Ser ut som kona og jeg vil forskjellige ting.

[AnonymBruker]

Hvor skal man begynne 🙂

Gift i 25år, 3 barn snart er alle ute av redet og kan se fremover til nye tider. Alt vel, stort sett, men vi vil få en utfordring om 5-6år.

Kanskje trigget av min fars død i sommer, men innser at jeg har hatt et ønske lenge.

Kona vil jobbe lenge, dvs 67-70 og fortsette den livsstilen vi har. Jeg heller mot FIRE (finansielt uavhengig pensjoner tidlig). Vi er jevngamle og tjener omtrent likt, jeg litt mer. Totalt 1,8 mill pr.år.

Jeg innser at jeg har lyst å hoppe av hamsterhjulet og reise. Styre tiden min selv og bruke tiden på interesser, hobbyer evt. Barnebarn. Kanskje litt inspirert av mine tidligere amerikanske kolleger som seiler rundt i Karibien når de er 50. (Har jobbet i utlandet)

Og hvorfor er dette en utfordring idag?  Kona ønsker å pusse opp badet, kjøkkenet og bytte ut den 5år gamle bilen (igjen). Rask hoderegning betyr dette en ekstra million som spiser av pensjonssparing og flytter muligheten til å gå av 3-4år. Og slike eksempler er det etterhvert mange av.

Jeg ønsker å spare for å trekke meg tilbake. Hun ønsker å opprettholde forbruket, jobbe til 67 og ha omtrent samme inntekt som pensjonist. 

Hun har en givende, mellom leder jobb hun trives i. Men samtidig har hun lite overskudd. Jeg har en ledende stilling og kjenner jeg er lei av bedriftsmøter, visjoner, kvalitetsmål og nye utfordringer.

Jeg frykter at jeg ikke har helse til det jeg vil når vi kommer så langt. 

Ei kjempe trivelig dame på jobben gikk av på 67 år for 3 år siden. Hun og mannen hadde kjøpt bobil og vi hadde avslutningsfest. 3 mnd seinere var vi i hennes begravelse. Kreft er noe dritt. Jeg vil ikke være henne.

Beklager at dette ble langt, har ikke sett denne problemstillingen tatt opp her før.

Anonymkode: 70aad...b25

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort som du ønsker. 

Anonymkode: 54ceb...818

[AnonymBruker]

Dette er jo enkelt. Hun jobber til hun er 67+ og bruker sine penger på det hun vil. Du går av tidlig hvis du har mulighet til det, og kjøper deg bobil, flyturer eller hva du vil. Kona kan ipusse opp ol om hun har råd, ellers ikke. 

Anonymkode: def5b...764

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er jo enkelt. Hun jobber til hun er 67+ og bruker sine penger på det hun vil. Du går av tidlig hvis du har mulighet til det, og kjøper deg bobil, flyturer eller hva du vil. Kona kan ipusse opp ol om hun har råd, ellers ikke. 

Anonymkode: def5b...764

I praksis er det ikke så svart hvitt. Jeg sier nei til hennes ønsker, setter av penger, går av tidligere og setter meg på flyet til sør Amerika og reiser i 3mnd hver vinter?? 

Det fungerer ikke sånn. 

Litt tilleggsinformasjon. Jeg har mulighet til å gå av før henne pga av type jobb (særaldersgrense) med god pensjonsordning. Hun kan det ikke. I praksis kan jeg gå av ved 57 uten å lide særlig økonomisk. Om hun går av ved 57 vil pensjonen bli veldig liten.

Vi kan forvente arv på ca. 6 mill. I løpet av de neste 10år som vil dempe bortfall av lønn. 

Spiller vi kortene riktig kan vi sitte i en bungalow lenge før 60 mener jeg.

Hun er samfunnsbevisst og mener at dette er feil. Om "alle" sluttet å jobbe ville samfunnet falle fra hverandre. Jepp, hun er mer sosialistisk, og samvittighetsfull en meg . Og er litt på linje med dagens regjering som aktivt jobber mot at folk skal ha mulighet til til å gå av. Fjerning av IPS osv. 

Så for henne er det og et samvittighet og politisk spørsmål.

