Gå til innhold

Det er helt fint å bli halvgammel og ''kjedelig''


Anbefalte innlegg

Skrevet

Etter hvert er det en god del tråder her hvor det verste i verden er å skulle bli satt og kjedelig med årene.

Det kan hende at jeg selv har tenkt om ikke samme tankene, så noe i nærheten. Nå har jeg passert 50, og er bare fullstendig ferdig med å skulle utforske verden, livet og nye karriereveier!

Jeg har reist veldig mye i mine unge år, og selv om jeg selvfølgelig ikke har sett alt, så er jeg fornøyd. Det er ingen plasser eller steder som frister, jeg vil helst tilbringe tiden hjemme eller på hytta.

Jeg har truffet folk fra mange forskjellige miljøer, vært sosial. Nå kjenner jeg ingen behov for nyere bekjente, og har lite behov for å være sosial.

Har ikke lengre store ambisjoner i arbeidslivet, synes det er helt greit slik som det er.

For 25-årige meg så hadde dette hørtes ut som noen som er gammel, for 40-årige meg ville jeg trodd at dette var noen som var deprimert. Men jeg er i strålende humør, har bare ikke behov for så mye annet lengre, det er som om å bare leve et rolig liv er blitt det perfekte.

Hva med deg? :)

Anonymkode: 48125...3cd

  • Liker 7
  • Hjerte 4
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Helt enig. Det er selvvalgt det livet jeg lever og helt tilfreds med et rolig liv. 

Anonymkode: 33327...21c

  • Liker 1
Skrevet

Du har opplevd mye i livet så godt for deg! Tror kanskje mange av oss som er redde for aldringen ikke har opplevd og levd så mye. Det er hvertfall tilfellet hos meg

Anonymkode: 00263...916

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Skrevet

Jeg har alltid levd et ganske rolig liv, så jeg har ikke gjort alt selv om jeg nærmer meg 50. Er alltid noe nytt å glede seg til. Heldigvis omgås jeg folk av ulike aldre som liker å lære noe nytt. 

Anonymkode: 00c8c...c9a

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du har opplevd mye i livet så godt for deg! Tror kanskje mange av oss som er redde for aldringen ikke har opplevd og levd så mye. Det er hvertfall tilfellet hos meg

Anonymkode: 00263...916

Det er min erfaring også.

Anonymkode: ef28f...68d

  • Liker 1
Skrevet

Er så enig ts. Har reist nok, festa nok og livet er greit nå. Kanskje litt mer utdanning, så er jeg fornøyd.

Anonymkode: 712fd...70d

Skrevet

Jeg har kroniske lopper i blodet, og kommer nok ikke til å bli kvitt reise- og utforskingslysten før helseproblemene tar meg om 30 års tid. Også gjort masse rart og spennende før, men minst like gira på å reise nå som før.

Anonymkode: de640...a8f

  • Liker 1
Skrevet

Kjenner meg igjen i den beskrivelsen. Har festet mye i mine yngre dager, fått reist stort sett over hele verden, bodd nesten tyve år i utlandet, hatt spennende jobber i store internasjonale selskaper osv. 

Nå er jeg noen og femti og trives godt i en enkel jobb i et lite selskap jeg er medeier i. 

Trives med og oppleve de delene av Norge som jeg ikke har sett før. En tur på fjellet i fred og ro gir meg mye mer enn et møte i feks New York. 

Det er vel tid og sted for alt i livet.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har ingen planer om å leve et kjedelig liv. Når barna er voksne skal jeg ta opp reiseinteressene mine. Men perspektivet er litt annerledes. Som personen over så ser jeg ikke helt poenget med de eksotiske reisene lenger. Jeg vil se mer av Norge og dra på togturer i Europa. Mer enn nok å oppleve der for resten av livet.

  • Liker 3
Skrevet

Jeg merker også mer ro i kroppen og i livet. Det kjennes godt! Det jeg ser frem til er at barna blir såpass store at mannen og jeg kan bruke penger på oss selv og oppleve mer sammen. Ellers har jeg reist mye før jeg fikk barn, har mye kompetanse, lederstilling og uten ytterligere ambisjoner om å klatre, nære venner og familie. Det er godt! 

Anonymkode: c47c4...7eb

Skrevet

Jeg har alltid vært fornøyd med hva andre kaller "kjedelig" . Jeg har aldri vært interessert i festing og spenning og voldsom utfoldelse. 

Jeg har reist en god del, da. Men ikke "spennende" reiser som backpacking i asia, osv, det har aldri noen sinne interessert meg. Men har vært i nærmere 50 land før jeg fylte 35. 

Nå er jeg 41, har mann og to små barn, og føler ingen angst over at jeg blir eldre. Jeg har det bra sånn som jeg har det :) Jeg har ingenting jeg ønsker å oppnå, som det haster med, som alderen hindrer meg fra. 

