Gravid og frykt for å bli forlatt

[AnonymBruker]

Jeg er førstegangsgravid og min mann og jeg har et godt og stabilt forhold (vanligvis) Vi har vært sammen i 10 år. I det siste kan jeg lage meg ulike scenario i hodet om at han forlater meg, finner seg en som er penere og bedre enn meg og jeg blir livredd, braser ut i gråt og forteller mannen min hva jeg tenker. Han forsikrer meg om at det skal han ikke og jeg roer meg ned...til neste gang. Jeg er gravid i uke 10, jeg vet jo at hormoner kan sette igang litt av vært og at en del kvinner kan kjenne på frykten for å bli forlatt. Noen der ute som opplever/har opplevd det samme? 

Anonymkode: 57408...57c

[AnonymBruker]

Har også til tider følt meg veldig sårbar for å bli forlatt i dette svangerskapet. Venter mitt 3 barn nå og har tenkt mye på at hvis vi skilles så er toget gått for min del på datingmarkedet 🤪 Noe som nok stemmer, men likevel er en helt ubegrunnet bekymring da mannen og jeg har det bra sammen, han er overlykkelig for å bli pappa igjen og han behandler meg som en dronning. Men klart, man vet aldri hva som kan skje.

 

I tillegg har han byttet jobb og har en hel del nye, pene kolleger i 20-åra rett ut fra masterstudiet. Selv så er han både høy og trent og mørk og kjekk, så jeg tviler ikke et sekund på at han kan sjarmere bare ved å være hyggelig 😅

 

Drømmer også ofte at han finner noen andre eller er utro eller slike ting. 

 

Som du ser, dette har jeg tenkt mye på 🤪 Du er ikke alene.

Anonymkode: 1f2aa...71c

[AnonymBruker]

Jeg tror det er helt naturlig tanke å få når man er hormonell og i en sårbar situasjon/tilstand. Det hadde vært dritkjipt om det skjedde nå og før i tiden kunne det også vært farlig om man ble forlatt alene, så det er ikke rart om hjernen kretser om det. Man kan prøve å roe seg selv ned og si at, det kommer ikke til å skje. Og, om så det hadde skjedd så hadde det gått på et vis, det også.

Anonymkode: 84def...505

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Har også til tider følt meg veldig sårbar for å bli forlatt i dette svangerskapet. Venter mitt 3 barn nå og har tenkt mye på at hvis vi skilles så er toget gått for min del på datingmarkedet 🤪 Noe som nok stemmer, men likevel er en helt ubegrunnet bekymring da mannen og jeg har det bra sammen, han er overlykkelig for å bli pappa igjen og han behandler meg som en dronning. Men klart, man vet aldri hva som kan skje.

 

I tillegg har han byttet jobb og har en hel del nye, pene kolleger i 20-åra rett ut fra masterstudiet. Selv så er han både høy og trent og mørk og kjekk, så jeg tviler ikke et sekund på at han kan sjarmere bare ved å være hyggelig 😅

 

Drømmer også ofte at han finner noen andre eller er utro eller slike ting. 

 

Som du ser, dette har jeg tenkt mye på 🤪 Du er ikke alene.

Anonymkode: 1f2aa...71c

Uff så dumt å høre at du har det sånn, men også godt å høre at det ikke bare er meg..🤯

Noen ganger kunne jeg ønske jeg kunne styrt meg fra å fortelle hva jeg tenker og å hyl grine. Og etterpå kan jeg skamme meg litt å bli redd for at "å nå blir han sliten av meg og kommer hvertfall til å finne noen andre og dra fra meg"

Aiaiai...slitsomt dette. Jeg skal prøve å telle til 10..

 

Anonymkode: 57408...57c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg tror det er helt naturlig tanke å få når man er hormonell og i en sårbar situasjon/tilstand. Det hadde vært dritkjipt om det skjedde nå og før i tiden kunne det også vært farlig om man ble forlatt alene, så det er ikke rart om hjernen kretser om det. Man kan prøve å roe seg selv ned og si at, det kommer ikke til å skje. Og, om så det hadde skjedd så hadde det gått på et vis, det også.