På toppen av det er jeg veldig usikker på dynamikken i forholdet hvis jeg går av og hun fortsetter å jobbe i årevis. Vanligvis har jeg tjent mest og tatt de tyngste løftene. I tilfelle vil hun måtte ta større ansvar. Mindre til eget forbruk. Og det vil påvirke forholdet.

Kanskje blir jeg dumpet for en med jobb🙂

Hvem hadde tenkt at dette skulle bli en utfordring på 80 tallet når vi møttes på ungdomsklubben.🙂

 

 

Anonymkode: 70aad...b25

[AnonymBruker]

Støtter forslaget om å forsøke å gjøre litt om på et liv som har stagnert!! Men finnes det en mellomting. Du sier jo selv at det ikke er så enkelt som sort-hvitt, men hva med å finne noen nyanser da?

Droppe bilen og oppussinnng, prioritere hytten og så kunne reise mer selv om hun er i jobb? Hva med å gå ned i stilling heller enn å pensjonere seg helt? Kunne ta ut lenger ferier, som resultat av opptjent tid for redusert stilling? Å bruke tiden sammen på å drømme om neste reise, planlegge, ha noe å se frem over til sammen vil kanskje gi seg mer av det du trenger? Men jeg stemmer for nyansene, ikke enten eller (som alltid)

Dette med arv er når man ikke eksakt ver når den kommer. Noen syntes det er vanskelig å planlegge inn det før det er håndfast. Så å plutselig skulle gå av helt tidlig kan være vanskelig å avgjøre før den dagen man plutselig sitter der med stabiliteten. I mellomtiden planlegger man reiser, drømmer, finner mellomtingen, ser hvordan dere liker det for så å planlegge videre seinere, etter hvert når en har erfart sammen, heller enn å måtte ta et valg og ha fasieten klar i dag. 

Anonymkode: 318d1...0bb

[AnonymBruker]

Ka du få en jobb i utlandet noen år nå, hun søke permisjon og så tar dere noen år? Før barnebarna kommer? Som en mellomting, heller enn enten eller? 

Anonymkode: 318d1...0bb

[AnonymBruker]

Og angående dette med mellomtingene. Hvis hun går ned i stilling, dere kan reise mer og droppe kjøkkenet. Men hvor er det mer spennende i hverdagen? Må det være Karibien og Sør-Amerika i tre måneder hver år?

Hva med konserten i Oslo, helga på The Well, kjøreturen om sommeren til det mest nord i Norge, låne hytte for sørlandsidyll, padle, utforske de nye restaurantene, finne en bortgjemt (eller offentlig) strand å bade naken. Der finnes mye her hjemme også😊 så får dere begge det dere ønsker?

Anonymkode: 318d1...0bb

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon. Litt rart du ikke har "oppdaget" dette tidligere da slike vidt ulike syn på livet ofte speiler personligheten ellers også. Selv var en slik holdning til livet noe jeg avklarte rimelig raskt med min partner da vi ble sammen, og vi er tidlig i 30-årene.

Anonymkode: e597f...7c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vanskelig situasjon. Litt rart du ikke har "oppdaget" dette tidligere da slike vidt ulike syn på livet ofte speiler personligheten ellers også. Selv var en slik holdning til livet noe jeg avklarte rimelig raskt med min partner da vi ble sammen, og vi er tidlig i 30-årene.

Anonymkode: e597f...7c5

Det er vel naturlig å endre seg? Når jeg var i 30-årene klarte jeg ikke se for meg at det fantes er annet liv enn småbarn, lån, vansker med å bli gravid og å være taper i lønnsfororhabdlingene. Så finner man en stabilitet, og begynner etter hvert å ønske mer.

Å bli gamme sammen handler om å vokse, sammen, finne nye veier. Ikke alt man kan klare å se for seg når man er 30, eller i tilfellet til TS under 20. 

Anonymkode: 318d1...0bb

[AnonymBruker]

Heldige som kan velge og har mulighetene 😊. Håper dere kan finne et godt kompromiss. Ingen vits å jobbe ræven av seg. Med din lønn går det meste vekk i skatt også slik utviklingen ser ut til å bli. Jeg hadde ihvertfall trappet ned og levd livet, når ikke jobben din er livet. 