Det eneste jeg stresset med med å bli eldre, var at jeg var sent ute med å treffe Kjærleiken, så jeg var redd for å ende opp som barnløs. Men da jeg endelig hadde mann og barn i boks, hadde jeg oppnår alt jeg ønsket her i livet. 

Anonymkode: 37590...eae

Skrevet
AnonymBruker skrev (23 timer siden):

 

Hva med deg? :)

Anonymkode: 48125...3cd

Relaterer meg veldig til innlegget ditt. Noen ganger tenker jeg at vi mennesker blir helt til slutt til et stort gammelt tre. Og da har vi ikke behov for å snakke, å bevege oss eller reise eller styr og ståhei. Vi har nok med å bare eksistere. En trancendial eksistens. Å bare være.

 

Skrevet

Det kommer en helt egen ro over mennesker som er tilfreds med det de har, den hverdagen de lever i og den balansen de finner passende - om det er å være "satt" og "kjedelig" så får det så være - jeg kjenner at det er befriende deilig å være ferdig med jaget.. 
Ikke slik å forstå at jeg ikke er åpen for en mulighet jobbmessig om den dukker opp, men jeg er også tilfreds i den jeg har. Jeg er ikke "grå og kjedelig" tvert imot, men jeg er tilfreds med livet mitt og det er deilig. 
Har jeg lyst å herje med barnebarna en hel helg og ikke henge med venner så gjør jeg det, vil jeg hive meg i båten og tøffe skjærgården rundt eller reise på tur så gjør jeg det, vil jeg pakke motorsykkelen og ta en tur eller bare hive på meg kjøreklær etter jobb er det mitt valg, jeg trenger ikke prioritere - jeg lever det livet jeg ønsker. Det er i mitt hode priviligert, ikke kjedelig.. 

  • Liker 1
Skrevet
Carrot skrev (3 minutter siden):

Det kommer en helt egen ro over mennesker som er tilfreds med det de har, den hverdagen de lever i og den balansen de finner passende - om det er å være "satt" og "kjedelig" så får det så være - jeg kjenner at det er befriende deilig å være ferdig med jaget.. 
Ikke slik å forstå at jeg ikke er åpen for en mulighet jobbmessig om den dukker opp, men jeg er også tilfreds i den jeg har. Jeg er ikke "grå og kjedelig" tvert imot, men jeg er tilfreds med livet mitt og det er deilig. 
Har jeg lyst å herje med barnebarna en hel helg og ikke henge med venner så gjør jeg det, vil jeg hive meg i båten og tøffe skjærgården rundt eller reise på tur så gjør jeg det, vil jeg pakke motorsykkelen og ta en tur eller bare hive på meg kjøreklær etter jobb er det mitt valg, jeg trenger ikke prioritere - jeg lever det livet jeg ønsker. Det er i mitt hode priviligert, ikke kjedelig.. 

Takk for at du skrev dette.  

Det var det samme jeg føler.

Anonymkode: 94922...647

Skrevet

Fint innlegg, kjenner meg igjen i mye av det du beskriver. Jeg blir 50 mot slutten av året. Har reist rundt i store deler av verden, inkludert backpacking i måneder om gangen. Bygget karriere. Hatt eget firma der jeg i perioder jobbet «døgnet rundt» og aldri tok ordentlig fri. Alltid tilgjengelig på telefon. Vært singel alt for lenge, rakk aldri å få barn. 
 

For 8 år siden fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe med livet mitt. Solgte firmaet mitt og byttet jobb til en stilling i kommunen. Nå har jeg fri når jeg har fri (😄). Trenger ikke å bekymre meg for om jeg får lønn eller ikke, den kommer uansett i motsetning til når jeg hele tiden måtte sørge for å ha nok kunder til at regnskapet gikk i pluss. Ingen ansatte å ha personalansvar for, ingen lange kvelder og helger med regnskap. Møtte samtidig mannen i mitt liv og har aldri hatt det bedre enn nå når jeg skal inn i 50 årene. Føler noen ganger at jeg har det litt for bra, selv om andre vil se på livet mitt som kjedelig. Med mannen fulgte det 3 bonusbarn og nå ett bonusbarnebarn. Storkoser meg med alt og alle, har mange hjemmehelger med familie. 
 

Det eneste som står igjen fra tidligere er lysten til å se enda mer av verden, så jeg bruker fremdeles mye tid på å reise. Dette er en helt ny verden for mannen min, så det er ekstra gøy å oppleve hans entusiasme over å komme til nye steder. De siste 3 årene har vi vært på kryss og tvers i Norge, nå beveger vi oss mot utlandet igjen. 
 

Legger til at jeg er veldig bevisst på hvor bra jeg har det, tenker på hvor heldig jeg er hver eneste dag. 

Anonymkode: 1789e...b47

Skrevet

Jeg stortrives som halvgammel og kjedelig(i andres øyne). Koser meg

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...