Anonymkode: 84def...505

Ja, det er sant. Jeg er hvertfall nødt til å lære meg å ta en timeout. 

Jeg kan også bli redd for at det kan skje ham noe når han kjører bil eller lignende...

Anonymkode: 57408...57c

[AnonymBruker]

Jeg ble født forlatt. Første gangen jeg ble gravid ble jeg forlatt. Andre gangen forlot jeg. Ikke noe å være redd for. Jeg har det supert. Syns faktisk litt synd på alle parene som gnisser på hverandre i år etter år. Jeg har to barn, katt og kaktus. Jobb og god økonomi. Det er idyllisk!

Anonymkode: 9bd91...291

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er sant. Jeg er hvertfall nødt til å lære meg å ta en timeout. 

Jeg kan også bli redd for at det kan skje ham noe når han kjører bil eller lignende...

Anonymkode: 57408...57c

Kjenner igjen den 😅 Mannen min jobber borte og reiser en del, så jeg fikk tidvis tanker om at flyet hans skulle styrte og sånne kjekke ting. Det er nok hjernen som jobber hardt for å se alle mulige scenarioer og liksom forberede oss, men så er det egentlig ikke så nyttig og gjør oss bare slitne og emosjonelle.

Jeg tenker at det er lurt å ha litt balanse. Noen ganger roe deg selv ned, noen ganger spørre han om han kan bekrefte for n-te gang at han er der for deg og ikke har tenkt å dra noe sted

Anonymkode: 84def...505

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker said:

Har også til tider følt meg veldig sårbar for å bli forlatt i dette svangerskapet. Venter mitt 3 barn nå og har tenkt mye på at hvis vi skilles så er toget gått for min del på datingmarkedet 🤪 Noe som nok stemmer, men likevel er en helt ubegrunnet bekymring da mannen og jeg har det bra sammen, han er overlykkelig for å bli pappa igjen og han behandler meg som en dronning. Men klart, man vet aldri hva som kan skje.

 

I tillegg har han byttet jobb og har en hel del nye, pene kolleger i 20-åra rett ut fra masterstudiet. Selv så er han både høy og trent og mørk og kjekk, så jeg tviler ikke et sekund på at han kan sjarmere bare ved å være hyggelig 😅

 

Drømmer også ofte at han finner noen andre eller er utro eller slike ting. 

 

Som du ser, dette har jeg tenkt mye på 🤪 Du er ikke alene.

Anonymkode: 1f2aa...71c

Om det er noen trøst, så er menn som regel utro bare for variasjonens skyld, ikke for å bytte noen ut. Derav alle "buhu, han går ikke fra kona" - trådene på KG. Menn kan som regel fint skille mellom sex og kjærlighet, og mellom "førstedame" og "sidestykke".

Anonymkode: d4493...09a

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Om det er noen trøst, så er menn som regel utro bare for variasjonens skyld, ikke for å bytte noen ut. Derav alle "buhu, han går ikke fra kona" - trådene på KG. Menn kan som regel fint skille mellom sex og kjærlighet, og mellom "førstedame" og "sidestykke".

Anonymkode: d4493...09a

Dette følte du var nødvendig å skrive i denne tråden? Lol. 

Om mannen hadde fått seg et sidestykke, hadde jeg forlatt mannen! 

Anonymkode: 57408...57c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Om det er noen trøst, så er menn som regel utro bare for variasjonens skyld, ikke for å bytte noen ut. Derav alle "buhu, han går ikke fra kona" - trådene på KG. Menn kan som regel fint skille mellom sex og kjærlighet, og mellom "førstedame" og "sidestykke".

Anonymkode: d4493...09a

Ikke akkurat en trøst, nei. Det hadde vært verre, for det hadde vist at han var uegnet til å bli far. Å ligge rundt mens dama er gravid kan sette barnet i fare om han smitter noe videre.

Anonymkode: 84def...505