Anonymkode: f8326...460

[AnonymBruker]

Ps: Leste HI feil at du alene hadde 1,8 mill. Ikke så mye da hvis delt på to. 

Anonymkode: f8326...460

[Mt3]

Hva med å kjøpe mindre bolig når barna flytter ut, evt at ett av barna overtar huset etterhvert om det har stor sentimental verdi for familien.

Finn en mellomløsning der dere går ned litt i stillingsprosent, så dere kan ta flere ferier/mange langhelger. Skjønner jo hennes side når hun har en jobb hun trives godt i og vil miste mye pensjon om hun går av tidlig, men samtidig enig med deg i at det er lurt å begynne å nyte livet litt mer før en blir pensjonist da en aldri vet hvor god helsen vil bli.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har mulighet til å gå av før henne pga av type jobb (særaldersgrense) med god pensjonsordning. Hun kan det ikke. I praksis kan jeg gå av ved 57 uten å lide særlig økonomisk. Om hun går av ved 57 vil pensjonen bli veldig liten.

Vi kan forvente arv på ca. 6 mill. I løpet av de neste 10år som vil dempe bortfall av lønn. 

Spiller vi kortene riktig kan vi sitte i en bungalow lenge før 60 mener jeg....

Anonymkode: 70aad...b25

Ok da. Du har råd til å gå av med tidlig pensjon, hun har det ikke. 

Dere kan ikke beregne ut fra arv. 

Anonymkode: def5b...764

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå begge parter. Jeg synes også det er viktig å bidra til samfunnet, og selv om jeg gjerne vil reise og ha fri kan det vær at jeg hadde kjedet meg. Selv om jeg ikke tror det. For det kommer litt an på hvordan man ser på det. Barna vil kanskje trenge praktisk hjelp etterhvert med flytting, oppussing, pass av barnebarn osv. Er det ikke samfunnsnyttig å ha overskudd til å stille opp for dem? Hva hvis dem blir fysisk eller psykisk syke, da vil dere potensielt ha "spart samfunnet" noe ved å kunne stille opp ekstra for en periode.

Det er også mulig å hive seg på ulike kurs for å lære nytt, enten det er matlaging, dans, kanopadling osv. Kanskje er det mulig å bli instruktør i et eller annet kurs eller være medhjelper i et arrangement, og lage gratis eller rimelige kurs/arrangementer som hjelper dem som trenger det? I tillegg til reise i Karibien kan dere f.eks av og til bidra til innsamlinger av klær etc og være med en organisasjon å dele ut her i Norte eller utenlands.

Håper dere finner en løsning. 

Anonymkode: be6a7...45e

[Hjelpsom]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er jo enkelt. Hun jobber til hun er 67+ og bruker sine penger på det hun vil. Du går av tidlig hvis du har mulighet til det, og kjøper deg bobil, flyturer eller hva du vil. Kona kan ipusse opp ol om hun har råd, ellers ikke. 

Anonymkode: def5b...764

Det var et dårlig råd. Det er ikke sånn et forhold som skal vare skal være. Man samhandler og kommer fram til løsninger som er levelig med for begge. Helst som begge er fornøyd med.

[AnonymBruker]

Useless skrev (3 minutter siden):

Det var et dårlig råd. Det er ikke sånn et forhold som skal vare skal være. Man samhandler og kommer fram til løsninger som er levelig med for begge. Helst som begge er fornøyd med.

Ts har nå kommet med ytterligere opplysninger som tilsier at kona ikke kan gå av samtidig med ham pga bl.a. økonomi.

Da gjenstår alternativet slik jeg sa om at han går av før aleine, eller han kan foreslå at han føyer seg og står til 67 selv mot at de maxer ut ferie/moro fram til 67 og ikke går for bil og oppussing.

Anonymkode: def5b...764

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vanskelig situasjon. Litt rart du ikke har "oppdaget" dette tidligere da slike vidt ulike syn på livet ofte speiler personligheten ellers også. Selv var en slik holdning til livet noe jeg avklarte rimelig raskt med min partner da vi ble sammen, og vi er tidlig i 30-årene.

