Familien min som er negative og snakker stygt til meg daglig, hvordan ikke bli ødelagt?

[Charliegurl]

Hei! 
jeg er en 18 år gammel jente, jeg har nå innsett at ting jeg ikke trodde påvirka meg har gjort det og gitt meg mange mentale problemer pga truma jeg har opplevd som barn og nå. Jeg har super negative foreldre og jeg har prøvd å legge ting bak meg og ignorere det, men så fortsetter det bare og det er helt jævlig, jeg bor fortsatt i samme hus som dem så ting blir nok aldri bedre. Men idag sa moren min da jeg skulle inn på rommet hennes for å hente body lotion siden jeg skulle dusje «Du ser ikke ut som menneske», ærlig talt hva faen skal dette bety? Jeg orker bare ikke mer, jeg prøver så godt jeg kan hver dag bare for å existere, jeg har ikke bedt om hennes mening på noe, og jeg ser helt normal ut også, så vet ikke hva hun ser. Faren min er mer sånn bodyshamer, jeg klarte endelig å gå opp i vekt på lenge ut av det blå, og ble glad for det siden jeg egt har høy forbrenning fikk jeg aldri til det, og vet enda ikke hvordan det skjedde. Jeg var 43 kg og han sa «du har blitt tjukk, er det fordi du har begynt å trene?» hva... 43 kg r innafor, også gikk jeg plutselig til 37 kg ut av det blå og han klager på at jeg så tynn ut, og nå er jeg 43 kg igjen og det er drit snakk hele tiden og skal nevne at jeg er «tjukk». Jeg bare skjønner ikke, ingenting er bra nok for dem. Hvis noen lurer på hvor gøy jg r så r jeg 152 cm.  Jeg har aldri hørt noe positivt fra dem, og jeg har negative tanker om meg selv pga dem, sier så mye stygt til meg selv og er redd andre tenker det samme fordi jeg tenker sånn, hvis mine egne foreldre mener dette om meg, så må også andre gjøre det, og det gjør meg veldig usikker på meg selv, på en veldig land periode gikk jeg med sånn maske og lue, så ingen skulle se ansiktet mitt i det hele tatt, gråt hver natt og hadde det jævlig, jeg tror ikke jeg er stygg, det er bare måten de fikk meg til å tenke som fikk meg til å tro det. Sliter veldig mye med sosial angst, Deperimasjon, og bpd, tror mesteparten av dette kom fra barndommen min, ble ikke bare mentalt misbrukt men også slått som barn for små ting. Føler meg verdiløs og at jeg ikke har noe å gjøre her i verden, at alle hater meg og at jeg bare burde forsvinne, at jeg ikke er ønsket noen sted og bare tar plass. Jeg prøver å være positivt, men det er så Vansklig når du har blitt behandlet dritt så mange ganger hele livet ditt. Jeg skulle bare ønske jeg visste hva jeg gjør galt 😕 
 

Men hvordan skal jeg klare dette her i femtiden, hvordan kan jeg komme meg videre og være den beste versjonen av meg selv og legge alt dette her bak meg? Føler ikke det er mulig, det har knekt meg og min selvtillit totalt, å fø høre negative ting om seg selv daglig, blir sammenlignet med søstera mi også, og hvis vi forksempel er ute å møter på faren våres (han bor ikke hjemme siden de er skilt, men i samme by) så sier han alltid til søstera mi at hun var fin, og mye positivt om henne, kan seriøst ikke huske sist gang han sa noe fint til meg, men det er ikke problem, er glad for henne altså, men synes det er rart at han bare ikke virker til å engang ville snakke med meg, men bare henne når det er jeg som har vært der for han når han var syk og vært på besøk / kjøpt julegaver til han (noe hun eller ingen i familen gjorde) og hjulpet han med andre ting, og bare vært en mye snillere og rolig barn, men søstera mi er helt det motsatte og kaller han mye stygt og tar aldri opp telfonen og har til og med blokkert han og ikke holder særlig kontakt. Men det er henne han velger å snakke med når han ser oss i byen og le og si «jeg savner deg så mye» osv, mens han ikke engang snakker med meg eller aldri sier sånne ting. Det er helt merkelig, virker som en  veldig veldig shallow person. Fordi han pleide å sammenligne oss og kalle henne feit før og meg tynn, kalte henne flodhest, men nå er det ikke sånn, foreldre mine ga meg en del alschol som barn 13-14, derfor utseende mitt har forandra seg en del pga jeg har fått masse bevirkinger av det og nesten døde, så ser litt syk ut, men er frisk nå, så synes bare det er rart at alt han bryr seg om er dette og hvem som ser «best ut». Overagerer jeg eller er dette også veldig dårlig ting å gjøre som far?

 

jeg kommer sikkert aldri til å få barn selv pga jeg kommer ikke til å være en bra forelder når jeg har opplevd så mye vondt, jeg trenger å heale, jeg kommer aldri til å være i en sunn forhold heller, har allerede prøvd og har blitt kalt «toxic», er ikke det med vilje, men mine mentale probelmer påvirker ting, og det er vansklig å ikke overtenke sitavsjoner, hvis noen av dere har tips til meg, om hvordan jeg kan fikse livet mitt herifra og mine forhold til meg selv og andre, eller hvordan du kom videre eller ut av slike sitavsjoner, gjerne fortell meg!

[AnonymBruker]

Flytt ut. 

Kutt dem ut. 

Anonymkode: b7dfc...d3a