13 åring som har endret seg

[AnonymBruker]

Jeg er fortvilt over 13 åringen min. 
Skolen gir hn en blanke i. Verd å nevne at hn sliter med arbeidsminne, men nekter å ta i mot hjelp og veiledning på skolen. Etter hn begynte på ungdomsskole er hn en helt annet barn. Dårlige karakterer. Jeg observerer at hn er med de som gjerne er eldre enn seg selv. Velger å gå på samlingssted for ungdom i regi av kommunen fremfor betalt organisert trening. 
 

Fikk tlf fra lærer om at hn sammen med andre hadde stukket av fra skolen en dag og når hn konfronteres med det er hn frekk tilbake både til meg og lærer. Hjemme holder hn seg stort sett på rommet eller på badet. Når jeg snakker med hn om ting er vanskelig svarer hn at alt er bra. Det tviler jeg sterkt på at det er. 
Jeg har sagt at jeg vil kontakte Helsesykepleier  på skolen, fikk til svar at jeg bare måtte prøve meg. 
 

Jeg kjenner meg rådvill. 
Aller helst vil jeg hente hn fra det samlingsstedet hn oppholder seg å kjøre hn på trening, men vet det blir bråk av det. 

Har dere tips å komme med til meg? 
Usikker på om det nytter med konsekvens, som for eks inndragning av mobil, ikke få penger etc. 

Anonymkode: 85bde...e8e

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en gutt som ikke mestrer livet akkurat nå. Han strever faglig, med motivasjonen og dette går da også ut over selvfølelsen etter hvert. Når han ikke mestrer over tid. Tror det er viktig å signalisere at du bryr deg. At du skjønner at nå er det noe som er vanskelig. At han må på skolen, men om han ikke opplever at det er bra nå så må dere i dialog med skolen om hvordan skolehverdagen kan tilrettelegges slik at det blir bedre for han. Dette kan være usynlig hjelp, som de andre ikke ser eller vet om som tilpassede oppgaver, tilpasset oppgavemengde, en voksen som kontaktperson (så han slipper å snakke med mange voksne om hvordan han har det. Etc. etc. 

Anonymkode: 4764f...131

[AnonymBruker]

Av erfaring er det ofte hjelp i mannlige rollemodeller når unge gutter sliter. Hvor er far inne i bildet? Mangler han, så kan det være greit å ha en onkel/bestefar eller lignende som kan være et sunt forbilde. Om dere har lite nettverk, så kunne du meldt han på en sport med sunne menn, slik at han får et godt miljø å henge i, og ikke havner kun i et dårlig et på skolen. Kampsport o.l. Der vil han få mestringsfølelse og forbilder. 

Anonymkode: e9ffb...0c9

[AnonymBruker]

Hvorfor antar dere at det er en gutt? 

Anonymkode: a7571...b2f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner du er bekymret men på den annen side er det gjenkjennelig fra min ungdom da han var i den alderen. Skolearbeid var bare noe han gjorde når det var helt nødvendig, han var lei organisert idrett men gikk på fotball ut ungdomsskolen likevel. Til forskjell så likte han seg best hjemme men da ble jeg bekymra for det og. Se det litt an, han er nok i en løsrivelsesprosess men viktig å passe på hvem han er sammen med og hvor på fritiden. Hva slags miljø er det på fritidsklubben ? Det er ikke alle heller som synes det er gøy med organisert trening i den alderen fordi det plutselig blir så seriøst og tar så mye tid. Nå tenker jeg spesielt på fotball og håndball. Å være med for gøy er da ikke lenger vanlig. Dessverre. 

Anonymkode: c6a57...e68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Av erfaring er det ofte hjelp i mannlige rollemodeller når unge gutter sliter. Hvor er far inne i bildet? Mangler han, så kan det være greit å ha en onkel/bestefar eller lignende som kan være et sunt forbilde. Om dere har lite nettverk, så kunne du meldt han på en sport med sunne menn, slik at han får et godt miljø å henge i, og ikke havner kun i et dårlig et på skolen. Kampsport o.l. Der vil han få mestringsfølelse og forbilder. 

Anonymkode: e9ffb...0c9

Hvorfor er mannlig forbilde viktig? Hva med mor ? Er ikke det bra nok? 

Anonymkode: 1890c...92c

[AnonymBruker]

Alle skjønner det er jente det er snakk om, oppholder seg hjemme på badet og velger klubb fremfor trening. 

Høres ut som en ung jente som sliter med noe, kan være noe forbigående som å bli tenåring og begynne på ungdomsskolen eller kan være noe underliggende som plager henne. Du kan jo prøve å involvere helsesøster selv om hun ikke er villig til dette.

Anonymkode: 8f1a9...5cb

[AnonymBruker]

Uten å si om det er gutt eller jente er det vanskelig å gi råd eller dele av egne erfaringer. Har en av hver og jeg møter de absolutt ikke på det samme og de har langt fra de samme utfordringene.  

 

Anonymkode: 07824...029