Anonymkode: e597f...7c5

Vi har vært sammen i 20 år. Man endrer seg, synet på livet blir annerledes, og betingelsene endres også. 

Vi er mer mettet på arbeidslivet nå enn da vi var yngre. På den andre siden er vi mer mettet på å farte rundt i verden enn vi trudde vi skulle bli, så pensjonsdrømmen har endret seg fra å se så mye av verden vi kan, til å ha en leilighet i Sør-Europa og hytte i Norge. Fra å jobbe så lenge vi får lov, til å gå av noen år før. 

På disse årene har også betingelsene for pensjon endret seg mye. Og muligheten for å jobbe litt etter pensjon har dukket opp, noe som for han er en kjempemulighet. Ikke minst har hjemmekontor og reisekontor blitt en mulighet, som gjør at jeg føler jeg kan avvikle min jobb på en mye bedre måte enn å være låst til et kontor 8-10 timer hver dag. 

Vårt syn er vel nå det jeg også vil anbefale TS. Både-og. Lev og bruk penger nå... ny bil etter 5 år er penger ut vinduet, men oppussing kan raskt være verdt det for egen trivsel. Spar jevnt og trutt til pensjon, i en fleksibel ordning. Dropp å snakke om eksakt år for pensjon, da ting fortsatt kan endre seg mye, ta det heller når det nærmer seg og mer konkrete planer må legges. 

Anonymkode: a5e31...7fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

I praksis er det ikke så svart hvitt. Jeg sier nei til hennes ønsker, setter av penger, går av tidligere og setter meg på flyet til sør Amerika og reiser i 3mnd hver vinter?? 

Det fungerer ikke sånn. 

Litt tilleggsinformasjon. Jeg har mulighet til å gå av før henne pga av type jobb (særaldersgrense) med god pensjonsordning. Hun kan det ikke. I praksis kan jeg gå av ved 57 uten å lide særlig økonomisk. Om hun går av ved 57 vil pensjonen bli veldig liten.

Vi kan forvente arv på ca. 6 mill. I løpet av de neste 10år som vil dempe bortfall av lønn. 

Spiller vi kortene riktig kan vi sitte i en bungalow lenge før 60 mener jeg.

Hun er samfunnsbevisst og mener at dette er feil. Om "alle" sluttet å jobbe ville samfunnet falle fra hverandre. Jepp, hun er mer sosialistisk, og samvittighetsfull en meg . Og er litt på linje med dagens regjering som aktivt jobber mot at folk skal ha mulighet til til å gå av. Fjerning av IPS osv. 

Så for henne er det og et samvittighet og politisk spørsmål.

På toppen av det er jeg veldig usikker på dynamikken i forholdet hvis jeg går av og hun fortsetter å jobbe i årevis. Vanligvis har jeg tjent mest og tatt de tyngste løftene. I tilfelle vil hun måtte ta større ansvar. Mindre til eget forbruk. Og det vil påvirke forholdet.

Kanskje blir jeg dumpet for en med jobb🙂

Hvem hadde tenkt at dette skulle bli en utfordring på 80 tallet når vi møttes på ungdomsklubben.🙂

 

Anonymkode: 70aad...b25

Hvis hun er så samvittighetsbevisst burde hun vel også bekymre seg litt om miljø. Høyt forbruk er noe av det verste vi kan gjøre mot verden og samfunnet. 

Anonymkode: f5dbc...9fc

[AnonymBruker]

Jeg hadde uten tvil fulgt mine drømmer, ville selvfølgelig prøvd å snakke med kona, finne en god vei for begge, men det er en kjensgjerning at vi ikke blir noe yngre og uforutsette ting kan skje, slik som med din tidligere kollega. Er selv i 50 årene og tenker mye på hva jeg skal fylle de neste årene med og på drømmer jeg har hatt hele livet, som ikke har vært mulig å realisere frem til nå pga. mer jobb en de fleste, samt unger og kone.

Anonymkode: 1a340...141

[Flintis]

Du ansetter kona der du jobber, gir henne hjemmekontor, kjøper seilbåt med internet og seiler til kariben. Huset leier dere ut unntatt et krypinn så dere kan stikke hjemmom til barnebarna. God tur