Vet ikke om den tanken hjelper, men... i alle fall har mange vært der du er nå.

Anonymkode: fd9dc...421